Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Regional planstrategi skal som styringsdokument danne grunnlaget for arbeidet med bærekraftig vekst og utvikling i Hedmark de kommende år. Overordnet ambisjon er å bli landsledende i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Gjennom samarbeid innenfor fire hovedsatsingsområder skal det søkes en samlet langsiktig måloppnåelse for fylket. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark 2016-2020, og oversender den til Kongen for godkjenning. Vedlegg: 1. Forslag til regional planstrategi for Hedmark, 2016-2020. 2. Oppsummering og sammenstilling av høringsinnspill. 3. Fylkesrådsnotatet «Regional planstrategi oppfølging av tilbakemelding fra Miljøverndepartementet», datert 18.11.13 (Jfr. saksnummer 13/13659-1). 4. Høringsforslaget til regional planstrategi 2016-2020 vedtatt av FT sak 93/15. 5. «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering» vedtatt av FT sak 52/15. Hamar, 03.10. 2016 Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Sammendrag - regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal også ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom regionale planer og strategier. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Regional planlegging er et viktig verktøy for å utøve alle de tre aspektene ved samfunnsutviklerrollen: samordne, mobilisere og gi strategisk retning. Prosessene rundt regional planlegging legger grunnlag for å samarbeidet for å tilpasse statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og regionale forhold og å sette dette i verk. Fylkestinget behandlet og vedtok høringsutkast til Regional planstrategi 2016-2020 i sitt møte i desember 2015 (FT 52/15). Utkastet bygget videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015, som var kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet samt klima, energi og naturressurser. Den nye planstrategiens hovedinnretning: Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Hovedsatsingsområder: Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale kultur- og naturressurser. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. I tillegg er utvikling av samarbeids-, vekst og endringskultur vektlagt som et viktig virkemiddel for videreutvikling av fylket. Styrking av dialog- og samarbeidsarenaer er sentralt i denne sammenheng. Høringsfasen Høringsfrist ble satt til 4. april 2016, og det kom inn uttalelser og innspill fra 29 ulike aktører, hvorav tre fra fylkeskommunale råd og fra to politiske parti. Gjennom høringsfasen har det kommet mange og gode innspill, som har bidratt til en positiv videreutvikling av planstrategien. Innspillene gir nyttige bidrag til den videre regionale planleggingen og bekrefter bred enighet om utfordringene og de valgte hovedsatsingsområdene. Regionale planer og strategier Strategi for bioøkonomi for Innlandet er under utvikling i tråd med planstrategiens overordnede ambisjon. Planprosessen med Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er igangsatt, og utvikler et samarbeid om videre arbeid med disse sentrale utfordringene for Hedmark. Tilrettelegging for bærekraftig vekst og utvikling av by- og distriktsregioner må utvikles gjennom videre samordnet areal- og transportplanlegging. Innledning og bakgrunn Regional planlegging er et viktig verktøy for å utøve alle de tre aspektene ved samfunnsutviklerrollen: samordne, mobilisere og gi strategisk retning. Departementet mener regional planlegging i større grad kan brukes som sektorovergripende og samordnende verktøy for samfunnsutvikling. Prosessene rundt regional planlegging legger grunnlag for å bringe de nødvendige aktørene sammen og for å synliggjøre og avklare både motstridende og sammenfallende mål. Det handler både om avveining mellom ulike samfunnsinteresser og samordning mellom kommunene, regionene og staten. Den regionale planleggingen er også viktig for å tilpasse statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og regionale forhold og å sette dette i verk.
