FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SPESIALUNDERVISNING I GILDESKÅL KOMMUNE 2006
FORORD Kontrollutvalget i Gildeskål kommune vedtok i sak 02/06 at Salten kommunerevisjon IKS skulle gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen. Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den 30.10.06 Arne Willy Hillestad Kommunerevisor Eivind Berg Forvaltningsrevisor Solrun Kletteng Skagen Forvaltningsrevisor 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag...4 1. Innledning...4 1.1 Bakgrunnen for prosjektet... 5 1.2 Formål... 5 1.3 Problemstillinger... 5 1.4 Definisjoner... 5 2. Metode...6 2.1 Dataenes gyldighet og pålitelighet.... 6 3. Revisjonskriterier...7 4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger?...7 4.1 Utledning av revisjonskriterier... 7 4.2 Funn/fakta... 8 4.3 Vurderinger... 12 5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene?...16 5.1 Generelt... 16 5.2 Utledning av revisjonskriterier... 16 5.3 Funn/fakta... 17 5.4 Vurderinger... 20 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning?...22 6.1 Fakta... 22 6.2 Vurderinger... 25 7. Konklusjoner og anbefalinger...27 8. Rådmannens kommentarer...28 VEDLEGG: 1. Rådmannens kommentarer 2. Spørreskjema 3
0. Sammendrag Salten kommunerevisjon har på oppdrag fra kontrollutvalget i Gildeskål kommune sett nærmere på kommunens utøvelse av spesialundervisning. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Vi har gått gjennom 8 tilfeldig utvalgte saksmapper (26 %), hvor alle skolene er representert. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant alle brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Våre funn viser at det er flere ting som bør forbedres innen spesialundervisningen i Gildeskål kommune. Blant annet manglet det skriftlige vedtak, individuelle opplæringsplaner og halvårlige skriftlige oversikter i flere saksmapper. I tillegg ser det ut til å være praksis i kommunen at skriftlige vedtak ikke sier noe om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at brukertilfredsheten er ganske bra. Samarbeidet med skolen og PPT ser ut til å være rimelig bra. Selv om samarbeidet med skolen oppleves som bra og selv om foreldrene opplever at barna blir godt ivaretatt på skolen er tilfredsheten med selve opplæringstilbudet ikke like bra. Foreldrene opplever ellers å ha ganske gode kunnskaper om sine barns rettigheter, selv om det også her er noe rom for forbedringer. Gjennomgangen av ressursbruken viser at det de siste årene har vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Gildeskål kommune. Det er nærliggende å anta at et sterkt økende antall elever som mottar spesialundervisning burde føre til at det totale antallet lærertimer anvendt til spesialundervisning øker noe. Her har det imidlertid vært bare en minimal økning i samme tidsperiode. Dette kan tenkes å ha gått ut over kvaliteten på spesialundervisningen generelt, og kanskje særlig spesialundervisningen til de mest ressurskrevende elevene spesielt. Ifølge kommunens egne plandokumenter skyldes økningen i andelen elever som får spesialundervisning de siste årene at stadig færre ressurser til tilpasset undervisning fører til at skolene ikke når fram med sine ønsker om tilrettelagt undervisning. Behovene blir dermed kategorisert som spesialundervisning for å nå frem. I forbindelse med kunnskapsløftet for skoleåret 2006/2007 ligger det klare føringer på at omfanget av spesialundervisning skal reduseres, og mer hjelp og støtte skal gis innenfor rammen av tilpasset opplæring. Forhåpentligvis vil dette føre til at kun reelle behov blir kategorisert som spesialundervisning. Gildeskål kommune v/rådmannen uttaler at kommunens rutiner ikke har vært gode nok på alle områder. Det opplyses at enkelte rutiner nå er innskjerpet. På andre områder vurderes endringer og innskjerpinger av rutiner. For en mer utførlig gjennomgang av rådmannens uttalelser henvises det til vedlegg 1, hvor denne er gjengitt i sin helhet. 4
1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret i sak nr. 88/05. På bakgrunn av denne har kontrollutvalget i Gildeskål kommune vedtatt å be Salten Kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen, jf. sak 02/06. 1.2 Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. 1.3 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 1.4 Definisjoner PPT = Pedagogisk Psykologisk Tjeneste IOP = Individuell opplæringsplan Alle elever som får spesialundervisning skal etter Opplæringslovas 5-5 ha en IOP. Denne skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT samt vedtaket om spesialundervisning. Tilpasset undervisning Ifølge Opplæringslovas formålsparagraf ( 1-2) skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig forsøkes å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning Der en tilpassning innefor rammen av det ordinære undervisningstilbudet ikke er tilstrekkelig til at den enkelte elev får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen kan spesialundervisning bli aktuelt. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak, hjemlet i Opplæringslovas 5-1. 5
