Likestilling og konkurranseevne side 4 Årsmøteinnkalling og sakspapirer side 5 9

Nr. 1/2010 februar Leder side 2: Ingen lys vår for ja-sida Likestilling og konkurranseevne side 4 Årsmøteinnkalling og sakspapirer side 5 9 Ellers i dette nummeret: 8. mars og NtEUs landskonferanse side 3 NtEU om datalagringsdirektivet side 5 Trondheimskonferansen side 10 Hellas EUs hodepine side 12

Storgata 32 0184 OSLO Org.nr: 971 539 364 oslo@neitileu.no www.neitileu.no/oslo Telefon: 22 17 33 41 Giro: 9235 1794064 Kontortider: Man. tors. 10 15 Ansv. red: Gerd Margrete Knutsen Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Paul Dietrichson og Kjell Dahle Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 11.02.2010. Opplag: 2 600 Trykk: Østfold trykkeri AS Ingen lys vår for ja-sida LEDERS SPALTE: GERD MARGRETE KNUTSEN Datalagringsdirektivet en sann landeplage møter motstand i mange politiske leire her på berget. Oslo Høyre har nå vedtatt en resolusjon mot direktivet og håper at moderpartiet vil erklære samme motstand. Men det er usikkert da Tore Sanner i Høyre mener at direktivet kan få sin motvekt i et strengere personvern. Att og fram er like langt. Men hvor står Arbeiderpartiet? Det virker som om partiet har vegring mot å ta et standpunkt. Er det frykten for siste ledd å lamme EØS-avtalen som er barrieren? Datalagringsdirektivet er en liten tue som kan velte stort lass, vi venter i spenning. Fra Næringsdepartementet: EU har hatt en egen vekst- og sysselsettingsstrategi siden 2000, hvert år måles landene på en rekke områder som alle har betydning for verdiskapingen. I den norske rapporten Politikk for vekst og sysselsetting EUs strategi for vekst- og sysselsetting i et norsk perspektiv, som Menon har utarbeidet på oppdrag fra Næringsog handelsdepartementet, sammenliknes norske prestasjoner med EU-landenes på de ulike områdene som strategien dekker. Rapporten viser blant annet at Norge har den høyeste verdiskapingen av alle i EU med unntak av Luxembourg at sysselsettingen i Norge er på 78 prosent. Det er det tredje høyeste i Europa, og Norge har den høyeste sysselsettingen for kvinner. Det er med andre ord to utenforstående land som gjør det best. Island derimot, som hele tiden opererte innenfor EU/EØS-regelverket og fikk applaus fra EUs finansinstitusjoner, er konkurs. Jeg holder med Karius og Baktus, ikke gjør som EU/mora di sier! Ikke gjør som mora di sier, Jens! Aksjespekulantene som frivillig satset og tapte alt, vil ha igjen pengene sine, grådighet og det frie markedet med selvregulering har ikke grenser og har ikke samvittighet. Icesave-saken kan sammenliknes med utplasserte spillemaskiner hvor du kan satse hele din formue, og ved tap kan du true landets president med pistol til å pålegge befolkningen å tilbakebetale dine tap. EU-kommisjonen er nå valgt og godkjent flere måneder for seint. EU har i praksis ikke hatt Meld deg inn i Stopp datalagringsdirektivet, en tverrpolitisk allianse som inkluderer både ja- og nei-siden med ett felles mål: reservasjon mot EUs direktiv. www.stoppdld.no særlig styring i perioden. Men hvem har savnet dem? Hvilken virkning forsinkelsen har hatt på EU gjenstår å se. Mange EU-land har kaotiske forhold med hensyn til arbeidsledighet og finanskrise, innstramminger i de nasjonale offentlige budsjetter må til enten kommisjonen er eller ikke er. Land som har euro som valuta ligger dårligst an, de landene har nemlig avgitt sin egen styringsmakt med hensyn til valuta- og pengepolitikk. På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf 909 82 712 eller e-post kjell.arnestad@neitileu.no. [ 2 ] [ På asfalten nr. 1/10 ]

God medlemsframgang Nei til EU hadde ved nyttårstider 30 132 medlemer. Det vil seia at organisasjonen nådde målet som landsmøtet i 2008 sette. Målretta giroutsendingar kombinert med vervekampanje, var dei mest effektive tiltaka. Oslo Nei til EU fekk 1 757 medlemer, og det er ein auke på 50 frå 2008. Det er vi godt nøgde med. Vi verva totalt 162 betalande medlemer i 2009, dvs. 9,2 % av medlemstalet. Nordre Aker og Sagene NtEU var dei to laga som auka mest i Oslo, med dømesvis 20 og 18 nye, betalande medlemer. Østensjø og Gamle Oslo fylgte rett etter med 14 nye i båe laga. Til slutt ei oppmoding: Sender du ut post til andre organisasjonar det kan vera aktuelt å leggja ved vervebrev til? Då vil vi gjerne gjera det, og vi hjelp til med det praktiske. Organisasjon \\\ 8. MARS: KVINNEDAGEN Oslo Nei til EU markerer kvinnedagen med parolen EU går på helsa løs veto mot EUs helsetjenestedirektiv! Møt opp 8. mars på Youngstorget kl. 18.00! Oslo Nei til EU er også på FaceBook! Meld deg inn i gruppa, så får du alltid siste nytt om hva som skjer. Søk etter Oslo Nei til EU på Fb, så finner du oss. \\\ 12. 