Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Masterstudium i styring og ledelse 90 studiepoeng Studieplan 2009 2010 Godkjent av avdelingsstyret våren 2007; sist revidert og godkjent 6. mai 2009. 1
1. Om studiet Masterstudiet i styring og ledelse har et omfang på 90 studiepoeng og består av fellesemner (obligatoriske) 30 studiepoeng, fordypningsemner med valgmuligheter 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng. Studiet er basert på at studentene har relevant arbeidserfaring og vanligvis kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert med sikte på at det normalt tas på deltid over 3 år, men det er også mulig med en raskere studieprogresjon. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca 1 1/2 år. Studiet er flerfaglig i sin tilnærming og omfatter emner og perspektiver fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, juss og økonomi. Det kjennetegnes av at det kombinerer instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse. Studiet knytter styringsformer og ledelse sammen innenfor rammene av en helhetlig studieplan, det vil si at studiet anlegger både makro- og mikroperspektiver på styring og ledelse. Studiet har et særlig fokus på styringsformer og ledelsesutfordringer i offentlig sektor med vekt på betydningen av nye organisasjonsformer og partnerskap mellom forvaltningen og eksterne aktører. 2. Målgruppe Studiet egner seg for de som ønsker å kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid. Aktuelle søkere er derfor personer med administrativ utdanningsbakgrunn (offentlig styring, offentlig administrasjon og økonomi og administrasjon) som etter en periode i arbeidslivet vil videreutvikle sin kompetanse. Studiet er også aktuelt for arbeidstakere som har sin grunnutdanning på andre fagområder, og som etter arbeidserfaring med administrasjon, ledelse eller utredningsarbeid vil styrke sin kompetanse innenfor styring og ledelse. Det kan gjelde yrkesgrupper med for eksempel teknologisk utdanning, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag og flere andre faggrupper. Studiet har i hovedsak en innretning mot offentlig sektor, men det faglige innholdet og tilnærmingsmåtene er også aktuelle for de som har bakgrunn fra eller ønsker videre karriere i organisasjons- og næringsliv. Studiet legger opp til å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser, og det legges vekt på å rekruttere studenter med variert fagbakgrunn. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo. For masterstudiet i styring og ledelse gjelder følgende opptakskrav utover det som framgår av forskriften: Enten a) bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og b) 2 års relevant yrkeserfaring eller a) bachelorutdanning eller tilsvarende og b) 4 års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor 2
Arbeidserfaringen skal i hovedsak være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Det gis tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis gis det tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget. 4. Studiets mål Systematisk studiearbeid skal bidra til at studentene blir bedre yrkesutøvere på fagområdet styring og ledelse. Det forutsetter innsikt i egen praksis, forståelse for virksomhetens formål og for rammebetingelser for styring og ledelse, og det forutsetter koplinger mellom teoretiske perspektiver og praksisrelaterte problemstillinger. På denne bakgrunn skal studentene i løpet av studiet: tilegne seg innsikt i endringer og styringsutfordringer spesielt i offentlig sektor som ledere og administratorer på høyt nivå står overfor utvikle sine analytiske evner og dermed tilegne seg økt kompetanse for å utrede saker og løse problemer som de møter i ledende og administrativt arbeid tilegne seg økt kunnskap om styringssystemer, -verktøy og virkemidler og oppøve ferdigheter i bruk av styringsinstrumenter som er viktige for å mestre utfordringer spesielt i offentlige virksomheter oppnå økt innsikt i lovverk som setter rammer for organisasjons- og styringsformer og for personalledelse tilegne seg metodekunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å ta i bruk evalueringer i egen organisasjon utvikle evnen til kritisk vurdering av evalueringer og undersøkelser på fagområdet øke sin forståelse for utviklings- og endringsprosesser under skiftende betingelser som grunnlag for å bedre sine evner til å gjennomføre endringsarbeid i organisasjoner utvikle sine evner til å mestre omstillinger og til å ivareta en ledende rolle i slike prosesser tilegne seg økt bevissthet om egen rolle som leder og administrator og oppnå innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rollen og handlingsrommet for styring og ledelse utvikle evnen til å reflektere over egen atferd i styring og ledelse Mål for de ulike delene av studiet er nærmere angitt i emnebeskrivelsene nedenfor. 5. Oppbygging og organisering Studiet består av: Obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng) Fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng) 3