2. Metode Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Ifølge kommunens statistikk var det 31 elever som mottok spesialundervisning skoleåret 2005/2006. For å besvare hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning er i tråd med regelverk og anbefalinger har vi blant annet gått gjennom 8 saksmapper (26 % av saksmappene). Et kriterium for utvelgelsen var at alle skolene i kommunen skulle være representert. Vi har valgt en mappe fra hver skole, bortsett fra den desidert største skolen i kommunen (Inndyr skole) hvor vi har valgt ut 4 saksmapper. Utover dette har utvelgelsen vært tilfeldig. Vi har også hatt en samtale med virksomhetsleder i Gildeskål kommune. Saksmapper er stilt til vår disposisjon av kommunen. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Vi ba om adresselister på alle som mottar - og som har søkt om - spesialundervising. Ifølge kommunen søkte 30 foreldre på vegne av sine barn om spesialundervisning for skoleåret 2005/2006. Alle som har søkt om spesialundervisning for skoleåret 2005/2006 fikk også innvilget spesialundervisning. Vi endte dermed opp med å sende ut 30 spørreskjemaer 1. Vi har også sendt ut en purring. Da vi satte sluttstrek hadde vi mottatt 18 ferdig utfylte spørreskjemaer. Dette gir en svarprosent på 60. Spørreskjemaet består i hovedsak av prekodede spørsmål, det vil si spørsmål hvor svarpersonene krysser av for faste svaralternativer. Det er imidlertid også underveis og oppsummeringsvis i spørreskjemaet muligheter for å komme med kommentarer. 2.1 Dataenes gyldighet og pålitelighet. Utvalget på 8 saksmapper er ikke ment å utgjøre noe representativt utvalg av de 31 saksmappene innen spesialundervisning i Gildeskål kommune. Motivet har vært å se nærmere på kommunenes rutiner. Når det gjelder spørreundersøkelsen har vi ikke gjort et utvalg, men sendt ut spørreskjema til samtlige foreldre i Gildeskål kommune som har barn som mottok spesialundervisning for skoleåret 2005/2006 2. Spørsmålet om pålitelighet vil derfor helt og holdent avhenge av 1 En av foreldrene hadde to barn som mottar spesialundervisning. Vi sendte imidlertid bare ut et spørreskjema per foresatt(e). 2 Gjennomgangen av saksmapper og spørreundersøkelsen er metodisk sett to relativt ulike tilnærminger. Begge med sine styrker og svakheter. Det ville ikke nødvendigvis vært så mye mer ressurskrevende å gå gjennom samtlige saksmapper framfor å gå gjennom et utvalg, og i tillegg gjennomføre en spørreundersøkelse. Motivet for å gjennomføre spørreundersøkelsen var imidlertid først å fremst kartlegge brukernes vurderinger av hvordan spesialundervisningen fungerer, og kunne således ikke erstattes av en mer omfattende gjennomgang av saksmapper. Når en spørreundersøkelse først gjennomføres er det ikke så mye merarbeid å tilføye noen ekstra, mer faktarelaterte spørsmål, som også kan være med å belyse hvordan saksbehandlingen faktisk fungerer. Disse to framgangsmåtene kan også dels utfylle hverandre, og samlet sett bidra til mer gyldige og pålitelige svar på de samme spørsmål og problemstillinger. (Fotnoten fortsetter på neste side) (forts. av fotnote 3) Fordelen med en gjennomgang av saksmapper er at disse viser fakta, men som nevnt har vi bare gått gjennom et utvalg av saksmapper, nærmere bestemt 26 %. En spørreundersøkelse vil være noe mer 6
spørreskjemaets utforming, svarprosenten samt hvorvidt det kan antas å ha oppstått skjevheter med hensyn til hvem som har svart. Vi oppnådde en svarprosent på 60. Dette er omtrent det som normalt kan forventes av en spørreundersøkelse av denne typen. 3 3. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utredning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. Til grunn for denne rapporten ligger først og fremst opplæringsloven og forvaltningsloven, med tilhørende forskrifter, samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001), kommunale vedtak og retningslinjer samt tall fra KOSTRA. En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil framgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. 4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 4.1 Utledning av revisjonskriterier Opplæringslova regulerer all opplæringsvirksomhet for barn, samt spesialundervisning for barn, unge og voksne. Ifølge opplæringsloven 5-1 har alle som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Av forvaltningslovens 1 følger det at loven gjelder også for spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven må således være gjeldende for denne type vedtak. Med bakgrunn i redegjørelsene foran utledes følgende revisjonskriterier: Før det iverksettes en sakkyndig vurdering skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene kan denne anses som et samtykke (Opplæringslovas 5-4) Før et vedtak fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne skal inneholde: (1) En utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære preget av synsning og vil til en viss grad være prisgitt respondentenes hukommelse. Den vil heller ikke være egnet til å stille kompliserte spørsmål, og kan dermed ikke gi svar på alle spørsmål og problemstillinger som vedrører det tildels komplekse regelverket innen saksbehandling. Fordelen med en spørreundersøkelse er at vi oppnår et større utvalg samt at den gir muligheter for å si noe om brukernes vurderinger av spesialundervisningen. 3 Haraldsen, Gustav (1999). Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Ad. Notam. Gyldendal (s. 259). 7
opplæringstilbudet. (2) En tilrådning av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3) Der det innvilges spesialundervisning skal det foreligge skriftlige vedtak. Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Et avslag på en eventuell klage vedrørende et vedtak om spesialundervisning skal begrunnes. (Forvaltningslovens 24 og 25 samt Opplæringslovas 5-3) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for- og innholdet i opplæringen, samt hvordan denne skal drives. (Opplæringslovas 5-5) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig evaluering av IOP/oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) Eventuelle vedtak som avviker fra tilrådningen fra PPT skal begrunnes særskilt, og vedtaket skal blant annet vise hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og 5-7. (Opplæringslovas 5-3) 4.2 Funn/fakta 4.2.1 Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? 4 Gjennomgangen viser at det i alle saksmappene bortsett fra en enten foreligger en søknad fra eller er innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene. I spørreundersøkelsen svarte 56 % (5 svarpersoner) av de som sa at kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen at de først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres, mens 44 % (4 svarpersoner) svarte nei på dette spørsmålet. (Tabell 4.2.1) Tabell 4.2.1 4 Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene anses denne som et samtykke 8
Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 56 % 5 Nei 44 % 4 4.2.2 Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning? Det foreligger sakkyndige vurderinger i 7 de 8 saksmappene vi har gått gjennom. Samtlige av de sakkyndige vurderingene som foreligger inneholder både en utredning og en tilrådning. Imidlertid er det i en av mappene ingen nyere sakkyndig vurdering. Siste sakkyndige vurdering bør helst ikke være mer enn 3 år gammel (Opplæringslovas 5-3). I en av mappene var siste sakkyndige vurdering ca 4,5 år gammel. Men i en av mappene foreligger det altså ikke noen sakkyndig vurdering 5. Tabell 4.2.2 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet deres. Tabell 4.2.2 Foreligger det en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet ditt? Prosentfordeling Ja 100 % 18 Nei 0 % 0 Vet ikke 0 % 0 Antall svarpersoner 4.2.3 Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? 6 I 5 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom mangler det skriftlig vedtak for skoleåret 2005/2006 7. I et av tilfellene får vi opplyst at denne eksisterer, men at den per nå er til gjennomlesning hos foreldrene. I to av tilfellene opplyses det av kommunen at de har sett på tiltak for disse elevene som en tilpassning og tilrettelegging i gruppen, og ikke som spesialpedagogiske tiltak. Begge sistnevnte elever var å finne på adresselista 8 over elever som mottar spesialundervisning inneværende skoleår, som kommunen på forespørsel sendte revisjonen. 5 Etter å ha konferert med rektor som igjen har snakket med PPT får vi bekreftet at det ikke er utarbeidet noen sakkyndig vurdering for denne eleven. 6 Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Jmf. Kap 4.1 7 Vi gikk gjennom 4 mapper fra Inndyr skole (siden dette er den desidert største skolen i kommunen) og en mappe fra hver av de andre skolene. Ingen av mappene fra Inndyr skole inneholdt skriftlige vedtak for inneværende skoleår. 8 Revisjonen ba om en adresselista på samtlige elever som mottar spesialundervisning for inneværende skoleår (2005/2006), samt navn og adresse på deres respektive foresatte. 9
Det er i vedtakene som foreligger opplyst om klageadgang. Vedtakene inneholder en tilrådning av omfanget av spesialundervisningen, men de sier ikke noe om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Blant de tre vedtakene som foreligger framkommer det at to av dem ble sendt ut først i mai 2006, til tross for at de ble fattet høsten 2005 og gjaldt for skoleåret 2005/2006. Ved et av tilfellene beklaget rektor dette i vedtaket. Kommunen hadde ellers følgende kommentar til de manglende enkeltvedtak ved Inndyr skole: For skoleåret 2005/2006 ble det skifte i ledelsen ved skolen, og det forelå ingen enkeltvedtak, ei heller begrunnelse for tildeling og fordeling av tildelte ressurser både spesialpedagogiske og generell styrking. Dette vil bli gjort for kommende år. Ressurssøknad 2006/2007 sendt skoleeier er begrunnet. På bakgrunn av denne vil det før nytt skoleår blir sendt ut enkeltvedtak på de som er tildelt ressurs. Tabell 4.2.3 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene har mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. Tabell 4.2.3 Har du mottatt et skriftlig vedtak vedrørende din søknad om spesialundervisning? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 55 % 10 Nei 17 % 3 Vet ikke 28 % 5 4.2.4 Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? Ingen svarpersoner oppgir å ha fått avslag på en klage og ingen av mappene vi gikk gjennom inneholdt avslag på søknad. 4.2.5 Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? I 5 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom mangler det IOP for skoleåret 2005/2006. I to av tilfellene får vi opplyst at disse eksisterer, men at de per nå er til gjennomlesning hos foreldrene. I to andre tilfeller opplyser kommunen at de har sett på tiltak for disse elevene som en tilpassning og tilrettelegging i gruppen, og ikke som spesialpedagogiske tiltak. Tabell 4.2.4 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det er utarbeidet en individuell opplæringsplan for barnet. 10
Tabell 4.2.4 Er det utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barnet ditt? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 94 % 17 Nei 6 % 1 Vet ikke 0 % 0 4.2.6 Foreligger det halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? I 4 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom mangler det halvårlige skriftlige oversikter for skoleåret 2005/2006. I et av tilfellene opplyses det av denne for tiden er til gjennomlesning hos foreldrene. I to av tilfellene opplyser kommunen at de har sett på tiltak for disse elevene som en tilpassning og tilrettelegging i gruppen, og ikke som spesialpedagogiske tiltak. Tabell 4.2.5 viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene hvert halvår har mottatt en skriftlig oversikt over den opplæringen barnet deres har fått. Tabell 4.2.5 Har du hvert halvår mottatt en skriftlig oversikt over den opplæringen barnet ditt har fått? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 71 % 12 Nei 29 % 5 Tabell 4.2.6 viser at av de som har svart ja på spørsmålet over (Tabell 4.2.5) oppgir 83 % at de(n) skriftlige oversikten(e) har inneholdt en vurdering av hvordan barnet deres har utviklet seg. 17 % har svart nei på dette spørsmålet. Tabell 4.2.6 Har de(n) skriftlige oversikten(e) inneholdt en vurdering av hvordan barnet ditt har utviklet seg? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 83 % 10 Nei 17 % 2 Vet ikke 0 % 0 4.2.7 Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning? Ingen har fått avslag på søknad om spesialundervisning i Gildeskål for skoleåret 2005/2006. Det foreligger altså ingen avvik fra tilrådningene fra PPT i den forstand at kommunen har gått direkte imot anbefalingene fra PPT og avslått en søknad om spesialundervisning der PPT har tilrådd spesialundervisning. Imidlertid har det motsatte skjedd ved et tilfelle. I sakkyndig vurdering datert 21.02.05 tilrår PPT at spesialundervisning ikke iverksettes på det nåværende tidspunkt, men foreslår ny evaluering i mai samme år. Bla står følgende: 11
