1
Lønnsomhetsrapport for NELFOs elektroentreprenørbedrifter i regnskapsåret 2011 2
3
INNHOLD 1. Innledning... 5 2. De deltakende bedrifter... 6 Tabell 2.1: Eierform... 6 Tabell 2.2: Inndeling pr lokalforening (antall brukte besvarelser)... 7 3. Hovedresultatene 2007-2011... 7 Tabell 3.1: Hovedresultater 2007-2011... 8 4. Kostnadsstruktur, bruttofortjeneste & driftsresultat... 9 Tabell 4.1: Kostnadsstruktur i installasjonsavdelingen (alle bedrifter teller likt)... 9 Tabell 4.2: Kostnadsstruktur i butikk m/ lamper & småelektrisk... 10 Tabell 4.3: Kostnadsstruktur i butikk m/ hvitevarer, radio & TV... 10 Tabell 4.4: Kostnadsstruktur totalt (ikke volumjusterte tall)... 12 Tabell 4.5:Volumbaserte tall for 2006-2011... 13 5. Hva dekker omsetningen?... 14 6. Analyse av kapitalforhold... 15 6.1 Statusanalyse... 16 Tabell 6.1: Statusanalyse i alle grupper... 16 6.2 Totalkapitalrentabilitet... 17 Tabell 6.2 Totalkapitalens rentabilitet og produktivitet... 17 6.3 Egenkapitalandelen (soliditeten)... 18 6.4 Likviditet... 19 Tabell 6.4: Likviditet og arbeidskapital... 19 6.5 Lagringstider... 20 Tabell 6.5: Lagringstider (dager)... 20 Tabell 6.6: Kredittider (dager)... 21 7. Andre nyttige nøkkeltall... 22 7.1 Produktivitet... 22 Tabell 7.1: Gjennomsnittlig arbeidstimer pr. montør/hjelpearbeider/lærling pr. år... 22 7.2 Omsetning, verdiøkning og bruttofortjeneste... 23 Tabell 7.2: Omsetning, verdiøkning og bruttofortjeneste pr. produktiv time... 23 Tabell 7.3: Årsomsetning (ekskl. mva) pr. produktiv arbeider*... 23 8. Annen statistikk... 24 Tabell 8.1: Personalfordeling i årsverk... 24 Tabell 8.2: Fordeling av omsetning på fagområder og markeder... 25 9. Lokale nøkkeltall... 26 Tabell 9.1: Kostnadsstruktur i lokalforeningene i 2011 (alle bedrifter teller likt)... 26 Tabell 9.2: Kostnadsstruktur i lokalforeningene i 2011 (Volumjusterte tall)... 27 Tabell 9.3: Statusanalyse i lokalforeningene i 2011... 27 10. De beste og de dårligste i 2011... 33 Tabell 10.1 Bedriftene fordelt etter oppnådd resultat:... 33 4
1. Innledning NELFO har gjennomført den 33. lønnsomhetsundersøkelsen i forbundets historie. Undersøkelsene startet i 1967 og har etter hvert blitt et viktig redskap for medlemmene og forbundet. Noen av tallene finnes nok også i Brønnøysundregistrene, men dette gir ikke svar på det som ligger under overflaten. Lønnsomhetsundersøkelsen gir mulighet til å analysere og benchmarke egen virksomhet mot sine egne historiske tall eller konkurrentene i samme segment (størrelse). Mange av bedriftene sliter med sent reviderte regnskaper, og vi har i noen tilfeller tillatt regnskaper som venter på revisjon. Av de regnskaper vi har fått inn har vi vært nødt til å forkaste en del, og i undersøkelsen har vi brukt 718 regnskap. Dette representerer ca. 15.500 årsverk. Dette skulle bety at resultatene bør være meget representative for bransjen. NELFOs 1.360 medlemsbedrifter har ca. 30.000 ansatte og innleide. Datamaterialet som ligger til grunn for denne undersøkelsen, er basert på et spørreskjema for regnskapsåret 2011 og som ble utfylt av bedriftene selv enten skriftlig eller på NELFOs nettsider (ca 95 %). Det er satt opp tabeller for hver deltaker og gjennomsnittstabeller for de ulike gruppene. Disse gjennomsnittstabellene er grunnlaget for denne rapporten, som er skrevet av Jens Lysøe i NELFO. Eksterne styringstall som kommer frem gjennom undersøkelsen, er et viktig supplement i tillegg til bedriftens interne styringstall. Økt innsikt i egen situasjon i forhold til situasjonen i andre bedrifter gir bedre beslutningsgrunnlag for viktige disposisjoner og produktivitetsfremmende tiltak. I forbindelse med datainnsamlingen har vi forsøkt å legge samme vurdering til grunn fra bedrift til bedrift for å få så sammenlignbare tall som mulig. For mange bedrifters vedkommende har dette ført til at ikke alle tall er direkte sammenlignbare med skatteregnskapet. Noen av de korreksjonene av de foreliggende regnskapstallene vi har foretatt for å oppnå denne likheten i vurdering skal her nevnes: Vareforbruket skal i prinsippet gjenspeile bedriftens reelle vareforbruk, dvs. for økning/reduksjon av skjulte reserver i varebeholdningen. Postene "Økning og nedgang ufakturert installasjonsomsetning" er vurdert til forventet fakturaverdi. Lønnskostnadene kan for enkelte bedrifter være lave da nok noen velger å ta ut utbytte i stedet for lønn. For personlig bedrifter der resultatet er lønnen, er det kalkulert og tillagt en lønnskostnad på kr. 440.000 for å få fram et kalkulert resultat. Ekstraordinære inntekter og kostnader er forsøkt holdt utenfor, og det samme er eventuelle disposisjoner. 5