Masteroppgave (30 studiepoeng) Hvert emne har et omfang på 10 studiepoeng. Det tilbys vanligvis seks fordypningsemner i løpet av to år, og studentene skal velge tre av disse. Tre av fordypningsemnene har en hovedinnretning mot ledelse og tre har en hovedinnretning mot styring. Studentene skal velge emner fra begge forypningsretninger. Fellesemner: Styring former og reformer Strategisk ledelse i offentlig virksomhet Forskningsmetoder og vitenskapsteori Fordypningsemner med innretning mot ledelse: Organisasjon og endring i offentlig virksomhet Praktisk ledelse Arbeidsrettslige perspektiver Fordypningsemner med innretning mot styring: Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet kan søke om innpassing av relevante fag på tilsvarende nivå med inntil 30 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder med ca 12 uker i hver periode. De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode i samsvar med progresjonen som er vist nedenfor. Undervisningen i de enkelte emnene gjennomføres som samlinger med to til tre dagers varighet. Det holdes 3 5 (normalt 3) samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar to emner parallelt det først året, og kan skrive masteroppgaven i løpet av et halvt år): 1. studieår Deltid August November Desember Mars April Juni Styring former og reformer (obligatorisk fellesemne) Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (obligatorisk fellesemne) Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (valgemne)* 2. studieår Deltid Forskningsmetoder og vitenskapsteori (obligatorisk fellesemne) Arbeidsrettslige perspektiver (valgemne) Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy (valgemne) Organisasjon og endring i offentlig virksomhet (valgemne) Organisasjon og endring i offentlig virksomhet (valgemne) Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (valgemne)** Praktisk ledelse (valgemne) 3. studieår Masteroppgave Noter: * = Tilbys annet hvert år fra og med våren 2008. ** = Tilbys annet hvert år fra og med våren 2009. 4
Heltidsstudenter kan tas opp ett år etter studiestart for første kull av deltidsstudenter og tar normalt to emner (20 studiepoeng) i hver studieperiode. Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for innlevering i slutten av januar (heltid) og begynnelsen av juni (deltid). Hver student blir knyttet til en veileder ved studiestart. Sammen med veileder utarbeider studenten en utdanningsplan med hensiktsmessig progresjon for hele studiet. Planen skal klargjøre krav som studentene stilles overfor gjennom studieløpet og fastslå hva veileder og fagmiljø forventes å bidra med av undervisning, veiledning og støtte. 6. Arbeidsformer Studentene vil ha ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. De forventes å dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn utnyttes som ressurser for gjensidig læring. Samlingene er derfor obligatoriske. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisningen inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne. Det vil si at det stilles krav til deltakelse på minimum 80 prosent på hvert emne. Ved for mye fravær mister studenten eksamensretten. Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å framheve faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Koplinger til arbeidslivet ivaretas gjennom oppgaveskriving (utredning), presentasjoner, case og ekskursjoner. I fordypningsemnet Praktisk ledelse blir studentene vurdert i forhold til egen arbeidssituasjon. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet. 7. Vurderingsformer Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider (utredning), muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen og skriftlig eksamen under tilsyn. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer masteroppgaven og muntlig presentasjon og eksaminasjon i tilknytning til denne. Det gis graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Vurderingsformene er nærmere omtalt i emnebeskrivelsene. 5
8. Emnebeskrivelser Obligatoriske emner Styring former og reformer 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg oversikt over styringsmidler og styringsutfordringer i offentlig sektor. De skal tilegne seg kunnskap om offentlig styring som begrep og fenomen og dermed legge et forståelsesgrunnlag for de øvrige emnene i studiet. I denne sammenhengen skal studentene oppnå innsikt i hvordan endrede samfunnsforhold bidrar til å utvikle tradisjonell hierarkisk basert iverksetting i retning av mer nettverks- og samarbeidsbaserte styrings- og ledelsesformer. De skal også tilegne seg forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen. Studentene skal skaffe seg oversikt over hva som karakteriserer og driver fram reformer i offentlig sektor og utvikle sin forståelse av betingelsene for (ny) norsk offentlig styring. Innhold Begrepsavklaring: styring på ulike nivåer, ledelse og iverksetting Styring gjennom hierarki, marked og nettverk. Styring og sivilsamfunn Markedsmekanismer: reformer og effekter Nettverksstrategier: reformer og effekter Styringsformer og styringsinstrumenter Demokratiske implikasjoner av endrede styringsformer Etikk og styring Norske styringsreformer i perspektiv teoretisk og kontekstuelt Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Arbeidskrav Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat (som forutsetter muntlig presentasjon) på maksimalt 3-sider. Notatet og presentasjonen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Deltakerne skal levere en individuell oppgave på maksimalt 8 sider som inngår i vurderingen sammen med en skriftlig 3 timers eksamen under tilsyn uten hjelpemidler. De to elementene vurderes som en helhet med samlet karakter. Skriftlig eksamen teller mer enn den individuelle oppgaven i den samlede vurderingen. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. 6
