Sluttrapport Velferdsteknologi Utarbeidet av Alta kommune Vidar Thomassen og Hege Stenbakk Husbanken Hammerfest Referanse: 2013/4773-5 536.10/16716611 Saksbehandler Torill Pettersen 1
Kort oppsummering av prosjektet Alta kommune kan for tidsperioden 2010-2020 forvente en vekst på ca. 50 % av antall personer over 67 år, med hovedvekt i aldersgruppen 67-79 år. Tilsvarende økning forventes i årene 2020-2030, men da med forholdsvis størst vekst i aldersgruppen over 80 år. Med «eldrebølgen» står vi foran en dobbelt demografisk utfordring; den aldrende befolkningens økte behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Slik tjenesten er utformet i dag vil befolkningens behov for bistand etter hvert overgå den tilgjengelige arbeidskraften 1. Forebyggende tiltak og riktig og fornuftig bruk av teknologi som bidrar til å fjerne risikofaktorene, eller redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt vil være en god investering for framtida. Alta kommune ønsker å bygge videre på velferdsteknologiske løsninger innenfor disse områdene i videreføring av tidligere gjennomførte prosjekter. Kommune har sammen med Visma og Telenor Objects inngått samarbeid i innovasjonsprosjektet Bo lenger hjemme 2. Vi fikk i løpet av prosjektperioden gjennom endringsønsker som vi mente ville være avgjørende for vår deltakelse i prosjektet. Alta kommune ble derfor den første kommunen i landet som kunne ta i bruk velferdsteknologi på følgende måte: Basiskomponenten er trygghetsalarmen. Løsningen gjør det mulig å koble til flere ulike sensorer ved endret behov. Varsling, oppfølging og dokumentasjon skjer i én integrert løsning (Fra sensor via kommunikasjon og datainnsamling direkte til pasientjournal). Gjennomføring og erfaringer I prosjektet har vi pilotert flere løsninger og skaffet oss mange erfaringer, og vi vil her presentere de viktigste. Døralarm Vi har testet ut 4 døralarmer hos hjemmeboende brukere med kognitiv svikt. Døralarmene har vært konfigurert slik at de har sendt varsel dersom ytterdør har blitt åpnet i et gitt tidsrom, for eksempel mellom kl. 23.00 og 06.00. Pårørende føler trygghet ved at det blir sendt varsel dersom pasienten går ut Døralarmen reduserer behovet for nattilsyn for hjemmetjenesten. Nå kan de rykke ut dersom alarmen utløses i stedet for å dra på tilsyn flere ganger hver natt God oversikt over utløste alarmer og tidsbesparende arbeidsprosess fordi varslene dokumenteres automatisk i pasientjournalen Pasienten føler trygghet ved at alarmen også varsler dersom noen kommer inn om natten. Konklusjon: Døralarmen innføres som tjeneste. Vi ønsker i senere prosjekt å teste bevelgelsessensor sammen med dørsensor for å kunne motta sikrere varsler på om bruker faktisk går ut. Fallalarm Det ble testet 6 fallalarmer. Disse er integrert i trygghetsalarmknappen som er festet på armen til bruker. Den skal utløses ved akselerasjon eller slag, og armen må holdes i ro i ca 30 sekunder før alarmen utløses. Dersom 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-11/id646812/ 2 http://www.visma.no/globalassets/global/no/programvare/for-offentlig-sektor/bo-lenger-hjemme/produktark_bolengerhjemme.pdf 2
personen beveger på alarmen vil ikke alarmen utløses. Alarmen kan også utløses som trygghetsalarm ved å trykke på knappen på sensoren. Det ble avdekket flere tilfeller der alarmen ikke ble utløst. Dette kunne være på grunn av at akselerasjonen eller slaget ikke ble registrert, eller at personen hadde beveget på armen etter fall. Det ble utløst en stor andel falske alarmer. Dette kunne bl.a skyldes at armen ble lagt hardt på f.eks. armlen eller et bord og deretter holdt i ro. Konklusjon: Tjenesten valgte å ikke tilby fallalarm som en tjeneste da de mente at teknologien foreløpig er for dårlig. Integrasjon mot journalsystemet Visma Profil Når alarm utløses vil varslingen automatisk registreres på pasienten i journalsystemet (det opprettes automatisk eget dokumentasjonsområde i pasientjournalen ved førstegangs varsling). Varsling vil også komme