13. MARS: LANDSKONFERANSEN Nei til EU arrangerer sin årvisse landskonferanse, i år med fokus på datalagringsdirektivet og Island og Lisboa-traktaten. Fredag 12. mars, kl. 15-18.30: Datalagringsdirektivet Kl. 15.00: Foredrag ved Jon Wessel- Aas (advokat og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjonen i Norge, OCJ-Norge) KL. 15.40: Paneldebatt Motstandere: Jon Wessel-Aas, Erlend Bjørtvedt (direktør i Telenor), Frpstortingsrepresentant eller annen politiker Tilhengere: Arne Johannessen (Politiets Fellesforbund, Ap), Hans Rustad (journalist, blogger), Ingjerd Schou (Høyre). Ordstyrer: Hilde Reinertsen (debattredaktør i Klassekampen) Fredag er konferansen i Håndverkeren, Rosenkrantz gt. 7. Det er anledning til felles middag kl. 19.00. Grasrotandelen Oslo Nei til EU er registrert for å kunne få din Grasrotandel når du tipper hos Norsk Tipping. Om ikke vi skulle være grasrota, hvem skulle det da være? Vi får 5 % av innsatsen, uten at det koster deg noe ekstra. Om mange av våre medlemmer gjør dette, kan det gi oss et godt tilskudd til arbeidet. Alt du trenger gjøre, er å registrere din andel på oss. Hvis du tipper på nett, gjør du det når du har logget inn. Hvis du leverer hos kommisjonær, oppgi dette organisasjonsnummeret: 971 539 364 eller klipp ut og ta med denne lappen. Gi den gjerne også til noen du kjenner! Lørdag 13. mars, kl. 11-18.00: Lisboa-traktaten + Island Morten Harper og Patricia McKenna innleder om Lisboa-traktaten. Dag Seierstad, Peter Ørebech og Kolbrun Halldorsdottir innleder om Islands situasjon. Lørdag er konferansen i Fagforbundets lokaler, Keysers gate 15. Praktisk: Pris: 150 kr begge dager (inkl. lunsj lørdag), 100 kr en dag, 50 kr for delvis deltakelse (alt betales i døra). Mer info på neitileu.no eller tlf. 22 17 90 20. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden 08.03 kl. 18.00 Kvinnedagen Youngstorget Se denne siden. 10.03 kl. 18.00 Oslo NtEUs årsmøte Håndverkeren Se side 5-9. 12.-13.03 NtEUs landskonferanse Håndverkeren og Fagforbundet Se denne siden. 14.03 Rådsmøte i Nei til EU Fagforbundets lokaler 12.04 kl. 18.00 Representantskapsmøte i Oslo Nei til EU NtEU-kontoret, Storgata 32 Se neitileu.no/oslo 01.05 kl. 11.45 Arbeidernes internasjonale kampdag Youngstorget Oslo Nei til EU deltar som alltid med paroler mot EU. Vi møtes mellom fontenen og Operapassasjen. Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. http://www.neitileu.no/oslo [ På asfalten nr. 1/10 ] [ 3 ]

Likestilling og konkurranseevne 8. mars skal kvinnekrava formulerast og markerast, somme går i tog, andre gjer ikkje det. Uansett er det eit høve til å tenkja over ein gong til om kvinner framleis har eigne grunnar for å seia nei til EUmedlemskap. TEKST: MAGNHILD FOLKVORD KVINNEPOLITISK KONTAKT [ 4 ] [ På asfalten nr. 1/10 ] Frå ja-sida har vi rett ofte fått høyra at EU er ein slik pådrivar for likestilling at det nærmast er dumt av kvinner i Noreg å seia nei til EU. Sjølvsagt må likestilling vera eit tema også i EU. Til dømes har dei konstatert at lønnsgapet mellom kvinner og menn er enda litt større i EU enn her til lands. I EU tjener kvinner i snitt 17 prosent mindre enn menn, medan gapet i Noreg er berre 15 prosent. Frå kvinnerørsla si side har rettferd og likeverd vore eit hovudargument for likestilling. Det er urettferdig og diskriminerande at kvinner skal bli dårlegare behandla enn menn, anten det gjeld rett til å velja yrke, rett til å tena så mykje at ein kan forsørgja seg sjølv og eventuelle ungar, eller retten til å hoppa langt på ski. Når EU skal grunngi sine tiltak for meir likestilling, er det andre argument som har vekt: likestilling er bra for konkurranseevna og for den økonomiske veksten. Det er fullt forståeleg når vi veit kva EU er laga for. Dersom auka konkurranseevne og økonomisk vekst er målet, treng ein sjølvsagt at både kvinner og menn får høve til å bruka evnene og kompetansen sin. Kvinner har som kjent minst like mykje å by på av kreativitet og innsatsvilje som menn, om dei berre får sjansen. Men denne tilnærminga har så langt ført til at EU sitt likestillingsarbeid har vore konsentrert om vilkåra i arbeidslivet, og avgrensa til likebehandling. Dermed set EU foten ned for særeigne tiltak for å styrka kvinners stilling. Mange vil hugsa striden om øyremerking av høgare vitskaplege stillingar for kvinner ved universiteta, der Noreg bøygde seg for EFTA-domstolen. Eit anna eksempel på EU at ikkje er nokon sterk pådrivar for kvinners rettar, er direktivet om foreldrepermisjon. Det har sia 1995 fastsett at fødselspermisjonen skal vera minimum tre månader slik det var i Noreg til 1977. I juni 2009 vart arbeidstakar- og arbeidgivarorganisasjonane i EU samde om ei revidering av direktivet. Etter revideringa er minimumskravet at permisjonen skal vera fire månader mot tidlegare tre månader og den eine månaden skal vera reservert for far. EU-kommisjonen har seinare slutta seg til dette framlegget, og dersom medlemslanda seier ja, kan det bli gjeldande frå og med 2011. Direktivet seier ikkje noko om kor mykje lønn som skal betalast i permisjonstida. Det er nasjonalstatane sitt ansvar. Belgia har til dømes 15 vekers fødselspermisjon, med noko lønn, men ikkje full lønn. Far har rett til ti dagar, sju av dei med 82 prosent av full lønn (opp til ei viss grense). Ein kan undrast på om dei som har snekra saman det nye direktivet har tenkt mest på mødrene eller fedrane. Med den foreldrepermisjonen vi har her i landet, kan ein tenkja seg mange variantar av deling mellom mor og far. Men når permisjonen berre er fire månader, og den eine månaden skal vera reservert for far, kan ein spørja om dette er likestilling på kvinners eller menns premissar. 8. marskomiteen i Oslo har vedtatt at EU går på helsa laus veto mot EU sitt helsetjenestedirektiv! skal vera ein av houvdparolane i 8. marstoget, og vi oppmodar både kvinner og menn til å møta opp på Youngstorget kl. 18 og bli med på å markera motstand mot både EU og helsetenestedirektivet. To mål på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge. Hele økonomien 1997 2004. Prosent lavere timelønn for kvinner Kilde: Erling Barth (2008). Lønnsgapet mellom kvinner og menn i EU 2008. Prosent Kilde: Eurostat, strukturelle indikatorer.

