STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Planprogram Planid 0529147 Dato 2016-11-15 STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (25) STØEN PUKKVERK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1350018235 Oppdragsnavn: Støen pukkverk Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Støen pukkverk1.docx Revisjon 00 Dato 2016-11-15 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Tomas Moen Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (25) INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 5 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 6 UTREDNINGSPLIKT... 6 TILTAKSHAVER... 6 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 7 DAGENS SITUASJON... 8 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 9 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 10 8.1 Planprosess... 10 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer... 11 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 11 8.3 Forholdet til annet lovverk... 12 9. 10. 0 ALTERNATIVET... 14 METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 14 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 16 11.1 Miljø... 16 11.1.1 Landskap... 16 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 16 11.1.3 Naturens mangfold... 17 11.1.4 Støv... 19 11.1.5 Støy... 20 11.1.6 Avrenning... 20 11.1.7 Forurensning... 20 11.1.8 Landbruk... 22 11.2 Samfunn... 23 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø... 23 11.2.2 Transport og trafikk... 23 11.2.3 Barn og unges interesser... 23 11.2.4 Befolkningens helse... 23 11.2.5 Sysselsetting... 24 11.2.6 Behovet for masse... 24 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap... 24 12. 13. REGULERINGSPLAN... 25 DRIFTSPLAN... 25 Ramboll

4 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM FIGURLISTE Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering... 5 Figur 2 Forslag til planavgrensning... 7 Figur 3 Ortofoto av eksisterende situasjon... 8 Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Vestre Toten kommune. 11 Figur 5 Konsekvensvifte (Fra SVV sin V712).... 15 Figur 6 Kartutsnitt fra kulturminnesok.no... 17 Figur 7 Naturtypelokaliteter som er registrert i Naturbase... 18 Figur 8 Arter, og områder av stor forvaltningsinteresse.... 18 Figur 9 Bilde fra uttaket... 19 Figur 10 Kart som viser bonitet og dyrka mark... 22

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (25) 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Støen pukkverk ligger ca 2 km sør for Eina, vest for Einafjorden i Vestre Toten kommune. Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering

6 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak av fjellmasser. Støen pukkverk ligger langs fv 117 Hågårvegen, på vestsiden av Einafjorden. Det er gammelt uttak, men det har ikke vært drift i de senere årene. Det er ønskelig å regulere utvidelse av massetaket for å kunne utnytte ressursen i området. Planarbeidet vil også legge til rette for å sette opp mobile asfaltoppstillinger i planområdet. Vestre Toten kommune har foreslått at det skal reguleres mottak av rene overskuddsmasser. 3. UTREDNINGSPLIKT Tiltaket hører til de planer og tiltak som i henhold til forskrift om konsekvensutredninger alltid skal behandles etter forskriften, jf. 2 d) detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Tiltakshaver for uttak av masser er Lemminkäinen Norge AS. Tiltaket ligger på g/bnr 173/100 og 173/3-4. Lemminkäinen Norge AS eier 173/100 og Dag Olav Lomsdalen eier 173/3-4.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (25) 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 247 daa. Planlagt uttaksområdet er ca 179 daa, hvorav ca 25 daa er eksisterende uttak. Figur 2 Forslag til planavgrensning

8 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6. DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter eksisterende uttak. Området for øvrig består av skog. Mot øst ligger langs fv 117 Hågårvegen, Gjøvikbanen og Einafjorden. Figur 3 Ortofoto av eksisterende situasjon 1 1 www.norgeibilder.no

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (25) 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca 179 daa. Hele planområdet er ca 247 daa. Det skal tas ut steinmasser innenfor området. Nedre uttaksnivå vil ligge på nivå med eksisterende uttak, som er kote 403. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I tillegg til uttak av masse i området er det ønske om å åpne for mottak av rene masser. Det er aktuelt å åpne opp for å sette opp asfaltverk innenfor planområdet. Det vil også kunne være aktuelt med betongblandestasjon. Eksisterende avkjørsel fra fv 117 Hågårvegen vurderes flyttet noen meter sørover, men vil i hovedsak ligge på samme sted som i dag. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Dirmin. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket, som også behandles av Dirmin. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen.