Dette foreslås evaluert i løpet av mai, og der vi kan ta stilling til om det er behov for å sette inn spesialundervisning. Det foreligger ingen nyere sakkyndige vurderinger fra PPT i mappen enn den datert 21.02.05 9. I vedtak datert 20.06.05 tildeles eleven 3 timer spesialundervisning per uke. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor vedtaket avviker fra tilrådningen fra PPT. Det står i vedtaket at dette er i tråd med sakkyndig vurdering, hvilket ikke er tilfelle. Et annet av vedtakene er ikke basert på en sakkyndig vurdering. Det opplyses i vedtaket at dette er i tråd med sakkyndig vurdering, men dette er ikke tilfelle da det ikke foreligger noen sakkyndig vurdering 10. Et annet spørsmål er hvorvidt det foreligger mindre avvik fra tilrådningene fra PPT hvor spesialundervisning er tildelt i tråd med tilrådning, men hvor det likevel foreligger avvik i forhold til den konkrete tilrådningen. For eksempel ved å tildele spesialundervisning i et annet omfang enn det PPT tilrår. En forutsetning for å noenlunde presist kunne vurdere hvorvidt slike avvik eventuelt foreligger (og hvorvidt disse i så tilfelle er begrunnet særskilt) er at både tilrådningene og vedtakene er tilstrekkelig konkrete og presise. Vi har og vurdert å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og forsøkt å vurdere dem opp mot tilrådningene fra PPT. En annen forutsetning for å kunne gjøre slike vurderinger er at det faktisk foreligger både en sakkyndig vurdering og et vedtak. Som nevnt foreligger det skriftlige vedtak bare i 3 av de 8 saksmappene vi har sett på. 4.3 Vurderinger 4.3.1 Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? Gjennomgangen av saksmapper viser at det ved et tilfelle verken forelå søknad eller var innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det ble iverksatt en sakkyndig vurdering. Spørreundersøkelsen viste at 44 % (4 svarpersoner) av dem som sa at kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen ikke først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres. At det i hele 4 av 9 tilfeller er iverksatt sakkyndig vurdering uten at det er innhentet samtykke fra foreldrene kan ikke anses som tilfredsstillende. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte svarpersoner har svar nei på dette spørsmålet selv om de har samtykket noen år tilbake i tid 11. 4.3.2 Foreligger det sakkyndige vurderinger med en utredning og en tilrådning? Det foreligger sakkyndige vurderinger i 7 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom. De 7 sakkyndige vurderingene som foreligger inneholder både en utredning og en tilrådning. Men i 9 Den individuelle opplæringsplanen (utarbeidet 19.08.05) baserer seg også på denne sakkyndige vurderingen. 10 Det foreligger derimot en logopedisk rapport. Rektor ved den aktuelle skolen bekrefter imidlertid at PPT ikke har utarbeidet noen sakkyndig vurdering i dette tilfellet. 11 Dersom det for eksempel er innvilget spesialundervisning for skoleåret 2004/2005, og det vedtas en forlengelse av spesialundervisningen også for skoleåret 2005/2006, er det selvfølgelig ikke nødvendig med et nytt skriftlig samtykke fra foreldrene. Dette er en problemstilling revisjonen også har tatt høyde for i gjennomgangen av saksmapper. 12
en av saksmappene foreligger det altså ikke noen sakkyndig vurdering. I spørreundersøkelsen oppgir samtlige 18 svarpersoner at det foreligger en sakkyndig vurdering av barnet deres. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder klart på at sakkyndige vurderinger foreligger. Gjennomgangen av saksmapper viser det samme bortsett fra ett tilfelle. Saksmappene viser videre at de sakkyndige vurderingene som foreligger inneholder både en utredning og en tilrådning. Riktignok var en av de sakkyndige vurderingene mer enn 3 år gammel. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav i lovverket, men mer en anbefaling 12. Verre er det at det manglet sakkyndig vurdering i en av mappene. Revisjonen har fått bekreftet av rektor ved den respektive skolen at PPT i det gjeldende tilfellet ikke har utarbeidet noen sakkyndig vurdering. Ifølge Opplæringslovens 5-3 skal det foreligge en sakkyndig vurdering før det eventuelt fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning. Riktignok foreligger det en logopedisk rapport, men denne kan ikke erstatte en sakkyndig vurdering fra PPT. 4.3.3 Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? I hele 5 av de 8 saksmappene vi gikk gjennom manglet det skriftlig vedtak for skoleåret 2005/2006. Kommunen opplyser riktignok at det i to av tilfellene dreier seg om elever som skoleåret 2005/2006 ikke hadde spesialundervisning, men derimot tilpassning og tilrettelegging i gruppen. Som nevnt var imidlertid begge disse elevene å finne på adresselista kommunen selv utarbeidet på forespørsel fra revisjonen. Det kan se ut som kommunen ikke har klart for seg hvilke elever som faktisk mottar spesialundervisning. I et tilfelle hevder kommunen at: Vi har sett på tiltak for denne eleven som en tilpassning og tilrettelegging i gruppen, og ikke som et spesialpedagogisk tiltak. Spesialundervisning er imidlertid et tiltak som vedtas etter et enkeltvedtak. Det skal således ikke være noen tvil om hvorvidt en elev mottar spesialundervisning eller ikke. På den annen side hevder skolen i en