Nei til EU om datalagringsdirektivet: Ubegripelig Ap-knefall for EU. Har direktivet i det hele tatt virkning? Nei til EU mener Knut Storberget og Arbeiderpartiets regjeringsfløy har et forklaringsproblem knyttet til det EU-direktivet om datalagring som nå er lagt fram. Hvor er bevisene for at dette direktivet er egnet til å bekjempe alvorlig kriminalitet, og hvor er konsekvensutredningene, spør Nei til EUs leder Heming Olaussen. Bevisbyrden må i denne saken ligge hos de som ivrer for å innføre dette EU-direktivet. Alle tunge faginstanser i Norge på personvern har gått inn for å avvise det. De fleste politiske partier er mot det, inklusive de to stoppdld.no regjeringspartiene SV og Sp. Høyre er delt. Derfor må det bli opp til Ap i regjering å framkomme med dokumentasjon som kan overbevise om dette direktivets nødvendighet. Så langt glimrer dette med sitt fravær. Nei til EU stiller seg på linje med de mange som mener at EUs datalagringsdirektiv truer personvernet, og at direktivet er lite hensiktsmessig for å bekjempe økonomisk kriminalitet og derfor bør møtes med et norsk veto. Det må ikke være angsten for EUs represalier som skal styre en så viktig debatt i Norge. Pressemelding 05.02.2010 Norge kan og bør si nei til datalagringsdirektivet! At EU-domstolen har dømt Sverige for at landet ikke har innført masselagring av data om innbyggernes mobil- og internettrafikk, kommer ikke overraskende. Som EU-medlem blir Sverige tvunget til å innføre datalagringsdirektivet. Norge både kan og bør si nei, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Under henvisning til EØSavtalen prøver EU å tvinge også Norge til å innføre direktivet, som har møtt sterke protester både i og utenfor EU. Det norske datatilsynet har sammen med tilsvarende myndigheter i samtlige EU-land vært krystallklare i sine protester mot direktivet, med den begrunnelse at det overkjører personvernet og behandler lovlydige innbyggere som potensielt farlige kriminelle. At EU nå setter hardt mot hardt mot Sverige fordi landet ennå ikke har innført direktivet, viser med all tydelighet at det er makta som rår i unionen, og at man ikke tar hensyn til verken personvern, fagmyndigheter eller folkelige protester. Men Norge er ikke medlem av EU, og vi kan derfor si nei til dette overvåkningsdirektivet. EØS-avtalen ble i sin tid innført nettopp med den begrunnelse at vi kunne si nei til direktiv vi er i mot, sier Olaussen, og viser til at datalagringsdirektivet har møtt massive protester i hele det politiske miljøet her hjemme, på kryss av partipolitiske skillelinjer og jaeller nei-standpunkt til EU-medlemskap. Hvis reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell, bør Norge sette foten ned mot EU i denne saken, sier Nei til EU-lederen. neitileu.no 04.02.2010 Innkalling til årsmøtet i Oslo Nei til EU onsdag 10. mars 2010 kl. 18.00 Håndverkeren, Industrisalen i 3. et. (m. heis/rampe) (Rosenkrantz gt. 7) Dagsorden: Politisk innledning: EUs datalagringsdirektiv og kampanjen for reservasjon Sak 1: Konstituering - Valg av møteledere - Valg av referent - Valg av to protokollunderskrivere Sak 2: Årsmelding fra fylkesstyret og fra representantskapet. Rapport fra kontrollkomiteen Sak 3: Regnskap for 2009 og revisormelding Sak 4: Arbeidsplan for 2010 2011 og budsjett for 2010 Sak 5: Innkomne saker - Uttalelser - Andre forslag til møtet Sak 6: Valg - Fylkesleder, nestleder, styremedlemmer og vararepresentanter - Representantskap - Revisorer - Kontrollkomité - Valgkomité Sak 7: Orienteringssaker Det blir enkel servering av kaffe/te og litt å bite i. Vel møtt! [ På asfalten nr. 1/10 ] [ 5 ]

Årsmelding for fylkesstyret i Årsmeldingsperioden er frå 5. mars 2009 til 10. mars 2010. Tillitsvalde og utval Fylkesstyret: Gerd Knutsen (fylkesleiar, AU, informasjonsutvalet), Claus Fischer (nestleiar, AU), Kjell Dahle (AU-medlem), Paul Dietrichson (EØS-utvalet, informasjonsutvalet), Vigdis Vollset (faglegpolitisk kontakt, leiar av EØS-utvalet), Sigurd Jakob Gulestøl (EØSutvalet), Benedikte Pryneid Hansen (leiar i org.utvalet), Ingrid Jordanger, Trond Larsen (trekte seg frå styret 16. september), ein representant for Ungdom mot EU i Oslo (ulike personar). Varamedlemer: Magnhild Folkvord (kvinnepolitisk kontakt), Huaytacha Tennfjord, Reza Rezaee. Oslo Studentar mot EU har hatt ein observatør i fylkesstyret; Veronicha Bergli. Fylkesstyret har hatt 11 møte i perioden. AU har vore Gerd Knutsen, Claus Fischer og Kjell Dahle. Representantskapen har hatt eitt møte 10. juni avslutta med felles middag før denne årsmeldinga vart vedteken og har vore: Kristine Mollø-Christensen (leiar), Kåre André Nilsen (nestleiar), Randi Solheim, Ottar Brox, Håvard Tangen, Hedda Haakestad, Ragnar Bøe Elgsaas, Karl Henrik Seemann, Bergljot Heinåli og Tore Scharning. Representantskapen har eiga årsmelding. Kontrollnemnda: Trond Reitan, Ola Jacob Sønsthagen og Berit Moen. Valnemnda: Margaret Eide Hillestad, Karl Henrik Seemann, Andreas Halse, Ranveig Kjelsnes og Kristian Vårvik. Revisorar: Dag Hagen Berg og Torleiv Holmestad. Rekneskapsførar: Evy Berit Johansen. Infoutvalget/redaksjon: Gerd Knutsen (leiar), Kjell Dahle, Kjell Arnestad (vevansvarleg), Paul Dietrichson. Trond Larsen vart valt inn, men ikkje fungert i utvalet. Organisasjonsutvalet: Benedikte Pryneid Hansen (leiar), Håvard Tangen, Bente Moseng og Kjell Arnestad. EØS-utvalet: Vigdis Vollset (leiar), Paul Dietrichson, Berit Moen, Jan Erik Skretteberg og Sigurd J. Gulestøl. Jolemarknadsnemnda: Karl Henrik Seemann (koordinator), Randi K. Solheim, Håvard Tangen, Ola Jacob Sønsthagen, Trond Reitan, Vigdis Vollset, Kristin Thallaug, Bente Moseng, Dag Hagen Berg og Kjell Arnestad. A. POLITISKE SAKER Med basis i arbeidsplanen har