Læringslabens rapport 6/2011. Presentasjon av resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2011

Transkript

1 Læringslabens rapport 6/2011 Presentasjon av resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud

2 1 ILEDIG OPPSUMMERIG ELEVUDERSØKELSE UTVALG ELEVER ELEVEES LÆRIGSMILJØ E MODELL MODELLE SPØRSMÅL OM MOTIVASJO Motivasjon (Interesse for å lære) Innsats Lyst til å lære Trivsel med skolearbeid SPØRSMÅL OM MILJØ Trivsel Trivsel med lærerne Mobbing på skolen E PRESETASJO AV ØVRIGE VARIABLER I ELEVUDERSØKELSE ELEVMEDVIRKIG OG RÅDGIVIG Medbestemmelse Elevdemokrati Karriereveiledning ELEVEES EVER OG FORUTSETIGER Tilpasset opplæring Tro på egen læringsevne Støtte og hjelp i fagene Mors og fars utdanning Ønsket utdanningsprogram ARBEIDSPLAER OG LÆREPLAMÅL Kunnskap om mål og krav Bruk av skriftlige planer ARBEIDSOPPGAVER OG TEMPO Mestring Faglig utfordring Lette eller vanskelige oppgaver? ORGAISERIG AV SKOLEDAGE Forholdet lærer-elev Arbeidsro Orden og oppførsel Engasjerende lærere Faglig støtte LÆRIGSAREA OG LÆREMIDLER Fysisk læringsmiljø ARBEIDSMÅTER Arbeidsmåter i fellesfag Fornøydhet med programfag Fornøydhet med prosjekt til fordypning VURDERIG Læringskultur (vurdering for læring) Tilbakemelding Faglig veiledning Underveisvurdering Kriteriebasert vurdering Egenvurdering Planlagte samtaler TILLEGGSSPØRSMÅL BUSKERUD

3 4 E OPPSUMMEREDE AALYSE AV ELEVUDERSØKELSE HVA PÅVIRKER ELEVEES VURDERIG AV LÆRIGSMILJØET PÅ SKOLE? Miljø som avhengig variabel Motivasjon som avhengig variabel Engasjerende lærere som avhengig variabel FORHOLDET MELLOM MOTIVASJO OG MILJØ - ELEVEES FORDELIG KRITERIEBASERT VURDERIG AV ELEVEES RESULTATER ELEVUDERSØKELSE STIAALYSER VEDLEGG LITTERATUR TABELLOVERSIKT FIGUROVERSIKT SPØRSMÅL ELEVER

4 1 Innledning Denne rapporten inneholder en oversikt over skolenes resultater fra Elevundersøkelsen. I denne rapporten presenterer vi noen kjennetegn ved utvalget. Deretter presenteres de viktigste resultatene. år det gjelder elevundersøkelsen, kan disse resultatene også hentes ut fra elevportalen. I denne portalen er det også mulig å analysere eventuelle forskjeller mellom utdanningsprogrammer, klasser, kjønn etc ( I elevundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2008, 2009, 2010 og Vi minner om at elevundersøkelsen fra og med 2010 er annerledes enn foregående år. Derfor bør en være forsiktig når en sammenligner med tidligere år. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er noe mål å generalisere resultatene i denne rapporten ut over de som faktisk har svart. Vi gjør oppmerksom på at vår tolkning er én av flere mulige tolkninger. Den bygger utelukkende på en analyse av det foreliggende datamaterialet. Det er derfor viktig at den ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til skolenes praksis. Læringslaben skiller mellom utviklingsrapporter og grunnlagsrapporter. I utviklingsrapportene gis det tilbakemelding til en oppdragsgiver. Dette er en utviklingsrapport. Målsettingen i disse rapportene er å fremstille resultatene på en måte som er forståelig og som kan brukes av praksisfeltet, det vil si skoleledere, lærere, elever og andre. Disse utviklingsrapportene skal vise spesifikke resultater og kan benyttes som utgangspunkt for dialoger i det lokale utviklingsarbeidet. Utviklingsrapportene bygges opp og struktureres på tilnærmet samme måte. Hver utviklingsrapport vil imidlertid inneholde forskjellige data. I tillegg til utviklingsrapportene får alle skoleeiere tilgang til grunnlagsrapporter når det gjelder elevundersøkelsen og personalundersøkelsen. Disse grunnlagsrapportene er felles. I grunnlagsrapportene vil teori- og metodegrunnlaget bli presentert, slik at det mulig å etterprøve analysene som oppsummeres i utviklingsrapportene. Det ble laget en ny grunnlagsrapport for Elevundersøkelsen i 2007, siden spørreskjemaet ble endret da. 4

