Flerbruksplan Steinkjer - Tilleggsdokument 2007
Innledning Flerbruksplan for Steinkjer - ble enstemmig vedtatt i Steinkjer kommunestyre i 1991. Her står det bl.a.: - Hovedmåla skal stå fast i minimum 20 år. - Delmåla skal også være stabile, men kan bli vurdert endret pga endrede rammebetingelser. - Strategiene skisseres for de 10 første år. - De høyest prioriterte tiltakene bør gjennomføres i løpet av de første 4 år. - Handlingsplan for det enkelte år vil følge budsjett for året. Flerbruksplanen beskriver de ressursene som kommuneskogen forvalter og 9 ulike satsingsområder. Til disse er det knyttet delmål, strategier og tiltakslister. Flerbruksplanen skulle sikre en bærekraftig utvikling og en optimal utnyttelse av alle produksjoner, med erkjennelse av det samfunnsansvar som kommunen som eier til så store naturressurser har. Flerbruksplanen skisserte en rekke nye tiltak. De aller fleste av disse ble gjennomført i løpet av de 4 første årene. Nye har hele tiden blitt tilføyd som del av økonomiplaner og budsjett. En del av strategiene er også endret underveis som følge av endrede rammebetingelser. Enighet om målsettinger for driften av kommuneskogen har gitt stabile forutsetninger. 15 års drift etter et plandokument kan virke lenge. Men skogbruk og naturforvaltning krever langsiktig tenking og forutsetter stabile rammebetingelser. Dette har Flerbruksplanen, med full politisk ryggdekning gitt. Det har kommet ny kunnskap og nye erkjennelser inn i naturforvaltningen. Eksterne rammebetingelser har endret seg mye siden Flerbruksplanen ble vedtatt. Styret for det Kommunale Foretaket må stå for valg av strategier og den daglige ledelsen må ha handlekraft til å gjennomføre. Men dette krever tydelige føringer fra eierne. Dette ble gitt i 1991. Kanskje er det forhold i dagens plan som begrenser i forhold til å se på nye satsingsområder eller endringer av strategiene i eksisterende satsingsområder. Det er på tide å gjøre opp status og foreta noen nye veivalg. Dette for å oppdatere grunnlaget for forutsigbarhet. Foretaksmøtet har i sak 06/72 bedt Styret for Steinkjer - om å foreta en revisjon og legge fram et tilleggsdokument til Flerbruksplanen av 1991. 2
Innhold Kapittel Side 1.0 Bakgrunn og utgangspunkt 4 2.0 Hovedmål og forretningsidé 5 3.0 Satsingsområder 6 4.0 Overgripende tiltak 10 5.0 Rammebetingelser 11 3
1.0 Bakgrunn og utgangspunkt Som grunnlag for arbeidet ble det gjennomført forstudie og analysearbeid i løpet av vinteren 2007. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at Steinkjer - har en meget sterk posisjon blant sine brukere og samarbeidspartnere. Den innsatsen som gjøres på de områder som kommer allmennheten til gode verdsettes høyt. Spesielt gjelder dette: Viltproduksjon og jakt Rekreasjon og friluftsliv Fiskeproduksjon og fiske Fritidsbebyggelse For en aktør som har ansvar for både bymarka og de viktigste rekreasjonsområdene rundt Steinkjer, er dette positivt. Steinkjer - har et areal på 218.000 daa, av dette er 84.000 daa produktiv skog. Den kommersielle driften av en skogeiendom kan komme i konflikt med de allmenne formålene. Tilbakemeldingene fra forstudien tyder på at dette ikke er tilfelle her. I den perioden vi nå er er inne i, gir Kommuneskogene begrenset økonomisk utbytte. Avvirkningskvantum og mulighet for økonomisk avkastning vil øke fremover. Likevel vil det økonomiske utbyttet fremdeles være relativt begrenset, sammenlignet med de verdiene som skapes innenfor de allmennyttige områdene. På denne bakgrunn er det vurdert tre ulike alternativer for den videre drift av Kommuneskogene: Videreføring Utvikling Kommersialisering Styret anbefaler at alternativet utvikling legges til grunn for videre drift av Steinkjer Kommuneskoger -. Dette innebærer en videreføring av dagens linje, men med en mer offensiv tilnærming til utvikling og utnyttelse av muligheter. Alternativet er vurdert opp mot eksisterende flerbruksplan fra 1991. Det er foreslått justeringer i noen av flerbruksplanens overordnede målformuleringer, samtidig som det er skissert mulige nye strategier innenfor noe av satsingsområdene. En mer utfyllende beskrivelse og bakgrunn for valg av alternativ finnes i vedlegg til dette dokumentet. 4