Pensum (Ca. 920 sider.) Busch, Tor, Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo. 2007. Modernisering av offentlig sektor: Utfordringer, metoder og dilemmaer. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 200 sider. *Christensen, Tom. 2006. Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift, 23(3): 215 228. 14 sider *Denhardt, Robert B. og Janet Vinzant Denhardt. 2000. The New Public Service: Serving rather than steering. Public Administration Review 60(6): 549 559. 10 sider. *Dobel, Patric J. 2005. Public management as ethics. I Evan Ferlie, Laurence E. Lynn Jr. og Christopher Pollitt (red.), The Oxford Handbook of Public Management: 156 181. Oxford: Oxford University Press. 26 sider. *Frederickson, H. Georg. 2005. Whatever happened to Public Administration? Governance, governance everywhere. I Ferlie, Evan, Laurence E. Lynn Jr. og Christopher Pollitt (red.): The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. 22 sider. *Frederickson, H. Georg. 2005. Public ethics and the New Managerialism: An axiomatic theory. I H. Georg Frederickson og Richard K. Ghere (red.): Ethics in Public Management. New York: M. E. Sharpe. 18 sider. Hood, Christopher C. og Helen Z. Margetts. 2007. The Tools of Government in the Digital Age. 2nd revised edition. Palgrave Macmillan. 270 sider. *Johnsen, Åge, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo. 2004. Konkurranseutsetting i teori og praksis. I Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.), Konkurranseutsetting i kommunene: 20 51. Oslo: Abstrakt forlag. 28 sider. *Mintzberg, Henry 1996. Managing government. Governing management. Harvard Business Review, 74(3): 75 83. 14 sider. Pierre, Jon og B. Guy Peters. 2000. Governance, Politics and the State. New York: St. Martin s Press. 231 sider. *Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2004. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. Kapittel 2. 15 sider. *Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2008. Governance på norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: 86 107. 21 sider. *Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen. 2004. Demokrati og deltagelse i urbane policy-nettverk. Politica 36(2): 164 180. 16 sider. *Øgård, Morten. 2005. New Public Management fornyelse eller fortapelse av den kommunale egenart? I Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose (red.), Det kommunale laboratorium: 25 49. Bergen: Fagbokforlaget. 27 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 7
Supplerende litteratur: Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2004. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. Østerud, Øyvind (red). 2007. Statsvitenskapelig leksikon. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 8
Strategisk ledelse i offentlig virksomhet 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om relevante begreper, teorier og modeller for strategisk ledelse. Studentene skal oppøve sine evner til analytisk refleksjon om grunnlagsproblemer i strategi. De skal også tilegne seg forståelse for kontekstuelle og historiske rammer og for ulike hensyn som må balanseres opp mot hverandre i strategisk ledelse. Endelig skal studentene utvikle sin innsikt i hvordan ulike teorier og modeller brukes i strategisk ledelse i politikk, forvaltning og organisasjoner. Innhold Strategisk tenkning og strategi som begrep Grunnlagsproblemer i strategisk ledelse Grunnleggende «skoler» i strategisk ledelse og deres anvendelsesområder; rasjonell planlegging, strategisk analyse, konkurransestrategier, nyskaping, kognisjon, læring, makt, politiske prosesser, kultur og omgivelser Bruk av strategisk ledelse i styring og omstilling i offentlig sektor Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og ekskursjon(er). Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Vurdering Deltakerne skal i grupper på inntil tre personer levere et skriftlig arbeidskrav på 10 15 sider. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må besvarelsen forbedres innen en kort frist. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (866 sider.) *Andrews, Rhys, George A. Boyne and Richard M. Walker. 2006. Strategy content and organizational performance: An empirical analysis. Public Administration Review, 66(1): 52 63. 12 sider. *Bryson, John. 1988. Strategic planning: Big wins and small wins. Public Money & Management, 8(3): 11 15. 5 sider. *Ferlie, Ewan. 2002. Quasi strategy: Strategic management in the contemporary public sector. I: Andrew Pettigrew, Howard Thomas and Richard Whittington (eds), Handbook of Strategy and Management: 279 298. London: Sage. 20 sider. *Goldsmith, Arthur A. 1997. Private-sector experience with strategic management: Cautionary tales for public administration. International Review of Administrative Sciences 63(1): 25 40. 15 sider. *Jackson, Peter M. 1993. Public service performance evaluation: a strategic perspective, Public Money & Management, 13(4): 9 14. 6 sider. 9
*Kaplan, Robert S. and David P. Norton. 2008. Mastering the management system. Harvard Business Review, 86(1): 63 77. 15 sider. Mintzberg, Henry, Bruce Ahlstrand and Joseph Lampel. 2009. Strategy Safari: A Guided Tour Through the Wilds of Strategic Management. 2nd ed. New York: The Free Press. 441 sider. Mulgan, Geoff. 2009. The Art of Public Strategy: Mobilizing Power and Knowledge for the Common Good. Oxford: Oxford University Press. 306 sider. *Porter, Michael E. 1996. What is strategy? Harvard Business Review, 74(6): 61 78. 18 sider. *Turner, Dave, Chris Skelcher, Philip Whiteman, Michael Hughes and Pauline Jas. 2004. Intervention or persuasion? Strategies for turnaround of poorly performing councils. Public Money & Management, 24(4): 217 226. 10 sider. *Williams, Wil and Duncan Lewis. 2008. Strategic management tools and public sector management: The challenge of context specificity. Public Management Review, 10(5): 653 671. 18 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Roos, Göran, Georg von Krogh og Johan Roos, med Lisa Fernström. 2005. Strategi en innføring. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Moore, Mark H. 1995. Creating Public Value: Strategic Management in Government. Cambridge, MA: Harvard University Press. 10
