1. GRUNNLAG OG MÅLSETNING... 3. Grunnlag... 3. Målsetning... 3 2. SØKNAD OG OPPTAK... 3 3. STRUKTUR... 3 4. FAGBESKRIVELSE... 4



Like dokumenter
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

Årsplan i kristendom - 7. klasse

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Uke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff Kunne gjøre rede for kristen misjon,

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle

ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

forandring fellesskap framtid

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

Velkommen til. forandring fellesskap framtid. Fjelltun 2O :Fagplan og søknadsskjema :Fokus på Bibelen, fellesskap og misjon. fjelltun.

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet

Årsplan i kristendom - 5. klasse

Religion, livssyn og etikk årsstudium

Bibelforskning om Jesus

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

Religion, livssyn og etikk årsstudium

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra lokal læreplan av KRL boka 2007 (privatskoleloven)

Årsplan Kristendom 6. trinn Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

Hovedmomenter og mål i faget:

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

Last ned Kristologi - Torleiv Austad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kristologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Religion, livssyn og etikk årsstudium

Ledermanual. Verdigrunnlag

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

Studieplan bachelor i teologi og ledelse

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Teologisk embetseksamen avlagt høsten 1980 ved Det teologiske Menighetsfakultet

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden

STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap

Årsplan Kristendom Årstrinn: 8. årstrinn Åsmund B. S. Gundersen

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

DET PERSONLIGE KALLET

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

Bachelor i Ungdom, kultur og tro

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

Endetidslære. Hva Bibelen sier om menneskets og verdens fremtid

2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

Emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger

Studieplan. Bachelor i Teologi og ledelse. Engelsk tittel: Bachelor of Theology and Leadership. 180 studiepoeng (180 ECTS)

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Kristendommen og andre kulturer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

Kristendom side 92 til 127

UKM 07/16 Rettferdiggjørelse og nåde i dag

Forelesningskatalog 2. studieår, Bachelor

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Transkript:

KoMBi-kurs, 2002-2003 1 1. GRUNNLAG OG MÅLSETNING... 3 Grunnlag... 3 Målsetning... 3 2. SØKNAD OG OPPTAK... 3 3. STRUKTUR... 3 4. FAGBESKRIVELSE... 4 Bibelfagene... 4 Mosebøkene... 4 Israels historie og profetene... 4 Jesu liv... 4 Apostlenes gjerninger i missiologisk lys... 5 Romerbrevet... 5 Nytestamentlige begreper... 5 Systematisk teologi... 5 Dogmatiske hovedpunkt... 5 Etiske grunnspørsmål og praktisk funksjon... 5 Religion og livssynskunnskap... 5 Missiologi... 6 Misjonæren personlig... 6 Den bibelske misjonsbegrunnelse... 6 Misjonshistorisk skisse... 6 Praktisk missiologi... 6 Praktisk teologi... 6 Kurs og oppgaver... 7 Områdestudie... 7 Tema-uker... 7 Weekend-samlinger... 7 Valgfag.7 Tverrkulturell kommunikasjon 7 5. UNDERVISNINGSOPPLEGG... 8

KoMBi-kurs, 2002-2003 2 Opplegg for første termin:... 8 Opplegg for andre termin:... 9 Opplegg for tredje termin:... 9 Opplegg for fjerde termin:... 9 6. EKSAMEN... 10 7. DEN ÅNDELIGE SIDEN AV STUDIET... 10 8. PRAKTISKE OPPLYSNINGER... 10 Undervisning og skolens opplegg:... 10 Boforhold:... 10 9. ØKONOMISKE BETINGELSER... 11

