Velkommen til INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole-Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14; Seminarrom Prolog Gruppelærere: Aleksandra Hrpka aleksahr@ifi.uio.no (Gruppe 1) Gruppetimer: Tirsdager 12.15-14; Seminarrom Java Hili Abdulhag hilia@student.matnat.uio.no (Gruppe 2) Gruppetimer: Tirsdager 14.15-16; Seminarrom Java svein 1
Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie Praktisk-administrativ informasjon om undervisningsopplegg Hva er samfunnsinformatikk? Belyse hva det vil si å anlegge et analytisk blikk svein 2
Kristen Nygaard: Initiativtaker til samfunnsinformatikk i Norge Professor Kristen Nygaard utviklet objektorientert programmering og programmeringsspråket Simula på 1960- tallet sammen med Ole-Johan Dahl. Deres bidrag til informatikken regnes i dag som et av de mest betydningfulle forskningsresultater i det forrige århundre. I 2001 fikk de Turing-prisen (ACM) for oppfinnelsen en pris som gjerne kalles informatikkens Nobel-pris og I 2002 von Neumann-medaljen (IEEE) Nygaard ble kommandør av St.Olavsorden i 2000. Den gamle informatikkbygningen heter nå Kristen Nygaards hus. svein 3
IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone Bratteteig som emneansvarlig Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og 2012 Kjennetegn ved IT og samfunn : - IT er teknologi, men også politikk, etikk, organisering, kultur, jus, - Fokuserer på samfunnsmessige effekter av IT (prosjekt) svein 4
På emnesidene finner dere Forelesningsplan, tid og sted og pensum knyttet til enkeltforelesninger Plan for de to øvingsgruppene med tid og sted Informasjon om grupper og gruppeøvelser Beskrivelse av obliger og retningslinjer for semesteroppgaven Innleveringsfrister og eksamensdatoer Pensum og hvordan det er tilgjengelig Forelesningsnotater som legges ut fortløpende Beskjeder og påminnelser svein 5
Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Å gjøre flere ting på en gang (multitasking) Individuelt essay. Innlevering 25.februar 2. Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet de skal undersøke og hvordan de skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 18.mars 3. Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsatt (slutten av mai) 4. Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt, medio mai svein 6
Obligatorisk innlevering 1 Å gjøre flere ting på en gang Individuelt essay Beskriv erfaringer fra to ulike typer hverdagssituasjoner der du selv har opplevd eller praktisert multitasking ; en sosial der du er sammen med venner eller familie og en typisk arbeids- /studiesituasjon, for eksempel en forelesning. Gjør rede for noen sentrale funn i forskningen om multitasking slik disse presenteres i avisoppslag, bøker eller artikler om emnet. Diskuter egne erfaringer i lys av kunnskapsstatus på området. http://www.youtube.com/watch?v=urtd0fd5e8u svein 7
Hva vi ikke fokuserer på i INF3700? Utvikling og implementering av IT-løsninger og hvilke krav det stiller til brukeropplæring og brukervennlighet (dere lærer lite om gode IT-løsninger, isolert sett) Generell sosiologisk teori om individer, organisasjoner eller samfunn (det er ikke en innføring i sosiologi) svein 8
Stikkord for samfunnsinformatikk Ståsted/egenplassering Reflektert praksis/fagkritikk: Hva er de politiske og etiske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn Fagets kontekst og rekkevidde Hva er de umiddelbare omgivelser for IT-utvikling og bruk? (Betingelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? svein 9
Samfunnsinformatikk: Gammel versjon Noen klassiske spørsmål om IT og samfunn Hva er et informasjonssamfunn? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB (IKT)? Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT)? Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselsettingen? Utfordringer når det gjelder personvern Kilde: Jacobsen, Røste og Solheim (1986) svein 10
Samfunnsinformatikk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og politiske)faktorer som ligger til grunn for eller former teknologiendring Teknologiendring De sosiale (kulturelle, økonomiske og politiske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som konstitueres av samfunnet og det som konstituerer (vekselvirkning) svein 11
Social informatics Social informatics er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den institusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) svein 12
svein 13
Rob Kling: Social informatics (2) Standard (verktøy)modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og gunstige Relasjoner er lette å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og ekspertise kan lett gjøres eksplisitt IKT-infrastrukturen er fullstendig understøttende Insentivene til endring er uproblematiske Sosiotekniske modeller Potensielt store sosiale etterdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert tillit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisitt Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT til å fungere Insentivene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte svein 14