Forskningsmetoder og vitenskapsteori 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om metode og forskningsdesign som grunnlag for å gjennomføre enkle undersøkelser og for å kunne ta i bruk evalueringer i egen virksomhet. De skal utvikle forståelsen for vitenskapsteoretiske premisser og oppnå innsikt i muligheter og begrensinger for evaluering. Studentene skal også tilegne seg de nødvendige metodekunnskaper for å gjennomføre masteroppgaven. Innhold Problemformulering, metodevalg og forskningsdesign som særlig er aktuelle ved evaluering: Eksperiment/kvasieksperiment Casedesign Survey Intervjuer Observasjon Innføring i dataanalyse og slutningsstatistikk Vitenskapsteoretiske perspektiver på kunnskapsutvikling og evalueringspraksis: Hva er kunnskap? Objektivitet i forskning og evaluering Å forklare eller å forstå? Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Vurdering Studentene skal i løpet av emnet levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på 8 10 sider. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (Ca 850 sider.) Fay, Brian. 1996. Contemporary Philosophy of Social Science: A Multicultural Approach. Blackwell. Kapittel 1 10. 220 sider. Delanty, Gerhard og Piet Strydom (eds). 2003. Philosophies of Social Science: The Classic and Contemporary Readings. Open University Press. Utdrag på ca. 200 sider. Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte. 2005. Forskningsmetode for økonomiskadministrative fag. 2. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. 430 sider. 11
Supplerende litteratur: Elster, Jon. 2007. Explaining Social Behavior: More Nuts and Bolts for the Social Sciences. Cambridge: Cambridge University Press. Ghoshal, Sumantra. 2005. Bad management theories are destroying good management practices. Academy of Management Learning and Education, 4(1): 75 91. Grønhaug, Kjell og Ingeborg A. Kleppe. 1989. Er kvalitative metoder kvalitativt bedre? BETA Tidsskrift for bedriftsøkonomi, 3(1): 27 36. Johannessen, Asbjørn. 2007. Introduksjon til SPSS. 3. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. 12
Fordypningsemner (valgkurs) Organisasjon og endring i offentlig virksomhet 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan organisatoriske forhold og administrative systemer har betydning for utøvelsen av tjenesteyting og forvaltning i offentlige organisasjoner. De skal også tilegne seg kunnskaper om aktuell organisasjonsteori som har relevans for styring og omstilling i offentlig sektor. Innhold Fokus i dette emnet er et utvalg teorier og modeller for analyse av organisasjoner, samt utvalgte temaer av stor teoretisk og praktisk relevans for tjenesteyting og administrasjon i offentlig sektor. Tre temaer blir spesielt vektlagt: Organisering, standardisering, rutiner, makt, kultur, ledelse og iverksetting, herunder «gammel offentlig styring» (Old Public Administration) Effektivisering og omstilling av organisasjoner i offentlig sektor, herunder «ny offentlig styring» (New Public Management) Tjenesteyting, brukermedvirkning og kvalitetsstyring, herunder «ny offentlig forvaltning» (New Public Service) Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av kurset. Studie-/arbeidskrav Studentene skal levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på 8 10 sider. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum (Ca. 970 sider.) Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul A. Roness og Kjell Arne Røvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor: Instrument, kultur, myte. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 227 sider. Døving, Erik og Åge Johnsen (red). 2005. Organisasjonsteori på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1 (Organisasjonsteori på norsk: fra organisasjonsfag til organisasjonsvitenskap?), 2 (Institusjonaliseringen av organisasjonsfaget i Norge), 3 (Lederlegitimitet), 7 (Statsviterfaget og organisasjonsutforming) og 8 (Økonomisk organisasjonsteori og ny offentlig styring), med kommentarer. 170 sider. Johnsen, Hans Christian Garmann. 2005. Fra forvaltning til dialog: Strategi for å bedre tjenestekvalitet i offentlige virksomheter gjennom brukermedvirkning og dialog. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 280 sider. 13
Røvik, Kjell Arne. 2007. Trender og translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3 10. 140 sider. *Hansen, Tore, Gro Sandkjær Hanssen og Inger Marie Stigen. 2008. Det fragmenterte regionale styringssystemet konsekvenser for samordning? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24(3): 198 223. 25 sider. *Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I: Pål Repstad (red.) Dugnadsånd og forsvarsverker tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 40 sider. *Mintzberg, Henry. 1998. Covert leadership: Notes on managing professionals. Harvard Business Review, 76(6): 140 147. 8 sider. *Vabo, Signy Irene og Inger Marie Stigen. 2004. Moteslaveri, interesser og behov: En analyse av utbredelsen av moderne organisasjonsløsninger i norske kommuner. Nordiske Organisasjonsstudier, 6(1): 48 88. *Taylor, Frederick Winslow. 1912. The principles of Scientific Management. 14 sider. *Weber, Max. 1922. Bureaucracy. 6 sider. *Katz, Daniel og Robert L. Kahn 1966. Organizations and the System Concept. 12 sider. *Lipsky, Michael. 1980. Street-Level Bureaucracy: The Critical Role of Street-Level Bureaucrats. 8 sider. Alle klassiske tekster er hentet fra: Shafritz, Jay M., Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. 2004. Classics of Public Administration. 5th ed. Wadsworth Publishing. Supplerende litteratur: Baldersheim, Harald og Lawrence E. Rose (red). 2005. Det kommunale laboratorium. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Brunsson, Nils. 1999. Standardization as organization. I: Morten Egeberg og Per Lægreid (red.), Organizing Political Institutions. Oslo: Scandinavian University Press. Brunsson, Nils and Bengt Jacobsson (eds). 2000. A World of Standards. Oxford: Oxford University Press. Kapittel 1 (Introduction). Brunsson, Nils and Johan P. Olsen (eds). 1994. The Reforming Organization. Bergen: Fagbokforlaget 1997. Frederickson, H. George and Kevin B. Smith. 2004. The Public Administration Theory Primer. Boulder: Westview Press. Garsjø, Olav. 2003. Institusjonen som hjem og arbeidsplass. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Del 4. Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Peters, B. Guy and Jon Pierre (eds). 2003. Handbook of Public Administration. London: Sage Publications. 14