KoMBi-kurs, 2002-2003 3 1. Grunnlag og målsetning Grunnlag Undervisningen bygger på Bibelen som Guds Ord og på Den Lutherske bekjennelsen. Målsetning KoMBi-kurset er for ungdom med fullført yrkesutdannelse og som tar sikte på en tverrkulturell tjeneste. Det gjelder både de som vil inn i vanlig misjonærtjeneste og de som vil ble kristne fagarbeidere ( teltmakere ) i en annen kultur. Undervisningen og oppholdet på Fjellhaug som helhet tar sikte på å dyktiggjøre for dette. Bibelske og teologiske fag skal gi en helhetsforståelse av den kristne tro. Missiologi, praktisk teologi og ulike kurs skal gi innsikt i hvordan troen skal formidles på en god måte og hvordan en kan fungere godt i en fremmed kultur. 2. Søknad og opptak Forespørsler og søknad om opptak rettes til Fjellhaug Misjonshøgskole. Adresse, telefonnummer, telefaksnummer og e-postadresse fins på søknadsskjemaet bakerst i planen. For dem som ikke fra før er antatt som misjonærer i Norsk Luthersk Misjonssamband, gjelder søknaden samtidig som søknad om det. De vil da bli antatt til denne tjenesten av misjonenes hovedstyre. Før opptak vil søkeren bli innkalt til et intervju med representanter fra Fjellhaug og/eller misjonens administrasjon. Skolen er også åpen for andre som ikke ønsker å tjenestegjøre i Norsk Luthersk Misjonssamband. Dette må klargjøres på forhånd og tydelig markeres på søknaden. Søknadsfrist: 15.april 2002. 3. Struktur Skoleåret er oppdelt i fire terminer. Hvert enkelt fag undervises bare en termin. Større enheter som Bibelfag og Missiologi deles opp i mindre enheter, som kan fordeles på ulike terminer. På denne måten vil de som ikke kan få med seg hele kurset kunne komme med underveis uten å føle at fagene blir ufullstendig behandlet.

KoMBi-kurs, 2002-2003 4 Tema-uker og weekend-samlinger er selvstendige enheter og kan følges uavhengig av resten av kurset. De skal gi både faktisk kunnskap og sunne holdninger på bestemte områder i tjenesten en skal inn i. Også andre enn de faste studentene har muligheter for å delta. Hvordan fagene blir fordelt på terminene går fram av oversikten nedenfor. 4. Fagbeskrivelse Bibelfagene Undervisningen konsentrerer seg om sentrale avsnitt og tema fra Det gamle og Det nye testamente. Målsetningen er å gi solid innsikt i Bibelens budskap. Misjonsperspektivet står sentralt og undervisningen søkes vinklet slik at studentene lett kan anvende det de lærer i en framtidig tverrkulturell sammenheng. Mosebøkene Gudsbegrepet, skapelse, utvelgelse, pakten og budene, offer og soning, velsignelse eller forbannelse og Israels fester går inn i dette faget. Ved dette ønsker en å legge på plass grunnsteinene i et bibelsk verdensbilde og gi et grunnlag for forståelsen av den videre historie og åpenbaring innen GT og over til NT. Israels historie og profetene En skissemessig oversikt over Israels historie vil bli knyttet sammen med gjennomgang av noen sentrale profettekster. Hensikten er å vise hvordan Gud var med sitt folk tross frafall og ulydighet. Og når straffen måtte komme, skjedde det ikke uten at profetene fikk løfter om en ny frelsestid. Jesu liv Dette vil i stor grad bli veiledet selvstudium. Studentene kan velge mellom tre varianter: a) En bibelhistorie om Jesu liv med tanke på å kunne gjenfortell de sentrale sannhetene for ikke-kristne og i dåpskurs. b) Jesu lignelser. c) Evangelienes framstilling av eskatologien. Alternativ a) vil kreve en begrunnelse for utvalget og en konkret oversikt over stoff som studenten mener bør være med. Alternativ b) og c) skal ta opp sentrale