Oslo Nei til EU prioritert desse sakene: - kampen mot innføringa av tenestedirektivet og EØS - valkampen - EUs asyl- og flyktningpolitikk Kampen mot tenestedirektivet og EØS Byrjinga av perioden har vore prega av kampanjen for å få regjeringa til å nytta reservasjonsretten mot innføringa av EUs tenestedirektiv. EØS-utvalet, leidd av Vigdis Vollset, har koordinert arbeidet. Vi tapte kampen mot direktivet då Stortinget trass i sterk motstand i fagrørsla vedtok det, men striden held fram ved kvar enkeltsak som kjem opp. Det er planlagd ein serie med flygeblad kring EØS-saker som vil koma i løpet av våren 2010. Valkampen Oslo Nei til EU satsa på spreiing av informasjonsmateriell i forkant av stortingsvalet som ledd i NtEUs valkampanje. Frå mars til juni samla fylkessekretæren inn svar frå stortingskandidatane på dei spørsmåla rådet hadde samla seg om. Dei mest sentrale politikarane var mest vanskelege å få til å svara. Saman med laga delte vi ut om lag 26 000 nummer av val-standpunkt. Nei-partia hjelpte til i varierande grad med utdeling av avisa på deira stands på Karl Johan. Vi hadde òg stands i Oslo sentrum eller ved trafikknutepunkt, med sumarpatruljen på Sognsvann, samt at Oslo Studentar mot EU delte ut i sine miljø. Organisasjonsutvalet utarbeidde kampanjeplan som vart drøfta på representantskapsmøtet i juni, og koordinerte kampanjearbeidet. Valkampanjen var eit løft for Oslo Nei til EU. Vi har mange trufaste aktivistar, men trongen til å rekruttera fleire er openberr, både i fylkeslaget og i laga. I tillegg ligg mange av laga nede og har ikkje fleire aktivistar enn kontaktpersonen. Vi tok høgde for dette då vi tinga aviser, og vi kan utifrå tilhøva seia oss nøgde med å ha gjennomført kampanjen slik vi hadde planlagd. Valet vart oppsummert politisk i ein større artikkel i På asfalten 3/09. EUs asyl- og flyktningpolitikk Oslo Nei til EU hadde søkt om støtte frå UD til dagskonferanse om EUs asyl- og flyktningpolitikk. Det vart gjennomført 28. mars med god oppslutnad og gode innleiarar. Det vart laga flygeblad og eit kompendium med innleiingar frå seminaret og nye artiklar som vart tilbode organisasjonar på området og dei politiske partia. I tillegg fungerte fylkessekretæren som redaktør for VETT 2/09 frå NtEU sentralt som omhandla EUs politi- og justispolitikk. Anna politisk arbeid Fylkeslaget skipa til ope møte 27. mai om EUs framlegg til helsedirektiv med Unni Hagen frå Fagforbundet og Christian Fjellstad frå Høgres EU-utval. I mai hadde fylkeslaget, i samarbeid med Oslo Studentar mot EU, utdeling av materiell på HiO og UiO, samt Oppsal og Majorstua. Det vart òg halde laurdagsstands kring månadsskiftet mai/juni sentralt i byen. Fylkeslaget har delteke og vore representert på Kvinner på tvers-konferansen, Nei til EUs velferdskonferanse, [ 6 ] [ På asfalten nr. 1/10 ]

Oslo Nei til EU 2009 2010 demonstrasjonar, konferansar og markeringar mot tenestedirektivet. Vi har markert 15-årsdagen for EØSkuppet med quiz om EU-/EØS-saker. Dette var eit hyggeleg lågterskeltilbod som kan trekkja yngre folk og folk frå andre organisasjonar både på nei- og ja-sida. Oslo Nei til EU var med og markerte 8. mars både i 2009 og 2010. Parolen 1. mai var «EU går på helsa løs nei til EUs helsedirektiv!». Vi fekk god oppslutnad under banneret vårt, og etter 1. mai-toget var det samling og mat på kontoret for 25 aktivistar. Folk i fylkesstyret har vore aktive med lesarinnlegg og kronikkar. Vi har ikkje nådd målet om at alle skulle skriva eitt innlegg i løpet av perioden, men kan likevel vera nøgde med talet på artiklar. Vigdis Vollset har vore med NtEUs faglege utval til Brussel og tok del på Trondheimskonferansen i januar, og Benedikte P. Hansen var med Ungdom mot EU til Irland kring folkerøystinga der. Paul Dietrichson og Kjell Arnestad tok på vegner av fylkeslaget del på samling for fylkesleiarar og fylkessekretærar i Molde 8. og 9. mai. Oslo Nei til EU søkjer i 2010 støtte frå UD til studietur og dagsseminar om Islands EU-søknad og kontaktskapande tiltak i høve til Heimssyn i Reykjavik. Fylkeslaget har løyvd støtte til Oslo Studentar mot EU, Ungdom mot EU, People s Movement i Irland, Folkebevægelsen mod EU og Heimssyn. B. ORGANISATORISKE SAKER Verving og styrking av lokallaga For Oslo Nei til EU er det viktig å ha sterke lokallag i kvar bydel som kan driva det politiske arbeidet i sitt nærområde. Mange av laga ligg nede, medan nokre driv godt arbeid og har lokalt bra aktivitet. Valkampanjen viste at dei som er aktivistar, stiller opp når det trengst, hovudutfordringa er å auka talet på aktivistar og aktiviteten i laga. Fylkeslaget hadde ved årsslutt 1757 medlemer. Det er 50 fleire medlemer enn eit år tidlegare, totalt er det brutto verva 162 nye medlemer. Vi nådde soleis nesten målet om 60 nye medlemer som var sett i arbeidsplanen. Eigen innsats ved verving på ulike tilskipingar, stands, god attverving og purring og spesielt sentrale tiltak har bidrege til det gode resultatet. Fylkeslaget har hatt eigen verveplan. Nei til EUs totale medlemstal var i 2009 30 132 medlemer, det vil seia at organisasjonen nådde målsetjinga. Nettsidene er oppdaterte jamnleg. Fylkessekretæren har hatt ansvar for den tekniske gjennomføringa av dette. E-postlistene vert nytta til mobilisering og til sers viktige saker. Nær 600 av medlemene er registrert med e- postadresse. I tillegg har vi nytta sms gjennom det sentrale registeret når det har vore naudsynt med større mobilisering. Jolemarknaden 5. desember skipa jolemarknadsnemnda nok ein gong til jolemarknad. Overskotet i år var på om lag 80 000 kr. Det var ein trufast dugnadsgjeng som nok eit år gjorde ein formidabel innsats for å tryggja økonomien til fylkeslaget. Fylkesstyret takkar