Ramsdal, Helge og Egil J. Skorstad. 2004. Privatisering fra innsiden: Om sammensmeltingen av offentlig og privat organisering. Bergen: Fagbokforlaget. Repstad, Pål (red). 2004. Dugnadsånd og forsvarsverker: Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Sørensen, Rune og Stine Ludvigsen. 2003. Når pengene skal følge brukeren: Kan kommunene ta ansvar for brukervalg og stykkpriser? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 19: 308 333. Taylor, Fredrick W. 2005 [1911]. Prinsippene for vitenskapelig bedriftsledelse. Oslo: Vidarforlaget. Tsoukas H. og C. Knudsen (red). 2003. The Oxford Handbook of Organization Theory: Meta-theoretical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Wilson, James Q. 2000. Bureaucracy: What Government Agencies Do and Why They Do It. Second edition. Basic Books. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 15
Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om relevante begreper, teorier og modeller for økonomistyring. De skal utvikle sin forståelse for ulike hensyn som må balanseres opp mot hverandre i produktivitets- og effektivitetsanalyser. Studentene skal tilegne seg praktiske ferdigheter i hvordan styringsmodeller og -informasjon brukes og innsikt i hvordan styringsmodeller kan vurderes, utvikles og tilpasses i offentlig styring. Innhold Økonomistyring, herunder grunnleggende modeller og deres bruksområder Grunnlagsproblemer i offentlig styring Budsjettstyring, herunder ulike modeller for budsjettprosessen som inkrementalisme, nullbasebudsjettering og rammebudsjettering Målstyring, herunder tradisjonell målstyring og balansert målstyring Resultatstyring, herunder utforming, iverksetting, bruk og virkninger av resultatstyringsmodeller Forvaltningsrevisjon, intern kontroll og risikostyring Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil i stor grad være knyttet til analyser av praktiske styringsproblemer og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. I denne sammenhengen benyttes offentlige veiledere for eksempel om balansert målstyring i kommunene, risikostyring og mål- og resultatstyring i staten. Vurdering Deltakerne skal i grupper på inntil tre personer levere et skriftlig arbeidskrav på 10 15 sider. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må besvarelsen forbedres innen en kort frist. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (Ca 880 sider.) *Askim, Jostein, Tage Båtsvik og Christian Skattum. 2007. Fører benchmarking til forbedringer i kommunene? Erfaringer fra effektiviseringsnettverkene, 2002 2005. Kommunal Ekonomi och Politik, 11(1): 7 36. 30 sider. *Boyne, George A. and Jennifer Law. 2005. Setting public sector service targets: Lessons from local Public Service Agreements. Public Money & Management, 25(4): 253 260. 7 sider. Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2009. Økonomistyring i det offentlige. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 350 sider. *Drucker, Peter F. 1976. What results should you expect? A user s guide to MBO. Public Administration Review 36(1): 12 19. 7 sider. 16
*Høgheim, Sverre og Kjell Grønhaug. 1997. Ideal og realitetar i budsjettering: ei samanlikning mellom normativ teori og observert åtferd. Tidsskrift for Samfunnsforskning 38(2): 231 251. 20 sider. *Jackson, Peter. 1988. The management of performance in the public sector. Public Money & Management, 8(1): 11 16. 6 sider. Johnsen, Åge. 2007. Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. 380 sider. *Kaplan, Robert S. and David P. Norton. 2000. Having trouble with your strategy? Then map it. Harvard Business Review, 78(3): 167 176. 10 sider. *Kleven, Terje. 1993. «det rullerer og det går». Tidsskrift for samfunnsforskning 34: 31 51. 20 sider. *Kuvaas, Bård. 2007. Prestasjonsbasert belønning og motivasjon. I: Kuvaas, Bård (red.), Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Evidensbasert HRM: 15 48. Bergen: Fagbokforlaget. 34 sider. *Wildavsky, Aaron. 1978. A budget for all seasons? Why the traditional budget lasts. Public Administration Review 38(6): 501 509. 8 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Jones, Rowan and Maurice Pendlebury 2000. Public Sector Accounting. Fifth edition. London: Pearson Education. 17
Praktisk ledelse 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg teoretisk og praktisk forståelse av temaer som gir nyttig innsikt for de som er i en lederstilling. De skal oppnå økt innsikt i egne ledelsesutfordringer og oppøve evnen til å arbeide systematisk med disse utfordringene. Studentene skal utvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid, sine evner til å analysere konflikter og til å skille mellom ulike konflikttyper som grunnlag for å håndtere konflikter. Innhold Ledertrekk, -ferdigheter og -atferd Kommunikasjon og samarbeid Konflikt og konfliktutganger Organisasjonsendringer, modeller og metoder Organisasjonslæring Utvikling stagnasjon utbrenthet Lederrollen Ledelse som et samspillforhold, teambygging Kvinner og ledelse Organisering og arbeidsmåter Samlingene i dette emnet er fordelt over det meste av studieåret. Opplegget legger til rette for at en vesentlig del av læringen skjer gjennom deltakernes egne opplevelser og arbeidserfaringer. Dette gjøres gjennom gruppearbeid, øvelser og jobbrelaterte oppgaver. Mellom samlingene vil