KoMBi-kurs, 2002-2003 5 tekster og i tillegg til en enkel fortolkning også orientere om ulike teologiske syn på tolkningen. Resultatene skal legges fram i klassen til samtale. (Faglærer kan her lage andre alternativer i samarbeid med studentene.) Apostlenes gjerninger i missiologisk lys Her er det av spesiell interesse å se hva det betydde at Ånden ble gitt, særlig mht misjon og evangelisering. Hvordan urmenigheten løste praktiske og teologiske spørsmål, vil bli behandlet og relatert til situasjoner en kan forvente i en misjonssammenheng. Romerbrevet I tillegg til en summarisk oversikt over brevets innhold vil frelsen, frelsestilegnelsen og det nye liv bli spesielt belyst ut fra tekster i kap 1-8. Nytestamentlige begreper I en ny kultur, ofte med et uegnet religiøst ordforråd, er det vesentlig at en misjonær vet hva han vil ha sagt. Ved å studere innholdet i begrepene vil en bedre kunne forklare for nye kristne hva det tales om. Studiet inneholder gjennomgang av kristologiske titler i evangeliene, nøkkelbegreper hos Johannes, Guds rike, og menneskesynet hos Paulus. Systematisk teologi Dogmatiske hovedpunkt Dogmatikken vil med basis i Bibelen og Den lutherske bekjennelse gi en systematisk framstilling av den kristne tro. Ånden og dens gjerning, sakramentforståelsen og kirken vil bli spesielt vektlagt. En grunnleggende orientering om andre kirkesamfunn hører med. Etiske grunnspørsmål og aktuelle etiske spørsmål Etikken vil ta opp prinsipielle spørsmål, slik at en i møte med en annen kultur og andre verdier kan skjelne mellom de grunnleggende kristne prinsipper og kulturelle konkretiseringer. Ut fra forventede oppgaver og arbeidsfelt vil en ta opp spesielle emner. Religion og livssynskunnskap a) Første delen av dette faget vil gi en oversikt over islam, Østens religioner og tradisjonelle religioner i Afrika og Sør-Amerika. b) Andre delen består av individuelt tilpassede leseprogram i samsvar med forventet arbeidsfelt.

KoMBi-kurs, 2002-2003 6 Missiologi Dette faget skal gi studentene hjelp til å forstå en fremmed kultur, leve i den og på en relevant måte formidle evangeliet og bidra til å bygge en kristen kirke. Misjonæren personlig Kallsopplevelsen, karakterdanning og holdninger vil bli fokusert. Spenninger som følger med flytting og nye omgivelser må fram i lyset. Behovet for fleksibilitet og åpenhet for nye kulturer skal understrekes og forholdet til misjonærfellesskapet med sine muligheter og farer må bevisstgjøres. Den bibelske misjonsbegrunnelse Denne delen vil ta for seg konkret hva Bibelen sier om misjon. Dette vil bli satt opp imot de innvendinger en møter i andre religioner og ismer. Gjennom dette skal studentene få et trygt ståsted for sin misjonsgjerning og kunne svare på innvendinger. Misjonshistorisk skisse Denne delen vil ut fra en kort historisk bakgrunn i den moderne misjonstid gi en oversikt over misjonens stilling i verden i dag. Den tredje verdens misjonsinnsats vil bli vektlagt. Praktisk missiologi Dette er hovedkomponenten i missiologifaget. Her legges vekten på forstå andre folkeslags verdensbilde, kultur og på tverrkulturell kommunikasjon. Sluttstenen i missiologien er en anvendbar strategi for misjon og menighetsbygging i åpen dialog med våre samarbeidskirker og eventuelle andre samarbeidsorganisasjoner. De spesielle spørsmålsstillingene som knytter seg til teltmakertjeneste vil bli tatt opp for dem det gjelder. Praktisk teologi I forlengelsen av missiologien kommer praktisk teologi inn. Emner som blir behandlet, er bl.a. sjelesorg, prekenlære, ulike former for evangelisering, kristen opplæring, disippeltrening og menighetsarbeid. I tillegg til undervisningen vil studentene bli utfordret til å ta del i forskjellige former for undervisning, evangelisk og tverrkulturelt arbeid i Oslo. Dette skjer sammen med konkret veiledning fra skolens side. En ukes tid i tredje termin er satt av til omreisende forkynnertjeneste. Målet er at studentene skal få en viss erfaring i å forkynne Guds Ord og at de skal bli