10 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Vestre Toten kommune utført 04.10.2016. Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Vestre Toten kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10. 1. gangs behandling i planutvalget i Vestre Toten kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i planutvalget i Vestre Toten kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Vestre Toten kommune.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (25) 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel for Vestre Toten kommune 2012-2023 Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel for Vestre Toten kommune 2012-2023 som LNF-område der skogbruk er dominerende. Planområdet grenser inn til sikringssone for drikkevannskilde. SKJELBREIA EINA EINAFJORDEN Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Vestre Toten kommune Reguleringsplaner Det er ingen gjeldende reguleringsplaner i området. 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Angir krav til hvordan luftkvalitet skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og

12 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (25) Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

14 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at eksisterende uttak avsluttes og istandsettes. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan, vil for alle utredningstema, bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 10. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (25) Figur 5 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712).

16 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene som i hovedsak er i samsvar med gjeldende kommuneplan, og de fleste aktuelle tema er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og omdisponeringen av det aktuelle området til område for råstoffutvinning. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. 11.1 Miljø 11.1.1 Landskap Planområdet ligger vest for Einafjorden og Gjøvikbanen. Terrenget i området er kupert og svakt hellende mot Einafjorden. Området er dekket av granskog. Landskapet er i dag kun påvirket av eksisterende masseuttak. Området er lite synlig fra Gjøvikbanen, rv 4 eller områdene på østsiden av Einafjorden. Landskapet vil bli påvirket av en utvidelse av massetaket, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Tiltaket vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet først og fremst i nærvirkning. Eksisterende uttak preger allerede landskapet og uttaket vil være lite synlig i fjernvirkning. Konsekvensene av en utvidelse vil derfor bli begrenset. Tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og i avslutning og istandsettingen av uttaket, skal utredes og dokumenteres. Dette vil bli gjort gjennom illustrasjoner og profiler. Metodebeskrivelse SVV sin håndbok V712 Konsekvensanalyser. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer. 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Det er tidligere ikke registrert automatisk fredet kulturminner innenfor plangrensa. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (25) Figur 6 Kartutsnitt fra kulturminnesok.no 2 For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Oppland Fylkeskommune må vurdere om undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 er oppfylt. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og evt. rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Oppland Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. 11.1.3 Naturens mangfold Det er ikke registret spesielt verdifulle arter eller naturtypelokalteter innenfor planområdet i Miljødirektoratets naturbase eller artsdatabankens artskart. Den delen av planområdet som ikke er eksisterende pukkverk er dekket av granskog. Av naturverdier i nærområdet, er det kun registrert en lokalitet, og det er Einafjorden (rik kulturlandskapssjø, Figur 7). Det samme arealet er også registrert som område som er viktig for arter av særlig stor forvaltningsinteresse, bl.a. for fugleartene ærfugl, hettemåke, storspove og dverglo NT) (Figur 8). 2 www.kulturminnesok.no

18 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 7 Naturtypelokaliteter som er registrert i Naturbase Figur 8 Arter, og områder som er viktige for arter med særlig stor forvaltningsinteresse. Skogsområdene rundt det eksisterende uttaket (Hågårmoen) er hovedsakelig granskog. Det er ikke kjent at det har vært utført naturtypekartlegging i området.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (25) Figur 9 Bilde fra uttaket Tiltaket vil få konsekvenser for vegetasjon og fauna i området gjennom direkte arealbeslag. Det er usikkert på nåværende tidspunkt om tiltaket vil ha negative konsekvenser for naturen i området utover det direkte arealbeslaget. Det er usikkerhet om hvorvidt det aktuelle området har vært undersøkt med tanke på arter og/eller vegetasjon/naturtyper. Det vil derfor være nødvendig å utføre registreringsarbeider i området kommende vekstsesong for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i henhold til naturmangfoldloven 8. Metodebeskrivelse Utredningen av naturmangfold i konsekvensutredningen vil ta utgangspunkt i metodikken for ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesens håndbok V712. Dette er beskrevet i (vise til kapittelet i planprogrammet hvor det er beskrevet). Under feltregistreringene vil metodikken i Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 13 (reviderte faktaark fra 2014) benyttes. I tillegg til selve konsekvensutredningen i henhold til metodikken i Håndbok V712, vil planforslaget vurderes i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12. 11.1.4 Støv Det er ingen aktivitet i uttaket i dag og ikke støv. Uttaket ligger skjermet med skogsområder på alle kanter. Utvidelsen av uttaket vil medføre støv.