deltakerne bli pålagt arbeidsoppgaver som er knyttet til undervisningsopplegget. Emnet består av tre ulike komponenter: Kunnskap Atferd Skriftlig oppgave om ledelsesutfordringer i egen arbeidssituasjon Kunnskapsdelen omfatter en kritisk gjennomgang og drøfting av sentrale temaer fra pensumlitteraturen anvendt på studentenes egen yrkessektor. I atferdsdelen av studiet skal hver student og et utvalg av deres medarbeidere vurdere studentens lederatferd i egen stilling. Deretter skal studenten prioritere og arbeide med konkrete forbedringsønsker, før studenten til slutt vurderer/får vurdert resultatet av innsatsen og eventuelt setter nye mål. Studentene vil her til dels arbeide i grupper på ca seks medlemmer og med eksterne prosessveiledere. Studentene skal ta del i drøftingene av hverandres lederutfordringer. I oppgaven om ledelsesutfordringer skal hver student analysere og reflektere over egen arbeidssituasjon med utgangspunkt i ledelsesutfordringene fra atferdsdelen og ved hjelp av det teoretiske verktøyet fra kunnskapsdelen. Oppgaven skal ha et omfang på 10 15 sider. Oppgaven vil tjene som eksamen (jf vurdering). Vurdering Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave på 10 15 sider knyttet til egne ledelsesutfordringer (jf ovenfor). Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor brukes ved tvil om 18
besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (Ca 845 sider. Forbehold om mindre endringer.) *Avotie, L. 2002. Ledelse: et mannlig territorium. I A. Skogstad og S. Einarsen (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget. 17 sider. *Dyrkorn, R. 1992. Selverkjennelse som styringsfaktor i ledelse. I Strand, T. (red.), Ledelse kan læres. Oslo: Bedriftsøkonomenes Forlag. 18 sider. *Gibb, J.R. 1961. Kommunikasjon og forsvarsholdning. Journal of Communication. 7 sider. *Hjertø. K.B. 2004. Teamledelse. I Martinsen, Ø. L. (red). 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Hotvedt, T. 1997. Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Innledning + Kap. 1, 2, 6, 11 14. 130 sider. *Høst, T. 2005. Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 8. 43 sider. Høst, T. 2009. Ledelse en helhetlig modell. Oslo: Universitetsforlaget. 102 sider. Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik. 2002. Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7, 8, 10, 11 og 12. 214 sider. *Roness, A. 2002. Om å ta vare på seg selv. I A. Roness og S.B. Matthiesen (red.), Utbrent: Krevende jobber gode liv? Bergen: Fagbokforlaget. 23 sider. *Rynning, H. 1993. Etikk og lojalitet i organisasjoner. I Nordhaug, O. (red.), Strategisk personalledelse. Oslo: Tano. 15 sider. *Storvik, A. E. 2001. Ledelse revidert kjønn ekskludert: en studie av ledelsesidealer i staten. Tidsskriftet for samfunnsforskning 43(2): 219 243. 21 sider. *Yukl, G. 2006. Power and influence. I Leadership in Organizations, sixth edition New Jersey: Prentice Hall. Kap. 6. 35 sider. 200 sider er selvvalgt og knyttet til den individuelle/eksamensoppgaven, og skal godkjennes av faglærer. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 19
Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy 10 studiepoeng Mål Evalueringer og brukerundersøkelser er viktige styringsverktøy. Utførelsen kan settes bort til eksterne konsulenter eller forskningsinstitusjoner, eller den kan utføres internt. I dette emnet skal studentene tilegne seg tilstrekkelig bestillerkompetanse til å vite hva de skal etterspørre, og metodekompetanse slik at de kan vurdere kvaliteten på evalueringer og undersøkelser. Studentene skal også tilegne seg et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å integrere evalueringer og brukerundersøkelser i organisasjoners overordnete styrings- og læringsstrategi. Innhold Evaluering som systematisk erfaringslæring Viktige momenter ved bestilling av en evaluering Prosess- og resultatevaluering Teoribasert evaluering Effektivitetsanalyse Valg av design i brukerundersøkelser Tolking av brukerundersøkelser Bruk av systematiske kunnskapsoversikter Evalueringer og brukerundersøkelser i en videre styringskontekst Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert. Vurdering Studentene skal i grupper på inntil fire personer levere et skriftlig arbeid på minst 10 sider. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er tilfredsstillende, må en forbedret versjon leveres innen en kort frist. Det skriftlige arbeidet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av minst 25 % av besvarelsene. Pensum (891 sider.) *Baklien, Bergljot. 2004. Følgeforskning. Sosiologi i dag 34(4): 49 66. 17 sider. *Bjørnholt, Bente m.fl. 2008. Brugertilfredshed som kvalitetsmål. I Bente Bjørnholt et al (red): Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet. Odense: Syddansk Universitet. 12 sider. Bruijn, Hans de. 2007. Managing performance in the public sector. 2nd ed. London: Routledge. 122 sider. Jacobsen, Dag Ingvar. 1999. Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser Kristiansand: Høgskoleforlaget. 96 sider. en praktisk veiledning. *Krosnick, Jon A. 1999. Survey research. Annual Review of Psychology 50 p 537 367. 30 sider. 20
