David Hume 1711-1776
Opplysningstiden 1700-tallet kalles opplysningstiden fordi vitenskapen nå løsriver seg fra teologien. En mer nøytral betegnelse ville imidlertid vært sekulariseringstiden. Senere blir også teologien en (hermeneutisk) vitenskap. Men tiden for Gudsbevis i vitenskapen er over. February 8, 2010 2
Humes ontologi Naturalisme: Naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. February 8, 2010 3
Humes epistemologi Empirisme: All kunnskap må forankres i erfaringen. February 8, 2010 4
Humes etikk Hume veksler mellom å være en metaetiker og en normative etiker. Han er både opptatt av å beskrive og forklare bruken av normative begreper som f. eks. dydig og lastefullt (metaetikk) og av å formulere en naturalistisk dydsetikk med fokus på dydenes nytteverdi. February 8, 2010 5
Humes kvinnesyn Hume søker en forklaring på det faktum at kvinner i hans samtid i større grad enn menn ble oppfordret til seksuell avholdenhet før ekteskapet ( kyskhet og tilbakeholdenhet ). Han mener å finne finne svaret i menns og kvinners natur, samt i allmennytten. February 8, 2010 6
Humes grunnbegreper ytre inntrykk Enkle/ sammensatte Persepsjoner Ideer Hukommelsesideer Forestillingsideer Enkle/sammensatte Sanseinntrykk/ Refleksjonsinntrykk/indre inntrykk Følelser og vanemessige reaksjoner Originaler Kopier Originaler February 8, 2010 7
Begrepsforklaringer Persepsjoner: Ideer (oppfatninger) og ytre og indre inntrykk (fornemmelser) February 8, 2010 8
Sanseinntrykk: Erfaringer February 8, 2010 9
Ideer: Tanker/forestillinger og minner February 8, 2010 10
Refleksjonsinntrykk: Tilvendte og naturlige reaksjoner (vaner, forventninger), følelser (behag, ubehag) February 8, 2010 11
Sanseinntrykk gir opphav til ideer som utløser refleksjonsinntrykk. Både de ytre inntrykkene og de indre inntrykkene er originale og livaktige opplevelser, mens ideene alltid bare er bleke kopier av inntrykkene. February 8, 2010 12
Både inntrykk og ideer kan være enkle eller sammensatte. For eksempel er saltsmak et enkeltinntrykk, mens smaken av fårikål er et sammensatt inntrykk. Tanken på noe salt er en enkel idé, mens tanken på fårikål er en sammensatt idé. Og det førstnevnte er alltid mer livaktig enn det sistnevnte. February 8, 2010 13
Humes prosjekt Ideer som ikke har sitt opphav i et inntrykk er fantasifostre og bør betegnes som det. Gullfjell og substans er to eksempler på slike ideer. February 8, 2010 14
Men hva med kausalitet? Er det noe erfarbart eller er det som de øvrige ideene nevnt ovenfor bare en (mer eller mindre nyttig) fiksjon? February 8, 2010 15
Humes årsaksanalyse Problemet Løsningen X A før B A berører B Det foreligger et konstant samsvar mellom A og B A er nødvendig forbundet med B/Kraft Sanseinntrykk Årsaksforestillingen Refleksjonsinntrykk Medfødt tilbøyelighet til vanedannelse February 8, 2010 16 overføres fra A til B
To definisjoner av årsaksbegrepet 1. En ting som blir fulgt av en annen, slik at alle de ting som ligner de første, blir fulgt av ting som ligner den andre. Eller med andre ord: slik at hvis den første ting ikke hadde eksistert, hadde heller ikke den siste eksistert. February 8, 2010 17
2. En ting fulgt av en annen og hvis forekomst alltid bringer tanken hen på den andre. February 8, 2010 18
Den første definisjonen omhandle den ytre verden, mens den andre fokuserer på hva som skjer i vår bevissthet når vi observerer at en hendelse regelmessig etterfølges av en annen. February 8, 2010 19
Vi kan betrakte forholdet mellom årsak og virkning fra det ene eller det andre av disse synspunkter, men utover disse har vi ikke noen forestilling om det. February 8, 2010 20
