Helsemessige utfordringer og fordeler ved produksjon av stor smolt på land VED LIV BIRTE RØNNEBERG SETTEFISK SEMINAR i MOLDE 12. juni 2012
Hva har vi nå: ikke påvekst Settefiskproduksjon der det produseres laksefisk på ferskvann, evt. sjøvannsbufret ferskvann frem til smoltifisering, evt. videre oppbevart på tilnærmet full sjø i begrenset periode frem til levering Sjøvannet som brukes erpåkrevd UV-behandlet, som påkrevd, dette vil aldri kunne gi smittemessige garantier Max. vekt 250 gram, men oftest mye lavere snittevekter ved utsett Settefiskanleggene og utstyret deres, er er per dato dimensjonert ift. dette Atlantisk laks: Vår (1-åringer), Sommer (sene 1-åringer/1,5-åringer)) og Høst (0-åringer) Regnbueørret: Mer spredt utsett gjennom året Transportutstyr og transportenheter som benyttes, er dimensjonert ift. dette
Hva slags muligheter ser vi nå: påvekst Mulighet for maksimal individvekt opp til 0,5 kg -1 kg 2 måter å gjøre dette på, grovt sett dette får vi høre mer om ellers i dag SW Gjennomstrømningsanlegg Alt vann inn i systemet som nytt, vannkvalitet i dypet?, krever enorm pumpekapasitet og har nok sine fordeler og ulemper ift. tekniske løsninger, krever at mye vann går gjennom UV-filter SW Resirkuleringsanlegg Bare litt nytt vann inn hele tida, krever mindre pumpekapasitet, har nok også sine fordeler og ulemper ift. tekniske løsninger og biofiltre, men gir jevn og kontrollert vannkvalitet når alt fungerer etter intensjonen, sies å hemme vekst/oppformering av sykdomsfremkallende agens
Utfordringene i dagens settefiskproduksjon: Slik settefiskproduksjonen foregår i dag, har man også fiskehelsemessige og fiskevelferdsmessige utfordringer: Gjellebetennelser (primære eller sekundære stort sett relatert til vannkvalitet, vannmiljø, bakterier og sopp), både når fisken går på reint ferskvann (FW) og på ulike blandingsforhold mellom FW og sjøvann (SW), har sett færre problem v. resirkulering FW enn ellers Virussykdommer (ex.vis IPN), som kan dukke opp i fisken eller fra husstammer i anleggene Aggresjon/Finneslitasje/Finnebiting/Gjellebiting Sår (både i FW-FT og FW-RAS og i SW/FW-FT) like før utsett Biofilmproblematikk/dårlig karmiljø/husstammer Systemiske bakterieinfeksjoner (sjeldnere, evt. Yersiniose, Pseudomonas, Flavo) Parasittinfeksjoner,sjeldnere, helst i tapergrupper DE FLESTE AV DISSE PROBLEMSTILLINGER AVHJELPES PÅ BEST MÅTE VED SJØSETTING/EVT. PÅSKYNDET SJØSETTING
Erfaringer
Erfaringer GJELLEBETENNELSER AV ULIKE ÅRSAKER (sopp, bakterier, parasitter) STORE TAP, DÅRLIG FISKEVELFERD, OFTEST SEKUNDÆRE, VANSKELIG Å FÅ HAS PÅ, FÅ FISKEN UT I SJØEN!
Erfaringer SÅR- OG SLITASJESKADER Bakterieinfeksjoner, soppinfeksjoner STORE TAP, DÅRLIG FISKEVELFERD, OFTEST SEKUNDÆRE. VANSKELIG Å FÅ HAS PÅ, FÅ FISKEN UT I SJØEN!
Endrede eller nye problemstillinger Når vi skal kunne holde smoltifisert fisk på opp til 0,5 1 kg i landanlegg, på SW, vil en nok fremdeles møte noen av disse utfordringene, men sikkert nok i en annen grad enn vi ser dem i dag? Type problemstilling er og grad av problemstilling vil nok variere ift. om man har et SW-FT eller et SW-RAS anlegg Vi kan nok forvente oss flere problemer med virusinfeksjoner og bakterieinfeksjoner via sjøvannet (PD?, ILA. HSMB?, andre?) Hva med påvisning av smittsomme sykdommer?? Regnes anlegget forvaltningsmessig som et sjøanlegg eller som et settefiskanlegg, - og bør det være kombinasjonsanlegg eller rene påvekstanlegg for å differensiere forvaltningsmessige tiltak?? En får fisk med større snittvekt i kar, større individtetthet enn i merd, større reell tetthet enn i merd, postsmolt et mer aggressivt fiskestadium? Mindre problem ift. sår- og skader pga. sekundærinfeksjoner ved stabil SW-RAS kvalitet på vannet enn det en ser ved SW-FT kvalitet?