*Lolle, Henrik. 2007. Brugerundersøgelser i velfærdens tjeneste? I P. H. Jensen (red): Velfærd - dimensioner og betydninger. København: Frydenlund s 129 156. 27 sider. *Lomborg, Bjørn. 1998. Metodologisk vurdering af borger/bruger-undersøgelser i Århus Amts kommuner 1995-96. Nordisk administrativt tidsskrift vol 76 s 93 120. 23 sider. * Nutley, Sandra et al. 2007. Using Evidence ch 2: What does it mean to use evidence? Bristol: Policy Press s 33 59. 29 sider. *Patton, Michael. 2008. Utilization-focused evaluation ch 1: Evaluation use. London: Sage p 3 33. 30 sider. *Pawson R. 2002. Evidence and policy and naming and shaming. Policy Studies vol 23 (3) p 210 230. 19 sider. Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Evidence-based management. Harvard Business Review, 84(1), 62 74. 12 sider. Ligger på Fronter. *Riiskjær, Erik. 2008. Undersøgelser af patienttilfredshed ritual eller hjælp til kvalitetsudvikling? I Bente Bjørnholt et al (red): Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet. Odense: Syddansk Universitet, 193 222. 29 sider. *Rolland, Asle m. fl. 2004. Evaluering av kommunale brukerundersøkelser kap 3: metodeaspektet. Oslo: SSB s 14 18. 4 sider. Rolland, Asle. 2005. Brukertilfredshetsundersøkelser som offentlig styringsverktøy. Notat 50, Oslo: Statistisk Sentralbyrå. 25 sider. Ligger på Fronter. *Rossi, Peter et al. 2004. Evaluation ch 8: Randomized field experiements and ch 11: measuring efficiency p 331 369. London: Sage. 69 sider. *Smedslund, Geir m.fl. 2006. Work programmes for welfare recipients. Campbell review (sammendrag). 3 sider. *Sverdrup, Sidsel. 2002. Evaluering. Faser, design og gjennomføring. Oslo: Fagbokforlaget. 175 sider. Vabø, Mia. 2007. Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid. Kapittel 9 og 10, 187 255. 68 sider. Ligger på Fronter Weiss, Carol. 1998. Evaluation ch 2: Purposes of evaluation and ch 3: Understanding the program p 20 72. New Jersey: Prentice Hall. 52 sider. World Bank (OECD/DAC). 2008. Sourcebook for evaluating global and regional partnership programs. Overview, introduction, glossary + chapter 1 4. 49 sider. Ligger på Fronter. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Jeffrey Pfeffer and Robert I. Sutton. 2006. Hard Facts, Dangerous Half-Truths, and Total Nonsense. Boston: Harvard Business School Press. Pawson, Ray. 2006. Evidence-Based Policy: A Realist Perspective. London: Sage. 21
Arbeidsrettslige perspektiver 10 studiepoeng Mål Studentene skal erverve innsikt i utvalgte arbeidsrettslige emner som spesielt er aktuelle i forbindelse med omstilling og endring. De skal tilegne seg kunnskap om og forståelse for arbeidsgivers styringsrett som juridisk begrep og om de lovfestede og ulovfestede skranker i denne bestemmelsesretten. Studentene skal oppøve evnen til å se og håndtere juridiske problemstillinger i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i endringsprosesser. De skal utvikle sine analytiske evner og få økt kompetanse i å bruke en juridisk metodisk framgangsmåte og til å forstå sentrale dommer på området. Innhold Styringsrett Midlertidig tilsetting Endring av arbeidsoppgaver Endring av stilling/omorganisering Nedbemanning og oppsigelse Virksomhetsoverdragelse Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Litteratur og studier av dommer vil stå sentralt i undervisningen. Emnet vil bli tilrettelagt for nettbruk. Vurdering Studentene skal levere en utredning og avlegge en skriftlig eksamen under tilsyn. De to delene karaktersettes hver for seg. Resultatene av begge skal inngå i den avsluttende vurderingen av emnet. Utredningen teller 75 % og skoleeksamen 25 % av endelig karakter. Begge eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Utredningen skal leveres individuelt eller i grupper på inntil tre personer og være på inntil 10 sider. Studentene velger selv et praktisk arbeidsrettslig problem innenfor rammen av tematikken i emnet. Skriftlig eksamen under tilsyn er på 2 timer. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer) og ekstern sensor. Pensum (Ca 650 sider.) Borgerud, Ingeborg Moen, Anne Marie Due, Ragnhild Nordaas og Mona Næss. 2007. Arbeidsrett Særlig om omstilling i offentlig sektor. Oslo, Universitetsforlaget. 411 sider. *Fougner, Jan. 2007. Endring i arbeidsforhold styringsrett og arbeidsplikt. Arbeidsrett, 4(2): 126 139. 13 sider. * Engelsrud, Gerd. 2006. Styring og vern. Kap. 1. 3. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 32 sider. *Utvalgte Høyesterettsdommer Rettstidende. 200 sider 22
Aktuelt lovverk og tariffavtaler. *Dommene hentes fra Lovdata, de to øvrige deles ut. 23
Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet 10 studiepoeng Dette emnet tilbys ikke våren 2010. Mål Studentene skal tilegne seg oversikt over ulike måter å organisere og markedseksponere offentlig virksomhet på. De skal utvikle forståelse for de rettslige konsekvenser valg av organisasjonsform har. Videre skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om og forståelse av anskaffelsesreglene. Et viktig mål er at studentene skal kunne anvende dette regelverket i praksis. Innhold Generelt om organisering og markedseksponering av offentlig virksomhet Oversikt over organisasjonsformer i offentlig sektor Forholdet mellom privat rett og offentlig rett Rekkevidden av forvaltningsloven og offentlighetsloven EØS-avtalen Regelverket om offentlig støtte Konkurranseregelverket Regelverket om offentlige anskaffelser Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta Hvilke oppdragsgivere og hvilke anskaffelser er omfattet av de ulike delene av regelverket Anskaffelsesprosedyrene Kunngjøring og konkurransegrunnlag Leverandørkrav og krav til tilbud Avvisningsreglene Forhandlinger og avklaringer under en konkurranse Avslutning av konkurranser og valg av tilbud Klage- og sanksjonssystemet og reglene om erstatning Særlig om egenregi og tjenestekonsesjoner Særlig om bruk av interne bud Organisering og arbeidsmåter Undervisningsopplegget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i kurset, vil et viktig element være løsning av ulike caseoppgaver. Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse casene og det rettskildematerialet som finnes på området. Litteraturstudier vil være viktig i den forbindelse. Emnet vil bli tilrettelagt for nettbruk. Vurdering Vurderingsformen er en individuell hjemmeeksamen over 48 timer. En sentral del av oppgaven vil være en case. Det benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer) og ekstern sensor. Pensum (Ca 700 sider) *Aarbakke, Magnus. 2009. Sammenslutningenes rett i Knophs oversikt over Norges rett, 76, 79 og 83. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. 24