KoMBi-kurs, 2002-2003 7 kjent med misjonsfolket som vil sende dem ut. Denne tjenesten vil bli nyansert etter studentenes bakgrunn og erfaring tidligere. Ved slutten av skoleåret er det satt av én uke til turné sammen med lærere og studenter i misjonshøgskolen. Kurs og oppgaver Områdestudie Etter plassering på et framtidig arbeidsfelt vil studentene bli gitt i oppdrag å skrive en oppgave om sitt felt. I begynnelsen av tredje termin vil noen timer bli satt av til veiledning og hjelp til å sette opp disposisjon og framdriftsplan for dette. Oppgaven skal ta for seg de historiske, politiske og aktuelle kirkelige aspekter ved området en skal til. I tillegg kommer en kartlegging av den spesielle oppgaven vedkommende student kan regne med å gå inn i. Der flere studenter er plassert i samme området, arbeider de sammen. Egne veiledere med gode kunnskaper på sine felt vil bli utpekt for den enkelte gruppe/student. (For dem som tatt Tverrkulturell kommunikasjon som valgfag, kan Semesteroppgave derfra erstatte dette faget.) Tema-uker Fire ganger settes den vanlige undervisningen til side for å konsentrere seg om bestemte tema. Ressurspersoner utenfra vil i stor grad bli benyttet i undervisningen. Tema-ukene som nå er planlagt er: 1) Norsk Luthersk Misjonssamband 2) Bibel, bekjennelse og bibelsyn 3) Medisinsk ABC for misjonærer 4) Diakoni og bistandsarbeid Weekend-samlinger Gjennom disse samlingene, som blir lagt til nærliggende leirsteder e.l., tar vi opp spesielle spørsmål som reiser seg, i en sammenheng som ivaretar både sosiale og åndelige behov. Det er planlagt fire weekender for skoleåret 2002-2003. Emnene er: 1. Innføring i tverrkulturell kommunikasjon 2. Konflikt og konfliktløsning 3. Retreat 4. Kristendommen og religionene

KoMBi-kurs, 2002-2003 8 Disse hører sammen med fire til som er planlagt for 2003-2004: 5. Kjenn deg selv 6. Misjonærens rollefunksjon 7. Forholdet til en ny kirke 8. Verdensbilde og kommunikasjon Til alle disse weekendene vil ungdom utenom KoMBi-kurset bli invitert. Noen av dem er med på et desentralisert program for teltmakere, noen har gått på FMH, andre har meldt seg til tjeneste i NLM. Andre igjen snuser på muligheten for en misjonær- eller teltmakertjeneste. Med en så uforpliktende invitasjon har FMH funnet det riktig at disse kursene i stor grad må være selvbærende økonomisk. Det vil si: FMH/NLM holder talere og ledere mens opphold, mat og reiseutgifter dekkes av deltakerne. KoMBi-kurs-studentene betaler en rimelig egenandel. Valgfag Tverrkulturell kommunikasjon (10 vekttall) Kurset legges opp i samarbeid med Mediehøgskolen Gimlekollen og gir ti vekttall som en selvstendig enhet. Mediehøgskolen står for det faglige opplegget og eksamen. Det inkluderer et 25 timers obligatorisk innføringskurs og en 5 6 ukers tur til et fjernkulturelt land. Fra Fjellhaugs side vil det bli lagt til rette for noe veiledning. Se ellers Mediehøgskolens egen plan. 5. Undervisningsopplegg Opplegg for første termin: Undervisning Eksamen Weekend Tema-uke Praksis Mosebøkene: undervisning 4 t Ap.gj. i missiolog. lys 4 t Missiologi: misjonæren personlig 2 t bibelsk begrunnelse 2 t Praktisk teologi: prekenlære 2 t Mosebøkene Innføring i tverrkulturell kommunikasjon Separat program vil bli utarbeidet Norsk Luthersk Misjonssamband Og Bibel, bibelsyn og bekjennelse, til sammen 5 dgr Separate program vil bli utarbeidet Tverrkulturelt arbeid i Oslo

