Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2012 Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater 1
1 INNLEDNING... 3 2 KRITERIEBASERT VURDERING... 7 3 EN MODELL FOR ELEVENES LÆRINGSMILJØ... 13 4 RESULTATER PÅ SKOLENIVÅ... 18 4.1 EIKER VIDEREGÅENDE SKOLE... 18 4.2 ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE... 18 4.3 RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE... 19 4.4 ÅL VIDEREGÅENDE SKOLE... 20 4.5 GOL VIDEREGÅENDE SKOLE... 20 4.6 LIER VIDEREGÅENDE SKOLE... 21 4.7 KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE... 21 4.8 ST. HALLVARD VIDEREGÅENDE SKOLE... 22 4.9 NUMEDAL VIDEREGÅENDE SKOLE... 23 4.10 RINGERIKE VIDEREGÅENDE SKOLE... 23 4.11 ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE... 24 4.12 DRAMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE... 25 4.13 HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE... 25 2
1 Innledning Dette dokumentet inneholder en kort oppsummering av hovedfunnene i Elevundersøkelsen 2012. Kommentarene er utarbeidet av Jarl Inge Wærness fra Læringslaben. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen het tidligere Elevinspektørene, og denne undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet. I samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen har Utdanningsdirektoratet revidert spørreskjemaet til elevundersøkelsen fra 2007. Det er lagt opp til en felles spørsmålsstamme for både mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen: - Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? - Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? En kan benytte resultatene til å beskrive nåværende praksis. I analysen av resultatene fra elevundersøkelsen er det avgjørende at elevene involveres. Omfang kan gjerne variere fra skole til skole, mellom utdanningsprogrammer og mellom årstrinn. Et minimum er at elevrådet er involvert. Etter at resultatene fra undersøkelsene er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet, kan en analysere hvor skolen er i forhold til de målene skolen har satt seg. På denne måten kan resultatene fra undersøkelsen bidra til lokalt å utvikle et legitimt endringsbehov. 3
Det er ikke slik at en analyse av elevundersøkelsen alene kan bidra til å utvikle den nødvendige handlingsrefleksjonen. Men den kan være til hjelp, særlig i bevisstgjøringsfasen. Undersøkelsen har liten verdi hvis ikke resultatene følges opp i etterkant. Hovedpoenget er å utvikle kompetansen til å kritisk analysere resultatene, samt benytte dem i arbeidet med å nå skolens mål. Elevundersøkelsen benyttes mye i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet på de enkelte skolene. Den kriteriebaserte analysen med bruk av farger oppleves som nyttig de aller fleste steder. Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på trinn for årene 2009, 2010, 2011 og 2012. 6.873 elever har besvart elevundersøkelsen i år. Dette er det høyeste antall deltakere som har vært i Buskerud de siste årene. Utvalg Antall Buskerud fylkeskommune - Vår 2012 6873 Buskerud fylkeskommune - Vår 2011 5796 Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 6173 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 6049 Det er litt flere jenter enn gutter i utvalget (52 % - 48 %). I fjor var kjønnsfordelingen 51-49. 4
Den neste tabellen viser en oversikt over elevens fordeling på ulike utdanningsprogram. Elever fra studiespesialisering utgjør til sammen 46 % av elevene. Det er en litt større andel, sammenlignet med i fjor (43 %). Utdanningsprogram Antall Studiespesialisering 3154 Helse- og sosialfag 779 Elektrofag 461 Idrettsfag 458 Bygg- og anleggsteknikk 414 Teknikk og industriell produksjon 329 Service og samferdsel 307 Design og håndverk 260 Musikk, dans og drama 253 Medier og kommunikasjon 218 Restaurant- og matfag 155 Naturbruk 85 TOTAL 6873 Antall svar gjenspeiler i hovedsak utdanningsprogrammets størrelse. Dersom vi ser på utvalget fra fylket som helhet, er det god representasjon fra alle trinn. Begge kjønn er tilnærmet likt representert. Det er også en representasjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Dersom vi ser på svarene fordelt på trinn, kjønn og utdanningsprogrammer, gir de ikke oss noen indikasjon på at enkelte elevgrupper er underrepresentert. Det kan derimot finnes andre årsaker, noe som gjør at en lokalt bør vurdere hva som kjennetegner den gruppen som ikke har svart. Er det for eksempel elever med mye fravær som har latt være å besvare? 5
Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på skoler. At det er forskjeller i svar fra den enkelte skole, henger først og fremst sammen med skolestørrelse. Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre kun for elever på 1.trinn. Når skolen sammenligner over år, bør en alltid sjekke hvilke trinn og utdanningsprogrammer som har deltatt de forskjellige årene. Økningen i antall deltakere i årets undersøkelse kommer i hovedsak av at Drammen vgs har gjennomført undersøkelsen på alle trinn i år. Skole Antall Åssiden 991 Kongsberg 954 Drammen 902 Røyken 602 St Hallvard 599 Hønefoss 544 Ringerike 538 Rosthaug 479 Lier 316 Eiker 306 Gol 296 Ål 220 Numedal 94 6
2 Kriteriebasert vurdering Flere har ytret et ønske om at oppsettet og begrepsbruken i Elevportalen er i overensstemmelse med det som benyttes i Skoleporten. I tillegg har Oxford Research, i samarbeid med Einar Skaalvik, tidligere gjennomført en god analyse av Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå, som vi også bør ta hensyn til. Klasseledelse og vurdering for læring er begreper som benyttes hyppig i den utdanningspolitiske debatten. Dette er områder som det er ønskelig at skolene fokuserer mye på. Derfor bør disse begrepene gjenfinnes i Elevundersøkelsen. På bakgrunn av disse signalene har vi endret oppsettet i Elevportalen. Vi gjør oppmerksom på at det i all hovedsak er de samme variabler som benyttes. Sammenligning over år vil fortsatt være mulig, men variablene organiseres under noen andre overordnete begreper. Det er også et mål å redusere bruken av tilleggsmoduler, slik at spørreskjemaet blir så kort som mulig. I den forrige utgaven av Elevportalen var variablene organisert under begrepene motivasjon og innsats, miljø, læringsstrategier, elevmedvirkning og rådgivning, samt de sju differensieringskategoriene. Endringen fra 2012 innebærer i hovedsak at vi ikke organiserer variablene rundt de sju differensieringskategoriene, men heller rundt begrepene klasseledelse og vurdering for læring. Ny begrepsstruktur blir som følger: 7
1. Motivasjon og mestring 2. Arbeidsmiljø 3. Klasseledelse 4. Vurdering for læring 5. Veiledning 6. Elevinnflytelse 7. Digitale verktøy (Ny fra Udir) 8. Vurdering av fag Under hvert av disse hovedområdene vil vi finne ulike variabler. Disse variablene er stort sett de samme som vi har benyttet tidligere år. Det vil bli gjort endringer et par steder slik at det skal være overensstemmelse mellom variablene som benyttes i Skoleporten og i Elevportalen. Dette kan innebære endring i tittel på variabelen og/eller endring i hvilke spørsmål som inkluderes i variabelen. Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen i PULS (https://puls.conexus.no/fylke/). Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Buskerud våren 2009, 2010 og 2011 og 2012. Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. I tillegg er utvalgsstørrelsen noe forskjellig fra år til år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 8
Nasjonalt Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud (11-12) (11-12) (10-11) (09-10) (08-09) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 1.2 Mestring Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ - 1.4 Innsats Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 1.5 Indre motivasjon Gul- Gul- Gul- Gul- - 1.6 Lyst til å lære Grønn Grønn Grønn Gul+ - 2. Arbeidsmiljø 2.1 Sosial trivsel Grønn Gul+ Grønn Grønn Gul+ 2.2 Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn 2.3 Mobbing på nett Gul+ Gul+ - - - 2.4 Fysisk læringsmiljø Gul+ Gul- Gul- Gul- Gul- 3. Klasseledelse 3.1 Faglig støtte Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.2 Engasjerende lærere Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.3 Trivsel med lærerne Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.4 Tilpasset opplæring Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 3.5 Kunnskap om mål og krav Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul- 3.6 Arbeidsro Gul- Gul- Gul- Gul- Rød 3.7 Felles regelhåndtering Gul- Gul- Gul- Rød - 4. Vurdering for læring 4.1 Trygghet Grønn Grønn Grønn Grønn - 4.2 Læringsmål og vurdering Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul- 4.3 Kriteriebasert vurdering Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul- 4.4 Faglig veiledning Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul- 