alle som har bidrege, både eigne folk og eksterne bidragsytarar. I 2009 vart det utarbeidd ein fin, ny plakat av Ukrut for jolemarknaden. Fylkeskontoret Oslo Nei til EU har ein fylkessekretær på 80 % stilling, Kjell Arnestad. Kontoret har hatt opningstid fire dagar i veka, nokre gongar tre pga. avspasering. Fylkessekretæren har hatt ansvar for å fylgja opp fleire område: medlemsverving, lokallaga, På asfalten, nettsidene og e-postlistene, ulike tilskipingar, valkampanjen og rekneskapsføraren. Dessutan har han ansvar for sekretariatsverksemd for utvala og fylkesstyre/ AU i tillegg til førebuinga av møta i desse organa. Arnestad har møtt i fylkesstyret, AU, representantskapen, organisasjonsutvalet og jolemarknadsnemnda. Han har i tillegg lese korrektur for NtEU sentralt, vore redaktør for VETT 2/09 og vore med i planleggingsgruppa for landskonferansen 2010. Anna organisatorisk arbeid Fylkeslaget har vore representert og aktive ved dei aller fleste sentrale tilskipingane og møta i NtEU og teke del i ordskifte i sentrale fora. Medlemsmøtet vart halde i Håndverkeren 11. november og handsama landsmøtesaker etter at Torunn Husvik, nestleiar i Nei til EU, hadde innleidd om NtEUs arbeidsplan. Møtet var godt vitja og deltakarane engasjerte. Fylkeslaget møtte med full delegasjon på landsmøtet og jubileumsfesten for 1994-sigeren på Gardermoen. Delegasjonen var: Gerd Knutsen, Per Øivind Nielsen, Kjell Dahle, Veronicha Bergli, Paul Dietrichson, Benedikte P. Hansen og Helle Hagenau. I tillegg var Claus Fischer møtande vara på landsmøtet. Fylkesstyret hadde eit sosialt og hyggeleg jolebord på Dovrehallen i etterkant av møtet sitt i desember. Fylkeslaget har registrert seg i Frivillighetsregisteret og som mottakar av Grasrotandelen. På asfalten, nettsidene og e-postlistene Oslo Nei til EUs medlemsblad har kome ut med fire utgåver i perioden. [ På asfalten nr. 1/10 ] [ 7 ]

Arbeidplan for Oslo Nei til EU Fylkesstyrets innstilling: Nei til EU sin arbeidsplan prioriterer arbeid mot EØS; med målsetting om å melde Norge ut av EØS. Den sentrale arbeidsplanen 2010-2011 i Nei til EU legger føringer for Oslo Nei til EUs arbeid. Det var en stor seier at Regjeringen, etter påtrykk fra Nei til EU, vedtok at det skal lages en utredning om EØS-avtalen og dens virkninger for Norge, men både sammensetning og mandat for utvalget har store mangler og det blir viktig å følge arbeidet nøye. Nei til EU har satt ned et eget utvalg som skal overvåke utredningen, og vi i Oslo Nei til EU må også være på banen med lokale innspill og spredning av sentralt materiell. Videre må vi hele tiden bruke motstanden mot enkeltdirektiv til å belyse fravær av demokratiske prosesser og andre uheldige følger av EØS-avtalen. Hovedprioritet i denne perioden vil være: - kampanjen mot EUs datalagringsdirektiv - kampen mot EUs postdirektiv - å mobilisere mot alle former for sosial dumping og binde dette opp mot tjenestedirektivet - helsedirektivet kan bli aktuelt, avhengig av hva som skjer i EU. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, lokalt, slik at kultur kan synliggjøre neisida. Like viktig er det å skape kulturelle uttrykk sjøl, i den grad det er mulig. 1. POLITISKE OPPGAVER - Vi arrangerer ett kafé-/pubmøte i løpet av perioden. I forkant av egne arrangement, inkludert representantskapsmøter, er fylkesstyret ansvarlig for en ringerunde til lokallaga. - Medlemmene i fylkesstyret skal alene eller i samarbeid med andre skrive minst ett leserinnlegg hver i løpet av perioden. - Det er viktig å holde den ideologiske kampen mot EU ved like. Spesielt i det ideologiske arbeidet mot EU er akademia viktig. Oslo Nei til EU vil derfor satse på samarbeid med Studenter mot EU i Oslo og aksjoner ved Universitetet i Oslo. - Rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn til fylkesstyret. - Fylkesstyret skal fortsette med et faglig punkt på hvert styremøte 1.2. Andre politiske saker og markeringer - Vi skal delta på 8. mars, 1. mai og Kvinner på tvers. - Vi skal markere 16. oktober og 18-årsdagen for EØSkuppet. - Vi skal markere årsdagen for folkeavstemninga 1972 25. september og 28. november 1994. 2. ORGANISATORISKE OPPGAVER 2.1. Verving Oslo Nei til EU skal i 2010 verve minst 60 nye medlemmer. Fylkeslaget utarbeider verveplan med målrettete vervetiltak med tidsplaner. Alle lokallagene har ansvar for å rekruttere nye/flere medlemmer med minoritetsbakgrunn. Vervearbeidet tar utgangspunkt i NtEU sentralt sin strategi for å rekruttere flere kvinner. Oslo Nei til EU arbeider mot medlemskap i EU, på sikt utmeldelse av EØS. Hovedoppgavene nå er å hindre at Norge blir innlemmet i EU bit for bit gjennom datalagringsdirektivet, postdirektivet, tjenestedirektivet og andre direktiv som endrer norsk lovgivning og praksis uten folkelig forankring. Det er også en oppgave å synliggjøre virkningen av Lisboa-traktaten, herunder EUs politikk overfor fattige land i sør. 1.1. Konkrete oppgaver - Oslo Nei til EU skal delta aktivt i kampanjen mot datalagringsdirektivet, og dette vil være fylkeslagets hovedprioritering så lenge kampanjen pågår. Oslo Nei til EU skal følge Nei til EU sentralts og Stopp datalagringsdirektivets arbeid, og mobilisere til møter og spre materiell. Fylkeslaget vil oppfordre lokallagene til å prioritere kampen mot datalagringsdirektivet i sitt arbeid. - Kampen mot postdirektivet er også en prioritet for Oslo Nei til EU, og fylkeslaget vil spre informasjon og materiell om temaet. - Arrangere en studietur til Island, og holde et dagsseminar i etterkant, i løpet av våren 2010. - EØS-utvalget skal i løpet av perioden utarbeide løpesedler/ postkort om EØS, samt jobbe videre med annen EØSrelevant informasjon, bl.a. alternativer til EØS. 2.1.1. Konkrete