generell kommentar at det for skoleåret 2005/2006 ikke forelå enkeltvedtak eller begrunnelse for tildeling og fordeling av tildelte ressurser både spesialpedagogiske og generell styrking grunnet et skifte i ledelsen ved skolen. Skolen vedkjenner altså at dette er noe som ikke har vært på plass siste skoleår, men at dette skal ordnes opp i kommende skoleår (2006/2007). Det er ikke tilfredsstillende at kommunen i vedtakene ikke opplyser om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Det skal i et vedtak opplyses om innholdet i spesialundervisningen. Det følger blant annet av Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001). Dette er ikke gjort i noen av de tre vedtakene som foreligger. Det kan heller ikke anses som tilfredsstillene at to av vedtakene først ble sendt elevens foresatte først i mai 2006 når vedtaket ble fattet høsten 2005. Det er uansett positivt at kommunen til slutt sendte ut vedtakene. 12 Lovteksten sier at: Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3). 13
I spørreundersøkelsen oppgir bare 55 % av svarpersonene at de har mottatt et skriftlig vedtak. Riktignok er det bare 17 % som sier de ikke har mottatt noe vedtak, mens 28 % har svart vet ikke. Resultatene viser uansett samme tendens som gjennomgangen av saksmapper: En betydelig andel har ikke mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. 4.3.4 Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? Som nevnt i kapittel 4.2.5 var det ingen svarpersoner som oppga å ha fått avslag på en klage og ingen av mappene vi gikk gjennom inneholdt avslag på søknad. 4.3.5 Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? I 5 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom foreligger det ikke IOP for skoleåret 2005/2006. Som for de skriftlige vedtakene opplyser kommunen at det i to av tilfellene dreier seg om elever som inneværende skoleår ikke har spesialundervisning, men tilpassning og tilrettelegging i gruppen 13. Men begge disse elevene var altså å finne på adresselista kommunen selv utarbeidet på forespørsel fra revisjonen. I et av tilfellene får vi opplyst at denne eksisterer, men at kommunen ikke har den nå. I et annet tilfelle opplyses det at IOP er til gjennomlesning hos foreldrene. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir imidlertid et helt annet inntrykk. 17 av 18 svarpersoner (94 %) oppgir at det er utarbeidet en IOP for barnet sitt. Inntrykket er altså ikke entydig. Det kan se ut som om det i de aller fleste tilfeller foreligger IOPer, men at kommunen ikke alltid har disse tilgjengelig. Som med de manglende enkeltvedtakene virker det også som om det i enkelte tilfeller er noe uklart hvorvidt enkelte av elevene faktisk mottar spesialundervisning eller hvorvidt de mottar tilpasset/tilrettelagt undervisning (innenfor gruppen). 4.3.6 Foreligger det halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? I 4 av de 8 saksmappene vi har gått gjennom mangler det halvårlige skriftlige oversikter for skoleåret 2005/2006. Også her opplyser kommunen at det i to av tilfellene dreier seg om elever som inneværende skoleår ikke har spesialundervisning, men tilpassning og tilrettelegging i gruppen 14, mens det i et av tilfellene opplyses at denne for tiden er til gjennomlesning hos foreldrene. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 12 av 17 svarpersoner oppgir å ha mottatt halvårlige skriftlige oversikter. Videre oppgir 10 av disse 12 at den skriftlige oversikten inneholdt en vurdering av hvordan barnet har utviklet seg. 13 Dette gjelder de samme saksmapper som er omtalt i kapittel 4.3.3. 14 Dette gjelder fortsatt samme saksmapper som først omtalt i kapittel 4.3.3. 14
Gjennomgangen av saksmapper samt resultatene fra spørreundersøkelsen viser altså at det helt klart er ting å rette på når det gjelder utarbeidelse og utsendelse av halvårlige skriftlige oversikter. 4.3.7 Foreligger det avvik fra tilrådning fra PPT? Gis det en særskilt begrunnelse der vedtak avviker fra tilrådning? Det foreligger ingen avvik fra tilrådningene fra PPT i den forstand at kommunen har gått direkte imot anbefalingene fra PPT, og avslått en søknad om spesialundervisning der PPT har tilrådd spesialundervisning. Derimot har kommunen ved et tilfelle vedtatt å gi en elev spesialundervisning på tvers av PPTs tilrådning. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor vedtaket avviker fra tilrådningen fra PPT. Det hevdes tvert imot at vedtaket er i tråd med sakkyndig vurdering, hvilket ikke er tilfelle. At kommunen begrunner et vedtak med bakgrunn i tilrådningen fra PPT når vedtaket går imot denne tilrådningen må anses som svært uheldig. Videre må det anses som kritikkverdig både at et av vedtakene ikke er basert på en sakkyndig vurdering - noe som er et krav i henhold til Opplæringslovens 5-3 samt at det likevel opplyses i vedtaket at dette er i tråd med sakkyndig vurdering. Sistnevnte er ikke tilfelle da det ikke foreligger noen sakkyndig vurdering. Det foreligger riktignok en logopedisk rapport, men denne kan ikke erstatte en sakkyndig vurdering fra PPT. Som nevnt i kapittel 4.2.7 var tilrådningene fra PPT relativt runde i formuleringene med hensyn til omfanget av spesialundervisningen, mens vedtakene ikke sier noe om innholdet i spesialundervisningen. Vi har vurdert å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og forsøkt å vurdere dem opp mot tilrådningene fra PPT. Vi har imidlertid kommet fram til at det er svært vanskelig å vurdere vedtakene og de individuelle opplæringsplanene opp mot tilrådningene fra PPT. Både tilrådningene og vedtakene/iopene inneholder ofte en rekke punkter. Revisjonen anser det derfor som svært vanskelig å svare ja eller nei på spørsmål om hvorvidt det foreligger avvik, samt hvor grensen går for når det eventuelt burde foreligge særskilte begrunnelser. Vår generelle oppfatning er imidlertid at de individuelle opplæringsplanene i hovedsak ser ut til å være i overensstemmelse med tilrådningene fra PPT når det gjelder innholdet i spesialundervisningen, og at det ikke foreligger avvik av betydning. Når det gjelder omfanget av spesialundervisningen er som nevnt tilrådningene temmelig runde i formuleringen. I praksis overlater dermed PPT i stor grad denne vurderingen til kommunen selv 15. 