5. Veiledning 5.1 Planlagte samtaler Grønn Grønn Grønn Gul+ Gul+ 5.2 Karriereveiledning Gul+ Gul- Gul- Gul- Gul- 6. Elevinnflytelse 6.1 Medbestemmelse Gul- Gul- Gul- Gul- Gul- 6.2 Elevdemokrati Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul- 7. Digitale verktøy 7.1 Bruk av digitale verktøy Gul+ Gul+ - - - 7.2 Nettvett Gul+ Gul+ - - - 8. Vurdering av fag 8.1 Fornøydhet med programfag Gul+ - Gul+ Gul+ Gul+ 8.2 Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn 8.3 Arbeidsmåter i engelsk Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul+ 8.4 Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn 8.5 Arbeidsmåter i norsk Gul- Gul- Gul- Gul- Gul- 8.6 Arbeidsmåter i matematikk Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 8.7 Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ 8.8 Arbeidsmåter i naturfag Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul- 9
Vi ønsker i det følgende å komme med vår tolkning av resultatene ovenfor. Mange resultater er på et høyt nivå, som i fjor og året før. Det er små avvik fra de foregående år og nivået er omtrent det samme som det nasjonale snittet som vi har tilgang til. Mobbing forekommer sjelden. Vær oppmerksom på at det i år er utarbeidet nye spørsmål som dreier seg om mobbing på nett. Selv om det ikke dreier seg om mange elever, forekommer det at internett, mobil eller e-post benyttes for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever. Elevene mener selv at de har lyst til å lære. Skoletimene preges av trygghet, der elevene tør å si fra og be om hjelp hvis det er noe de ikke forstår. Elevene anser de planlagte samtalene (elevsamtalene) som nyttige. Elevene er stort sett fornøyde med opplegget knyttet til prosjekt til fordypning. Utfordringer: Resultatene tyder på at arbeidsro i timene fortsatt er en utfordring. Det er elever på bygg- og anleggsteknikk, TIP og idrettsfag som oftest opplever at det er mangel på arbeidsro. Det kan virke som om det er for mange elever som opplever at lærerne håndterer regelbrudd på forskjellig måte. Skal skolens ordensreglement ha effekt, er det en fordel at personalet har en noenlunde lik oppfatning av hvilke konsekvenser brudd på reglene skal få. Dersom elevene opplever at lærerne praktiserer dette ulikt, kan det være med på å svekke ordensreglementets legitimitet. Det samme gjelder for hvilken oppførsel som skal tolereres. Det er elever på idrettsfag og studiespesialisering som oftest opplever at reglene håndteres på forskjellig måte. Når det gjelder karriereveiledning, er elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer jevnt over mer fornøyde med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg, sammenlignet med elever på studieforberedende utdanningsprogrammer. 10
Endringer siden sist: Det er små endringer på fylkesnivå siden sist. Avvik: På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Fysisk læringsmiljø Faglig veiledning Karriereveiledning Elevdemokrati Bruk av digitale verktøy Fornøydhet med prosjekt til fordypning Det er også slik at elevenes vurdering av arbeidsmåter i enkeltfag varierer mellom skolene. Vi anbefaler at disse resultatene tolkes med varsomhet, siden dette kun dreier seg om ett enkelt spørsmål, og at fagnavnene ikke alltid harmonerer med videregående skole. Resultatene på arbeidsmåter i fag bør vurderes opp mot faktiske resultater målt i karakterer i de samme fagene. Da får man en bredere forståelse av tilstanden. Elever som ikke skal svare på spørsmålene, dvs de elevene som ikke har faget inneværende år, er imidlertid tatt ut. Vær oppmerksom på at ett av spørsmålene under faglig veiledning dreier seg om hvor ofte lærerne forteller elevene hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene. Dette sier først og fremst noe om kvantitet, ikke kvalitet. Vær også oppmerksom på at variabelen karriereveiledning bygger på kun ett spørsmål, noe som øker sannsynligheten for tilfeldige feil. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Lyst til å lære (Fravær av) mobbing på skolen Trygghet Planlagte samtaler 11
På følgende variabler finner vi ingen skoler på grønt nivå: Mestring Indre motivasjon Mobbing på nett (her er alle skoler på gul pluss) Tilpasset opplæring Arbeidsro Felles regelhåndtering Medbestemmelse Arbeidsmåter i norsk 12