Nøkkelbegrep Makt Valg Måling Den analytiske verktøykasse Ansvar Feil Læring svein 15
svein 16
svein 17
Betydningen av gode spørsmål Er dette et godt spørsmål? Kan vi klare oss uten Internett? De viktigste analytiske spørreord er hvorfor og hvordan svein 18
Å øke forestillingsevnen Private problems (individualiserende) Det som har med individers handlingsvalg, holdninger og tilpasninger å gjøre Mobilbruk/ multitasking Overgang til nettbank/ Kredittkortisering Problems & Issues generert av teknologiutvikling (historiserende) Public issues (totaliserende) Forhold definert som utfordringer som institusjoner og nasjoner må forholde seg til og utvikle svar på Nettikette/stillevogn/ forbud mot håndholdt mobil for sjåfører Tiltak for digitalt marginaliserte/ Luksusfellen Kredittreguleringer svein 19
Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunnsmessige endringer er betinget av posisjon svein 20
NSB s stillevogn ikke musestille Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høylytt! http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=220594 svein 21
De 50 største oppdagelsene siden hjulet Hvilke tekniske gjennombrudd har bidratt mest til å forme vår moderne livsførsel? 1. Trykkpressen 2. Elektrisitet 3. Penicillin 4. Halvlederelektronikk 5. Optiske linser 9. Internett 16. PC en 24. Telefonen 37. Sement 45. TV Kilde: Aftenposten, Innsikt nr.1-2014, s. 40-47 svein 22
Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfattende sosiale verden Et eksempel på dette er hvordan kredittkortet og bruken av dette både uttrykker (speiler) og former (danner) en tidstypisk mentalitet svein 23
Hva er McDonaldisering? En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden Kredittkortet er et annet eksempel på McD Hva med Starbucks? Hva med Web 1.0 og Web 2.0? svein 24
Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet svein 25
Kredittkortisering Ritzer argumenterer for at kredittkortisering (den økende bruken av kredittkortet som betalingsmiddel) har mange av de samme underliggende trekk som prosessen McDonaldisering Den automatiserte måten å beregne kredittverdighet på viser et komplisert og skjult samspill mellom artefaktet kredittkort, registrering av kredittopplysninger og stadig mer avanserte og kraftige computerized credit scoring systems. Kredittkort, adgangskort, elektroniske billetter er viktige eksempler på informasjonsmessig infrastruktur i tynt lommeformat. svein 26
Av-McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på dette? Ritzer avviser dette og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesettelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 til Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering. Ritzer er mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned med overgangen fra 1.0 til 2.0. Kanskje er dette et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? svein 27
Moderne spisemåte svein 28
Prosessperspektiv på sosiale fenomen Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar til utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalistiske fortjenestemotiv, kontrollbehov, standardiseringsbestrebelser Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan dette beskrives? Konkret : Å spise på en McDonaldrestaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effektivitet Forutsigbarhet Teknifisering svein Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle identiteter, helse, miljø, samværsformer 29
Avveiningsproblemet The irrationality of rationality Kreativitet Variasjon Smidighet Individualitet Kontroll Forutsigbarhet Effektivitet Kalkulerbarhet svein 30
Moderne ambivalens Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes Alle tidsbesparelser er kjærkomne og tilstrebes maksimalt Vi hengir oss mye til formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler til noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, utfordringer og spenning Vi opplever oss i økende grad som stresset og satt under tidspress Vi søker mening, identitet og tilknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger svein 31
Sammenfatning det analytiske blikket Ha et repertoar av nøkkelbegrep Foreta sammenligninger Stille gode og presise spørsmål Mobilisere forestillingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Se på samspillet mellom individuelle tilpasninger og institusjonell tilrettelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspektiv og utsiktspunkt Skjerpe iakttakelsesevnen i dagliglivet svein 32