fram på nettbrettet (Mobil Omsorg) der den behandles. Denne integrasjonen er arbeidsbesparende og øker kvaliteten i dokumentasjonen for mottakere av alarmvarsler. Løsningen er imidlertid ikke god nok når det gjelder flytting av alarm fra eksisterende- til ny bruker, og for bestilling av nye alarmer. Siden løsningen ikke kan administreres fullt ut i fagsystemet medfører det både ekstraarbeid og fare for feilkilder på grunn av behovet for sideløsninger. Den tekniske løsningen er kompleks og leverandørene har ikke hatt full kontroll på dette. Det har vært perioder med nedetid som har ført til at man ikke har fått alarmvarslene inn i journalsystemet, men kun på telefon. Dette har skapt stor usikkerhet i tjenesten. Konklusjon: Inntil videre fjernes integrasjonen i journalsystemet. Tjenesten ønsker å avvente med denne integrasjonen til leverandør kan levere en løsning som er bedre og mer stabil. Endring av arbeidsprosesser Alarmvarsler går direkte til hjemmesykepleier, ikke via alarmsentral. Alle varsler opprettes og dokumenteres automatisk i pasientjournalsystemet. Varslene mottas og avsluttes på nettbrettet (Mobil Omsorg). Tjenesten får god oversikt over utløste alarmer. De kan selv prioritere utrykning etter samtale med pasient (hasteutrykning, fordele alarmer, falske alarmer) Lokal kunnskap om pasientgruppa er en fordel ved mottak og vurdering av alarmoppringingen. Fører til merarbeid for mottaker da alle «falske» alarmvarsler også mottas Mottak av alarmer som er satt opp med tovegskommunikasjon (trygghetsalarm og fallalarm) på mobiltelefon/vakttelefon til tjenesten er ikke optimal da det kreves en egen tastekombinasjon både for mottak- og avslutning av alarmvarsel. I enkelte tilfeller har ikke varslene gått etter definert oppsett med varsling på «alarmtelefon 1» før «alarmtelefon 2», men kun på «alarmtelefon 2». I noen tilfeller har det ikke kommet inn alarmvarsler på telefon, men kun på nettbrett. Dette har skapt usikkerhet i tjenesten Konklusjon: Tjenesten ønsker at alarmene skal gå via bemannet alarmsentral for å unngå usikkerhet i mottak av alarmer(at alle alarmer kommer inn), og i tillegg få utført siling av «falske» alarmer, da dette vil være tidsbesparende for tjenesten. 3
Erfaringskonferansen Vi gjennomførte en velferdsteknologikonferanse for kommunene i Finnmark, Troms og Nordland som avslutning av prosjektet. Programinnhold for konferansen: Foredragsholdere fra kommuner som har jobbet med velferdsteknologi som delte sine erfaringer med arbeidet de har gjort Representanter fra ulike brukergrupper presenterte synspunkter og forventninger til ny teknologi/velferdsteknologi. Husbanken: informasjon om tilskuddsordninger og Husbankens rolle NST: Informasjon om hvordan FUNNKe prosjektet vil videre organiseres i KomUT nord. Kåre Hagen (NOVA): Foredragsholder med bred erfaring på feltet etter arbeidet med NOU 2011:11 (Innovasjon i omsorg) Konklusjon: Det var ca 120 påmeldte til selve konferansen. Det ble i tillegg gjennomført direkte streaming på Youtube etter ønske fra kommuner som ikke kunne delta i Alta. Gode tilbakemeldinger etter konferansen viser at dette er en bra måte for kommunene å knytte kontakter på og dele erfaringer med hverandre. Oppnåelse av prosjektets mål Hovedmålet i prosjektet var: «Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og mestring hos brukerne slik at disse skal kunne bo lenger hjemme». Vi hadde i tillegg definert følgende delmål: Tidsbesparende: omsorgspersonell får mer tid til omsorgsarbeid Økt kvalitet: varsling, oppfølging og dokumentasjon i én integrert løsning. Alltid oppdatert dokumentasjon på alarmvarsler/behandling av disse. Arrangere erfaringskonferanse for kommuner i Finnmark og Nord-Troms Innføring av døralarm som tjeneste har vist at pasient har kunnet bo lengre hjemme. Tilbakemelding fra tjenesten er at alarmen fører til økt sikkerhet og trygghet, både for pasient, pårørende og tjenesten. Tidligere arbeidsprosess medførte at hjemmetjenesten måtte dra på gjentatte tilsyn for å