Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2010, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr 5.580.000,- til kommunale næringsfond i 2010. Midlene til kommunale næringsfond fordeles slik: Sone IV: Trysil kr 400.000 Engerdal kr 400.000 Åmot kr 400.000 Stor-Elvdal kr 400.000 Sone IV, Fjellregionen: Rendalen kr 400.000 Folldal kr 400.000 Alvdal kr 400.000 Tynset kr 400.000 Tolga kr 400.000 Os kr 400.000 Sone III: Eidskog kr 280.000 Kongsvinger kr 280.000 Grue kr 280.000 Åsnes kr 280.000 Våler kr 280.000 Sone II:
Nord-Odal kr 180.000 Fondsmidlene skal forvaltes i tråd med de sentralt gitte målsettingene, med vekt på økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsretta støtte fra de kommunale næringsfonda. Da ordninga med kommunale næringsfond ikke er notifisert, må alle tildelinger til enkeltbedrifter skje enten som bagatellmessig støtte eller gruppeunntak i henhold til EØS-regelverket. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Statsbudsjettet 2009 Kap 551 post 60 Tilskuddsbrev Hamar, 17.08.2010 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 Det er i 2010 totalt avsatt kr 11.270.000,- til kommunalt næringsutviklingsarbeid. Dette er en økning på kr 2.760.000,- fra 2009. Fylkesrådet ønsker å videreføre ordninga med kommunale næringsfond i Hedmark i 2010, da dette har stor betydning for kommunenes mulighet til å drive kommunalt næringsutviklingsarbeid. For 2010 bevilges kr 5.580.000,- til kommunene innen det distriktspolitiske virkeområdet. Det forutsettes at midlene forvaltes i samsvar med Fylkesplanen for Hedmark, og med de hoved- og aktivitetsmåla som er satt for de regionale utviklingsmidlene. Kr 5.690.000,- av bevilgningen nyttes til å fortsatt styrke arbeidet med utviklingen av førstelinjetjenesten i kommunene, og til videre satsning på LUK-prosjektet. Dette kommer som egne saker til vedtak i Fylkesrådet. Det åpnes for at det kan tildeles midler direkte til enkeltbedrifter fra de kommunale næringsfonda. Dette må gjøres i samsvar med EØS-regelverkets bestemmelser om bagatellmessig støtte eller gjeldende gruppeunntak. Det vises for øvrig til eget Fylkesrådsnotat om hvordan kommunene bør handtere dette i forhold til Innovasjon Norge. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingssak 22/08.
S A K S U T R E D N I N G: KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 Innledning Fylkestinget har siden 2003 avsatt midler til kommunale næringsfond hvert år, og det er i årsbudsjettet for 2010 avsatt kr 11.270.000,- til dette formålet. Kommunal- og regionaldepartementet har understreket at også årets tildeling skal sees i sammenheng med den nasjonale satsinga på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling, samt til videre satsning på LUK-prosjektet. Av tildelinga benyttes kr 5.580.000,- til kommunale næringsfond som tilsvarer fjorårets bevilgning til fordeling på kommunene. Resterende beløp på kr 5.690.000,- skal bidra til styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene, og til videre satsning på LUK-prosjektet. Dette kommer som egne saker til vedtak i Fylkesrådet. Midlene til kommunale næringsfond fordeles mellom kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet slik at kommunene i sone IV har fått en noe større tildeling enn kommunene i sone III. Sone II er den sonen der det ytes minst støtte. Utredning Mål og retningslinjer De overordna måla for distrikts- og regionalpolitikken til regjeringa er definerte i St.meld. nr. 21 (2005-06) om distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringa vil gi folk frihet til å velge hvor de vil bo og ta hele landet i bruk, de vil legge til rette for likeverdige levekår og opprettholde hovedtrekka i bosettingsmønsteret. I statsbudsjettet for 2010 er det konkretisert en helhetlig målstruktur for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Denne skal være grunnlag for bruk av midlene til regional utvikling, og for registrering og rapportering av bruken av dem: Hovedmål 1. Verdiskaping: Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 2. Rammebetingelser: Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljø: Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og takten i etablerte bedrifter. 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. 2.1 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet.