2.0 Hovedmål og forretningsidé Hovedmålet er uforandret: Forvaltningen av Steinkjer - skal baseres på en bærekraftig og utholdende utnyttelse av alle ressurser. Det skal drives en fremtidsrettet flersidig naturforvaltning, slik at den samlede samfunnsmessige nytteverdi blir størst mulig. Natur og miljøvern skal inngå ved utarbeidelse av strategier og handlingsplaner for alle satsingsområder For å fastslå holdningen til utvikling, og samtidig ha en enkel formulering som beskriver hva vi driver med, er det utarbeidet en forretningsidé: Steinkjer - skal utvikle og produsere fellesgoder til Steinkjersamfunnet og besøkende. Virksomheten skal være basert på en bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Dette innebærer: En offensiv holdning til utvikling At hovedproduktet skal være fellesgoder som skal være tilgjengelig for folk flest At virksomheten skal ivareta hensynet til natur og miljøvern En størst mulig del av overskuddet fra Kommuneskogene skal tas ut i form av et positivt livsmiljø, bolyst og forebyggende helsearbeid. Her står tilrettelegging for rekreasjon, friluftsliv, jakt og fiske sentralt. Følgende hovedmål er formulert i forhold til de viktigste interessentgruppene: Eier Kommuneskogene skal bidra til størst mulig produksjon av fellesgoder Aktiviteten i Kommuneskogene skal minimum være selvfinansierende, med ambisjon om å gi økonomisk bidrag til eierne på sikt Brukere Kommuneskogene skal arbeide for allmennheten Kommuneskogene skal være en aktiv og synlig aktør Ansatte Kommuneskogene skal være en trygg og interessant arbeidsplass 5
3.0 Satsingsområder Her er nye strategier listet opp, eksisterende strategier er beskrevet i Flerbruksplanen fra 1991. Der hvor det er gjort endringer i målene, er dette markert med uthevet skrift. Trevirkesproduksjon En skal pleie skogen på en økologisk og økonomisk forsvarlig måte og høste av produksjonsoverskuddet. En skal sikre skogens produktivitet, variasjon og mangfold gjennom å drive et natur- og rekreasjonsvennlig skogbruk. Hogstkvantumet skal bestemmes ut fra ønsket om differensiert forvaltning i de ulike arealklassene. En skal ha stor innsats på skogkultursektoren for å øke produksjonen og muligheten for fremtidig hogstkvantum. : Vurdere satsing på biovarme. Følge aktivt med på utviklingen og være åpen for å gå inn som en partner i utbygging av biovarmeanlegg. Få inngrep i planleggingsprosesser for biovarmeanlegg Tilgang på kapital til investering Tilgang til kompetanse på bioenergi Arbeidsplasser og næringsutvikling Ved driften av Kommuneskogene skal en bidra på beste måte til en god og miljømessig utnyttelse av ressursene innen skogbruk, utmark og reiseliv. Det skal satses på en bærekraftig næringsutvikling, som skal tilføre optimal utviklingseffekt til kommunen. : Ta en aktiv rolle overfor aktører som ønsker å drive næringsutvikling som involverer eller ligger inntil Kommuneskogenes virksomhet. Søke tilgang til finansiering og kompetanse i de miljøene hvor slikt finnes, for eksempel hos Innovasjon Norge, turistnæringa, Steinkjer Næringsselskap etc. Utvikle en vaktmestertjeneste for hytteeiere (ettersyn av hytte, transport, vedleveranse etc) Følge aktivt med på utviklingen og vurdere satsing på småkraftverk (i samarbeid med NTE). Kapasitet og kompetanse innenfor næringsutvikling Finansiering 6
Kompetanseutvikling Gjennom den daglige driften skal en bygge opp og utvikle kompetanse på anvendt flerbruksforvaltning og en bred utnyttelse av ressursene som Kommuneskogene rår over. Det skal legges til rette for undervisning, forskning og utviklingsarbeide. Kommuneskogenes kompetanse skal i størst mulig grad tilføres og samordnes andre etater og miljøer i kommunen Kommunisere Kommuneskogenes rolle, og mulighetene for å bruke Kommuneskogene som arena for forskning og utvikling. Videreutvikle Kommuneskogene som en øvingsarena for HINT. Bidra til å tilføre prosjekter og aktivitet, slik at de naturfaglige studiene ved HINT forblir attraktive. Videreutvikle kompetanse i Kommuneskogene gjennom samhandling med HINT. Tilby Kommuneskogene som en arena for andre skoler i Steinkjer, for eksempel Naturvitenskapelig linje ved Steinkjer Videregående Skole. Kapasitet Fritidsbebyggelse All hyttebygging skal skje i regulerte hyttefelt. Kommuneskogene skal arbeide for å øke tilbudet av hytter og hyttetomter innenfor eksisterende hyttefelt. Utbygging av hyttefelt skal skje uten å skape for stor belastning på naturgrunnlaget og den tradisjonelle bruken av området. Fortetting av eksisterende hyttefelt som ligger nær vei og vann. Søke samarbeid med eiendomsutvikler. Vurdere tilrettelegging med veibygging og fremføring av strøm til sentralt plasserte hyttefelt med potensial for videreutvikling. Dialog med tradisjonelle brukere av området Kapasitet Risikovillig kapital 7