oppgaver - Fylkesstyret skal ha en verveansvarlig og et organisasjonsutvalg. - Medlemmer som ikke har betalt, skal purres av lokallaga, med assistanse av fylkeslaget. I de bydelene som ikke har lokallag, tar fylkesstyret ansvar for purring per telefon. - Oppfølging av tidligere medlemmer av Ungdom mot EU gjøres i samarbeid med Ungdom mot EU og lokallaga, for å sikre at flest mulig fortsetter som medlemmer av NtEU. - ONtEU skal ha minst ett medlemsarrangement (i tillegg til obligatorisk møte om landsmøtesaker) i løpet av året. - Medlemmene i fylkesstyret verver minst ett nytt medlem hver. 2.2. Lokallaga og medlemmene Aktive lokallag er den største styrken fylkeslaget kan ha. Vi søker derfor å etablere så mange faste lokallagsstyrer som mulig i de 15 bydelene. Vi vil prioritere å få aktivitet i bydelene Søndre Nordstrand og Nordre Aker. OU har som ansvarsområde å jobbe med de lokallagene som ikke fungerer, for å få i gang aktivitet. 2.2.1. Konkrete oppgaver - Fylkessekretæren står for den daglige oppfølginga av lokallaga. Han skal sammen med fylkesstyret og [ 8 ] [ På asfalten nr. 1/10 ]

2010 2011 organisasjonsutvalget arbeide for å få aktivitet i flest mulig bydeler. - Lokallaga oppfordres til å ha skoleringsmøter for medlemmene, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lag eller sammen med fylkeslaget. - Fylkessekretæren er også ansvarlig for å vedlikeholde e- postliste for laga og for de medlemmene som ønsker informasjon på e-post. - Lokallaga skal få informasjon jevnlig, om lag en gang i måneden. - Oslo Nei til EU vil samarbeide med Ungdom mot EU i Oslo og Studenter mot EU i Oslo om tiltak og arrangementer. 2.3. På asfalten og nettsidene Medlemsbladet På asfalten er vår hovedkontakt med medlemmene. Nettsidene er svært viktige for å kunne gi rask informasjon, og for kontakten med medlemmer og sympatisører. - På asfalten kommer ut med fire nummer i året. Det er et mål å få flere skribenter, også utenfor fylkesstyret. - Fylkessekretæren er ansvarlig for det praktiske arbeidet med På asfalten og for oppdatering av nettstedet, det siste skal gjøres minst en gang i uka. - Fylkestyret skal i løpet av perioden gjøre en vurdering av utformingen av På asfalten. - Fylkesstyret skal vurdere å opprette en egen Oslo Nei til EU-blogg og holde denne oppdatert, og svare på innlegg og kommentarer. Fylkeslaget skal fortsette å være aktiv på sosiale media som facebook, både for å rekruttere nye medlemmer og sympatisører, og spre informasjon om egne arrangement. 2.4. Annen utadretta virksomhet Det er ei stor utfordring for lokale organisasjoner i Oslo å holde seg synlig i bybildet, ikke minst i media. Oslo NtEU vil derfor ha økt fokus på mediearbeid, både mht. skolering og planlegging. 2.4.1. Konkrete oppgaver - Fylkesstyret organiserer stands sentralt i byen og oppmuntrer lokallaga til å gjøre det samme i bydelene. - Fylkesstyret skal oppmuntre og hjelpe lokallagene med innlegg i bydelsavisene. - Fylkesstyret vil prøve å få ut NtEU-informasjon i aviser som Utrop og ev. andre publikasjoner som når lesere med innvandrerbakgrunn. - Julemarkedet arrangeres av julemarkedskomiteen, og fylkesstyret følger opp dette arbeidet. - Fylkesstyret velger en kvinnepolitisk kontakt, som blant annet holder kontakt med det sentrale kvinneutvalget. - Fylkesstyret velger en fagligpolitisk kontakt, som blant annet holder kontakt med det sentrale faglige utvalget. - Oslo Nei til EU skal ha aksjoner i forbindelse med EUrelaterte aktiviteter på Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, samt to stands i perioden i samarbeid med Studenter mot EU i Oslo. 2.5. Fylkessekretæren Oslo Nei til EU har nå en fylkessekretær på 80 prosent ansatt av Nei til EU sentralt. Oppgavefordelinga er fastsatt i en egen stillingsinstruks, og sekretæren har som prioriterte oppgaver verving, lokallagsbygging, arrangementer og medlemskontakt, På asfalten, oppfølging av styre- og økonomiarbeid og nettsidene. EU angår oss alle I det siste er det kommet flere direktiver som går løs på forbrukernes rettigheter på ulike vis. Her er et lite utvalg som viser at EU- og EØS-saker er noe som berører oss alle i hverdagen, ikke en sak vi kan overlate til «spesielt interesserte», og åpenbart ikke til politikerne. EU er ikke for folk flest. Datalagringsdirektivet Dette vil som kjent innebære at tele- og internettoperatørene blir pålagt å lagre data om hvem som ringer hvem, fra hvor og når, eller sender e-post, sms, ser nettsider osv. i opptil 24 md. For mer info om direktivet og kampanjen mot det: stoppdld.no EUs tredje postdirektiv Nå skal monopolet på brev under 50 g oppheves og full liberalisering innføres. Enhetsportoen (lik proto over hele landet) står for fall, alt annet enn Oslo blir utkant. Men heller ikke Oslo vil slippe unna. Postombæring seks dager i uka vil etter alt å dømme forsvinne ganske fort. Og vi som savner postkassa nedi gata eller postkontor som ikke selger bananer går ingen lys tid i møte. Mer på neitileu.no Kjøttklister EU sa i februar ja til å tillate trombin kjøttklister. Dette har vært forbudt i Norge, men EØS gjør som kjent Norge til del av EUs indre marked. Kort fortalt er dette et stoff som gjør det mulig å sette ulike kjøttstykker sammen til ett stykke, også ulike kjøttyper. Det gjør at bakterier kommer inn i stykket fordi i kjøtt finnes bakterier normalt bare på overflater og blir drept ved steking. Mer på: www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6985057 Forbrukerrettighetsdirektivet EU-kommisjonens forslag innebærer at Norge må innføre maksimal reklamasjonstid på 2 år. I dag er det fem år. Muligheten til å forhindre urimelige avtalevilkår blir også sterkt redusert. Mer på: forbrukerportalen.no/artikler/2009/euforslag_svekker_viktige_forbrukerrettigheter Betalingstjenestedirektivet Direktivet er allerede innført i Norge, og vi har vel alle fått brev fra banken om økte egenandeler ved feil bruk av kort, enten det er vår egen eller andres feil. http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=568933 [ På asfalten nr. 1/10 ] [ 9 ]