I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd (foreslått endret i St.meld. 22 «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver»). Regional planstrategi en prosess over tid Forrige og sittende fylkestinget har vært involvert i utvikling av Regional planstrategi for 2016-2020. Arbeidet med planstrategien har vært gjennomført i tre hovedfaser: Fase 1: Drøfting av utfordringer, muligheter og foreløpige prioriteringer i forrige fylkesting (september 2015). Fase 2: Forslag til høringsutkast framlagt for nytt fylkesting for utlegging til høring (Desember 2015). Høringsfase til 4. april 2016. Fase 3: Endelig vedtak av regional planstrategi for perioden (2016 2020) legges fram for fylkestinget (oktober 2016). Regional planstrategi skal være et overordnet styringsdokument på regionalt nivå, og det eneste som skal godkjennes av Kongen. Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal, med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven 1.1.2015 er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Høringsutkast til Regional planstrategi 2016-2020 bygget videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi for 2012-2015, som var kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. Hedmarks viktigste utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Samtidig har fylket en rekke muligheter. Disse er eksempelvis knyttet til videreutviklingen av bioressursgrunnlaget og kompetanse innenfor bioøkonomi. Investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus. Økende ulikheter mellom regionene gjør at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Den nye planstrategien har derfor følgende hovedinnretning: Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale kultur- og naturressurser. 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling. 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. I tillegg er utvikling av samarbeids-, vekst og endringskultur vektlagt som et viktig virkemiddel for videreutvikling av fylket. Styrking av dialog- og samarbeidsarenaer er sentralt i denne sammenheng. Høringsforslaget inneholdt forslag til aktuelle tema for utvikling av langsiktige målsettinger og videre oppfølging og medvirkning. Høringsfrist ble satt til 4. april 2016, og det kom inn uttalelser og innspill fra 29 ulike aktører, hvorav tre fra fylkeskommunale råd og to fra politiske parti.
Saksopplysninger fakta Planstrategidokumentet er videreutviklet med bakgrunn i innspill i høringsuttalelsene, fylkesrådets samarbeidserklæringen og administrative prosesser. Flere høringsparter understreker behovet for prioritere å ulike regionale planer, f.eks. innenfor samordnet areal- og transport. Fylkesmannen forutsetter at dette kommer på plass og viser til godkjenningsbrevet for Regional planstrategi 2012-2015 (ref. vedlegg 3) Endrede rammer og forutsetninger Stortinget behandlet i juni 2016 St.Meld. 22, der det foreslås å redusere antallet fylkeskommuner til anslagsvis 10. Det er lagt opp til en prosess hvor fylkeskommunene skal vedta sammenslåinger innen 1. desember 2016, og at nye regioner og kommuner trer i kraft fra 1. januar 2020. Detaljene i oppgavene til de nye regionene er fortsatt uavklart, men utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional utviklingsaktør med hovedansvar for samfunnsutviklingen i respektive region. Det pågår en dialog og et utredningsarbeid sammen med Oppland, og det er viktig at Hedmark er bevisst egne styrker, svakheter og strategier i prosessen. De respektive fylkers planstrategier vil kunne danne basis for videre arbeid, hvor det grønne skiftet og bioøkonomien står sentralt. Den endrede flyktningsituasjonen i Europa og Norge ble påpekt fra flere høringsinstanser våren 2016. Det er nå gjort tydeligere hva dette kan bety av utfordringer og muligheter for befolkningsutvikling og innovasjon i fylket. Målsettinger Planstrategien skal konkretisere hva fylkeskommunen vil satse på i fireårsperioden og loven stiller krav om langsiktige målsettinger. Det er derfor utviklet konkrete målsettinger og tema det skal jobbes med innenfor de fire hovedsatsingsområdene. Målsettingene innebærer oppgaver og prioriteringer som bygger opp under intensjonen og målet i det enkelte hovedsatsingsområdet. De konkrete målsettingene er knyttet til fylkets hovedutfordringer og i stor grad sammenfallende med vedtatte mål nasjonalt og/eller regionalt. Målsettingene er knyttet til klimanøytralitet, befolknings- og