Rekreasjon og friluftsliv En skal bevare arealer for friluftsliv og gjennom tiltak stimulere til aktivitet som bygger på norsk friluftstradisjon. En skal legge forholdene til rette slik at flest mulig kan ha muligheter for et meningsfylt friluftsliv. En skal prioritere tiltakene for frilufts- og fritidstilbud for familier, eldre og funksjonshemmede. Satse på vedlikehold av opparbeidede tilbud Øke satsingen på informasjon, for eksempel ved infotavler, aktiv bruk av hjemmeside, avisomtale og lignende. Tilstrekkelige budsjetter til å prioritere vedlikehold Eieres aksept og forståelse for prioriteringen Viltproduksjon og jakt En skal legge forholdene til rette for et allsidig dyreliv. Leverområdene både for jaktbare og ikke jaktbare arter underlegges et strengt vern og en skjøtsel der viltartenes spesielle krav blir ivaretatt. En skal søke å høste en optimal avkastning av de jaktbare viltstammene ut fra en biologisk betraktning uten at dette går på bekostning av naturgrunnlaget. Flest mulig skal gis adgang til jakt i den utstrekning viltbestanden og jaktens kvalitet tillater det. Bredere markedsføring, tilby jakt i et større marked Vurdere om noe mer av jakten kan selges i et høyprismarked Vurdere videreutvikling av kurstilbud i jakt, evt. i samarbeid med nye partnere. Unngå at en satsing kommer i konflikt med de allmenne formål 8
Fiskeproduksjon og fiske En skal legge forholdene til rette for produktive fiskestammer. En skal søke å høste optimal avkastning av fiskestammene ut fra en biologisk betraktning uten at dette går på bekostning av naturgrunnlaget. Flest mulig skal gis adgang til fiske i den utstrekning fiskebestanden tillater det. Satse sterkere på kultivering av fiskevann Bredere markedsføring Utnytte fiskeressursene aktivt i forbindelse med hytteliv og reiseliv Kapasitet Beiterettigheter (Premissgiver) Utmarksbeite representerer noe av det mest tradisjonsbundne i flersidig bruk av skog og utmark. Disse gamle rettighetene skal ivaretas i forbindelse med nye utnyttelsesformer Strategier Løpende kontakt med reindriftsnæringa og beitelag. Kulturminnevern (Premissgiver) I forvaltningen skal en ta vare på anlegg som vitner om tidligere tiders aktivitet, kulturhistoriske minnesmerker og tradisjoner som er knyttet til utmarksutnyttelsen. Skilting og informasjon i.f.t. flere av kulturminnene Aktiv markedsføring knyttet til reiseliv Kapasitet 9
4.0 Overgripende tiltak (nytt) Kommuneskogene skal innta en mer synlig rolle: For å markedsføre mulighetene og tilbudene som ligger i Kommuneskogene til allmennheten For at flest mulig skal få mulighet til å delta i friluftsliv / jakt / fiske / kompetanseutvikling m.m., og ikke bare de som tradisjonelt har brukt områdene. For å eksponere den innsatsen som gjøres i regi av Kommuneskogene Utarbeide en enkel kommunikasjonsstrategi Bedre hjemmesida og satse på økt markedsføring Kapasitet og kompetanse 10
5.0 Rammebetingelser for satsing Kommuneskogene har i dag av tre årsverk. Organisasjonen er presset, og har ikke ledig kapasitet. Gjennom å velge utvikling som strategi øker kravet til innsats på flere områder. Dette kommer frem ved gjennomgangen av satsingsområdene. Kommuneskogene har som mål overfor eier å være minimum selvfinansierende. Derfor er det i utgangspunktet to mulige veger å gå for å finansiere en ny satsing. Omprioritere bruken av eksisterende ressurser o Redusere innsatsen på enkelte områder o Slutte med enkelte arbeidsoppgaver Øke ressursene o Finne inndekking for økt bemanning gjennom økt aktivitet o Øke lønnsomheten i eksisterende virksomhet (spes eksterne oppdrag og hytte/tomtefeste) o Søke samarbeid med andra aktører om felles prosjekter o Søke ekstern finansiering av prosjekter Styret mener at Kommuneskogene fortsatt bør drive etter en linje med lav risiko, og anbefaler at følgende aktiviteter iverksettes for å etablere rammebetingelser for valgt strategi. Gjennomføre en aktiv prioritering blant dagens arbeidsoppgaver, bl.a. for å sikre tid til å utøve overordnet ledelse og for å frigjøre tid til utviklingsoppgaver. Bli mer forretningsmessig i gjennomføring av eksterne oppdrag. Vurdere timepris, sørge for riktig kalkulering av tidsbruk m.m. Søke eksternfinansiering av konkrete prosjekter, for eksempel gjennom Innovasjon Norge og lignende. Søke samarbeid med eksterne aktører om konkrete prosjekter, for eksempel samarbeid med en eiendomsmegler / -utvikler i arbeidet med hyttefortetting. Vurdere bruk av Kommuneskogens egenkapital eller låneopptak i spesielt interessante prosjekter. Forutsetter avklaring fra eierne. Justere festeavgiften for hyttetomter til markedsmessig nivå ved fastsatt reguleringstidspunkt. Tidligst i 2013. Styret mener at strategien skal implementeres gradvis, slik at hensynet til kvalitet i arbeidet, risiko i prosjektene, og tilgang til nødvendig arbeidskapasitet hensyntas. 11
12