JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk vårgytende sild. Det er også uholdbart over tid at næringsutøverne har lav tillit til ICES sine bestandsberegninger og kvoteråd. Manglende internasjonal enighet om forvaltningen av norsk vårgytende sild gjør ikke situasjonen bedre. I henhold til forvaltningsstrategien anbefaler ICES at totalkvoten av norsk vårgytende sild bør settes til 283.000 tonn i 2015, som innebærer en fiskedødelighet på 0.08. Fiskedødeligheten i forvaltningsstrategien er i utgangspunktet 0,125, men den skal trappes ned når gytebestanden faller under Bpa på 5.000.000 tonn. ICES vurderer gytebestanden til å være 3.502.000 tonn i 2015, mens den er forventet å falle til 3.192.000 tonn i 2016 med det anbefalte kvoteuttaket i 2015. Til sammenligning var anbefalt kvote for 2014 på 414.000 tonn, mens kvoteanbefalingen for 2013 var 619.000 tonn. Så sent som i 2010 var kvoteanbefalingen 1.483.000 tonn. Utenom manglende rekruttering er det tre forhold som peker seg ut som årsak til den dramatiske reduksjonen i kvoteanbefalingen for norsk vårgytende sild, der de to første er de viktigste. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det også kan være andre årsaker. 1. Retrospektiv bias i bestandsberegningen 2. Bestanden er på et nivå der fiskedødeligheten skal reduseres i følge forvaltningsregelen. 3. Fangstene overskrider anbefalingene, så bestanden har gått mer ned enn forutsatt. Fiskebåt viser til at norsk vårgytende sild er en av de viktigste bestandene for norsk fiskerinæring, og har sammen med makrell vært bærebjelken i den positive utviklingen i pelagisk sektor de siste 20 årene. Forvaltningen av norsk vårgytende sild har vært trukket frem som en suksesshistorie i norsk fiskeriforvaltning, og norske havforskere og fiskerimyndigheter har høstet anerkjennelse for gjenoppbyggingen og forvaltningen av silda. Fiskebåt frykter at dette bildet kan bli forstyrret dersom ikke forskningen på norsk vårgytende sild blir prioritert sterkere. Fiskebåt ønsker å kommentere følgende forhold: - Nedskrivingen av bestanden - Referansepunktene for norsk vårgytende sild - Måling av sild i fjordene - Representative prøver av bestanden (fangstprøver) Fiskebåt vil presisere at målsettingen med dette brevet ikke er å argumentere for større kvoter av norsk vårgytende sild. Målsettingen er å foreslå tiltak som vil gi oss mer kunnskap om bestanden av norsk vårgytende sild, og som sikrer at forvaltningen av bestanden blir bærekraftig. Det er samtidig et ønske om å forvalte bestanden slik at den gir et størst mulig økonomisk langtidsutbytte. Det er også viktig å bedre tilliten mellom fiskerne og forskerne.
Nedskrivingen av bestanden (retrospektiv bias) Fiskebåt viser til at bestanden av norsk vårgytende sild er blitt nedjustert av ICES i flere omganger. Når arbeidsgruppen i ICES har analysert siste års data, har det sett ut som om bestanden historisk har vært lavere enn det som tidligere er antatt. Denne retrospektive biasen har vært et problem i en årrekke, og Fiskebåt mener at dette metodeproblemet bør få større oppmerksomhet. Det kan sikkert være mange årsaker til slike feil, og det er sannsynligvis vanskelig å peke på riktig årsak i hvert tilfelle. I fjor ble det antatt at noe av problemet skyldes måten svake årsklasser ble håndtert på. Beregningsmodellen ble etter det Fiskebåt erfarer justert for å ta høyde for dette, noe som delvis løste problemet, men ikke helt. Fiskebåt er også kjent med at arbeidsgruppen i ICES mistenker at maitoktets catchability kan ha endret seg. Catchability er forholdet mellom antall fisk man måler og antall fisk i bestanden. Den beregnes som en del av hele bestandsberegningen, vanligvis under forutsetning av at den holder seg stabil over tid. Det er mistanke om at den kan ha endret seg som følge av endret vandringsmønster, og/eller fordi små årsklasser tar over for de store. I figuren nedenfor har vi illustrert hvordan ICES selv vurderte gytebestanden for norsk vårgytende sild i bestandsberegningene i henholdsvis 2007, 2010 og 2014. Figur 1: Gytebestanden av norsk vårgytende sild 14 12 10 8 6 SSB (2007) SSB(2010) SSB(2014) 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vi merker oss at ICES høsten 2007 vurderte gytebestanden til å være rundt 12 millioner tonn i 2007, mens den samme gytebestanden (2007) er vurdert til å være bare vel halvparten så stor (6,3 mill. tonn) i bestandsberegningen i 2014. Fiskebåt mener at dette illustrerer mye av den usikkerheten som finnes når det gjelder situasjonen for norsk vårgytende sild. Fiskebåt mener samtidig at det er grunn til å være ekstra oppmerksom og ydmyk overfor slike endringer når vi er i en situasjon der erfarne fiskere vurderer bestanden til å være langt sterkere enn det ICES tror. 2