5 Grunnlagsrapportene for 2007 kan fritt lastes ned fra vår hjemmeside: En ny grunnlagsrapport vil bli utarbeidet i løpet av Oppsummering Elevundersøkelsen Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak de fleste variablene finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Buskerud våren 2011, 2010, 2009 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, er ikke alle variabler sammenlignbare med tidligere år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 5

6 Buskerud fylkeskommune - Vår 2011 Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår Motivasjon og innsats 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul + Gul + Gul Innsats Gul + Gul + Gul + Gul Lyst til å lære Grønn Gul Trivsel med skolearbeid Gul - Gul Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune 2. Miljø - Vår Vår Vår Vår Trivsel Grønn Grønn Gul + Gul Trivsel med lærerne Gul + Gul + Gul + Gul Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Gul + Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune 4. Elevmedvirkning og rådgivning - Vår Vår Vår Vår Medbestemmelse Gul - Gul - Gul - Gul Elevdemokrati Gul + Gul + Gul - Gul Karriereveiledning Gul - Gul - Gul - Gul - Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud 5.1 Elevens evner og fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune forutsetninger - Vår Vår Vår Vår Tilpasset opplæring Gul + Gul + Gul + Gul Tro på egen læringsevne Gul + Gul Mors utdanning Gul + Gul + Gul + Gul Fars utdanning Gul + Gul - Gul + Gul + Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud 5.2 Arbeidsplaner og fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune læreplanmål - Vår Vår Vår Vår Kunnskap om mål og krav Gul + Gul + Gul - Rød Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune 5.3 Arbeidsoppgaver og tempo - Vår Vår Vår Vår Mestring Gul + Gul

7 5.4 Organisering av skoledagen Buskerud fylkeskommune - Vår 2011 Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår Forholdet lærer-elev Grønn Gul + Gul + Gul Arbeidsro Gul - Gul Orden og oppførsel Gul - Rød Engasjerende lærere Gul + Gul + Gul Faglig støtte Gul + Gul Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune 5.5 Læringsarena og læremidler - Vår Vår Vår Vår Fysisk læringsmiljø Gul + Gul - Gul - Gul - Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud 5.6 Arbeidsmåter og fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune fylkeskommune arbeidsmetoder - Vår Vår Vår Vår Arbeidsmåter i engelsk Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i naturfag Gul - Gul - Gul - Gul Fornøydhet med programfag Gul + Gul + Gul Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Grønn - - Buskerud fylkeskommune - Vår 2011 Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul + Gul Tilbakemelding Gul + Gul + Gul + Grønn Faglig veiledning Gul - Gul - Gul - Gul Underveisvurdering Gul - Gul - Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Gul + Gul Egenvurdering Rød Rød Planlagte samtaler Grønn Gul + Gul + Gul + Figur 1: Kriteriebasert vurdering elever. Vi ønsker i det følgende å komme med vår tolkning av resultatene ovenfor. Skolene kjennetegnes fortsatt av et godt miljø. Mobbing forekommer sjelden. Elevene mener selv at de har lyst til å lære. Elevene anser de planlagte samtalene (elevsamtalene) som nyttige. Det er en god tone mellom lærere og elever i det daglige arbeidet, og det er forholdsvis vanlig å 7