Det foretas ingen vurderinger av anleggsmidler som er tatt med i regnskapene. Dette betyr at verdier reelt sett kan avvike fra det som fremkommer i undersøkelsen. Kostnadene er bare fordelt på hver avdeling (installasjonsavdeling, butikk med lamper og småelektrisk og butikk med hvitevarer, radio & TV) frem til bruttofortjenesten. Det skyldes at de fleste bedriftene ikke har fordelt kostnadene på avdelinger i sine regnskap. For installasjonsavdelinger i konsernbedrifter og noen elverk er det ikke tatt med balansetall (aktiva og passiva). 2. De deltakende bedrifter Det ble i alt innhentet data fra 718 bedrifter. 656 var rene installasjonsbedrifter og 62 drev kombinert virksomhet (med butikk, verksted o.l.). Fordelt etter eierform ble fordelingen som vist i tabell 2.1: Tabell 2.1: Eierform År Total AS Pers. Firma Annet 2011 718 96% 3 % 1 % 6
Nedenfor har vi inndelt alle bedriftene i henhold til NELFOs lokalforeninger. (Se for øvrig tabellene under kapitel 9 for å se de lokale nøkkeltallene fra hver lokalforening). Tabell 2.2: Inndeling pr lokalforening (antall brukte besvarelser) 7
3. Hovedresultatene 2007-2011 I tabell 3.1 er noen nøkkeltall for årene 2007 2011 tatt med. De årlige nøkkeltall vil kunne være noe unøyaktige på grunn av ulike eksterne forhold. Ser man nøkkeltallene over tid vil dette likevel kunne si noe om den økonomiske utviklingen i bransjen. Tabell 3.1: Hovedresultater 2007-2011 Nøkkeltall 2007 2008 2009 2010 2011 Omsetning totalt gjennomsnittsbedriften (1000 kr)* 25.506 33.494 31.950 30 642 30 835 Totalomsetning pr. montør pr. år (kr) 1 410 657 1 457 113 1 472 311 1 453 135 1 512 810 Gjennomsnittlig omsetning pr time (installasjon) 988 1101 1013 988 1 053 Bruttofortjeneste pr. produktiv time (kr) 297 296 298 296 305 Gjennomsnittlig utfakturerte timer/ montør 1 546 1 533 1 515 1 484 1 452 Sysselsatte i gjennomsnittsbedriften (antall) 21,8 26,9 25,0 25,5 24,0 Bruttofortjeneste installasjon (% av oms.) 30,3 30,5 29 29,3 28,7 Bokført driftsresultat (% av oms i snitt.) 10,5 10,3 8,3 8,2 7,4 Bokført driftsresultat (% volumjustert) 8,1 7,7 6,5 5,9 5,1 Totalkapitalens rentabilitet (% av totalkapital) 23,3 22,7 19,8 20,3 14,6 Totalkapitalens omløpshast. (ganger/år) 2,5 2,5 2,5 2,4 2,2 Egenkapitalandelen (soliditeten) (% av totalkapital) 32,4 35,8 39,5 38,9 36,3 Likviditetsgrad 1 (se definisjon under tabell 6.4) 194 239 245 228 293 Likviditetsgrad 2 (se definisjon under tabell 6.4) 166 170 166 151 195 Installasjonslagerets omløpshastighet (dager) 51 54 72 62 60 Debitorers kredittid (dager) 57 58 56 60 65 Kreditorers kredittid (dager) 51 49 51 62 63 *) alle tall er eksklusiv merverdiavgift. De enkelte resultatene i tabell 3.1 blir kommentert i de følgende kapitlene. 8
4. Kostnadsstruktur, bruttofortjeneste & driftsresultat I kapittel 4 ser vi på kostnadsstrukturen i bedriftene. I tabell 4.1 gjengis installasjonsavdelingens kostnadsstruktur. I tabell 4.1 teller alle bedriftene likt. Hvis en bedrift oppnår 6 % i bokført driftsresultat og en annen 8 % vil resultatet som brukes i tabell 4.1 bli 7 % (6 % +8 %=14 % /2=7 %)- altså uavhengig av størrelsen på bedriften. I tabell 4.5 ser vi på summen av det oppnådde resultatet i bransjen (volumjustert). Tabell 4.1: Kostnadsstruktur i installasjonsavdelingen (alle bedrifter teller likt) *Bokført driftsresultat er det faktiske resultat før ekstraordinære inntekter og kostnader, skatter og årsoppgjørsdisposisjoner Bedriftene er delt i 2 hovedkategorier rene installasjonsbedrifter og kombinerte virksomheter (altså bedrifter som også driver annen virksomhet gjerne butikk ved siden av). De rene installasjonsvirksomhetene er delt etter størrelse for å kunne analysere hva størrelsen har og si. Samtidig får deltakerne mulighet til å sammenligne seg med bedrifter av samme størrelse. I 2011 var det optimisme i markedet, men det var først fra høsten av at det «tok av» for mange av bedriftene. På vårparten opplevde en del bedrifter perioder med lite å gjøre. Spesielt i innlandet og en del steder nordover var dette situasjonen. I følge SSB var det totale elektromarkedet i vekst fra «bunnåret» 2010. Til tross for dette ble det bokførte resultatet noe dårligere enn i 2010. Oppnådd resultat for deltakerne i undersøkelsen for rene installasjonsbedrifter ble på 7,6 % - en nedgang på 0,6 fra året før.. Fra kostnadsstrukturen viser tallene at lønnskostnadene relativt sett fremdeles er høye, men materialandelen stiger noe etter flere år med nedgang. 9