15 For å undersøke hvorvidt dette er en praksis som er unik for PPT i Gildeskål valgte vi å gå gjennom fem tilfeldig utvalgte mapper innen spesialundervisning fra Fauske kommune, som bruker Pedagogisk/Psykologisk Tjeneste Indre Salten (felles for Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold og Nordland Fylkeskommune). Hensikten var å sammenligne kommunens vedtak opp mot tilrådningene fra PPT Indre Salten. Også her viste det seg at tilrådningene fra PPT var såpass åpne og runde i formuleringene når det gjaldt omfanget av spesialundervisningen, at vi ikke fant noe grunnlag for å si noe om hvorvidt noen vedtak avvikte fra tilrådningene fra PPT med hensyn til omfanget av spesialundervisningen. 15
5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? 5.1 Generelt Formålet med spørreundersøkelsen var todelt. Dels var spørsmålene, i kombinasjon med en gjennomgang av et utvalg av saksmapper, ment å gi svar/indikasjoner på hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning i Gildeskål kommune er i tråd med regelverk og anbefalinger. Spørreundersøkelsen gir først og fremst uttrykk for hvordan spesialundervisningen vurderes av brukerne, her representert ved foreldrene. Det kan for eksempel tenkes at enkelte foreldre ønsker mer innflytelse på utformingen av spesialundervisningen enn hva som er både ønskelig og/eller realistisk. Skolen og PPT kan være av den oppfatning at det legges stor vekt på foreldrenes synspunkter, mens foreldrene selv kan være av en annen oppfatning. Det er neppe noen av disse som alene sitter på sannheten. Det er imidlertid ikke nødvendigvis et samsvar mellom faktisk kvalitet og opplevd kvalitet. Kvaliteten på kommunale tjenester kan ikke alene belyses gjennom objektive kriterier, som for eksempel en gjennomgang av saksmapper. Det vil for eksempel ikke komme fram av saksmappene hvorvidt PPT og skolene er (eller oppleves som) hjelpsomme og imøtekommende overfor brukerne. Dette er likevel forhold som ikke kan anses som urelevante, og som kan belyses gjennom å spørre brukerne selv. På enkelte områder vil altså den opplevde kvaliteten representere de beste (og kanskje eneste) indikatorene vi har. Særlig vil dette gjelde i de tilfeller der det ikke eksisterer sentralt fastsatte mål og retningslinjer. 5.2 Utledning av revisjonskriterier Vi vil ikke alltid ha klare revisjonskriterier å gå ut fra når vi gjennom å spørre foreldrene forsøker av avdekke hvordan spesialundervisningen oppleves av brukerne. Det er for eksempel vanskelig å utarbeide klare målsettinger på hvor fornøyde brukerne av en kommunal tjeneste bør være. Det er selvfølgelig en utbredt målsetning at brukerne av kommunale tjenester skal være fornøyde, men dette er (av naturlige årsaker) sjelden konkretisert noe nærmere. Dermed blir det også vanskelig å si hvorvidt denne målsettingen er oppfylt. Selv om kommunen gjør en perfekt jobb på papiret betyr ikke det nødvendigvis at alle brukerne er fornøyde. Imidlertid er det noen punkter i Opplæringslova vi kan anvende som revisjonskriterier. Disse kan til en viss grad belyses gjennom å spørre foreldrene selv. Opplæringslovas 5-3 og 5-4 sier blant annet: Spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. (Opplæringslovas 5-4) Skolen skal så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. (Opplæringslovas 5-3) I tillegg vil vi se på en del spørsmål som kan belyse foreldrenes opplevelse av- og tilfredshet med spesialundervisningen generelt, med særlig fokus på samarbeidet med skole og PPT. 16
Det understrekes at resultatene fra spørreundersøkelsen ikke er ment å representere noen endelige svar på hvorvidt disse kriteriene faktisk er oppfylt. Spørreundersøkelsen viser foreldrenes subjektive vurderinger, verken mer eller mindre. 5.3 Funn/fakta 5.3.1 Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? Det er flere spørsmål fra spørreskjemaet som i mer eller mindre grad kan bidra til å belyse dette spørsmålet. Spørreskjemaet er imidlertid rettet mot foreldrene, som her representerer brukerne. Resultatene gir dermed ingen mulighet til å vurdere hvorvidt spesialundervisningen er utformet i samarbeid med eleven, og hvorvidt det er lagt vekt på elevens syn. Tabell 5.3.1 viser svarfordelingen på spørsmål om foreldrene mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen: Tabell 5.3.1 Mener du at dine synspunkter når det gjelder ditt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 44 % 8 I noen grad 50 % 9 I liten grad 6 % 1 Vet ikke 0 % 0 Tabell 5.3.2 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på barnets behov for spesialundervisning har blitt grundig vurdert av PPT. Tabell 5.3.2 Mener du at dine synspunkter på barnets behov for spesialundervisning ble grundig vurdert av PPT? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 82 % 14 I noen grad 18 % 3 I liten grad 0 % 0 Vet ikke 0 % 0 Et annet spørsmål som ble stilt var i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet. Tabell 5.3.3 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. 17
