Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212
Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes inn i de næringer som kan gi høyest vekst i verdiskaping
Framtidens utfordring: Sektoren må levere ytterligere vekst i verdiskaping Blå sektor må i likhet med alle andre næringer bidra med vekst i verdiskaping Dette er nødvendig for å sikre næringens konkurranseevne, lønnsomhet og lønnsevne men også for å sikre at den kan bidra til resten av samfunnet med finansiering av barnehage, skole, helsevesen, eldreomsorg, etc. Verdiskaping = Salgsinntekt Kjøp av varer og tjenester = Overskudd etter skatt + Nettolønn + Skatter og avgifter
Blå sektor Fiskerier Akvakultur Fiskeforedling Fiskefôr produksjon Leverandører av utstyr og tjenester FoU-/kunnskaps-bedrifter
Først ser vi på matsektorene sin verdiskaping i et bredere perspektiv
Vekst i verdiskaping 1997-29: Oljerelaterte sektorer er vinnerne i Rogaland 35 3 Totalt for næringer Verdiskaping (1997=1) 25 2 15 1 5 Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Industri
Vekst i verdiskaping 1997-29: De matrelaterte sektorene ligger alle under gjennomsnittet i Rogaland 25 Verdiskaping (1997=1) 2 15 1 5 Totalt for næringer Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Nærings- og nytelsesmiddelindustri 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Konsekvens: Matsektorenes prosent andel av verdiskaping i Rogaland synker 3 2,5 % av total verdiskaping 2 1,5 1,5 Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Nærings- og nytelsesmiddelindustri
Fokuserer så på akvakultur
Salg av matfisk i 211:Laks er totalt dominerende i Rogaland 2 18 16 14 Salg i mill. kr 12 1 8 6 4 2
Rogaland har hatt en vekst i matfisk produksjonen av laksefisk omtrent på linje med Norge som helhet 8 7 6 Salg i tonn (1993=1) 5 4 3 Rogaland Norge 2 1 1993199419951996199719981999221222324252627282921211
Dermed har Rogaland grovt sett opprettholdt sin andel av nasjonal produksjon av laksefisk 8 7 Rogaland i % av nasjonal produksjon (volum) 6 5 4 3 2 1 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211
Sysselsatte personer i akvakultur: Rogaland har en utvikling på linje med landet forøvrig 45 6 4 5 35 Personer Rogaland 3 25 2 15 1 5 Rogaland Norge 4 3 2 1 Personer Norge 1993199419951996199719981999221222324252627282921211
Matfiskoppdrett laksefisk - Rogaland har en utvikling i kostnadseffektivitet på linje med landet 8 Kostnad per produsert kg (inflasjonsjustert) 7 6 5 4 3 2 1 Hele landet 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Rogaland
Fiskeriene
Rogalandske fartøy har en utvikling i fangstene på linje med landet 1 tonn i Rogaland 16 14 12 1 8 6 4 2 35 3 25 2 15 1 5 1 tonn i Norge Rogaland Norge 25 26 27 28 29 21
Antall fiskere 1993-211: Rogaland har samme utviklingen som landet totalt 12 3 1 25 Antall fiskere Rogaland 8 6 4 Rogaland Norge 2 15 1 2 5 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Antall fiskere Norge
slik at Rogalands andel av fiskerne i Norge har vært relativt stabil 5 4,8 Prosent av fiskere i Norge 4,6 4,4 4,2 4 3,8 3,6 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211
Pelagiske arter dominerer i fangsten til fartøy fra Rogaland 6 5 Millioner kroner 4 3 2 Annen fisk Skallldyr og bløtdyr Dypvannsfisk Flatfisk og bunnfisk Torsk og torskearter Pelagisk fisk 1 29 21
Svak trendvekst ilandført fangst i Rogaland målt i inflasjonsjusterte kroner 14 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Mill. kroner (inflasjonsjustert, 21=1) Annen fisk Skallldyr og bløtdyr Dypvannsfisk Flatfisk og bunnfisk Torsk og torskearter Pelagisk fisk