3 En modell for elevenes læringsmiljø Læringslabens analyse bygger på en modell for elevens læringsmiljø. I elevenes vurdering av motivasjon inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon (interesse for å lære). I elevenes vurdering av miljø inngår elevenes svar fra variablene trivsel og mobbing. Vi benytter de samme variablene som Skoleporten. Variabelen motivasjon (interesse for å lære) består av følgende spørsmål: - Er du interessert i å lære på skolen? - Gjør du leksene dine? - Hvor godt liker du skolearbeidet? - Følger du med og hører etter når læreren snakker? Variabelen trivsel består av følgende spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du i friminuttene/ fritimene? Variabelen mobbing på skolen består av ett spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Den teoretiske modellen forutsetter at underbegrepene miljø og motivasjon er så forskjellige at de fremstår som ulike begreper. Samtidig forventer vi en korrelasjon mellom dem, slik at vi kan argumentere for at de inngår i det overordnede begrepet læringsmiljø. Ved bruk av eksplorerende faktoranalyse får vi støtte i datamaterialet for å skille mellom begrepene motivasjon og miljø. Korrelasjonsanalysen gir oss belegg for å si at motivasjon og miljø er positivt korrelerte og at korrelasjoner innad i motivasjon og miljø er større enn korrelasjoner mellom motivasjon og miljø. Dette er viktig hvis vi skal beholde modellen der faktorene er korrelerte, men ulike. Analysen kan fremstilles på følgende måte 1 : 1 Datagrunnlaget for denne modellen er hentet fra flere fylkeskommuner. For mer informasjon om metoder og framgangsmåter, henviser vi til grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen 2007 (Læringslabens publikasjon 4-2007, se http://www.laeringslaben.no/rapporter.html. 13
Vi velger å fremstille resultatene ved bruk av ulike figurer, for eksempel boblekart. Boblekartet består av to akser. Den første aksen, som går horisontalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av motivasjon. Her inngår elevenes svar fra de fire spørsmålene som dreier seg om motivasjon. Den andre aksen, som går vertikalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av miljøet. Her inngår elevenes svar fra de fire spørsmålene som dreier seg om miljø. Boblekartet er en forenkling. Figuren på neste side viser elevenes fordeling i boblekartet som gjelder for Buskerud fylkeskommune. 14
Hva de ulike posisjonene betyr, blir forklart på neste side. 15
Godt miljø, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet er godt på skolen og at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Mindre godt miljø, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet ikke er så godt på skolen, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Godt miljø, lav motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet er godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Mindre godt miljø, lav motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får hjelp. De fleste skoler ønsker å ha elever som er høyt motiverte og som trives godt på skolen. Over tid vil slike elever ha den største kapasiteten til å arbeide godt med fagene, samtidig som de bidrar til et godt skolemiljø. Vi ser av figuren at nesten 50 % av elevene i Buskerud har en svarprofil som passer til denne gruppen. Resultatene fra Buskerud er omtrent på samme nivå som det nasjonale utvalget vi har mulighet for å sammenligne med. På den neste siden finnes en oversikt over fordelingen i Buskerud de fire siste årene. Som vi ser, blir andelen elever som har en svarprofil som tilsvarer at de er høyt motiverte og trives godt stadig større. Dette resultatet er en indikasjon på at elevenes opplevelse av læringsmiljøet blir stadig bedre. 16
17
4 Resultater på skolenivå I det følgende vil vi presentere en kort oppsummering av hver enkelt skoles resultater i Elevundersøkelsen 2012. 4.1 Eiker videregående skole Elevene sier de viser interesse for å lære og legger ned innsats i skolearbeidet. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Mobbing forekommer sjelden. Elevrådet synes å fungere og elevene er fornøyde med elevsamtalene. Utfordringer: En del elever opplever lite medbestemmelse i undervisningen. Dette var også tilfelle i fjor. Her bør skolen undersøke hvilke enkeltspørsmål som elevene er negative til. Det er ikke et poeng at elevene skal være med på å bestemme alt, men det er viktig å være tydelige på hva som er oppe til diskusjon, og hva som ikke er det. Øvrige resultater tyder jo på at elevrådet fungerer godt. En bør også spørre elevene om hvorfor elevene sier de ikke er så fornøyde med arbeidsmåtene i norsk. Dette har elevene svart flere år på rad. Endringer siden sist: Det har vært en liten forbedring i resultatene på de fleste indikatorer som dreier seg om motivasjon, mestring og arbeidsmiljø. Det er også flere elever som opplever at de er med på å sette egne læringsmål og lærerne spør oftere om hvordan elevene vurderer skolearbeidet sitt. 4.2 Rosthaug videregående skole Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Det er vanlig å få faglig støtte og hjelp når de trenger det. Elevene er fornøyde med elevsamtalene. De er også fornøyde med prosjekt til fordypning, med unntak av elevene på medier og kommunikasjon. 18
Utfordringer: Det finnes en del elever som mener at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene og for disse elevene virker det som om lærerne ikke har de samme reglene for elevenes oppførsel. En del elever opplever plagsomt bråk og uro i arbeidsøktene. Dette gjelder særlig på idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk og TIP. En del elever er negative til deler av det fysiske læringsmiljøet, men også her er det forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Endringer siden sist: Det er en svak nedgang på mange indikatorer, sett opp mot fjoråret. Endringene er ikke store hver for seg, men en bør følge med på om det er et mønster. 4.3 Røyken videregående skole Mobbing forekommer sjelden. Dette resultatet har vært stabilt godt over flere år. Elevene sier de har lyst til å lære og de opplever at du får faglige utfordringer. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevrådet synes å fungere godt også i år. Elevsamtalene oppleves som nyttige. Elevene er fornøyde med prosjekt til fordypning. De er også fornøyde med bruken av digitale verktøy. Utfordringer: Det finnes en del elever som mener at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene og for disse elevene virker det som om lærerne ikke har de samme reglene for elevenes oppførsel. Unntaket er elevene på service og samferdsel, men det er en liten gruppe elever som har svart fra dette utdanningsprogrammet. Endringer siden sist: Selv om elevene sier at de har lyst til å lære, finnes det en del elever som sier at de ikke liker skolefagene og ikke liker å gjøre skolearbeid. En del elever trenger å få styrket sin indre motivasjon for skolefagene. Dette gjelder særlig elever på studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. 19
4.4 Ål videregående skole Som i fjor sier elevene at de har lyst til å lære og de har tro på at de kan lære mer, hvis de selv vil. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevrådet synes å fungere godt, med unntak for elever fra bygg- og anleggsteknikk og helseog sosialfag. Elevsamtalene oppleves som nyttige. De er fornøyde med bruken av digitale verktøy, med unntak for elever fra bygg- og anleggsteknikk. Utfordringer: Det finnes en del elever som sier de har problemer med arbeidsmåtene i engelsk og matematikk. Når det gjelder engelsk, dreier dette først og fremst seg om elever på bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. Når det gjelder matematikk, dreier dette først og fremst seg om elever på helse- og sosialfag og service og samferdsel. Endringer siden sist: Elevene opplever at medbestemmelsen er litt styrket, mens det er flere som sier de har problemer med arbeidsmåtene i matematikk. 4.5 Gol videregående skole Mobbing forekommer sjelden. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevrådet synes å fungere godt. De mener de har fått god opplæring i nettvett. Elevene er også fornøyde med arbeidsmåtene i engelsk og kroppsøving. Utfordringer: Resultatene tyder på at en del elever på design og håndverk, restaurant og matfag, samt medier og kommunikasjon sliter med motivasjonen og opplever ofte ikke å mestre arbeidsoppgavene. Resultatene tyder også på at det finnes utfordringer knyttet til Prosjekt til fordypning. 20