Hume mener med biljardkuleeksempelet å ha vist at vår fornuft ikke er i stand til å oppdage hva det er som forbinder årsaker med virkninger, og dermed også at det er grunn til å være skeptisk til fornuftens rolle i all vitenskapelig erkjennelse. Vitenskapen må derfor, ifølge Hume, forankres i erfaringen. February 8, 2010 21
To problemer 1. Induksjonsproblemet: det å generalisere fra ett eller flere enkelttilfeller. P1: Kule B beveget seg da kule A traff den K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A treffer den Dette er ikke en gyldig slutning uten følgende tilleggsantagelse - den såkalte uniformitetstesen (P2) February 8, 2010 22
P1: Kule B beveget seg da kule A traff den P2: Fremtiden vil alltid ligne på fortiden K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A treffer den February 8, 2010 23
2. Uniformitetstesen er ikke et fornuftsprinsipp som er selvinnlysende sant, og den kan heller ikke støttes av sanseerfaringer, all den tid fremtiden ennå ikke eksisterer. Altså har uniformitetstesen ingen objektiv gyldighet. February 8, 2010 24
Løsningen Hume gir en naturalistisk og psykologisk forklaring på vår tilbøyelighet til å tro på nødvendige forbindelser der det bare observeres regelmessigheter. Dette gjøres ved å trekke inn vår medfødte tilbøyelighet til vanedannelse, som er en følelsesmessig reaksjon på våre erfaringer. February 8, 2010 25
Derfor tror vi at fremtiden vil ligne på fortiden til vi eventuelt får nye erfaringer som tilsier at det ikke er slik. February 8, 2010 26
Humes handlingslære Fornuften kan aldri få noen til å gjøre noe eller avstå fra å gjøre noe. Fornuften kan finne egnede midler til å nå et gitt mål, men målene blir alltid fastsatt av følelsene. Det strider ikke mot fornuften å hoppe fra tier n ned i et tomt svømmebasseng, men de færreste føler for å gjøre det. Men informasjon fra fornuften (og erfaringen) om hva som venter av smerte eller død hvis man hopper, kan påvirke følelsene og forhindre vedkommende fra å begå handlingen. February 8, 2010 27
Hos Hume spiller fornuften en beskjeden rolle både i epistemologien og i handlingslæren. Derfor er det ikke overraskende at fornuften står på sidelinjen også i Humes moralfilosofi. February 8, 2010 28
Humes moralfilosofi Moral har, ifølge Hume, med forholdet mellom indre kjensgjerninger og ytre fenomener å gjøre - nærmere bestemt handler moral om våre følelsesmessige reaksjoner på andres motiver. Og andres motiver kommer til syne gjennom deres handlinger. February 8, 2010 29
Det onde unnflyr deg så lenge du [bare] betrakter objektet. Du kan først finne det når du vender din refleksjon innover i ditt eget bryst og finner en følelse av misbilligelse som der reiser seg mot denne handling. February 8, 2010 30
Her er en kjensgjerning; men den er et objekt for følelsene, ikke for fornuften. Den ligger i deg, ikke i objektet. February 8, 2010 31
Moralen er derfor nærmere beslektet med kunst og estetikk enn med naturvitenskap og matematikk. Mens vitenskapen handler om hva som er sant og usant, har moralen med smak og behag å gjøre. February 8, 2010 32
Humes non-kognitivisme De moralske begrepene har sin rot i våre følelser, på samme måte som årsaksforestillingen har det, men disse følelsene berettiger oss ikke til å si at de moralske dommene de gir opphav til er sanne eller usanne (like lite som våre vanemessige og følelsesmessige reaksjoner på observerte regelmessigheter i naturen gjør det mulig å avgjøre om det er sant eller usant at det finnes naturlover). February 8, 2010 33
Fellesmenneskelige følelser Men hvis moral bare har med smak og behag å gjøre, blir da ikke også moralen subjektiv? Hume er bare delvis enig i dette. Menneskers følelser er, etter hans mening, mer eller mindre de samme på tvers av ulike kulturer. Og hjelpsomhet, takknemmelighet, generøsitet, vennskap, høflighet vennlighet, etc. har alltid blitt verdsatt av alle. February 8, 2010 34