20 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30. 11.1.5 Støy Det er ingen aktivitet i uttaket i dag og ikke støy. Utvidelsen av uttaket vil medføre støy. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30 og T-1442/2012 11.1.6 Avrenning Det er bekkesig/myrområde sør for eksisterende uttak. Det har utløp i Einafjorden. Mot vest grenser uttaket mot sikringssone for drikkevannskilden. Mot nord avsluttes planområdet mot ei myr. Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Planområdet avsluttes mot vannskillet slik at avrenning vil skje mot øst, og ikke mot vest hvor det er sikringssone for drikkevannskilden. Det skal tas hensyn til bekkedraget mot sør og settes igjen et vegetasjonsbelte mot bekken der det ikke skal drives virksomhet knyttet til uttaket. Mot nord vil det settes av et vegetasjonsbelte mot myr. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30. 11.1.7 Forurensning Det er ingen forurensende virksomhet innenfor planområdet i dag.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (25) Mulig virkninger Det vil være behov for å oppbevare drivstoff og andre oljeprodukter på området. Petroleumsprodukter må oppbevares på godkjente transport- og oppbevaringstanker. Det foreslås å legge til rette for mottak av rene og inerte masser 3. Bakgrunn for dette er stadig etterspørsel etter å deponere overskuddsmasser fra diverse byggeprosjekter. Inerte masser gjennomgår ikke noen fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning og lekker ikke ut betydelige mengder av miljøgifter. Typiske masser er betong uten armering, murstein, takstein mv. Ved å etablere et slikt mottak vil man ha bedre styring på deponering av slike masser på et sted. Oppfylling av uttaksområdet vil gi en bedre arrondering av ferdig uttaksområde og man kan istandsette uttaket. Konsekvensene ved et mottak av rene og inerte overskuddsmasser må utredes og eventuelle tiltak bindes opp i reguleringsbestemmelsene. Metodebeskrivelse TA 2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurensa grunn» og avfallsforskriften kap 9. 3 Inerte avfall er definert i avfallsforskriften 9-3 g). Inerte avfall gjennomgår ikke betydelig fysisk, kjemisk og biologisk omdanning. Det vil ikke oppløses, brenne eller reagere fysisk eller kjemisk, ikke biologisk oppløses. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensede masser og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og fremfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og /eller grunnvann.

22 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1.8 Landbruk Det er skogbruksdrift innenfor planområdet. Skogen har i hovedsak middels til høg bonitet. Figur 10 Kart som viser bonitet og dyrka mark 4 Området for skogbruk vil bli mindre. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og det settes opp et arealregnskap. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 4 www.nibio.no

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 23 (25) 11.2 Samfunn 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Det går en skiløype nord for planområdet, men den vil ikke komme i konflikt med tiltaket. Området vil bli sikret med gjerde slik at vilt og andre som ferdes i marka ikke blir skadet. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Krav om sikring av uttaksområdet hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2.2 Transport og trafikk Det er avkjørsel ut på fv 117 Hågårvegen. Avkjørselen vurderes flyttet noen meter sørover for å få bedre sikt. Det kan bli noe økt trafikk til uttaksområdet dersom det etableres mottak av masser og asfaltverk. De vil bli økt trafikk på fv 117 og gjennom Eina sentrum. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen. 11.2.3 Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Mulig økt aktivitet i området vil generere mer trafikk. Krav om sikring av uttaksområdet hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. 11.2.4 Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Det vil bli gjort støyberegninger jf. kap. 11.1.5. Ut over eventuell støyplage vil ikke ny aktivitet innenfor planområdet berøre befolkningens helse. Tiltaket vil medføre økt trafikk på fv 117 Hågårvegen, men det vurderes under kap 11.2.2. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet.

24 (25) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.2.5 Sysselsetting Det er ingen virksomhet i dagens uttak. En regulering av uttaket vil gi arbeidsplasser i fremtiden. Antall er usikkert og det vil variere i forhold til sesong og etterspørsel i området. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 11.2.6 Behovet for masse Det er ingen drift i uttaket i dag. Uttaket kan bidra til å levere masser til nærområdet som i dag. Massene vil benyttes i hovedsak til asfalttilslag og til entreprenørformål i henhold til NS-EN 13242. Omfanget avgjøres av markedet og etterspørselen. Behovet for masse blir omtalt i konsekvensutredningen. 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er ingen drift i uttaket i dag. Det vil kunne bli aktivitet i uttaket, med de konsekvenser det medfører. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 25 (25) 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Massedeponi Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Hensynssone: Sikringssone - Frisikt Faresone - Høyspent 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.