Tabell 5.3.3 I hvilken grad opplevde du å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ditt ble utarbeidet? Prosentfordeling I høy grad 59 % 10 I noen grad 24 % 4 I liten grad 17 % 3 Vet ikke 0 % 0 Antall svarpersoner 5.3.2 Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Selv om de som har behov for spesialundervisning ifølge lovverket har krav på dette sier Opplæringslovas 5-3 at skolen så langt som mulig skal forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Vi spurte foreldrene i hvilken grad de synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Tabell 5.3.4 viser svarfordelingen. Tabell 5.3.4 I hvilken grad synes du skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet ditt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Prosentfordeling I høy grad 61 % 11 I noen grad 33 % 6 I liten grad 6 % 1 Vet ikke 0 % 0 Antall svarpersoner 5.3.3 Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT Foreldrene ble stilt flere spørsmål som belyser hvordan de vurderer samarbeidet med skolen og PPT og hvor fornøyd de er med det generelle tilbudet til sine barn. I det følgende vil vi presentere svarfordelingen på en del spørsmål som tar opp disse temaene. I tillegg til spørsmål med faste svaralternativer er svarpersonene som tidligere nevnt gitt mulighet til å komme med kommentarer underveis i spørreskjemaet. Der har vi forsøkt å trekke ut noen av de kommentarene og synspunktene som synes å gå igjen 16. Tabell 5.3.5 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at barnet deres blir godt ivaretatt på skolen. 16 Her vil mulighetene for generalisering naturlig nok er begrensede med bare 18 svarpersoner, hvorav bare en del av disse har gitt kommentarer utover svarene på spørsmålene med faste svaralternativer. 18
Tabell 5.3.5 Opplever du at barnet ditt blir godt ivaretatt på skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 61 % 11 I noen grad 39 % 7 I liten grad 0 % 0 Vet ikke 0 % 0 Tabell 5.3.6 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med skolen har vært bra. Tabell 5.3.6 Opplever du at samarbeidet med skolen har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 55 % 10 I noen grad 39 % 7 I liten grad 6 % 1 Vet ikke 0 % 0 Tabell 5.3.7 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra. Tabell 5.3.7 Opplever du at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 33 % 6 I noen grad 50 % 9 I liten grad 17 % 3 Vet ikke 0 % 0 Tabell 5.3.8 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får. Tabell 5.3.8 Er du fornøyd med det opplæringstilbudet barnet ditt får? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 17 % 3 I noen grad 61 % 11 I liten grad 22 % 4 Vet ikke 0 % 0 Tabell 5.3.9 viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at de har god nok kjennskap til sitt barns rettigheter. 19
Tabell 5.3.9 Opplever du at du har god nok kjennskap til dine barns rettigheter? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 33 % 6 I noen grad 50 % 9 I liten grad 17 % 3 Vet ikke 0 % 0 Andre kommentarer Som tidligere nevnt fikk svarpersonene også mulighet til å komme med kommentarer underveis og avslutningsvis i spørreskjemaet. Imidlertid var det langt fra alle som hadde noen kommentarer utover det de har svart på spørsmålene med faste svaralternativer. Når det i tillegg dreier seg om bare 18 svarpersoner blir det vanskelig å trekke ut eventuelle tendenser og synspunkter som går igjen. Mange av kommentarene blir unike og muligens lite representative. Følgende synspunkter ser imidlertid ut til å gå noe igjen: Skolen gjør sitt beste med de ressursene de har til rådighet, mens kommunen har sviktet. Lærerne gjør en god jobb. Stadig nye saksbehandlere og mangel på kontinuitet hos PPT. PPT har vært fraværende. Generelt lite ressurser og dårlig kommuneøkonomi. 5.4 Vurderinger 5.4.1 Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? På spørsmål om foreldrene mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen svarte 44 % i høy grad, 50 % i noen grad og 6 % i liten grad. Når foreldrene stilles samme spørsmål om PPT er svarene noe annerledes. Hele 82 % har svart at barnets behov for spesialundervisning i høy grad har blitt vurdert grundig av PPT, mens 18 % har svart i noen grad. Ingen har svart i liten grad. Det er vanskelig å si sikkert hva som kan være årsaken til at foreldrene vurderer PPT såpass mye bedre enn skolen. Det kan selvfølgelig rett og slett skyldes at PPT i større grad enn skolen vurderer foreldrenes synspunkter grundig. Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring 17 sier at eleven/foreldrene har en særlig kunnskap om elevens vansker og styrke, muligheter, interesser og behov, og at denne kunnskapen er det viktig å bygge på når en utformer planen. På spørsmål om i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet til medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet, svarte 59 % i høy grad, 24 % i noen grad mens 17 % har svart i liten grad. En vesentlig andel (83 %) føler altså at de i høy grad eller i noen grad har mulighet til medvirkning. Det er neppe realistisk å forvente at ikke noen foreldre vil oppleve det slik at de i liten grad har mulighet til medvirkning. Disse 17 % utgjør tross alt bare 3 personer. Vi poengterer at dette er foreldrenes opplevelse av fakta. Det er vanskelig å si hva disse tallene burde ligge på. At foreldrene er såpass fornøyde som de er med PPT på dette punktet 17 KUF 2001 s. 43 20
indikerer imidlertid at foreldrenes krav om medvirkning er mulig å tilfredsstille, kanskje i større grad enn skolen har klart. 5.4.2 Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Ifølge opplæringsloven skal skolen så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. På spørsmål om i hvilken grad foreldrene synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet svarte 61 % i høy grad, 33 % i noen grad og 6 % i liten grad. Vi konstaterer altså at de aller fleste er godt fornøyd med skolen på dette området. Bare en person (6 %) har svart at han/hun i liten grad synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. 