sjekke om pasienten hadde gått ut. Tjenesten kunne likevel ikke vite om pasienten gikk ut etter de hadde vært der. Vandring ut kunne føre til kritiske situasjoner, spesielt på vinterstid. Ved å ta i bruk døralarm reduseres antall tilsyn, da de nå får varsel dersom døra åpnes i et gitt tidspunkt. Dette gjør at tjenesten kan rykke ut i de tilfeller alarmen faktisk utløses, og unngår dermed å komme på et tilsyn der man kanskje både uroer og vekker pasienten. Ønsket er å kombinere døralarmen med en bevegelsessensor, noe som vil gi et «riktigere» varsel på om pasienten faktisk går ut eller bare åpner døra. Etter testing av fallalarm konkluderte tjenesten med at teknologien ikke er god nok fordi den ga for usikre varsler. Dersom en slik alarm skal tas i bruk mener tjenesten den må gi sikre varsler på alle fall for å unngå å gi falsk trygghet til pasient og pårørende. Erfaringer etter testing viser at dette er en løsning som ønskes tatt i bruk når teknologien blir bedre. En fallalarm vil være et svært hensiktsmessig hjelpemiddel som vil kunne gi økt trygghet slik at pasient kan bo lengre hjemme. Et slikt hjelpemiddel vil også kunne redusere antall tilsyn tjenesten iverksetter for å følge opp disse pasientene. Erfaringer ved å ta i bruk en «helhetlig» løsning, alle alarmvarsler dokumenteres direkte i pasientjournalen på den enkelte pasient, har vist at det fører til økt kvalitet på dokumentasjonen. Det blir automatisk opprettet riktige «dokumentasjonsområder» i pasientjournalen ved førstegangsutløsning av alarmen. Hvert alarmvarsel avsluttes fortløpende på nettbrettet (Mobil Omsorg), slik at det blir satt «ferdig behandlet». Det er i tillegg mulig å ta ut ulike rapporter på både definerte utrykninger og tidsbruk. Uten denne løsningen må det innføres 4
administrative rutiner slik at det for hver ny alarmbruker opprettes riktige dokumentasjonsområder inne i pasientjournalen. (Også på brukere som ikke mottar andre tjenester enn trygghetsalarm). Den enkelte alarmmottaker må selv huske å dokumentere i journalen på utført oppdrag, det vil ikke være tilgang til oversikt over ubehandlede alarmer. Dersom det i forkant ikke har blitt opprettet dokumentasjonsområde i pasientjournalen så kan det ikke dokumenteres i Mobil Omsorg, men kun i Profil inne på hvert sonekontor. Da løsningen til Visma og Telenor Objects foreløpig er teknisk uferdig og byr på mange utfordringer, med farer for feilkilder og administrativt mere arbeid, vil det avventes med å videreføre løsningen. Tjenesten ønsker imidlertid å ta i bruk en slik løsning når den er klar til bredding. Deltakelse på konferanser der kommuner kan møtes og få gode innspill og knytte uformelle kontakter har vist seg nyttig for vårt arbeid med velferdsteknologi. Dette ønsket vi å videreføre ved å arrangere en erfaringskonferanse for kommuner i Finnmark og Troms. Muligheten til å kunne dra nytte av andres erfaringer og dele på kunnskap er for mange kommuner avgjørende da de kanskje mangler kompetanse på disse områdene. I tillegg vil det være ressursbesparende både økonomisk og personellmessig da det kan forhindre «feilinvesteringer» og igangsetting av arbeidsprosesser som ikke er gjennomførbar. Evaluering av prosjektet Trygghet i egen bolig Tilbakemeldinger fra pasient og pårørende viser at teknologi kan bidra til større trygghet i egen bolig. Et eksempel er døralarm. Denne bidrar til at pasient føler seg ivaretatt på en god måte. Også pårørende føler større trygghet ved bruk av denne løsningen. Enkelte pasienter ble også beroliget av at døralarmen varsler hvis noen kommer inn om natten. Etter pilotering og evaluering har kommunen valgt å tilby døralarm som en tjeneste. Vi ser imidlertid at teknologien på enkelte områder enda ikke fungerer tilfredsstillende. Når det gjelder fallalarm så var løsningen for dårlig; i enkelte tilfeller ble ikke alarmen utløst ved fall. Her var det åpenbare svakheter i teknologien som gjorde at både pasienter, pårørende og tjenesten mente at løsningen ga en falsk trygghet. Kommunen