KoMBi-kurs, 2002-2003 9 Opplegg for andre termin: Undervisning Eksamen Weekend Temauke Praksis Israels historie Dogmatikk Konflikt og Medisinsk ABC Oppfølging av første og profetene 4t konfliktløsning for misjonærer 5 termin. Jesu liv/ Lignelser/ Eskatologi 2t Dogmatikk 4t Sjelesorg 3 t Rel. & livssyn del a) 2t Separat program vil bli utarbeidet dgr Separat program vil bli utarbeidet. To lokale misjonsmøter. Opplegg for tredje termin: Undervisning Eksamen Weekend Tema-uke (2 uker) Romerbrevet: Romerbrevet Retreat Diakoni og undervisning 4 t bistandsarbeid. Etikk, 4t Separat program Separat program Missiologi: vil bli utarbeidet vil bli utarbeidet. misjonshist. 1 t praktisk miss. 3 t Områdestudium 1t Praksis To undervisningstimer på bibelskolen. En ukes møtevirksomhet (tilpasset tidligere erfaring) Opplegg for fjerde termin: Undervisning Eksamen Weekend Praksis Nytestamentlige begreper 4t Praktisk teologi 4t Kristendommen og religionene. (resten av faget) Separat program Relig. og livssyn 2t vil bli utarbeidet Områdestudium 1t Missiologi og/eller praktisk teologi (Studenter med Tverrkult. Kommunik. Slipper denne eksamen) I tillegg til undervisningen er det klassens time hver uke. To misjonsmøter. To undervisningstimer på Bibelskolen. Ca. en ukes turné sammen med resten av FMH

KoMBi-kurs, 2002-2003 10 6. Eksamen Det avholdes en eksamen hver termin. Skolen bestemmer hvilken form eksamen skal ha. Besvarelsene rettes av faglæreren og en ekstern sensor oppnevnt av skolen. Følgende karakterskala benyttes: 1,0 1,5 tilsvarer Laudabilis prae ceteris 1,6 2,5 tilsvarer Laudabilis 2,6 3,2 tilsvarer Haud illaudabilis 3,3 4,0 tilsvarer Non contemnendus Under 4,0 tilsvarer Immaturus (ikke bestått) 7. Den åndelige siden av studiet Samtale med veileder er obligatorisk minst én gang per termin gjennom hele året. Her vil en søke å hjelpe studentene til en god menneskelig og åndelig selvforståelse og stimulere til modning med tanke på en krevende tjeneste under fremmede forhold. Også i andre sammenhenger vil en legge opp til å lære studentene åndelig disiplin, selvforsyning og kristen personlighetsutvikling. Deltaking i skolens sosiale og åndelige liv forutsettes. Utenom skolens faste andakter og møter oppfordres studentene til å bli med i en misjonsforening og innvandrerarbeidet i Oslo. 8. Praktiske opplysninger Undervisning og skolens opplegg: Undervisningen er obligatorisk. De som av spesielle grunner ønsker fritak fra dette og eventuelt fritak fra enkeltfag, må søke om det Bibliotek og lesesal er tilgjengelig En del plikter vil bli pålagt ut over direkte undervisning og studier, for eksempel hjelp under forskjellige arrangementer. Boforhold: Skolen har eget internat Lunsj hver skoledag er inkludert i skolepengene Middag kan kjøpes av dem som ønsker det Det er mulig å bo i internatet og stelle maten selv

KoMBi-kurs, 2002-2003 11 Skolen har noen få leiligheter for gifte studenter. De som ønsker å bo der, må søke så tidlig som mulig. 9. Økonomiske betingelser Undervisningen er gratis Innmeldingspenger, bekreftelse av studieplass kr 700,- Semesteravgift kr 2.700 høst og 3.000 vår betales av alle studentene. Dette inkluderer lunsj undervisningsdager Hybel for de som steller maten selv, kr 2.450 per måned Egenandeler i forbindelse med weekend-samlingene må påregnes Prisen på leilighetene varierer noe etter størrelse. Eksamensavgift kr 750 KoMBi-kurset er stønadsberettiget fra Statens Lånekasse som utdanning på videregående skoles nivå, men for opphold på under ett helt semester gis ikke lån eller stipend.