5.4.3 Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT Som nevnt ble foreldrene stilt flere spørsmål som hadde til hensikt å belyse hvordan de vurderer samarbeidet med skolen og PPT og hvor fornøyd de er med det generelle tilbudet til sine barn. På spørsmål om foreldrene opplever at barna deres blir godt ivaretatt på skolen svarte 61 % i høy grad, 39 % i noen grad, mens ingen svarte i liten grad. På spørsmål om foreldrene opplever at samarbeidet med skolen har vært bra er svarfordelingen ganske lik. 55 % har svart i høy grad, 39 % i noen grad mens 6 % har svart i liten grad. På spørsmål om foreldrene opplever at samarbeidet med PPT har vært bra har 33 % svart i høy grad, 50 % i noen grad og 17 % har svart i liten grad. Foreldrene ser altså generelt ut til å være veldig godt fornøyd med skolen, både med hensyn til samarbeid og hvordan de opplever at barna blir ivaretatt. Forholdet til PPT ser ikke ut til å være riktig så bra, men det er heller ikke dårlig. Tross alt er det bare 3 svarpersoner (17 %) som har svart at de i liten grad opplever at samarbeidet med PPT har vært bra. Selv om foreldrene ikke opplever samarbeidet med PPT som optimalt var det som nevnt likevel hele 82 % som mente at barnets behov for spesialundervisning i høy grad har blitt vurdert grundig av PPT. Det er vanskelig å si hva denne forskjellen skyldes. Det kan se ut som om foreldrene tross alt mener at PPT gjør jobben sin, selv om de ikke opplever samarbeidet med PPT som tilsvarende bra. På spørsmål om foreldrene er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får, har 17 % svart i høy grad, 61 % i noen grad og 22 % i liten grad. De aller fleste ser altså ut til å være sånn passe fornøyde med sitt barns opplæringstilbud. Tatt i betraktning at såpass mange i høy grad opplevde at barnet ble godt ivaretatt på skolen, er det noe overraskende at bare 3 personer (17 %) har svart i høy grad på dette spørsmålet. Dette kan tyde på at det er andre forhold enn den opplevde kvaliteten på selve opplæringstilbudet som ligger bak foreldrenes positive vurderinger med hensyn til hvordan barna blir ivaretatt på skolen. Vi spurte også foreldrene om de opplever at de har god nok kjennskap til sine barns rettigheter. Her svarte 33 % i høy grad, 50 % i noen grad og 17 % i liten grad. 83 % har altså 21
svart i høy grad eller i noen grad. Det ser altså ut til at foreldrene opplever å ha rimelig god kjennskap til sine barns rettigheter. Det er uansett rom for forbedringer her, da 17 % har svart i liten grad på spørsmålet. Som nevnt ble svarpersonene også gitt muligheten til å komme med andre kommentarer i spørreskjemaet. Flere mener at skolen og lærerne gjør sitt beste med de begrensede ressursene de har til rådighet, mens kommunen har sviktet. Dette kan tolkes dit hen at foreldrene ikke er fornøyde med det faglige tilbudet til skolene grunnet manglende ressurser, samtidig som de likevel er fornøyde med den innsatsen skolene gjør. Dette stemmer i så fall godt overens med resultatene fra spørreundersøkelsen, hvor foreldrene viste seg å være veldig godt fornøyde med hvordan barna deres blir ivaretatt på skolen samtidig som de ikke var like godt fornøyde med det faglige - selve opplæringstilbudet. Enkelte kommenterte også en manglende kontinuitet hos PPT, med stadig nye saksbehandlere. Det kan se ut som om foreldrene har en slags sympati for skolene, som er prisgitt kommunens økonomiske prioriteringer. Kommunen ses på som ansvarlig for at situasjonen oppleves som den gjør, trolig siden det er den som står for ressursfordelingen. 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 6.1 Fakta De siste årene har det vært en markant økning i andelen elever som får spesialundervisning i Gildeskål kommune. Tabell 6.1.1 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning i kommunen har økt fra 7,9 % i 2001 til 12,9 % i 2005. Tallene er hentet fra KOSTRA. Det har ikke vært noen økning på landsbasis eller for kommunegruppe 12 i samme periode 18. For Nordland samlet sett har det vært en liten økning. Økningen i Gildeskål skiller seg imidlertid klart ut. 18 Statistisk sentralbyrå har gruppert kommunene i 29 kategorier av sammenlignbare kommuner. 22
Prosent Andel elever i grunnskolen som har fått spesialundervisning 14 12 10 8 6 4 2 0 Gildeskål Gruppe 5 Nordland Norge 2001 2002 2003 2004 2005 Tabell 6.1.1 viser andel elever (i prosent) som har fått spesialundervisning for årene 2001-2005. For Gildeskål kommune, kommunegruppe 5 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Et interessant spørsmål er hvordan antall timer spesialundervisning per elev endrer seg med antall elever som får spesialundervisning. Årlig antall timer spesialundervisning per elev 200 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004 2005 Tabell 6.1.2 viser det årlige antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning, for årene 2001-2005. Gildeskål kommune 19. (KOSTRA-tall) 19 KOSTRA har her tall bare for enkeltkommuner. 23
Prosent Tabell 6.1.2 viser at det årlige antall timer spesialundervisning per elev har vist en nedgang over tid i samme periode som andel elver som får spesialundervising har økt betydelig. Antall timer spesialundervisning per elev har gått ned fra 192 i 2001 til 129 i 2005. Tallene viser altså at det har blitt færre timer spesialundervisning per elev i samme periode som det har vært en klar økning i andelen elever som får spesialundervisning. Utgifter til spesialundervisning inngår i det samlede regnskap og budsjett for den enkelte skole i Gildeskål kommune. Det har derfor ikke vært mulig for revisjonen å trekke ut hva spesialundervisningen koster kommunen. Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 20 15 10 5 2003 2004 2005 0 Gildeskål Gruppe 5 Nordland Norge Tabell 6.1.3 viser antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, for årene 2003-2005 20. For Gildeskål kommune, kommunegruppe 5 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Tabell 6.1.3 viser at prioriteringen mht bruk av lærertimer er mer eller mindre uendret siden 2003. 20 KOSTRA har ikke tall for lenger tilbake enn 2003 24