Fiskebåt mener at figuren også illustrerer at det er veldig viktig å få etablert en alternativ måling av gytebestanden av norsk vårgytende sild. Det er derfor svært positiv at Havforskningsinstituttet har fulgt opp innspillene fra Fiskebåt om å gjennomføres et eget tokt i februar neste år for å forsøke å måle gytebestanden under innsiget. Det har tidligere vært foretatt slike målinger av gyteinnsiget, men tidsserien av disse målingene ble avsluttet i 2005. Fiskebåt mener at det er viktig at dette gytetoktet gjennomføres årlig, slik at det på ny kan bygges opp en pålitelig tidsserie som kan brukes i bestandsberegningene. Det er samtidig nødvendig at dette toktet blir prioritert i Havforskningsinstituttets budsjetter, slik at toktet i fremtiden ikke blir avhengig av mer eller mindre tilfeldig finansiering som i år, der inntrukne midler i Sildelaget brukes til å finansiere toktet. Fiskebåt er positiv til at Havforskningsinstituttet legger opp til en god dialog med næringen under planleggingen av gytetoktet. Fiskebåt er samtidig opptatt av at det settes inn tilstrekkelige ressurser som sikrer en pålitelig måling av gytebestanden av norsk vårgytende sild. Disse forholdene er viktige for å sikre legitimiteten i gjennomføringen av toktet, og forhåpentligvis vil dette bidra til å bedre tilliten mellom fiskerne og forskerne når det gjelder sildeforskningen. Referansepunktene for norsk vårgytende sild ICES mener at den fiskedødeligheten som gir maksimalt utbytte (Fmsy) for norsk vårgytende sild er 0,15, og altså noe høyere enn den fiskedødeligheten på 0,125 som er lagt til grunn i forvaltningsstrategien. ICES mener at det kritiske gytebestandsnivået for norsk vårgytende sild er 2,5 millioner tonn, mens føre var gytebestanden (Bpa) er beregnet til 5,0 millioner tonn. Forvaltningsstrategien sier at fiskedødeligheten skal reduseres når gytebestanden faller under Bpa, slik at gytebestanden både raskt og sikkert kommer over Bpa igjen. Reduksjonen skal minst være så sterk at fiskedødeligheten reduseres lineært fra 0,125 ved en gytebestand på 5,0 millioner tonn, til en fiskedødelighet på 0,05 ved en gytebestand på 2,5 millioner tonn (Blim). Fiskebåt vil bemerke at forvaltningsstrategien unnlater å presisere hvilket tidspunkt det refereres til for gytebestanden i forvaltningsregelen. Gjelder det gytebestanden i det året beregningene gjennomføres, gytebestanden i kvoteåret eller noe annet. Denne svakheten går igjen i mange av forvaltningsreglene, og dette er noe ICES bør etablere en standard for, og som forvaltningsmyndighetene bør presisere i forvaltningsstrategiene. Fiskebåt legger til grunn at referansepunktene for norsk vårgytende sild ble gjennomgått og vurdert i den siste benchmarken for bestanden i ICES i 2008. På det tidspunkt vurderte ICES gytebestanden av norsk vårgytende sild til å være svært sterk (jfr figur 1 overfor). Fiskebåt stiller spørsmål ved om ICES sin kraftige nedskriving av bestanden også burde få konsekvenser for beregningen av referansepunktene. Dersom det tas utgangspunkt i den siste historiske vurderingen av gytebestanden (ICES 2014), skulle en kanskje forvente at både Blim og Bpa skulle vært lavere enn det som ICES legger til grunn i dag. Dette ville fått store konsekvenser for den fiskedødeligheten som brukes i kvoteanbefalingen. Det er samtidig verdt å merke seg at slik gytebestanden for norsk vårgytende sild presenteres i dag, så var den under føre var grensen (Bpa) i årene 2001, 2002 og 2003. Fiskebåt er kjent med at ICES planlegger en ny benchmark for norsk vårgytende sild i 2016. Fiskebåt mener at det på bakgrunn av den usikkerheten som rår bør vurderes å fremskynde denne benchmarken til 2015. 3