Tabell 4.2: Kostnadsstruktur i butikk m/ lamper & småelektrisk 57 butikker vurdert Butikk med lamper og småelektrisk 1.000 kr 0-2.000 2.000-5.000 5.000 10.000 10.000-15.000 Over 15.000 Sum Komb. Install Antall bedrifter 0 0 14 14 29 57 Gjennomsnittlig omsetning 0 0 7.543 12.389 20.797 23.440 Herav butikkomsetning 0 0 643 1.270 2.404 1.346 Totalomsetning Direkte vareforbruk 0 0 0 0 100,0 37,1 100,0 47,6 100,0 43,3 100,0 45,5 Bruttofortjeneste butikk 0 0 62,9 52,4 56,7 54,5 Tabell 4.3: Kostnadsstruktur i butikk m/ hvitevarer, radio & TV 28 butikker vurdert Hvitevarer, radio og TV 1.000 kr 0-2.000 2.000-5.000 5.000 10.000 10.000-15.000 Over 15.000 Sum Komb. Install Antall bedrifter 0 1 4 5 18 28 Gjennomsnittlig omsetning 0 4.675 6.880 12.726 48.008 34.285 Herav butikkomsetning 0 775 1.173 1.390 3.387 2.621 Totalomsetning Direkte vareforbruk 0 0 100,0 78,8 100,0 74,4 100,0 76,9 100,0 75,3 100,0 75,4 Bruttofortjeneste 0 11,2 25,6 23,1 24,7 24,6 Vi har forsøkt å få medlemmene til å dele opp sin handelsvirksomhet i 2 hovedkategorier butikker som driver med lamper og småelektrisk og butikker som har hvitevarer, radio og TV. Dette kan nok være vanskelig for mange siden vi har vanskeligheter med å få inn gode tall. Vi har derfor valgt å fokusere på bruttofortjenesten som måleparameter i denne delen av bransjen. Som det fremgår av tabell 4.2 og 4.3 er det stor forskjell på inntjeningen hvis man sammenligner Lamper og småelektrisk med Hvitevarer, radio og TV. Det som ikke blir målt i denne modellen er den indirekte nytten som installasjonsvirksomheten har av at elektroentreprenøren også driver butikk. Mange hevder at den er stor. Det blir også hevdet at butikkvirksomhet ofte er lite forenlig med installasjonsvirksomhet rente arbeidsmessig. Her dreier det seg ofte om sene kvelder og lørdagsjobbing. 10
Historisk utvikling Fig 4.1 (ref. tabell 4.1) Historisk utvikling i det bokførte driftsresultatet Fig 4.2 (ref. tabell 4.1) 11
Tabell 4.4: Kostnadsstruktur totalt (ikke volumjusterte tall) Tabell 4.4 gir oss et bedre sammenligningsgrunnlag over alle virksomhetene (mens tabell 4.1 fokuserer på installasjonsavdelingen i bedriftene). Butikkvirksomhet er fortsatt viktig for bransjen. Nærmere 10 prosent av bedriftene driver med en eller annen form for butikkvirksomhet på siden av installasjonsvirksomheten. De kombinerte bedriftene oppnår noe dårligere resultater enn gjennomsnittet i bransjen, og årsaken er nok ofte at man beregner oppnådd lønnsomhet av brutto omsetning. For de som driver butikkvirksomhet vil lønnsomheten i % på butikkvirksomheten ofte være noe lavere enn tradisjonell installasjonsvirksomhet når man tar hensyn til lønninger og husleie. Resultat oppnådd for denne gruppen i 2011 ble 4,6 % beregnet fra bokført driftsresultat. 7,4 % oppnådd bokført driftsresultat er et relativt godt resultat for bransjen, men dårligere enn toppårene 2008 og 2009 hvor bransjen lå på over 10 prosent i bokført driftsresultat. 7,4 % må likevel sies å være et godt resultat uansett. Det er likevel riktig å skue til den totale resultatoppnåelsen for bransjen (tabell 4.5) for å få et mer reelt inntrykk av utviklingen. 12
Tabell 4.5:Volumbaserte tall for 2006-2011 Tallene i tabell 4.5 er en oppsummering av alle deltakerne i lønnsomhetsundersøkelsen. Dette innebærer at man her kan lese det faktiske oppnådde resultatet for bransjen. Totalt sett har det vært en nedgang siden 2008 hvor den totale lønnsomheten i bransjen ble målt til 8,1 prosent. Totalt oppnådde bransjen 5,1 % i resultat.. Dette representerte et resultat på drøye ca 1.1 milliarder av en omsetning på 22,3 milliarder. Fig 4.3 13