Endrede eller nye problemstillinger Vil en la fisken smoltifisere på tilnærmet like store snittvekter som før? (her blir jo mange muligheter for styring) og la ferdig smoltifiserte fiskegrupper vokse på seg i SW i kar på land Krever mye vann og mye plass Krever mer overvåkning ift. vannkvalitet (DL og røktere) Krever store kar og en helt annen rørdimensjonering enn vi har hatt behov for til nå Mer begroing ift. sjøvann (ja ift. gjennomstrømning!, nei ift. resirkulering?) Krever mer automatisert og mekanisk karrengjøringsinnstallasjoner Helt annen dimensjonering av pumper og leveringsutstyr enn før Fisk kan ikke transporteres med bil?! Kan bære på en mer skummel helsestatus enn før, vil kreve mer utstrakt bruk av screening for å kartlegge smittestatus fordi fisken kan være merket av den smittestatus som foreligger i det sjøområdet de sogner til, flere restriksjoner ift. hvor fisken skal i sjø?!
Transport STØRRE DIMENSJONER PÅ ALT VIL UTELUKKE BILTRANSPORT KRAV TIL LOKAL LEVERING?
Gjennomstrømning kontra Resirkulering Gjennomstrømning Mye SW inn fra store dyp Krever god kvalitet på bunnvannet Krever svært gode luftesystemer for å unngå overmetning Oksygenèring Mye vann som skal UV behandles, seleksjon av sinte bakterietyper? Mer begroing i kar Her synes jeg å ha en del dårlige erfaringer med for lang oppbevaring på full sjø på land Resirkulering Mindre SW vann inn Mindre behov for lufting? Mindre vann som skal UV behandles Obs. CO2, O2 og N-forbindelser I mindre grad seleksjon av sinte bakterietyper hvis jeg har forstått dette riktig? Kan få lettere og billigere dekning ift. gjenbruk av temperert vann og styring av smoltifisering Har større tro på dette systemet, dersom en behersker teknologien og oppfølgingen Mindre begroing fordi biofilteret ordner det?
Fiskestørrelse Liten fisk Vekt opp til 250 g Frem til smoltifisering evt. litt lenger Fisken settes ut i sjøen til et miljø med stor mengde smittestoff, av alle slag, i et svært sårbart stadium og i en svært sårbar størrelse Stor fisk Vekt opp til 500-1000 g Mye lenger frem enn til smoltifisering (påvekstanlegg) Fisken står i et beskyttet miljø i den mest sårbare perioden Og settes ut når den er mer robust Full kontroll på oksygen Styrt temperatur
Bakterielle forhold Sekundære bakterielle problemstillinger grunnet mekanisk skade pga. større utfordringer knyttet til plassforhold (aggresjon, sår, bakterieinnvekst, sintere bakterier) Her er det nok forskjell SW-FT og SW-RAS En ser for seg tilfeller av bakterielle gjelleproblemer hos laksefisk som går på UV-behandlet sjøvann, pga seleksjon av bakterier, sintere bakterier Store kar, sjøvann, en del begroing, mulig biofiltrene bidrar positivt, men vanskelig å reingjøre store kar med fisk i, biofilm, bakterieopphopning, dårlig miljø Velge rognmateriale fra foreldre som er utvalgt pga. spesifikk motstandskraft ( QTL-rogn også for utvalgte bakteriesykdommer??)
Virusforhold Større risiko for at virussykdommene fisken møter i sjø, kan dukke opp på landanlegg før den er blitt vaksinert eller har fått tilstrekkelig immunokompetanse Større behov for robust rognmateriale, fra foreldre med økt motstandskraft mot spesifikke virus (Ex. QTL-IPN, QTL-IPN/PD osv.) Forutsetter at UV-behandlingen av sjøvann er bra nok til at de mest motstandsdyktige virus desimeres vekk med god margin, og at dette forutsettes bra nok hvis UV-filtrene fungerer som forutsatt Ganske sikkert økt behov for screening!
Andre utfordringer Vannkvalitet (CO2, N, O2) Gode nok back-up systemer (Pumper, UV osv.)? Dødfiskopptak /Fjerning av dødfisk - Krever mekaniske, automatiserte innretninger og ikke bruk av håv, som nå? (dødfisk hentes opp eller pumpes ned vha. mekaniske innretninger) Karhygiene - Større utfordringer med begroing, karhygiene? - Tidligere begrenset tid fisk står på sjøvann på land - Automatiserte mekanismer for karrenggjøring og ikke manuelle løsninger Karutforming, karforhold og aggressivitet, individtetthet?