arbeidsplassutvikling, gjennomføring av videregående opplæring, kompetanseheving i arbeidslivet, folkehelse, deltakelse i kulturaktiviteter, kollektivreisende og bredbåndsdekning. Innenfor disse områdene finnes det målinger over tid som kan gi et bilde på utviklingen av fylket de nærmeste årene. Det er en forutsetning at planstrategien skal tydeliggjøre veivalg. I plan- og bygningsloven heter det at planstrategien skal «vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.» Strategi for bioøkonomi for Innlandet er under utvikling i tråd med planstrategiens overordnede ambisjon. Planprosessen med Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er igangsatt, og utvikler et samarbeid om videre arbeid med disse sentrale utfordringene for Hedmark. Tilrettelegging for bærekraftig vekst og utvikling av by- og distriktsregioner utvikles gjennom videre samordnet areal- og transportplanlegging. Oppsummering av høringsuttalelser Oppsummering og sammenstilling av høringsuttalelser følger saken som eget vedlegg. Mange av høringsinstansene påpeker at planstrategien har en god struktur og synliggjør fylkets viktigste utfordringer og muligheter. Forslagene til hovedsatsingene gir de også generelt sett sin tilslutning til. Det er imidlertid flere som synes det er vanskelig å forholde seg til dokumentet uten forslag til målsettinger og oversikt over viktige planer og strategier framover (var ikke en del av høringdokumentet). Fylkesmannen minner om departementets uttalelse til gjeldende planstrategi med etterlysning av dette, og forventer at planbehovet nå tydeliggjøres i nytt planstrategidokument Målsetting Samarbeids-, vekst- og endringskultur trekkes frem som en forutsetning for arbeid for økt attraktivitet. Dette er knyttet til utfordringene våre med å skape samarbeid om vekst og utvikling. Her ligger fylkeskommunens muligheter til å ta en lederrolle, og det er interessant at mange høringsinstanser, både kommuner og regionale
myndigheter, er konkrete på at fylkeskommunen bør ta dette ansvaret og søke å fylle den regionale samfunnsutviklerrollen. I dokumentet er de viktigste samarbeids- og dialogarenaene synliggjort. Utfordringen blir å bruke og videreutvikle disse redskapene i samarbeidet om plan- og utviklingsarbeidet i årene framover. Vurdering og forslag til regionale planer og strategier Den regionale planstrategien skal ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Med vedtak av regional planstrategi for 2012-2015 ble det igangsetting av en ny regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt fylkets sentrale utfordringer, og det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsettinger og virksomme tiltak. Dette sees i sammenheng med strategi for bioøkonomi for Innlandet som er under utvikling. Det er essensielt å sikre et samarbeid om å gjøre byregionene i fylket mer attraktive som bo- og næringsområder. Samordnet areal- og transport i hele Mjøsregionen, sammen med ferdigstilling av bystrategi for Kongsvinger, gir grunnlag for helhetlig satsing og vekst i regionene. Det kan også danne basis for å forhandlinger med staten om ekstra bidrag til infrastrukturtiltak. Fylkesrådet ser behov for å revidere planer og strategier som er foreldede eller uhensiktsmessige. I tillegg ser fylkesrådet også behov for en gjennomgang av handlingsprogram for regionale planer, slik det er påpekt fra flere hold i høringsfasen. En rekke av våre regionale planer er utarbeidet etter statlige krav. Det forutsettes at det gjennom dialog med staten tilføres ressurser til revisjoner, oppfølging og gjennomføring av aktuelle regionale planer. Konklusjon Forslaget til Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 ble lagt ut på høring med høringsfrist 04.04.16. Dokumentet er justert og supplert, og høringsuttalelsene har bidratt til å videreutvikle planstrategidokumentet. Det er utviklet målsettinger og prioriteringer innenfor de fire hovedsatsingsområdene. Sentralt i planperioden står arbeidet med strategi for bioøkonomi for Innlandet og regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkeskommunen vil også ta et ansvar for samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrenser. Samarbeids-, vekst og endringskultur er et sentralt tema, og viktige arenaer for dialog og medvirkning må utvikles videre. Samlet vil dette være grunnlaget for videreutvikling av fylket fram til 2020. Regional planstrategi legges mot ovennevnte grunnlag fram for vedtak i Fylkestinget.