Fig 4.4 Alle bedrifter fordelt etter oppnådd bokført driftsresultat (resultat etter finans): I figuren ovenfor er alle bedriftene målt etter oppnådd bokført driftsresultat altså det faktiske resultat etter finans, men før skatter og disposisjoner målt i prosent av omsetningen. Av 718 bedrifter oppnådde ca. 15,4 % eller 111 bedrifter negative driftsresultat. Dette er omtrent på nivå med de senere år. Se forøvrig tabell 10 i denne rapporten hvor vi ser på hva som kjennetegner de beste bedriftene. 14
5. Hva dekker omsetningen? Nedenfor (Fig 5.1) er det presentert et sektordiagram som viser kostnadsfordelingen for rene installasjonsbedrifter. Rene installasjonsbedrifter (uten butikk) 6. Analyse av kapitalforhold Balanse/status for regnskapsåret 2011 danner grunnlaget for tallmaterialet som er presentert i dette kapitlet. Se nærmere i tabell 6.1 Gjennomsnittlig fordeling av balansen hos alle bedriftene (Fig 6.1 & 6.2): 15
6.1 Statusanalyse Tabell 6.1: Statusanalyse i alle grupper Tallene i tabell 6.1 gir oss en mulighet til å se på hvordan bransjen er finansiert. Omsetningsintervallene fra tabell 4.1 er beholdt, slik at vi ser på størrelse også her. Når det er sagt, er det slik at noen bedrifter (ofte avdelinger) ikke leverer inn/har balansetall. De er utelatt fra denne oversikten, slik at vi i tabell 6.1 ser på 691 bedrifter med balanse. Til tross for at bedriftene i bransjen er meget forskjellige med hensyn til størrelse, er det mange likhetstrekk, hvis vi ser på balansen eller eiendelene og hvordan disse er finansiert. Det er liten endring i balansens struktur fra tidligere år. På eiendelssiden er resultatet fra 2011 ganske likt tidligere år. Ser vi på finansieringen eller gjeld og egenkapital ser vi at vi til tross for en liten nedgang i soliditeten (se dette) fremdeles har en god egenkapitalandel på 36,3 %. Det er fremdeles en stor del av kapitalen som er utestående hos kundene våre. Kundefordringene utgjør en stadig større andel av vårt behov for finansiering, og i 2011 var hele 45,4 % av eiendelene våre kundefordringer. I tillegg kommer ikke fakturert andel som pr. 31.12 var på 3,9 %. Det har vært liten fokus på balansen i bransjen de senere årene. Dette kommer sikkert av at bransjen både har hatt lett tilgang til penger, men også har hatt en lav kapitalkostnad (synlig). Likevel er det slik at kapitalbindingen i bransjen er relativt stor. Kapitalbindingen viser at hver montør binder mellom 7-800.000 av bedriftens kapital, de minste bedriftene har gjennomsnittlig størst kapitalbinding pr ansatt. Skal dette finansieres med egne penger samtidig som soliditeten bibeholdes betyr dette at eierne selv må skaffe 36,3 %. 16
6.2 Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabiliteten gir oss kanskje den mest korrekte måten å måle bedriftenes resultat på. Det er totalkapitalrentabiliteten som ligger til grunn for utplukkingen av de mest rentable og de minst rentable bedriftene i tabell 10. Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik: Brutto driftsresultat (før renter) x 100 Totalkapital Denne brøken kan splittes opp i disse to faktorene: Brutto driftsresultat Total omsetning x Total omsetning Totalkapital x 100 eller overskuddsgrad x kapitalens omløpshastighet x 100. Tabell 6.2 Totalkapitalens rentabilitet og produktivitet Totalkapitalrentabiliteten gir oss et uttrykk for hvordan vi forrenter bedriftens kapital gjennom året. Derfor gir den oss en mulighet til å sammenligne forrentningen av bedriftens kapital med alternativ forrentning av kapitalen i bank, aksjer, obligasjoner osv. Resultatet i 2011 ble målt til 7,4 prosent på bånnlinja. Dette representerer en forrentning på 14,6 prosent. Sammenligner vi dette med bankrentene i 2011 (som nærmet seg 0) er resultatet meget bra. En sammenligning med aksjemarkedet kan kanskje være mer relevant. Totalkapitalens omløpshastighet bør ligge over 3 i vår bransje. Omløpshastigheten er et uttrykk for kapitalens produktivitet eller hvor effektivt vi utnytter kapitalen. Her måler vi altså hvor stor omsetningen er i forhold til den totale kapitalen i bedriften. Altså jo mindre kapital vi binder i bedriften jo høyere blir denne brøken. Her er det nok en del å hente. Det har vært liten bevegelse her de siste årene. Bedriftene kan bedre sin rentabilitet ved å bedre driftsresultatet pr. omsetningskrone eller ved å bedre omløpshastigheten, det vil si å øke omsetningen pr. kapitalkrone. Dersom totalkapitalens rentabilitet ligger vesentlig under lånerenten, vil ikke tilførsel av ny egenkapital gjennom driften være tilstrekkelig til å opprettholde en sunn finansieringsstruktur på sikt. Merbinding av kapital, som en ekspansjon krever, vil måtte finansieres med gjeld, og utviklingen vil gå mot en skjev finansieringsstruktur. Det er derfor nødvendig med et visst nivå i totalkapitalens rentabilitet for at man på sikt ikke skal få likviditetsproblemer. 17