men ilandført volum viser en synkende trend 7 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 tonn Annen fisk Skallldyr og bløtdyr Dypvannsfisk Flatfisk og bunnfisk Torsk og torskearter Pelagisk fisk
Altså har man blitt hjulpet av en stigende gj.sn. pris per ilandført kg 3,5 Inflasjonsjustert gj.sn. pris per kg 3 2,5 2 1,5 1,5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21
Andel av norske fangster ilandført i Rogaland 25 2 % av norske fangster 15 1 5 Volum 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Verdi
Fiskeforedling
Brutto produksjonsverdi i fiskeforedling i Rogaland 35 3 25 Millioner kroner 2 15 1 5 27 28 29 21
Fiskeforedling: Brutto produksjonsverdi i prosent av hele landet 1 Brutto produksjonsverdi i % av hele landet 9 8 7 6 5 4 3 2 1 27 28 29 21
Andre deler av blå sektor noen eksempler
Fiskefôr Skretting i vekst 54 35 52 3 Salgsinntekter i mill. kroner 5 48 46 44 25 2 15 1 Driftsresultat i mill. kroner Salgsinntekter Driftsresultat 42 5 4 28 29 21 211
AKVA Group store globale muligheter i en krevende syklisk bransje 1 8 9 8 6 Salgsinntekter i mill. kroner 7 6 5 4 3 4 2-2 Driftsresultat i mill. kroner Salgsinntekter Driftsresultat 2 1-4 27 28 29 21 211-6
FoU på fiskefôr to globalt ledende kunnskapsbedrifter 18 16 Driftsinntekter i mill. kroner 14 12 1 8 6 4 Ewos Innovation Skretting ARC 2 27 28 29 21
Faktorer som påvirker vekst i blå sektor Fiskebestandene Nasjonale myndigheters reguleringer Akvakulturnæringens evne til å redusere miljøbelastningene Sektorens attraktivitet i kapitalmarkedet Sektorens attraktivitet i arbeidsmarkedet Leverandørene evne til internasjonalisere
Nasjonale myndigheters reguleringer Fremtidig vekst i akvakultur og fiskeriene vil i stor grad være avhengig av reguleringer Reguleringene vil i økende grad være forankret i hensyn til bærekraft og miljø Reguleringene vil i minkende grad være forankret i distriktspolitiske hensyn, men dette elementet vil alltid være en faktor
Regulering av fiskeriene Regulering av total kvoter som normalt er godt forankret i eksisterende kunnskap om bestandsutvikling Regulering av omsettelighet av kvoter hvor langt vil myndighetene gå? Størrelsen på den nasjonale kaka (les: bestandene) har nådd et tak Vil rogalandske aktører få muligheter til lønnsom vekst i fangst og landinger gjennom deregulering?
Regulering av akvakultur Reguleringer vil preges av kunnskap og persepsjoner om næringens miljøeffekter og bærekraft Næringen vil bare oppnå et reguleringsregime som tillater betydelig vekst på lang sikt hvis den evner reelt å holde miljøeffektene på et akseptabelt nivå gjennom ulike innovasjoner evner å dokumentere og kommunisere miljøeffektene på en faglig solid og troverdig måte Altså: Propaganda fra næringen må være forankret i en solid dokumentert praksis
Attraktivitet i arbeidsmarkedet Blå sektor må ha lønnsutvikling, arbeidsmiljø og karrieremuligheter på linje med andre sektorer for å sikre rekruttering av talenter Ellers vil arbeidskraften gå til bedre betalende sektorer Gode alternative lønnsbetingelser i andre sektorer tvinger frem høy arbeidsproduktivitet i blå sektor i Rogaland
Vekstmuligheter - Leverandør- og kunnskapsbedrifter Disse bedriftene er ikke utsatt for de samme naturgitte og reguleringsmessige vekst restriksjonene Men deres vekst avhenger av evne til å globalisere virksomheten Mye av veksten i verdiskaping vil skje utenfor Rogaland
Oppsummering Blå sektor i Rogaland må leve med hard konkurranse fra andre sektorer om arbeidskraft og kapital Nasjonale reguleringsmyndigheter spiller en viktig rolle Bli enda bedre på praksis, dokumentasjon og lobby virksomhet Leverandør-/kunnskapsbedriftene kan bygge på fylkets relative globale åpenhet