Endringer siden sist: Resultatene knyttet til felles regelhåndtering og arbeidsro er litt forbedret siden sist. Det samme gjelder elevsamtalene. Det virker som om det er flere elever som har problemer med arbeidsmåtene i norsk. 4.6 Lier videregående skole Mobbing forekommer sjelden. Dette resultatet har vært stabilt godt over flere år. Elevene sier de har lyst til å lære og at de er interesserte i å lære, selv om de ikke alltid mestrer arbeidsoppgavene sine. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevsamtalene oppleves som nyttige og de er fornøyde med karriereveiledningen. Elevene er også jevnt over fornøyde med prosjekt til fordypning, med et lite unntak for design og håndverk. Elevrådet synes å fungere godt. Utfordringer: Resultatene tyder på at elevene på helse- og sosialfag har problemer med arbeidsmåtene i samfunnsfag. Endringer siden sist: Elevdemokratiet og elevenes mulighet for medbestemmelse synes å være klart styrket. Resultatene tyder også på at elevene i større grad er med på å sette egne læringsmål og at lærerne oftere spør dem om hvordan de vurderer sitt eget skolearbeid. 4.7 Kongsberg videregående skole Mobbing forekommer sjelden på skolen. Dette resultatet har vært stabilt godt over flere år. Et lite unntak mht mobbing kan være TIP. Elevene sier de har lyst til å lære. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Det er vanlig å få faglig støtte og hjelp når de trenger det. Elevsamtalene oppleves som nyttige. Som tidligere år er elevene jevnt over fornøyde med prosjekt til fordypning. 21
Utfordringer: Resultatene tyder på at en del elever har motivasjonsutfordringer, blant annet på idrettsfag og musikk, dans og drama. Lav innsats synes også å være et problem blant noen elever på restaurant- og matfag og naturbruk. På noen utdanningsprogrammer mener elevene at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå. Dette gjelder særlig på idrettsfag. Bråk og uro er også en utfordring, særlig på restaurant- og matfag, påbygg, samt musikk, dans og drama. Endringer siden sist: På skolenivå er det ikke store endringer siden sist, men det ser ut som om det er noen flere elever som har problemer med arbeidsmåtene i norsk. 4.8 St. Hallvard videregående skole Elevene trives godt på skolen og mobbing forekommer sjelden. Dette resultatet har vært stabilt godt over flere år. Med få unntak har elevene lyst til å lære. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevrådet synes å fungere godt, også i år. Mange elever er også i år fornøyde med måten de arbeider på i engelsk og kroppsøving. Utfordringer: Det finnes også i år en del elever som mener at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene og for disse elevene virker det som om lærerne ikke har de samme reglene for elevenes oppførsel. Noen elever er heller ikke i år så fornøyde med arbeidsmåtene i norsk. En del elever er misfornøyde med den informasjonen de får på skolen om ulike yrkesog utdanningsvalg. En del elever er kritiske til deler av det fysiske læringsmiljøet, særlig luft og temperatur i klasserommene. Endringer siden sist: Styrkene og utfordringene er omtrent de samme som i fjor. Vi finner ingen klare endringer, verken i positiv eller negativ retning. 22
4.9 Numedal videregående skole Elevene trives godt på skolen og mobbing forekommer sjelden. De sier at de har lyst til å lære og de er interesserte i å lære. Det er imidlertid forskjeller mellom utdanningsprogrammene i forhold til hvilken innsats de legger ned i skolearbeidet. Elevene opplever stort sett at de får faglig støtte og hjelp fra lærerne når de trenger det. De trives med lærerne og opplever dem som engasjerende. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. De mottar tydelige beskrivelser av hva de har fått til og hvordan de kan forbedre seg fra nåværende nivå. Elevene er fornøyde med prosjekt til fordypning. Elevrådet synes å fungere godt. Elevene er fornøyde med bruken av digitale verktøy og de mener de har fått god opplæring i nettvett. Utfordringer: Det finnes en del elever som sier de ikke liker skolearbeid, særlig på studiespesialisering, påbygg og bygg- og anleggsteknikk. Endringer siden sist: Det er noen flere elever som opplever at arbeidsmåtene i engelsk og matematikk er utfordrende. På den annen side er elevene mer fornøyde med arbeidsmåtene i samfunnsfag. Det er også noen flere elever som i år mener at undervisningen ikke er tilpasset deres forutsetninger. 4.10 Ringerike videregående skole Elevene trives godt på skolen og mobbing forekommer sjelden. Det finnes noen elever som ikke trives så godt, først og fremst på service og samferdsel. Elevene sier at de har lyst til å lære og de trives stort sett med lærerne sine. Elevsamtalene oppleves som nyttige. Elevrådet synes å fungere godt. 23