6.3 Egenkapitalandelen (soliditeten) Soliditeten viser forholdet mellom en bedrifts egenkapital og totalkapitalen. Den er et uttrykk for bedriftens evne til å bære tap. Dette forholdstallet kan være en pekepinn for banker og andre kredittinstitusjoner når det gjelder å yte lån samt kunder og leverandører i forretningssammenheng. Tabell 6.1 viser at snittet i egenkapitalandel for vår bransje var på 36,3 %. Denne egenfinansieringen har holdt seg godt i de senere år, og vitner om at bransjen evner å legge til side penger i gode år. Forbedringen kommer samtidig med flere år i bransjen med god lønnsomhet. Likevel er det slik at i gode tider må vi klare å investere i egen bedrift for å ha mulighet til å møte dårligere tider. Dette betyr at bransjen har tro på sin egen fremtid, og at eierne ser fordelen av å reinvestere i egen virksomhet. Soliditeten henger sammen med finansieringen og likviditeten. Selv med en god egenkapital, kan bedriften være galt finansiert og ha en anstrengt likviditet. Se mer om dette i punkt 6.4. Likviditet. 3,4 prosent av bedriftene har negativ egenkapital. Alle bedriftene fordelt i henhold til soliditet Fig 6.3: 18
6.4 Likviditet Likviditeten gir uttrykk for en bedrifts evne til å innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller til betaling. Følgende 2 nøkkeltall kan være en god indikator på likviditeten: Omløpsmidler x 100 Likviditetsgrad 1 = kortsiktig gjeld Omløpsmidler varelager x 100 Likviditetsgrad 2 = Arbeidskapital kortsiktig gjeld Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5 (150). Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Forskjellen sammenliknet med Likviditetsgrad 1 er her at varelageret er trukket fra. Jo høyere tallet er jo bedre, uansett bør Likviditetsgrad 2 være større enn 1 (100). Arbeidskapitalen er en annen måte å vurdere bedriftens likviditet på. Samtidig gir oss en mulighet til å måle hvilken evne bedriften har til å møte økning i omsetningen. Hvis arbeidskapitalen utgjør 10 % av omsetningen, betyr en ekspansjon (omsetningsøkning) på 1 mill kr at arbeidskapitalen må kunne øke med kr 100 000. Tabell 6.4: Likviditet og arbeidskapital Måling av likviditet er spesielt interessant i dårlige tider. I gode tider, som vi nå er inne i, er det ikke like kritisk og spennende. Tallene som fremgår her er relativt gode. Med god likviditet kan dette bety at bedriftsledelsen ikke har fokus å kapitalbinding. Dette er synd siden det åpenbart er betydelig å hente på å styrke likviditeten, og derigjennom redusere behovet for kassekreditt og lån. Det burde være mulighet til å redusere utestående fordringer betydelig. Grovt regnet kan man si at 50 % utestående fordringer representerer en kostnad på ca 10 kroner timen. Reduser vi dette med 10 % betyr det med andre ord en økt fortjeneste på 1 krone. 19
6.5 Lagringstider For rene installasjonsbedrifter viser tabell 6.5 gjennomsnittlig lagringstid for installasjonsmateriell. For kombinerte bedrifter viser den lagringstid for både installasjonsmateriell og butikkvarer. Formelen for beregningen er: Gjennomsnittlig varebeholdning Vareforbruk x 360 (dager) Tabell 6.5: Lagringstider (dager) Antall "liggedager på installasjonslageret var i 2011 på 59,5 dager. Som tabellen viser har de små bedriftene flere liggedager enn de store. Dette betyr at større bedrifter nyter godt av storbedriftsfordeler ved håndtering av materiell. Bedriftene med butikkvirksomhet har også flere liggedager. Hva som er den riktige størrelsen på varelageret er avhengig av flere faktorer som for eksempel hva slags type virksomhet bedrifter har, geografiske forhold og som det fremkommer bedriftens størrelse. Varelagrene representerer uproduktiv kapital, og bedriftene bør forsøke å holde varebeholdningene nede. Det er også vanskelig å gjøre raske reduksjoner i et installasjonslager fordi flere av bransjens produkter kan ha lang gjennomløpstid. En reduksjon på kr 100.000 i beholdninger minsker lånebehovet og betyr kr 9.000 spart pr. år med 9 % rente. Dette må sees opp mot den ekstrakostnad det innebærer å bestille flere ganger. Noen ganger kan det lønne seg å ha et mindre varelager. 