Fiskebåt viser dessuten til at den beregningsmetoden som ICES bruker for norsk vårgytende sild i dag (VPA opsjonen i TASACS), ser ut til å være svært følsom for bl.a. endringer i catchability, og dermed utsatt når det gjelder retrospektive feil. Det kan derfor være gode argumenter for å velge en beregningsmodell som er mindre følsom for slike endringer, og det vises til at dette er gjort med hell for andre bestander. En slik omlegging vil også kreve en benchmark-prosess i ICES. Fiskebåt mener dessuten en slik benchmark-prosess kunne være en god anledning til å rydde opp i bruken av toktdata når det gjelder norsk vårgytende sild. Det er i dag mange tokt med varierende kvalitet og betydning som inngår i bestandsberegningen. Enkelte av disse kan med fordel fjernes og/eller erstattes med nye tokt. Dette kan for eksempel være et bedre rekrutteringstokt. I dag er det tre tokt som dekker rekrutteringen, og det er mye sprik i dataene fra disse toktene. Måling av sild i fjordene Fiskebåt viser til at mange fiskere mener at forekomsten av norsk vårgytende sild i fjordene er kraftig underestimert. Fiskebåt mener at dette bør undersøkes nærmere. Det kan kanskje være slik at endret temperatur og strømforhold har ført til at mer sild har sitt oppvekstområde i fjordene. Det kan heller ikke utelukkes at svært mye torsk i Barentshavet de siste årene har ført til at silda søker nærmere land. Fiskebåt vil konkret foreslå at Havforskningsinstituttet starter planleggingen av et tokt for å gjennomføre bedre målinger av den silda som befinner seg i fjordområdene. Kanskje finner vi også der mer enn forventet av 2013-årsklassen som ser ut til å ha forsvunnet fra økosystemtoktet i Barentshavet fra 2013 til 2014. Det er heller ikke umulig at det står mer eldre sild i fjordene enn det som hittil er lagt til grunn, for eksempel ved at silda oppholder seg en lenger periode (flere år) i fjordene før den vandrer ut. Fiskebåt mener også at det bør etableres et rekrutteringstokt som dekker de viktigste områdene av Barentshavet (sannsynligvis bra dekket i dag) og fjordsystemene. Dette kan sikkert kombineres med målingen av all sild som befinner seg i fjordområdene. Representative prøver av bestanden (fangstprøver) Representative fangstprøver av bestanden er viktig i de fleste bestandsberegninger. Fiskebåt vil stille spørsmål ved om ved om dagens fangstmønster gir et representativt bilde av sammensetningen av bestanden av norsk vårgytende sild. Fiskerne har i takt med fallende kvoter jaktet mer intensivt på den største silda, fordi den gir bedre pris. Det kan ha ført til at eldre sild er overrepresentert i fangstprøvene. Det skulle kanskje være grunn til å forvente at store forskjeller her ville bli fanget opp i toktene, men det er ikke sikkert. Dette bør i alle fall undersøkes nærmere. Fiskebåt mener derfor at dagens prøvetaking av fangstene av norsk vårgytende sild bør gjennomgås på nytt for å se om det er mulig å finne forbedringer. Det vises samtidig til at Havforskningsinstituttet har valgt å fjerne pelagiske fartøyer fra referanseflåten, og stiller spørsmål ved om dataene som kom fra disse fartøyene er erstattet på en tilfredsstillende måte. Oppsummering Fiskebåt ønsker med dette å sette fokus på noen konkrete områder som kan følges opp for å få et bedre og sikrere bilde av bestandssituasjonen for norsk vårgytende sild. Fiskebåt ønsker også å bidra til å bedre fiskernes tillit til forskningen på norsk vårgytende sild. 4
Fiskebåt vil understreke at vi ikke sier at ICES tar kraftig feil i sine bestandsberegninger når det gjelder norsk vårgytende sild, men vi sier at det kan være viktige forhold som er undervurdert i dagens bestandsberegninger. Fiskebåt ser fortsatt frem til en fortsatt god dialog med Havforskningsinstituttet om forskningen på norsk vårgytende sild, og andre bestander. Fiskebåt ønsker samtidig å rette en anmodning til Nærings- og fiskeridepartementet om å prioritere den tradisjonelle ressursforskningen sterkere. Det er uholdbart at en rik fiskerinasjon som Norge mangler ressurser til å gjennomføre viktige forskningstokt på våre mest sentrale fiskebestander. Fiskebåt mener at dette er en situasjon som hverken fiskerinasjonen Norge eller næringen kan leve med. Vennlig hilsen FISKEBÅT Audun Maråk Jan Ivar Maråk Kopi: Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag FHL 5