DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

Transkript

1 DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart blir lagt merke til. Pressen er til stede. Nye elever blir intervjuet. Det er et viktig markeringspunkt i et menneskes liv. I år la jeg merke til at statsministeren var på plass og hilste på 1. klassinger som kom til sin første skoledag på en av landets grunnskoler. En ny fase av livet begynner. En viktig og betydningsfull endring finner sted. Her i landet er skolen ikke bare gratis, men grunnskolen er til og med obligatorisk. Men selv om den er obligatorisk, så er det nødvendig å registrere og sørge for at skolemyndighetene har fått med seg at nettopp den lille gutten eller jenta skal begynne på den aktuelle skolen. Når en så kommer litt lengre opp i undervisningssystemet, så må en også søke om å få undervisningsplass på videregående skoler, høyskoler og universiteter. Før du stiller opp til forelesninger på et aktuelt studium må du ha blitt registrert og opptatt. Du får rett og slett ikke ta eksamen uten at den formelle søknads- og registreringsprosessen er gjennomført. Kan dåpen på en måte sammenlignes med en slik registrering og søknad om å komme inn i Guds rike? Et markeringspunkt Kanskje din umiddelbare reaksjon er at en slik sammenligning ikke helt samstemmer med hva som skjer når en blir en kristen. Guds rike tilbys jo åpent for alle og enhver. Og den «registreringen» som skal finne sted om en skal bruke et slikt ord, den må vel være den som utføres i det stille, idet du ber en bønn og tar imot Jesus som din frelser? En slik beskrivelse av hvordan en blir en kristen er grei så langt. En slik bønn beskriver på en grei måte begynnelsen av det kristne livet. Dette er en handling som finner sted på det personlige plan uten noen krav til spesielle ord eller ytre seremonier. Men Jesus, som den store pedagogen, vet at en offentlig og synlig stadfestelsen av en slik privat og indre avtale med Gud er av helt avgjørende betydning. Når du har bestemt deg for å leve et nytt liv som medfører endringer i tidligere livsmønster er det av betydning at du markerer det på en god måte slik at du ikke så lett skal gli tilbake i de gamle vanene, eller uvanene. Når Jesus skal beskrive denne prosessen overfor disiplene så gjengir Markus det med disse ordene: Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!

2 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt (Markus 16:15-16). Først må det kristne budskapet forkynnes. Folk må bli gjort oppmerksom på evangeliets grunnleggende sannhet om frelsen i Jesus. Troen kommer som et resultat av forkynnelsen sier Paulus: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord (Romerne 10:17). Når troen er blitt et faktum hos mennesker som har lyttet til forkynnelsen følger dåpen som en naturlig del av denne prosessen. I Jesu beskrivelse blir dermed dåpen et markeringspunkt på veien inn i Guds rike. Han valgte selv å bli døpt ved starten av sin offentlige forkynnertjeneste. Døperen Johannes var på den tiden midt oppe i en møteserie hvor han kalte folket ut til elven Jordan og utfordret folket til å omvende seg og så bli døpt der i Jordan: Folk drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan. De ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder (Matteus 3:5-6). Selv om Jesus ikke hadde noen synd han kunne bekjenne, så valgte Jesus å la seg døpe av Johannes. Han begrunner det slik: Jesus svarte: La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet (Matteus 3:15). Eksempel Paul Beasley-Murray kommenterer Jesu dåp på følgende måte i boken Radikale kristne: Jesus var som «et lam uten feil og lyte» (1 Pet 1:19). Han ble derfor ikke døpt for å få vasket bort sine synder og oppstå til nytt liv. Han tok de første skritt på veien til korset ved å identifisere seg med vår syndefullhet. Når vi døpes, er det motsatte tilfelle. Vi identifiserer oss med hans syndfrihet! (Sitert fra Markerer tjeneste Hva kan så Jesu dåp bety for oss? Hvilken parallell kan vi trekke mellom Jesu dåp og den dåpen som vi oppfordres til å ta? Vi kan nok se på Jesu dåp som et eksempel til etterfølgelse, men det er kanskje en annen mer nærliggende lærdom vi kan trekke ut av historien om Jesu dåp. I sin drøftelse rundt dette temaet konkluderer Paul Beasley-Murray på følgende måte: «En bedre parallell er det at vi, som Jesus, må være rede til å underkaste oss Guds vilje og gjøre det Gud krever av oss. Det kan også være en parallell mellom Jesus og oss, at slik som dåpen markerte begynnelsen på Jesu offentlige tjeneste, slik markerer vår dåp begynnelsen på vår tjeneste for Gud.» Utvidet innhold I sin forkynnelse tok Jesus utgangspunkt i den dåpen som Johannes gjennomførte. Han ga den et utvidet innhold; et innhold som er av den største betydning for den som ønsker å være et Guds barn.