80/20-regelen gjelder for de fleste installasjonslagre. Det betyr at 20 % av materiellet representerer hele 80 % av verdien på lageret. Gå igjennom lageret og reduser hyllevarmere og reduser kostnadene! Selv om det er viktig å ha liten kapitalbinding i varelager, må dette sees opp mot behovet for å ha tilstrekkelig materiell for å utføre arbeidet uten arbeidsstans forbundet med nye innkjøp, logistikkproblemer o.l. I motsatt fall vil dette kunne føre til større grad av uproduktiv tid som igjen fører til høyere kostnadsnivå. 20
6.6 Kredittider Kredittiden i dager for kunder definerer vi slik: Gjennomsnittlig saldo kunder (eks mva) Salg på kreditt (eks mva) x 360 Vi har betraktet installasjonsomsetningen som kredittsalg og butikkomsetningen som kontant salg. Kredittiden i dager for leverandører definerer vi slik: Gjennomsnittlig saldo leverandører (eks mva.) Varekjøp (eks mva.) x 360 Vi vurderer i lønnsomhetsundersøkelsen kredittider ut i fra situasjonen ved årsskiftet. Dette kan gi unøyaktige resultater da man i forbindelse med årsskiftet ofte rydder opp i skuffen. Den riktige analysen skulle ta hensyn til gjennomsnittet i løpet av året. Altså f.eks. lagt sammen gjennomsnittet hver måned i løpet av året, og så delt på 12. Tabell 6.6: Kredittider (dager) En redusering av kundens kredittid fører til lavere kapitalbinding og altså lavere kostnader. Med forbedrede inkassorutiner bør det være mulig å redusere kredittiden og utestående fordringer vesentlig. Vi skal være klar over at det vi måler er finansiell kredittid, som er tiden fra fakturadato til betalingsdato. Det som imidlertid er kundens reelle kredittid, er tiden fra oppdraget er påbegynt til fakturaen er betalt. Mange bedrifter har for dårlig ordre- og faktureringsrutiner, slik at det tar for lang tid fra et installasjonsarbeid er avsluttet til det blir fakturert. Vesentlig besparelser kan ofte oppnås med liten innsats her. Store utestående beløp hos kunder har ikke bare en kostnadsside. Det er også det samme som at bedriften utsetter seg for tap. I 2011 målte vi et snitt på 65 dager (altså 2 måneder) gjennomsnittlige utestående fordringer hos medlemmene. Siden dette er et snitt er det stor grunn til å tro at det ligger mange fordringer som er skikkelig gamle i disse nøkkeltallene. En tilsvarende gjennomsnittlig kredittid hos leverandørene på 63 dager oppveier en del av dette, men bare 33,9 % av omsetningen er varekjøp. 21
7. Andre nyttige nøkkeltall 7.1 Produktivitet I dette kapittelet skal vi se på forskjellige forholdstall som gir uttrykk for produktiviteten, det vil si hvor effektivt bedriften utnytter sine innsatsfaktorer. De tallene som fremkommer kan være noe unøyaktige, da ikke alle har god oversikt over sine produktive/fakturerbare timer. Tabell 7.1: Gjennomsnittlig arbeidstimer pr. montør/hjelpearbeider/lærling pr. år Vi vil påpeke betydningen av at antallet utfakturerte timer pr. montør/hjelpe/arbeider/lærling blir så høyt som mulig. I 2010 var det mulig å arbeide/utfakturere 1703 arbeidstimer basert på en 7,5 timers dag, dvs. normalarbeidsdag minus ferier og bevegelig helligdager. I tillegg setter arbeids- og miljøvernloven begrensninger på overtid igjennom et år på totalt 200 timer. Gjennomsnittet for alle bedrifter lå i 2010 på 1.484 timer pr. montør/hjelpearbeider/lærling, og det gir en effektivitetsprosent ut fra normalarbeidstiden på: 1452 x 100 = 85 % dvs. 15% ledig tid 1710 13 % ledighet representerer et snitt som må sies å ligge innenfor rammen for et normalår. Det er store avvik fra den ene bedrift til den andre. For noen bedrifter kan avvik her bety mye for lønnsomheten. Selv om dette er et kalkulert uttrykk for produktiviteten tar den ikke hensyn til overtidstimene. Hvis vi antar gjennomsnittlig 100 overtidstimer pr år vil regnestykket bli: 1452 x 100 = 80 % dvs. 20 % ledig tid 1710+100 Dette er nok nærmere sannheten. Dette er 358 timer som ikke faktureres i året eller nærmere 8 timer i uken (altså mer enn en dag). Dette er jo de timene som har blitt fakturert kundene, og gir egentlig ikke noe uttrykk for hvor effektivt denne tiden har vært utnyttet. Ved innføring av produktivitetsfremmende lønnssystemer vil man kunne få mer føling på hvordan dette er i bedriften. Fokus på forholdet mellom fakturerte og ikke fakturerte timer (uproduktiv tid) er viktig for alle bedrifter innen vår bransje. Små forbedringer i uproduktiv tid gir resultat rett på sluttlinjen i regnskapet. 22