Utfordringer: En del elever er kritiske til deler av det fysiske læringsmiljøet, særlig luft og temperatur i klasserommene. Det finnes også i år en del elever som mener at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene og for disse elevene virker det som om lærerne ikke har de samme reglene for elevenes oppførsel. En del elever opplever plagsomt bråk og uro i arbeidsøktene. Dette gjelder særlig på idrettsfag og service og samferdsel. Elevene stiller spørsmål med om digitale verktøy brukes på riktig måte. En del elever sier at måten digitale verktøy brukes på gjør det vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeidet. Endringer siden sist: På skolenivå er det ikke store endringer siden sist, men det ser ut som om det er noen flere elever som har problemer med arbeidsmåtene i naturfag. 4.11 Åssiden videregående skole Skolen har også i år mange gode resultater i Elevundersøkelsen. Elevene trives godt på skolen. De sier de er interesserte i å lære, har lyst til å lære og de legger ned innsats i skolearbeidet. De trives med lærerne, synes de er engasjerende og de får faglig støtte og hjelp når de trenger det. De sier at de stort sett vet hva som kreves for å nå de ulike kompetansemålene og de vet hva de skal lære i de ulike fagene. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. De mottar tydelige beskrivelser av hva de har fått til og hvordan de kan forbedre seg fra nåværende nivå. Det er vanlig at lærerne spør elevene om hvordan de selv vurderer sitt læringsarbeid. Elevsamtalene oppleves som nyttige. Karriereveiledningen synes å fungere godt, med et mulig unntak for design og håndverk. De er også fornøyde med prosjekt til fordypning, med et mulig unntak for service og samferdsel. Resultatene tyder på at elevrådet fortsatt fungerer godt, bortsett fra på service og samferdsel. Utfordringer: Det er fortsatt noen elever som opplever bråk og uro i arbeidsøktene, særlig på bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, samt påbygg. 24
Endringer siden sist: På skolenivå er det ikke store endringer siden sist. 4.12 Drammen videregående skole Også i år trives elevene godt på skolen og mobbing forekommer sjelden. Undervisningen er preget av trygghet, der elevene tør å si fra hvis de ikke forstår. Elevene sier de har lyst til å lære. Det fysiske miljøet oppleves som godt. Utfordringer: En del elever gir uttrykk for at de ikke har oversikt over kriteriene for gode faglige prestasjoner, samt hva som kreves for å nå de ulike kompetansemålene. Det finnes en del elever som mener at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene og for disse elevene virker det som om lærerne ikke har de samme reglene for elevenes oppførsel. Generelt tyder resultatene på at vi finner de største utfordringene på service og samferdsel, og det er svarene fra dette utdanningsprogrammet som drar skolens samlede resultat noe ned. De gir uttrykk for å være mindre interesserte i skolearbeid, opplever ofte ikke å mestre arbeidsoppgavene, de trives ikke like godt som de andre, synes de får mindre oppfølging, og har mindre oversikt over mål og kriterier. Endringer siden sist: Elevene er mer positive til det fysiske miljøet. Dette gjelder skolebygget som helhet, skolebibliotek, garderobe/dusj og toaletter. Men mange synes fortsatt at luften og temperaturen i klasserommene er et problem. 4.13 Hønefoss videregående skole Elevene sier de har lyst til å lære og de viser interesse for å lære. De mener selv at de jobber hardt med skolefagene. Elevene sier at de får faglig støtte og hjelp når de trenger det fra engasjerende lærere. De vet hva som kreves for å nå kompetansemålene, de har god oversikt over kriteriene for gode faglige prestasjoner og de blir oppmuntret til selv å vurdere sitt skolearbeid. Elevsamtalene oppleves som nyttige. 25
Utfordringer: En del elever er også i år kritiske til det fysiske læringsmiljøet. Dette gjelder først og fremst luften og temperaturen i klasserommet, garderobe/dusj og toaletter. Resultatene kan tyde på at enkelte elever opplever mobbing på skolen. Dette gjelder først og fremst på bygg- og anleggsteknikk og TIP. Det virker som om kvaliteten på den informasjonen elevene får om ulike yrkes- og utdanningsvalg varierer mellom utdanningsprogrammene. Elever på studiespesialisering, design og håndverk og medier og kommunikasjon er ikke like fornøyde som de andre. Endringer siden sist: På skolenivå er det ikke store endringer siden sist. 26