3 Johannes selv var i utgangspunktet uvillig til å døpe Jesus fordi han var klar over at han sto overfor en mann som ikke trengte til omvendelse. Johannes sa det slik: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild (Matteus 3:11). I evangeliene omtales ikke Jesus så mange ganger i forbindelse med dåp og dåpshandlinger. I Johannes evangeliets 3. og 4. kapittel står det at Jesus og disiplene også døpte, til og med flere enn det Johannes døpte: Fariseerne fikk vite at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. I virkeligheten var det ikke Jesus som døpte, men disiplene hans (Johannes 4:1-2). Vanndåpen Den kristne dåp hadde en dypere teologisk betydning enn det som framkom i Johannesdåpen. I brevene til Paulus knyttes den kristne dåp til Jesu død og oppstandelse slik han skriver det i brevet til Kolosserne: For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde (Kolosserne 2:12). Men allerede i samtalen med Nikodemus i Johannes kapittel tre kommer Jesus med en omtale av fødsel av vann som må henvise til dåpen, og han signaliserer allerede her at dåpen hadde en langt dypere betydning enn det som Johannesdåpen ble oppfattet å inneholde. Jesus omtaler behovet for en fødsel av både vann og Ånd: Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike» (Johannes 3:5). At det er vanndåpen Jesus tenker på når han bruker uttrykket «født av vann» synes som den eneste rimelige forklaringen på denne uttalelsen. I Jesu omtale blir dermed fødselen av Ånden som må sikte til omvendelseserfaringen, og fødselen av vann, som sikter til dåpen, de to helt grunnleggende erfaringene som en kristen vil gå igjennom helt i starten av den kristnes liv. Jesus sier dette like etter å ha gjort det klart for Nikodemus at «Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny» (Johannes 3:3). Med andre ord må et menneske forvandles av Guds Ånd for å kunne få øynene opp for hva Guds rike dreier seg om. Gud trenger å gripe inn i livet til den enkelte. Den nye fødsel er noe som skjer som et mirakel idet Den Hellige Ånd får lov til å virke i et menneske. Det er en helt ny verden som åpner seg for en person når Guds Ånd får virke i menneskets indre. Det skjer en forvandling. En helt ny livsstil med nye verdier og nye retningslinjer blir den nye hverdag til den som slik gripes av den Hellige Ånd.

4 Bare en begynnelse Men så er det som om Jesus ber mennesket om å «melde seg inn». Den nye fødsel er bare en start. Opplæringen har bare så vidt begynt. Forkurset er gjennomført. Nå begynner hverdagen. Nå gjelder det å komme seg inn i Guds skole, en livslang skole som varer inn i evigheten. For det er undervisning, opplæring, grunnkurs og videregående kurs det legges opp til i fortsettelsen av den indre prosess som fant sted da omvendelsen ble et faktum. Men husk å registrere. Husk å melde deg på. Nå må beslutningen offentliggjøres, nemlig det man har bestemt i sitt indre, og i den private sfæren. I sin samtale med disiplene like før sin himmelfart markerte Jesus betydningen av dåpen med disse ordene: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende (Matteus 28:19-20). Forkurset, før det virkelige studiet begynner, gir basisopplæringen slik at du kan velge om det er dette du vil. Når du så velger at det er veien du vil gå viser du det ved å bli døpt. En pakt Selv om dåpen riktignok har enkelte eldre røtter i hebraisk tankegang i renselsesseremonier, så er det først og fremst Johannesdåpen som var det mest nærliggende sammenligningsgrunnlaget for disiplene da Jesus omtalte dåp. Johannes kalte folk til omvendelse, og som et synlig vitnesbyrd om at omvendelsen hadde funnet sted, ble folk utfordret til å vise dette ved å la seg døpe der i elven Jordan. I den såkalte «dåpsbefalingen» ber Jesus disiplene om å forkynne evangeliet for folk og utfordre dem til å bli etterfølgere av Jesus. Når de valgte å være Jesu etterfølgere, skulle de gjennomføre dåpen i «Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn». Og så skulle den videre opplæringen begynne. Dåpen er ingen magisk handling hvor det skjer et mirakel med et menneske. Mirakelet har skjedd i omvendelsen. Dåpen er inngåelsen av en samarbeidsavtale med Gud, den er et vitnesbyrd om at noe har skjedd i et menneskes liv. Peter sier det med disse ordene: Dåpen er ikke å vaske kroppen ren, men en god samvittighets pakt med Gud i kraft av Jesu Kristi oppstandelse (1 Peter 3:21). En pakt er det samme som en overenskomst, en avtale. Denne avtalen bygger ikke på hva personen selv kan gjøre. Den bygger på hva Gud kan gjøre for dem og i dem. Den bygger ene og alene på hva Jesus har gjort for dem ved å dø på korset og så vinne seier over døden. Men en avtale krever at personen er villig til å ta imot. Den dåpen det her er snakk om er derfor en dåp av et menneske som selv tar imot seieren som Jesus ønsker å dele med alle som tror.

5 Neddykning Selve ordet dåp kommer fra det greske ordet baptisma som betyr neddykning (Bibelsk oppslagsbok, Hedegård og Saarisalo, Lunde forlag, 1989). I Romerne kapittel seks sammenligner Paulus dåpen med Jesu død, begravelse og oppstandelse og gir dermed en forklaring av dåpen som passer med grunnbetydningen av det greske ordet, og som dessuten stemmer overens med den dåpsformen som ble praktisert av de første kristne. Dåpen besto i fullstendig neddykking i vann. Døperen Johannes hadde utvalgt seg et dåpssted «i Ainon ved Salim, der det var mye vann» (Johannes 3:23). Men Paulus understreker også omvendelsens aspekt som var så sentralt for døperen Johannes. Paulus sier det med disse ordene: Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft (Romerne 6:1-4). Alle kalles til å ta et oppgjør med synden i sine liv. For den som er døpt tidligere vil det si en daglig fornyelse av avtalen ved en bekjennelse, og bønn om tilgivelse, og om ny kraft til å leve et liv etter Guds vilje. For den som ikke er døpt og som tror, kommer innbydelsen om å inngå en avtale med Gud gjennom dåpen og slik vise at en ønsker å være et Guds barn som derved også slutter seg til hans menighet. Har du tatt imot utfordringen? Finn F. Eckhoff