7.2 Omsetning, verdiøkning og bruttofortjeneste Vi vil benytte oss av verdiøkningen og bruttofortjenesten sett i forhold til produktive timer som uttrykk for produktivitet. Omsetning installasjon korrigert for økning/nedgang i anlegg under utførelse - materiell - bortsatt arbeid = verdiøkning installasjonsavdeling - lønn + sos. kostnad montør = bruttofortjeneste installasjonsavdeling Verdiøkningen pr. produktiv time gir et uttrykk for hvor godt arbeidskraften utnyttes. Resultatet vil være påvirket av blant annet bedriftens prispolitikk. Se for øvrig også vårt regnestykke på den estimerte timepris i 2011 etter tabell 10 i rapporten. Tabell 7.2: Omsetning, verdiøkning og bruttofortjeneste pr. produktiv time Tabell 7.3: Årsomsetning (ekskl. mva) pr. produktiv arbeider* Årsomsetningen pr. produktiv montør er nøkkeltall for produktivitet som er lett å kalkulere, og som gir en indikasjon på pris. Samtidige må man passe på at det ikke legges for stor vekt på sammenligningen. Andelen av innkjøpt materiell vil spille en stor rolle. Sammenlignet med andre europeiske land er Norge et av de land som har størst omsetning pr. produktiv arbeider. Årsomsetningen i de forskjellige gruppene varierer lite. *fagarbeidere, hjelpearbeidere, lærlinger (regnes av årsverk) 23
8. Annen statistikk Tabell 8.1: Personalfordeling i årsverk *) Installatørens tid blir fordelt på installatør som montør og administrativ tid. Tallene overfor representerer de årsverk (altså ikke ansatte pr. 31.12) som har arbeidet i bedriften i snitt i løpet av 2011. På grunn av at det her opereres med gjennomsnittstall vil denne tabellen ikke fortelle oss sannheten om den ideelle personalsammensetningen. Tabellen gir likevel et godt statusbilde av bransjen dette året. I 2011 var antall årsverk i gjennomsnitt 24. Tabellen kan gi indikasjoner på forholdstall mellom administrasjon/produktive, lærlingsandel mv. Forholdet mellom innefolk og operatører i 2010 var 1 av 4. Lærlingandelen i 2011 var på ca. 12 % i gjennomsnitt. 24
Tabell 8.2: Fordeling av omsetning på fagområder og markeder I tillegg til de rene regnskapsmessige tallene vi får inn, har vi de senere årene også spurt om hva medlemmene driver med og hva slags type kompetanse de har. I overstående modell har vi fått fram dette fordelt på 2 områder: Fagområder og Markeder. Siden de store bedriftene avviker ganske mye fra de mindre i denne sammenheng har vi også her tatt med en volumjustert kolonne som gir oss det nærmeste svaret på hvordan bransjen ser ut. En viktig forutsetning for å bruke disse tallene er å være klar over at det er en del virksomheter som ikke er med i lønnsomhetsundersøkelsen på grunn av type virksomhet, mangel på relevante tall. I de justerte tallene vil disse derfor kun reflekterer de 740 bedriftene som passer inn i formen for denne undersøkelsen. Byggemarkedet eller næringsbygg og boliger (både nybygg og rehabilitering) representerer 43,9 % av omsetningen til de bedriftene som deltar i undersøkelsen. Resten av omsetningen fordeler seg på mange fagområder som vitner om en bransje som er mangeartet. Fagområdene som dominerer er fremdeles elkraft. Knappe 25 % prosent fordeler seg på tele & data, sikkerhet og alarm ifølge innlevert statistikk. Det oppleves av noen som problematisk å fordele sin omsetning på denne måten. Blant annet hevder flere medlemmer at tele & data området glir inn i tradisjonell elektro. 25
9. Lokale nøkkeltall Tabellene 9.1, 9.2 og 9.3 tar for seg nøkkeltall for både resultatregnskapet og balansen. Tabell 9.1: Kostnadsstruktur i lokalforeningene i 2011 (alle bedrifter teller likt) 26
Tabell 9.2: Kostnadsstruktur i lokalforeningene i 2011 (Volumjusterte tall) 27
Tabell 9.3: Statusanalyse i lokalforeningene i 2011 (alle tall i tabellen er prosenter av sum eiendeler / gjeld & egenkapital) 28
29
30
31