Hovedmål Arbeidsmål distriktspolitiske virkeområdet 2.2 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder. 3. Attraktivitet: Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter Det vektlegges at tiltaka i hovedsak skal gjennomføres innenfor det geografiske virkeområdet. Det gis innenfor alle målgruppene et særskilt fokus på kvinner og unge. I arbeidet med entreprenørskap skal innvandrere prioriteres i tillegg. De kommunale næringsfonda kan brukes for å oppnå arbeidsmål og hovedmål av alle kategorier. Midlene skal bidra til å realisere hovedmåla i fylkesplanen. Det vektlegges i tilskuddsbrevet fra departementet at sjøl om Innovasjon Norge skal være operatør for direkte bedriftsretta virkemidler, skal kommuner/regionråd som får regionale utviklingsmidler til å fylle opp sine næringsfond, kunne være operatør for direkte bedriftsretta virkemidler. Dette må skje innenfor rammen av bagatellmessig støtte og gjeldende gruppeunntak fra EØS-avtalen. Distriktspolitisk virkeområde i Hedmark Det er tidligere forutsatt at kommunale næringsfond bare tildeles innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Selv om departementet åpner for tildeling til kommuner utenfor det distriktspolitiske området, ønsker Fylkesrådet å opprettholde tildeling innenfor virkeområdet for 2010. Det er 6 kommuner i Hedmark som ligger utenfor virkeområdet, i sone I: Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum og Sør-Odal. I sone II, der det kan ytes begrensa med støtte, ligger kommune: Nord-Odal. I sone III ligger: Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. I sone IV, med de høyeste støttesatsene, ligger: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Engerdal og Trysil.
Fylkesrådets drøfting Ut fra føringene fra Kommunal- og regionaldepartementet, og det faktum at de næringspolitiske utfordringene i stor grad følger inndelinga av de distriktspolitiske virkemidlene, tilrår Fylkesrådet at kommunale næringsfond fortsatt avgrenses til kommunene i det distriktspolitiske området. Det vil bli gjort en vurdering om utvidelse til hele Hedmark fra 2011. Dette vil bli sett i sammenheng med erfaring for førstelinje-prosjektet og LUK-prosjektet. Fordelinga av midlene bør være forskjellig for de tre områdene, da utfordringene i områdene er størst i sone IV. Det fordeles kr 5.580.000,- til kommunale næringsfond, og kr 5.690.000,- til å styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene, samt til videre satsning på LUK-prosjektet. Dette kommer som egne saker til vedtak i Fylkesrådet. Ut fra dette foreslås følgende fordeling av midlene til kommunale næringsfond i 2010: Sone IV: Trysil kr 400.000 Engerdal kr 400.000 Åmot kr 400.000 Stor-Elvdal kr 400.000 Sone IV, Fjellregionen: Rendalen kr 400.000 Folldal kr 400.000 Alvdal kr 400.000 Tynset kr 400.000 Tolga kr 400.000 Os kr 400.000 Sone III: Eidskog kr 280.000 Kongsvinger kr 280.000 Grue kr 280.000 Åsnes kr 280.000 Våler kr 280.000 Sone II: Nord-Odal kr 180.000
Det forutsettes at midlene brukes i samsvar med de hoved- og aktivitetsmåla som er satt opp for bruken av de regionale utviklingsmidlene i Statsbudsjettet for 2010, og i samsvar med Fylkesplan for Hedmark. Det skal legges vekt på økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra. Kommunene forvalter for øvrig de kommunale næringsfonda i samsvar med gjeldende kommunale planer og prioriteringer. Ved samarbeid med fylkeskommunen om større satsinger, vil Samarbeidsprogrammet for Hedmark ligge til grunn for de prioriteringene fylkeskommunen gjør. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsretta støtte fra de kommunale næringsfonda. Da ordninga med kommunale næringsfond ikke er notifisert, må alle tildelinger til enkeltbedrifter skje enten som bagatellmessig støtte eller gruppeunntak i henhold til EØS-regelverket. Fylkeskommunen ser positivt på at flere kommuner samarbeider om forvaltningen av næringsfonda gjennom f.eks. oppretting av regionale fond, der en kan se næringspolitikken i en lokal, regional sammenheng.... Sett inn saksutredningen over denne linja