Andre utfordringer forts. Strømforhold og mosjon for fisken (dårligere enn i sjøen?), problem når fisken skal ut på strømsterke lokaliteter Strømforhold og mosjon for fisken (dårligere enn i sjøen?), problem når fisken skal ut på strømsterke lokaliteter Mye fisk, store konsekvenser om noe stopper opp Bør ha tilstrekkelig kapasitet på back-up løsninger dersom en får problem med UV-filtrene eller pumpene, - kan jo ikke plutselig switche så stor fisk over på FW igjen uten at det blir problemer (desmoltifisering) Litt skummelt at fiskehelsen og fiskevelferden til så mange store fisk står og faller på at relativt kompliserte tekniske og biologiske løsninger skal fungere??
Andre utfordringer forts. Vil da ikke kunne klare å opprettholde god velferdsstatus i slike fiskegrupper, samtidig kan en ikke forvente at det er noe sjøanlegg klart for mottak av fisken akkurat når en trenger det? Større utfordringer ved transport av større fisk fra land til sjølokalitet. Må bruke båt - Mer transportstress og skader som kan ødelegge for den gode intensjon? - Vanskeligere å hindre at fisk kan bli smittet av noe under transporten? (når alltid i båt?, kunne evt. avhjelpes med sedering av fisken som skal transporteres?) - Utstyr må justeres ift. forflytning av så stor fisk både på båt og i settefiskanlegg
Fordeler LANDFASEN Mer fleksibilitet!! Oppdrettsfisken får lenger del av produksjonssyklus under jevnere og mer kontrollerte miljøbetingelser ( bl.a. Oksygenkontroll/regulering bedre i kar på land enn i merder i sjø) Mulighet for mer begrenset kontakt med alle typer smittestoffer mens fisken er liten og i sårbart stadium i livet (parasitter, særlig lus, bakterier, virus) Temperaturkontroll, godt ift. sårutvikling/sårheling? Lettere å holde oversikten og kontrollen på fisken, gangbaner over karene
Fordeler ift. LANDFASEN forts. Lettere å holde oversikten og kontrollen på fisken, gangbaner over karene Temperaturkontroll så man kan justere vanntemperatur fra SF anlegget til vanntemperatur i sjøen ved utsettingstidspunktet Utsetter tidspunkt for første lusepåslag til fisken er mer robust og kan velge tid på året for utsett ift. lusenivå i sjøen (utsett etter Våravlusingen, i stedet for i god tid før, hadde jo vært perfekt) Vil alltid klare å få til nok døgngrader fra vaksinering til sjøsetting (optimal immunokompetanse før fisken skal ut i ubeskyttet sjøvann ) Står mer fritt ift. tidspunkt for utsett, sikrer sannsynligvis at fisk som blir sjøsatt, er skikkelig godt smoltifisert Mindre dødelighet totalt pga. kortere periode i sjø hvor de er massevis med potensielle smittestoff i miljøet Kan trimme fisken i settefiskfasen (regulering av vannstrøm)
Fordeler ift. SJØFASEN Mer fleksibilitet Kan unngå utsett seint på året (der det er raskt fallende temperatur (gunstig å unngå for seine 0-åringsutsett) dvs. velge utsett på de mest tilvekstvennlig periode på året Unngår skifte til mer stormasket not i sjø (rett i storfisknot), sparer sikkert noen runder med notvask (reduserer stress og rømningsfare) Unngå oksygenknepne uker i sjø på seinsommer/høst? Kortere generasjonstid i sjø, lengre brakkleggingstid, færre lusebehandlinger per generasjon, lettere med gode og synkrone områdebrakklegginger Samtidig vil fisk som er stor ved utsett, og kanskje trimmet i settefiskanlegget, klare seg bedre på strømutsatte lokaliteter Kan få til større og mer koordinerte utsett, mer konkrete grupper laga til for hver merd
Hva nå? Glad det er en prøveordning først, og at det vil bli gjort ei grundig evaluering, håper at MT får muligheten til aktivt å være med å følge opp dette ift. fiskehelse- og fiskevelferd Og at noen ser seg råd til å satse på dette selv om en ikke vet sikkert om dette blir ei permanent ordning Det blir nok det dersom utstyrsleverandørene nå kjenner sin besøkelsestid Lykke til både til myndigheter, utstyrsleverandører,og oppdrettere Jeg er optimist Vi fiskehelsepersonell følger spent med, og vi skal også ta utfordringen og komme med tilbakemeldinger
Tusen takk for oppmerksomheten