ønsker å tilby fallalarm som en tjeneste dersom den teknologiske løsningen blir bedre slik at den gir reelle varsler. Innføring av nye digitale trygghetsalarmene har ført til større muligheter for tekniske varsler og overvåking av utstyr. De varsler blant annet dersom batteriet på sensor eller hjemmesentral blir dårlig. Feil som oppstår vil fanges opp raskt. Tidligere har man vært avhengig av manuelle rutiner for å sjekke status på det tekniske utstyret. Suksessfaktorer Ved evaluering av prosjektet har prosjektgruppa funnet flere suksessfaktorer. De viktigste er: Tjenesten har vært involvert fra starten i prosjektet. De har definert hvilke behov de teknologiske løsningene skal dekke Prosjektet har vært godt forankret, både administrativt, politisk og ut i organisasjonen Prosjektgruppa har jobbet tett sammen med leverandører for å utvikle gode løsninger God dialog med de to øvrige kommunene som har pilotert lignende løsning Eksterne prosjektmidler har sikret økonomien i prosjektet Sammensetning av prosjektgruppe. Fag og teknisk har jobbet sammen i prosjektet Prosjektgruppa har et stort nettverk i hele landet. Dette er brukt aktivt i forhold til erfaringskonferansen Usikkerhet Under evalueringen fant prosjektgruppa følgende momenter for usikkerhet: Mangel på standarder fører til at forskjellige teknologiske løsninger ikke snakker sammen. Dette skaper utfordringer for kommuner som skal velge løsninger fordi man blir bundet til en leverandør. I 5
2015 har Helsedirektoratet satt fokus på standarder innenfor velferdsteknologi, men det vil fortsatt ta flere år før disse standardene er utbredt. Teknologien som brukes/tas i bruk er i mange tilfeller umoden. Det savnes erfaringer, og de som skal ta løsningene i bruk har ofte urealistisk forventninger til hva teknologien skal kunne løse. Viktige læringspunkter Evaluringen av prosjektet viste følgende viktige læringspunkter: Organisasjonsendringer krever mye forarbeid og oppfølging med informasjon og grundig opplæring., Det innføres nye arbeidsprosesser og tjenester.organisasjonen må definere roller og ansvar for tjenestene som ytes Kravspesifikasjon: Det er viktig med god kunnskap om produkt og løsning for å kunne utarbeide en god og detaljert kravspesifikasjon. Det skjer raske endringer innenfor velferdsteknologi og det er krevende å holde seg oppdatert. Pris/økonomi: Det er vanskelig å påvise kortsiktige økonomiske gevinster. Ofte ser man mer langsiktige gevinster og gevinstene kan gi god samfunnsøkonomi uten å gi besparelser direkte i organisasjonen. Det er viktig med skriftlig avtale på hva som leveres, denne bør være detaljert. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom forventet leveranse og det som leveres. Veien videre Alta kommune har i prosjektperioden tilegnet seg stor kompetanse på velferdsteknologi. Denne kompetansen vil de nærmeste årene brukes på videre satsing på området. Vi ser at noen løsninger allerede er gode nok til å driftsettes (for eksempel døralarm), mens andre løsninger (for eksempel fallalarm) ikke gir god nok trygghet. Konklusjonen i prosjektet er at riktig teknologi kan bidra til økt trygghet og mestring, men løsningene må være indviduelt tilpasset og godt utprøvd. Det må i tillegg gis grundig opplæring til de som skal administrere løsningene. I neste fase av kommunens satsing på velferdsteknologi har pasienter og tjenesten kommet med forslag til nye løsninger som kommunen bør vurdere. Eksempler på dette er: lokaliseringsteknologi for pasienter med kognitiv svikt smarthusteknologi, for eksempel styring av lys, temperatur, elektroniske dørlåser, med mer sengealarm, varsling hvis pasienten blir bort fra senga lengre enn en angitt tidsgrense spillteknologi for beboere på institusjon og dagsenter demo/visningsleilighet for velferdsteknologi Kommunen satser på å utarbeide en strategisk plan for innføring av velferdsteknologi i tjenesten. Det er i tillegg opprettet en egen stilling som skal ivareta- og jobbe videre med velferdsteknologi-løsninger. 6