Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004 Oslo 20.november 2003 1
Innholdet i foredraget Orientere om rapporten og arbeidet med den Vurdering av status for helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Vurdering av udekkede behov Skisse til strategi for videre utvikling av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Egne refleksjoner rundt dette 2
Utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for rusmidler Torleif Ruud, Deborah Reas: Helsetjenester for tunge rusmiddelmisbrukere Rapport STF78 A035003 SINTEF 2003 Kan bestilles fra: Sidsel Thesen 7359 2590 3
Spørsmål som skulle besvares Hvilke tjenester er tilgjengelige for tunge rusmiddelmisbrukere innen kommunale og spesialisthelsetjenester? Fungerer disse etter intensjonen, og får de tunge rusmiddelmisbrukerne den hjelpen de trenger? Hvilke konsekvenser kan det få for disse tjenestene om de i større grad organiseres innen de regionale helseforetak? Er det bestemte tjenester eller samordninger som er særlig effektive eller som det er særlig mangel på? Er det ønskelig med nye tjenester, endret organsiering endret samordning? 4
Prosjektgruppe Grethe Lauritzen fra SIRUS Helge Waal fra Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo Knut Boe Kielland og Anne Landheim fra Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål Torleif Ruud og Deborah Reas fra SINTEF 5
Referansegruppe Are Helseth, assisterende direktør, Helse Øst Halvor Kjøstad, institusjonsleder (institusjonene) Sverre Husvåg/Ole Georg Hoaas, Rogalandsforskning Liv Rygh, fagsjef, Statens helsetilsyn Gisle Schmidt, bydelsoverlege (primærhelsetjenesten) Jon Storaas, Rusmisbrukernes interesseorganisasion Jan Erik Thoresen, Landsforbundet mot stoffmisbruk Sosial- og helsedirektoratet hadde også en styringsgruppe med representanter for de relevante avdelingene. 6
Arbeidet med rapporten (3 måneder) Avgrenset til gjennomgang av eksisterende dokumentasjon, - altså ikke innhenting av nye data. Prosjektgruppe drøftet problemstillinger og utkast, skrev noen avgrensede deler, og trakk konklusjoner om vurderinger og forslag til strategi. Referansegruppe kom med innspill fra sin kjennskap til helsetjenestene, og kommenterte vurderinger og forslag. SINTEF hadde hovedansvaret for prosjektet, gikk gjennom relevant litteratur og skrev rapporten. 7
Def. av tunge rusmiddelmisbrukere Tunge rusmiddelmisbrukerne ble i rapporten definert ved følgende tre dimensjoner (og eksempler): Alvorlig intensivt og langvarig rusmiddelmisbruk Alvorlige fysiske og/eller psykiske lidelser eller helseproblemer Alvorlig funksjonssvikt innen arbeidsmessig og sosial fungering 8
Vurdering av kommunale tjenester svikt i oppfølging og koordinering av helse- og sosialtjenester utenfor døgninstitusjoner tunge rusmiddelmisbrukere nås i for liten grad med tannhelsetjenester 9
Vurdering av status Lavterskel helsetjenester er under utprøving en del steder og ser ut til å være et nødvendig tilbud. Det er ikke gjort noen systematisk evaluering av i hvilken grad de dekker behovene og lykkes med å bringe rusmiddelmisbrukerne i kontakt med de ordinære helsetjenestene. 10
Fengslene Tilgang på psykiatriske spesialisthelsetjenester er ofte for dårlig i fengslene Det er ofte mangel på samarbeid om langsiktig behandling etter soning med start under soning. 11
Vurdering av somatiske sykehus De somatiske sykehusene gir adekvate helsetjenester for de rusmiddelmisbrukerne kommer til behandling, men behandlingen av selve rusproblemet under oppholdet og overføringen til oppfølging etter utskrivning er i blant dårlig. 12
Vurdering av psykisk helsevern Diagnostikk, utredning og behandling av rusmiddelmisbruk er ofte dårlig i psykisk helsevern. Tilbudet for tunge rusmiddelmisbrukere med alvorlig psykisk lidelse er mangelfullt både kvantitativt og kvalitativt innen psykisk helsevern, selv om slike tilbud noen steder er etablert eller er under oppbygging. 13