*Amdal, Gro. 2004. Gjennomføring av konkurranse med forhandling ved offentlige anskaffelser. Tidsskrift for forretningsjus, 10(4): 430 451. 20 sider. *Boe, Erik. 2002. Forholdet mellom privatrett og offentlig rett nye tendenser. I Gunnar Aasland, Magnus Aarbakke, Steinar Tjomsland og Peter Lødrup (red.), Festskrift til Carsten Smith, Rettsteori og rettsliv. Oslo: Universitetsforlaget. 25 sider. *Boe, Erik. 2004. Slemme barn kommer ikke til himmelen. Nordisk Administrativt Tidsskrift, 85(3): 143 151. 8 sider. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2006. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. 200 sider. *Graver, Hans Petter. 2002. Formålstjenlige privatrettslige former for offentlig virksomhet. I Forvaltningsrett i markedsstaten: Studier i europeisering av forvaltningsretten. Bergen: Fagbokforlaget. 28 sider. *Graver, Hans Petter. 2005. Habilitet og bruk av rådgivere i offentlige anskaffelsesprosesser. Tidsskrift for forretningsjus, 11(4): 461 476. 15 sider. *Graver, Hans Petter. 2006. Markedsstaten som begrep og utfordring til forvaltningsretten. I Carsten Henrichsen, Steen Rønsholt og Peter Blume (red.), Forvaltningsretlige perspektiver: 31 62. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag. 31 sider. *Lunde, Tore og Siri Teigum. 2009, Konkurransebegrensningsrett i Knophs oversikt over Norges rett, 93. Oslo: Universitetsforlaget. 8 sider. *Sejersted, Finn, Finn Arnesen, Ole Andreas Rognstad, Sten Foyn og Olav Kolstad. 2004. EØS-rett. Oslo: Universitetsforlaget. Del I kap. 4 Hovedtrekk ved EØS-avtalen. 32 sider. Sletnes, Ingun. 2000. Utdrag fra kapitlet Nye kommunale organisasjonsformer (Om kommunale foretak) i Styring og medvirkning i lokalforvaltningen. Cappelen Akademisk forlag. 5 sider. *Sletnes, Ingun. 2003. Juridiske rammebetingelser for interkommunalt samarbeid om særlovsoppgaver. HiO-rapport nr. 12 for 2003 s. 32 47. 15 sider. Sletnes, Ingun. 2004. Offentlige anskaffelser og kommunal tjenesteyting. I Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.), Konkurranseutsetting i kommunene: 52 119. Oslo: Abstrakt forlag. 67 sider. Sletnes, Ingun. 2004. Klage og sanksjonssystemet og reglene om erstatning. I Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.), Konkurranseutsetting i kommunene: 120 150. Oslo: Abstrakt forlag. 32 sider. Tønnessen, Rolf Egil. 2006. EØS-regelverket om offentlig støtte En veileder for kommunesektoren. Oslo: Kommuneforlaget. 70 sider. Avgjørelser av KOFA og Høyesterettsdommer. 150 200 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 25
Masteroppgave (30 studiepoeng) Arbeidet med masteroppgaven tilsvarer 30 studiepoeng, det vil si halvtids arbeidsinnsats over to semestre eller heltidsinnsats i ca fem måneder. Mål Målet med masteroppgaven er at studentene gjennom bruk av vitenskapelige metodiske tilnærminger skal utvikle sine evner til systematisk analyse- og utredningsarbeid. De skal tilegne seg erfaringer i metodebruk og skriftlig framstilling som kan være til nytte i forbindelse med evaluerings- og utredningsarbeid i arbeidslivet og de skal oppøve sin egen evne til å vurdere metoder i, og resultater fra, evalueringer og samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Innhold Studentene skal velge et tema fra studiets fagområder som skal belyses gjennom systematisk bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Problemstillingen kan gjerne ha kopling til egne erfaringer. Masteroppgaven kan for eksempel ha form av en teoretisk og empirisk organisasjonsanalyse, evaluering av tiltak eller organisasjonsendringer eller en brukerundersøkelse. Den skal ha en analytisk tilnærming relatert til en empirisk undersøkelse. Det legges vekt på en eksplisitt kobling av teori og praksis. Organisering og arbeidsmåter Studentene oppfordres til å velge tema og gjerne problemstilling tidlig i studieløpet, og benytte valgmuligheter i forbindelse med emner og skriftlige arbeider underveis som forberedelse til masteroppgaven. Tema, problemstilling og metodisk opplegg for undersøkelsen skal legges fram på et presentasjonsseminar tidlig i det første semesteret som er satt av til arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven kan leveres individuelt eller to studenter kan levere sammen. Masteroppgaven skal være på 50 sider +/-10%, både for individuell og gruppebesvarelse (med Times New Roman skriftstørrelse 12, linjeavstand 1,5). Innholdsfortegnelse og litteraturliste kan komme i tillegg. Når to skriver sammen, må studentene levere en skriftlig erklæring ved innleveringen som beskriver arbeidsdelingen mellom dem og hvilke deler av oppgaven som den enkelte har hovedansvaret for. Veiledning Hver student får oppnevnt en veileder med tilknytning til fagmiljøet ved masterstudiet. Studentene har rett til inntil 10 timer individuell veiledning (eventuelt to studenter sammen) og må møte til minimum 4 veiledningstimer. Veiledning gis normalt ikke mer enn ett studieår utover normal studieprogresjon. Vurdering Oppgaven vurderes sammen med en muntlig presentasjon på 15 minutter av hovedpunkter i framstillingen etterfulgt av muntlig eksaminasjon. Når to studenter har levert sammen, skal hver av studentene gi en presentasjon etterfulgt av individuell eksaminasjon. Det gis karakter for oppgaven med mulighet for justering av karakteren på bakgrunn av muntlig presentasjon og eksaminasjon. Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Veileder er intern sensor. I tillegg benyttes ekstern sensor på alle oppgaver inkludert presentasjon og eksaminasjon. 26