Kommentarer til lokalforeningenes kostnadsstruktur (tabell 9.1 og 9.2) Tabellen 9.1 og 9.2 viser kostnadsstrukturen i bedriftene i NELFOs lokalforeninger hvor vi har skilt på gjennomsnittsvurderinger og volum (eller hele omsetningen for hver lokalforening). Tabell 9.1 er sammenlignbar med tabell 4.4 som viser snittet i bransjen. Tabell 9.2 er sammenlignbar med tabell 4.5 som viser de volumjusterte tallene i bransjen. Ser vi først på tabell 9.1 ser vi at det er stor variasjon i lønnsomheten i 2011. På toppen har vi lokalforeningene: Sogn og Fjordane, Lofoten og Vesterålen og Sør-Trøndelag. Disse har alle oppnådd et resultat som i snitt ligger rundt 10 prosent. Dette er lokalforeninger som vanligvis ikke ligger på topp lønnsomhetsmessig. På bunn finner vi Salten, Telemark, Vestoppland og Hålogaland alle med et oppnådd resultat som i snitt ligger under 5 prosent. Den store geografiske forskjellen reflekterer nok i stor grad aktiviteten i markedene i 2011. De store byene har også klart seg relativt bra samme år. Ser vi på tabell 9.2 volumjustert (eller tilsvarende graf) ser vi at resultatene målt på denne måten blir noe lavere enn gjennomsnittsmålingene. Her er fremdeles Sogn og Fjordane, Lofoten og Vesterålen som ligger på topp. På bunn finner vi en del av innlandsområdene: Hedmark, Vestoppland og Telemark. Kommentarer til balansen (statusanalysen - tabell 9.3) Denne tabellen viser en oversikt over bedriftenes eiendeler og hvordan disse er finansiert og vil være sammenlignbar med den statusanalysen som finnes i tabell 6.1 for hele. Egenkapitalandelen (soliditeten) varierer også rundt omkring i landet. De beste lokalforeningene ligge rundt 50 prosents andel, og de dårligste ligger på 26-35 tallet. Det kan være unfair å måle soliditet på denne måten siden det ofte kan være lokalforeninger som er for dårlig representert i undersøkelsen. 32
10. De beste og de dårligste i 2011 Tabell 10.1 Bedriftene fordelt etter oppnådd resultat: 33
Gjør samme regnestykke i egen bedrift! Deltakerne av undersøkelsen får tilsendt sammenlignbare tall for sin bedrift. Overstående estimerte timepris fremkommer hvis man bruker nøkkeltallene i lønnsomhetsrapporten til å gjøre en gjennomsnittvurdering for de rene installasjonsvirksomhetene. Tallene er hentet fra tabellene 4.1 + 7.1 og 7.3 og gjelder kolonnene for de rene installasjonsbedriftene. I 2011 var gjennomsnittlig bruttofortjeneste pr. time kr. 300. De indirekte kostnadene målt i kroner var på kr 220. Dette innebærer at bransjen i snitt oppnådde et resultat på kr. 79 i 2011. Målt på denne måten ser vi at snittprisen i 2011 var på kr. 1.042,- inklusive materiell. Ut fra denne oppstillingen ser vi at det gjennomsnittlige påslaget i 2011 var på 41 %. Dette fremkommer ved å dele bruttofortjenesten (kr. 300) på innsatsfaktorene i bransjen (materiellinnkjøp, lønnskostnader og innleid arbeidskraft = kr. 358 + kr. 353 + kr 30). Beregner vi selvkosten i 2011 uten materiell får vi: 352+30+220-1= kr 604. Økningen fra 2010 hvor den beregnede selvkosten for bransjen var på kr 570 var på 34. Tar vi med økningen på materiellsiden på kr. 31,- ble beregnet timeprisøkningen på kr. 65,-. 34
Forklaring av noen begreper i rapporten (andre forklaringer finnes under de enkelte punktene) Omsetning installasjon er utfakturert omsetning (ekskl. mva) pluss eventuell økning i ufakturert arbeid til fakturaverdi eller minus nedgang i ufakturert arbeid til fakturaverdi. Materiell installasjon er notert innkjøpspris. Lønn + sos.kost.montør er all utbetalt lønn til montører, hjelpearbeidere og lærlinger i installasjonsavdelingen, pluss sosiale kostnader. Bortsatt arbeid Bruttofortjeneste installasjon er fakturert arbeid og materiell fra underleverandører. er omsetning minus materiell og lønn/sosiale kostnader for montør og bortsatt arbeid. Bruttofortjeneste butikk/verksted Andre driftskostnader Brutto driftsresultat Finanskost/finansinntekt Bokført driftsresultat er omsetning minus vare- og deleforbruk i butikk og verksted. altså avansen er kostnader som ikke er nevnt ovenfor (unntatt renter). Blir også kalt indirekte kostnader andre steder i rapporten. er total bruttofortjeneste minus andre driftskostnader. er rentekostnader eller renteinntekter unntatt beregnede egenkapitalrenter. er brutto driftsresultat +/- renter og er bedriftens resultat før disposisjoner og skatt. 35
36