Vurdering av rusinstitusjonene Institusjoner og tiltak innen rusmiddelomsorgen representerer et mangfold både når det gjelder målgrupper, behandlingsformer, størrelse og kompetanse. Det finnes ikke pålitelige data om bruk av disse institusjonene, og ingen systematisk evaluering av hvordan de fungerer for tunge rusmiddelmisbrukere. Foreløpige resultater fra SIRUS nytte/kostnadsundersøkelse tyder på at behandling i døgninstitusjoner kan gi god og varig bedring, også for sprøytenarkomane som ikke ønsker legemiddelassistert rehabilitering. 14
Status for kunnskap om tilbudene Det er med få pålitelige data om hvor mye tunge rusmiddelmisbrukere bruker av ulike tjenester, og det er heller ikke tilgjengelige data om deres behov for ulike tjenester. Det er derfor ikke mulig å beregne differensen mellom nåværende tilbud og behov. 15
Status om medikamentell behandling Legemiddelbehandling er dokumentert som effektivt ved alkoholavhengighet, ved alkoholabstinens og ved opioidavhengighet. Legemiddelassistert rehabilitering med metadon og buprenorfin er vist å redusere rusmiddelmisbruk og frafall i behandlingsprogrammer. 16
Status om psykologisk behandling Flere psykososiale behandlingsformer er i varierende grad dokumentert som effektive ved alkoholmisbruk, mens det er mye mer usikker dokumentasjon for effekt av psykososiale behandlingsformer ved narkotikamisbruk. Psykososial behandling er best dokumentert ved mindre alvorlig rusmiddelmisbruk, og det er holdepunkter for at en må ha større omfang og varighet av slik behandling ved alvorlig rusmiddelmisbruk. 17
Behov for integrerte tilbud Tunge rusmiddelmisbrukere med alvorlige psykiske problemer trenger behandlingstilbud der behandling for rusmiddelmisbruket gis samtidig med behandling for den psykiske lidelsen. Det er best dokumentert at dette kan gjøres ved integrerte tjenester med de nødvendige typer kompetanse i samme team eller avdeling, men det er noen holdepunkter for at det også kan skje ved tett samarbeid mellom tjenester som gir ulike typer parallelle tilbud. 18
Behov for større kapasitet.... mer integrerte modeller for samarbeidet mellom helse- og sosialtjenestene større kapasitet for avrusing, særlig innen spesialisthelsetjenesten oppretteholde døgnplaser i rusinstitusjoner større kapasitet innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR) økt kapasitet og nye tilbud (integrerte tjenester) innen psykisk helsevern 19
Mulige konsekvenser av rusreformer For å motvirke vridningseffekter mellom helsetjenester for rusmiddelmisbrukere og andre, bør en ha samme finansieringsordninger og sikre god registrering og monitorering av tjenestene. 20
Behov for evaluering og forskning Forbedring og videreutvikling av det nasjonale kartleggingssystemet og organisasjonsdatabase. Nye tjenester/tilbud bør evalueres systematisk ved prospektive evalueringsopplegg. Grad av behovsdekning kan kartlegges med landsomfattende tverrsnittsundersøkelse. Behov for en langsiktig nasjonal strategi for forskning om tjenestetilbudene der en kombinerer epidemiologisk forskning, klinisk forskning og helsetjenesteforskning. 21
Hovedkonklusjoner Det viktigste forslaget er å forbedre samarbeidet mellom de kommunale helse- og sosialtjenestene de komunale tjenestene og spesialisthelsetjenestene Trolig også viktig med bedre kvalitet ved mer systematiske arbeidsformer i samsvar med nåværende kunnskap. Trenger mer systematisk kunnskap om effekt av nåværende tilbud for å vite hvordan de bør forbedres. Dagens tjenestetilbud, - gårsdagens behov? Nei, det er i for stor stor grad gårsdagens tilbud for dagens behov. 22