Trondheimskonferansen: «Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» Siste helga i januar hvert år er det en stor konferanse arrangert av LO i Trondheim med dette navnet. Fra en relativt liten samling av opposisjonelle tillitsvalgte og andre medlemmer av LO, har den i løpet av 20 år vokst til å bli kanskje det viktigste tverrfaglige forumet for radikale og aktivistiske fagorganiserte i Norge. Arne Byrkjeflot, leder i LO Trondheim og varamedlem i NtEUs styre, er en av drivkreftene bak Trondheimkonferansen. Foto: sosialisme.no TEKST: VIGDIS VOLLSET FAGLIGPOLITISK ANSVARLIG I år var vi 597 deltakere, og da var kapasiteten sprengt. Av dem var det deltakere fra 150 fagforeninger fra nesten alle forbund i LO, og fra 16 fagforeninger utafor LO, og dessuten en rekke deltakere fra frivillige organisasjoner, partier og ungdomsorganisasjoner. De par siste åra har gjennomsnittsalderen på deltakerne også gått ned, særlig på grunn av at flere av LOs ungdomsutvalg og ungdomstillitsvalgte har begynt å betrakte dette som en anledning til å fremme sine saker overfor eldre medlemmer av fagbevegelsen. Søndagsåpent? I år var jeg så heldig å være i gruppediskusjon med tre unge tillitsvalgte fra Handel og Kontor i Oslo/Akershus. De var der med klart mandat: å forklare andre hvordan stadig økte åpningstider presser lønns- og arbeidsforhold i varehandelen. Og spesielt advare mot søndagsåpent. Som kunder tenker vi kanskje at det er greit å kunne kjøpe hva vi vil når vi vil, men for de ansatte betyr det så altfor ofte at butikkeieren får omtrent samme omsetning spredt på mange flere timer og prøver å gå med overskudd likevel ved å presse lønna til de ansatte. Når skiftarbeid blir normen, hva skjer da med «ubekvemstillegg» for de som må jobbe skift som sjukehjem og smelteindustrien? Det betyr økt press på andre grupper også, behov for økt åpningstid i barnehagen, transport og varelevering til alle døgnets tider osv. [ 10 ] [ På asfalten nr. 1/10 ] Trondheimskonferansen er en av de få konferanser som har satt av skikkelig tid til gruppediskusjon, der det er rom for å utveksle erfaringer med folk som jobber på helt andre områder enn det du sjøl har erfaringer fra. Kampen mot tjenestedirektivet Trondheimskonferansen har vært et sted der fagbevegelsen i brei forstand har blitt mobilisert til skolering og aktiv kamp mot EUs tjenestedirektiv. Det er lett å se at det ikke hadde vært mulig å få et vedtak om veto mot tjenestedirektivet på LO-kongressen dersom ikke en mengde faglige tillitsvalgte på lavere og høgere nivå ikke hadde blitt overbevist både av innledninger, diskusjoner og henvisninger til opplysningsmateriale på samling etter samling i Trondheim i januar. Det er alltid en rekke temaer på konferansen, og oftest henger de sammen. Vi tapte kampen for veto mot tjenestedirektivet, og det betyr at vi har større problemer i kampen mot sosial dumping, særlig innen tjenestesektoren. Men den breie mobiliseringen mot tjenestedirektivet betyr også at beredskapen og kunnskapsnivået er høgt, og at det er mulig å mobilisere mange mot sosial dumping. Nye EU-direktiver Så lenge vi fortsatt er med i EØSavtalen, blir vi stadig stilt overfor nye EU-direktiv. Boye Ullmann holdt en orientering om EUs vikarbyrå-direktiv, som er under angrep fra fagbevegelsen i resten av Europa også. Dette direktivet skal åpne vegen for at stadig flere arbeidstakere skal leies ut gjennom vikarbyråer, og det skal lette danning av slike byråer som skal kunne virke i hele EU-området. Den «fleksibiliteten» dette vil gi på arbeidsmarkedet, vil utelukkende være på arbeidsgivernes premisser og vil gi arbeidstakerne mye mindre vern mot f.eks. oppsigelse. Og hvem har prøvd å gå i banken for å få et huslån når du ikke har fast jobb? Forsamlinga var enstemmige om at det var viktig å slåss for prinsippet om at Fra konferansen i 2008. Foto: nkp.no hovedregelen i arbeidslivet må være fast ansettelse, også for ansatte som kommer fra andre land. Manglende kontroll med slike firma gir allerede i dag grobunn for økonomisk kriminalitet. Hvis du har noen sjanse til å få fagforeninga di eller organisasjonen din til å sende deg på neste års Trondheimskonferanse, så grip den! Alle vedtak, og punkter fra flere av innledningene som ble holdt på årets konferanse kan du finne på en egen side under hjemmesida til LO i Trondheim, eller bare søk på «Trondheimskonferansen» så finner du den. De viktigste punktene i hoveduttalelsen fra årets konferanse var følgende: - Tariffoppgjøret 2010 Likelønnspott nå - Forsvar sykelønnsordning og uføretrygd - Oppgjør med New Public Management stopp anbudsutsetting av kollektivtrafikk, og privatisering - Veto mot postdirektiv og vikarbyrådirektiv - En industripolitikk for framtida -Styrk LOs ungdomsorganisering I tillegg ble det blant annet vedtatt en uttalelse mot konsekvensutredning og oljeborring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta 106 0659 OSLO Tlf: 22 19 81 72 Bydel 2 Grünerløkka Uten kontaktperson for øyeblikket. Henvendelser kan rettes til fylkeskontoret. Bydel 3 Sagene Vigdis Vollset Gustav Jensens gt. 10 0461 OSLO Tlf: 977 86 418 E-post: vigdvoll@online.no Gi en gave! Nei til EU trenger penger til å gjennomføre sine aktiviteter. Vi håper at du vil være med til å gi et fast beløp til oss en gang i måneden eller kvartalet ved å tegne en avtalegiro-ordning. Vi er glade for alle bidrag, store som små. Det er besluttet at fylkeslagene i Nei til EU skal ha 75 % av de pengene som kommer inn. Det vil med andre ord si at storparten av pengene vil gå til aktiviteter i Oslo. Fyll ut skjemaet under, og returner til Nei til EU. Vanlige vilkår for avtalegiro gjelder, og disse kan du få i banken din eller du kan få dem tilsendt fra Nei til EU. Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil. 1306 0555 OSLO Tlf: 402 24 038 E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse 9 0271 OSLO Tlf: 920 63 975 E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei 21 0284 OSLO Tlf: 928 23 794 E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: 22 14 27 72 E-post: hseemann@online.no Bydel 8 Nordre Aker Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: 22 15 27 71 Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien 37 0591 OSLO Tlf: 22 65 96 17 E-post: kari.synnes@lui.hio.no Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken 39 0971 OSLO Tlf: 22 25 70 24 E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei 21 0968 OSLO Tlf: 22 10 42 19 Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien 63 0674 OSLO Tlf: 22 32 49 12 E-post: jigrandaunet@furst.no Bydel 13 Østensjø Vigdis Hobøl Nøklesvingen 46 0689 OSLO Tlf: 924 92 290 E-post: vigdis.hobol@neitileu.no Bydel 14 Nordstrand Per Øivind Nielsen Tormods vei 5 1184 OSLO Tlf: 926 97 070 E-post: pon@forbrukerombudet.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien 4 1263 OSLO Tlf: 481 75 523 E-post: tridoen@online.no T-skjorte: Vi plar ikkje reklamera so mykje i På asfalten, men om du har ein hund som treng t-skjorte, eller sjølv vil ha eit krus eller liknande med anti-eumotiv, kan du finna fleire utgåver på cafepress.com [ På asfalten nr. 1/10 ] [ 11 ]

Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Storgata 32 0184 OSLO Fattigdom 2010 er året for kamp mot fattigdom i EU EU har satt i gang prosjektet EY2010 European Year for Combating Poverty and Social Exclusion. Ifølge deres tall lever 84 millioner EU-borgere i risiko for fattigdom. I gjennomsnitt lever 16 % av EUs innbyggere under fattigdomsgrensa. Om vi skal våge oss på en vill gjetning, er at dette prosjektet neppe blir gjennomført med suksess innen årsskiftet... krise eller ikke krise. www.2010againstpoverty.eu Hellas EUs hodepine Hellas har satt euroens framtid på dagsorden. Med et underskudd på statsbudsjettet for 2009 på 12,9 prosent og ei statsgjeld på 120 prosent i forhold til årets samlede verdiskapning (BNP) har det bragt EU inn i ei alvorlig krise. TEKST: PAUL DIETRICHSON paul@tele2.no [ 12 ] [ På asfalten nr. 1/10 ] En felles valuta krever økonomisk disiplin av de landene som er med. Et land med dårlig økonomisk styring velter problemene over på de andre som da ikke har noe å gå på. Valutaen kan bli mindre populær som betalingsmiddel, få en ustabil kurs og synke i verdi. En kan alltids diskutere om EUs kriterier for eurosonen er for strenge, om ikke maks 3 % underskudd på statsbudsjettet og maks 60 % statsgjeld i forhold til BNP, kunne vært lempet på. Men når et land sprenger rammen med tall på respektive 12,9 og 120, begynner alarmklokkene å kime. Og problemet stikker dypt. Hellas har 140 000 lærere. Tallet har steget de siste årene, selv om det er blitt færre elever. Av de 140 000 er 18 000 forsvunnet i systemet. Pensjonister får 95,7 % av sin gamle lønn. Offentlig sektor er overbemannet. EUs Stage -program, som skal gi unge og arbeidsløse kortvarig yrkespraksis, er utnyttet slik at det omfatter 30 000 funksjonærer som nå krever fast ansettelse. Denne staten er for dyr og ineffektiv. Vi koster på oss stadig nye forvaltningsorganer, sier Babis Papadimitrou, en guru i kriseøkonomi med eget radioprogram. En tredjedel av BNP går myndighetene hus forbi og unndras beskatning. Problemet lar seg nok løse rent juridisk, men hvordan kan skattereformer få gjennomslag i et så korrupt samfunn? Skattefuten holdes unna med bestikkelser. Ifølge Papadimitrou er det mindre enn 5000 mennesker i hele Hellas som oppgir å tjene mer enn 100 000 euro pr. år. Transparency International plasserer Hellas som nr. 71 av de 180 mest korrupte land i verden, verre enn Ghana. Den greske gjennomsnittsfamilien betaler ca. 15 000 kr pr. år i bestikkelser, såkalte fakelaki (enkle omslag eller konvolutter med smøring ). Det er vanlig i alle sammenhenger, fra godkjenning av CO 2 -utslipp fra privatbilen (pris: 300 euro) til å blidgjøre kemneren. Det siste forsøket på å rydde opp, ved å bygge opp et uavhengig kontrollorgan med en ubestikkelig, eldre advokat som sjef, gikk bra helt til Georgios Sorbas begynte å bli for ivrig i tjenesten. Da han begynte å forlange kontoutskrifter til fremstående personer, ble han avskjediget og kontrollorganet ble lagt inn under finansdepartementet. Den offentlige nedbemanningen framover vil også vanskeliggjøre skattereformer. Hellas må rydde opp raskt ellers kan euroen og i siste instans hele EU være i fare. Hellas blir derfor nøye overvåket av kommisjonen i EU og fikk nylig godkjent en økonomisk snuoperasjon av ministerrådet. Innen 2012 skal underskuddet på statsbudsjettet ned til 3,9 %. Uten mulighet til å trikse med tallene (det sørger kommisjonen for) og på bakgrunn av den økonomiske kulturen jeg har forsøkt å skissere, virker denne målsettingen å være tatt rett ut av lufta. Og innstrammingene får store sosiale konsekvenser. Arbeidstakerorganisasjonene tolererer ikke masseoppsigelser og tiggerlønn. Kampen er i full gang, de første streikene er iverksatt. Det blir en dramatisk vår for Hellas og EU. Siden Norge ville få euro om vi ble med I EU, er hele problematikken rundt Hellas situasjon nok et tungt argument for å avvise medlemskap.