Dyd og allmennytte Hume er uenig med Hobbes og Locke som mente at alt mennesker gjør er motivert av egeninteresse. Hume mente mennesker også handler ut fra medmenneskelighet basert på en medfødt sympatifølelse. Det vi regner som dyder, er de motivene som øker allmennytten. February 8, 2010 35
Moralens naturalistiske grunnlag Ytre hendelse Problemet Moralske dommer Løsningen Vår moralske sans - sympatifølelsen Et overlagt drap En hjelper en annen Aktøren er lastfull Aktøren er dydig Følelse av ubehag/ misbilligelse Følelse av behag/ billigelse February 8, 2010 36
Fornuftens rolle i moralfilosofien Den menneskelige forstandsvirksomhet inndeles inndeles i to typer - jevnføringen av begreper og dommer om faktiske forhold February 8, 2010 37
Matematikken handler om forholdet mellom matematiske begreper, mens det i naturvitenskapen felles dommer om faktiske forhold. Og i begge tilfeller spiller vår forstand en viktig rolle. February 8, 2010 38
Så dersom det moralsk gode kunne oppdages av forstanden, så måtte det være et objekt for én av disse virksomheter. February 8, 2010 39
Skjematisk om fornuft og følelser Fornuftens rolle Eksempel fra fysikken Fornuftens dom Følelsenes dom Felle dommer om faktiske forhold Faller tunge legemer som slippes på jorden? All erfaring tyder på det Ja, det er man vant til å tro February 8, 2010 40
Fornuftens rolle Eksempel fra matematikken Fornuftens dom Følelsenes dom Sammenligne begreper Er 2+1=3? Hvis 1+1=2, må 2+1=3 Vet ikke February 8, 2010 41
Fornuftens rolle Eksempel fra etikken Fornuftens dom Følelsenes dom Felle dommer om faktiske forhold Er overlagt drap galt? Vet ikke Ja February 8, 2010 42
Fornuftes rolle Sammenligne begreper Eksempel fra etikken Hva er forskjellen på en eiketrespires fortrengning av sitt opphav og et fadermord? Fornuftens dom Det er ingen forskjell siden relasjonen er den samme i begge tilfeller Følelsene s dom Det første er moralsk sett irrelevant, mens det siste er galt February 8, 2010 43
Metaetikk Metaetikk er refleksjoner over hva normative termer som f. eks. moralsk/umoralsk, rett/galt eller dydig/lastefull betyr eller refererer til. Hume avviser at disse begrepene refererer til noe fornuften kan oppdage, slik både Platon og Aristoteles hadde hevdet. Hume er en antirealist, moralfilosofisk sett. February 8, 2010 44
Den rasjonalistiske feilslutningen Hume advarer sine lesere mot å tro at man logisk kan slutte fra fornuftens påstander om hvilke relasjoner eller fakta som foreligger til hvilke handlinger man bør eller ikke bør begå. Fra det faktum at et mord er begått kan man ikke logisk hevde at aktøren og handlingen var lastefulle. Det vil være å slutte fra er til bør. Og slike slutninger er ikke logisk gyldige. February 8, 2010 45
Den naturalistiske feilslutningen Hume ser imidlertid ikke at han selv begår en naturalistisk feilslutning fra er til bør når han synes å mene at det en upartisk dommer føler overfor en handling berettiger dommeren til å kalle handlingen dydig eller lastefull, alt avhengig av om denne desinteresserte betrakteren eller dommeren følte behag eller ubehag overfor det han var vitne til. February 8, 2010 46
Humes feilslutning Handling Overlagt drap Deskriptiv dom Jeg misbilliger og fordømmer handlingen Den naturalistiske feilslutning Normativ dom Overlagt drap er galt og handlingen bør fordømmes February 8, 2010 47
En idealistisk naturalist? Som normative etiker er Hume en emotivistisk og naturalistisk dydsetiker som mener at man i moralske spørsmål bare kan stole på de følelsene man har når man ikke er sjelelig syk eller er en av partene i en sak. Bare upartiske eller desinteresserte betraktere med et normalt følelelseliv kan dømme om hva som er dydig og lastefullt. Men kan naturen ta feil? Er en del av naturen bedre enn en annen? February 8, 2010 48
Hume har gjort deler av naturen til normgiver og den upartiske dommer til et ideal, og må mene at den som handler i overensstemmelse med vår naturlige sympatifølelse også handler rett. Men denne typen slutning fra realiteter til idealer er nettopp en naturalistisk feilslutning fra er til bør, som sosialdarwinistene senere skulle komme til å videreføre. February 8, 2010 49
Gjelsvik: Kanskje sprenges [Humes] naturalistiske program innenfra ved innføringen av den idealiserte tilskuer. February 8, 2010 50
Humes tvetydige dunkelhet Det er bare når en karakter betraktes i sin alminnelighet, uten hensyn til våre spesielle interesser, at den forårsaker en slik følelse eller emosjonell opplevelse som gjør at den kan kalles moralsk god eller ond. (Treatise, bok III, seksjon II) Her er Hume metaetiker og begår ikke den naturalistiske feilslutningen. February 8, 2010 51
Slik bringes vi igjen tilbake til vår første antagelse, nemlig at moralsk godhet kjennetegnes ved det behag og moralsk ondskap ved den smerte, som enhver handling, følelse eller karakter gir oss ved ren betrakting. (Treatise, bok III, seksjon II) Her er Hume naturalistisk dydsetiker, og begår den naturalistiske feilslutningen. February 8, 2010 52
Jeg roser meg selv av å ha gjennomført en stor del av min plan ved å stille spørsmål i en form som for meg synes å være fri for dunkelhet og tvetydighet. (Treatise, bok III, seksjon II) Kommentar: February 8, 2010 53
Humes kvinnesyn Kvinner er mer korttenkte enn menn og faller derfor lettere for fristelser enn menn gjør. Dette gjør at menn ikke kan være sikre på at de er far til de barna deres koner føder. For å sikre seg mot å forsørge en annen manns barn har menn i alle kulturer lagt begrensninger på kvinners frihet. Dette er årsaken til at kvinner i større grad enn menn har blitt oppfordret til kyskhet og tilbakeholdenhet. February 8, 2010 54
Hume synes å ha ment at menns utroskap var mindre katastrofalt for samfunnet enn kvinners utroskap fordi kvinner var økonomisk avhengige av mannen. En kvinnes utroskap ville kunne oppløse familien, noe en manns bordellbesøk ikke ville føre til. Hume mener dette må være årsaken til at kvinner forventes å være mer kyske og tilbakeholdende enn menn. February 8, 2010 55
Skjematisk om kyskhet og tilbakeholdenhet Kjønn Natur Dyder Formål Kvinner har en viss tilbøyelighet til kyskhet og tilbakeholdenhet, men de har sterke drifter og er korttenkte av natur og må derfor formes til kyskhet og tilbakeholdenhet ved hjelp av skamfølelse for å ivareta allmennhetens interesse. February 8, 2010 56
Kjønn Natur Dyder Formål Menn har et beskyttelsesinstinkt som krever at kvinner må formes til kyskhet og tilbakeholdenhet for å gi mennene sikkerhet for at barna de forsørger er deres egne. February 8, 2010 57
Kjønn Natur Dyder Formål Menn er ikke nødvendigvis modige av natur, så mannen må oppfordres til mot gjennom æresbevisninger av hensyn til allmennhetens interesse. February 8, 2010 58
Kjønn Natur Dyder Formål Kvinner har, som menn, en drift til å videreføre arten som ikke må kveles av overdreven kyskhet hvis menneskeheten skal bestå. February 8, 2010 59
Kjønn Natur Dyder Formål Kvinners og menns seksuelle drifter kan imidlertid ikke tilfredsstilles i like stor grad. Kvinner må være mer kyske og tilbakeholdene enn menn fordi menns tilfredsstillelse ikke er like potensielt samfunnsskadelig som kvinners. February 8, 2010 60
emuh divad 6771-1171