8 mene at de får faglig støtte fra lærerne når de trenger det. Elevene er fornøyde med opplegget knyttet til prosjekt til fordypning. De siste årene er det stadig flere elever som sier at de vet hva som kreves for å nå kompetansemålene i de ulike fagene. Selv om mange elever får mye tilbakemelding og kjenner kriteriene i fagene, er det fortsatt ikke så vanlig å delta i vurderingen av eget arbeid, selv om dette nå er forskriftsfestet. Det er fortsatt verdt å undersøke nærmere resultatene knyttet til arbeidsro og orden og oppførsel. Selv om resultatene er litt bedre enn i fjor, er det fortsatt for mange elever som opplever at lærerne håndterer regelbrudd på forskjellig måte. Skal skolens ordensreglement ha effekt, er det en fordel at personalet har en noenlunde lik oppfatning av hvilke konsekvenser brudd på reglene skal få. Dersom elevene opplever at lærerne praktiserer dette ulikt, kan det være med på å svekke ordensreglementets legitimitet. Det samme gjelder for hvilken oppførsel som skal tolereres. Elevene sier også i år at de er fornøyde med arbeidsmåtene i kroppsøving. Samtidig er det en tendens noen steder til at flere elever får ikke vurdert i dette faget. Dette bør skolene i Buskerud undersøke nærmere. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå (grønn/ gul pluss): Motivasjon/ interesse for å lære Innsats Lyst til å lære Trivsel (Fravær av) mobbing på skolen Tro på egen læringsevne Forholdet lærer-elev Faglig støtte Læringskultur Planlagte samtaler 8

9 På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Arbeidsmåter i engelsk Arbeidsmåter i naturfag Faglig veiledning Vi finner ingen variabler der alle skoler er på et forholdsvis lavt nivå (rød/gul minus). Buskerud fylkeskommune har inkludert egne spørsmål i undersøkelsen. Resultatene tyder på at elevenes bruk av DLA og Lokus er beskjeden, sammenlignet med Wikipedia og Google. 90 % av elevene sier de bruker Google flere ganger pr uke eller hver dag for å finne det lærestoffet de ønsker. 13 % av elevene sier det samme om DLA. 9

10 1.2 Utvalg elever Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på trinn for årene 2007, 2008, 2009, 2010 og elever har besvart elevundersøkelsen i år. Dette er litt lavere antall enn de foregående årene. Det er like mange elever som deltar fra Vg1, men litt færre elever fra Vg2 og Vg3 i år. Tabell 1 Antall svar fordelt på trinn. Utvalg Buskerud fylkeskommune - Vår 2011 Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår 2008 Besvarte Det er omtrent litt flere jenter enn gutter i utvalget (51 % - 49 %). Den neste figuren viser en oversikt over elevens fordeling på ulike utdanningsprogram. Elever fra studiespesialisering utgjør til sammen 43 % av elevene. Fordeling på utdanningsprogram Studiespesialisering Helse- og sosialfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Restaurant- og matfag aturbruk Figur 2: Antall svar fordelt på utdanningsprogram. 10

11 Antall svar gjenspeiler i hovedsak utdanningsprogrammets størrelse. Dersom vi ser på utvalget fra fylket som helhet, er det god representasjon fra alle trinn. Begge kjønn er tilnærmet likt representert. Det er også en representasjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Dersom vi ser på svarene fordelt på trinn, kjønn og utdanningsprogrammer, gir de ikke oss noen indikasjon på at enkelte elevgrupper er underrepresentert. Det kan derimot finnes andre årsaker, noe som gjør at en lokalt bør vurdere hva som kjennetegner den gruppen som ikke har svart. Er det for eksempel elever med mye fravær som har latt være å besvare? Den neste figuren viser hvordan svarene fordelte seg på skoler. At det er forskjeller i svar fra den enkelte skole, henger først og fremst sammen med skolestørrelse. Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre kun for elever på 1.trinn. år skolen sammenligner over år, bør en alltid sjekke hvilke trinn og utdanningsprogrammer som har deltatt de forskjellige årene. Fordeling på skoler Kongsberg videregående skole Åssiden videregående skole Røyken videregående skole St Hallvard videregående skole Rosthaug videregående skole Ringerike videregående skole Lier videregående skole Hønefoss videregående skole Drammen videregående skole Gol vidaregåande skule Eiker videregående skole Ål vidaregåande skole umedal videregående skole Figur 3: Antall svar fordelt på skoler elever. 11

12 2 Elevenes læringsmiljø en modell 2.1 Modellen Læringslabens analyse av Elevundersøkelsen bygger på en modell for elevens læringsmiljø. Denne modellen er endret i år. Dette kommer av at spørreundersøkelsen er endret. I elevenes vurdering av motivasjon inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon (interesse for å lære). I elevenes vurdering av miljø inngår elevenes svar fra variablene trivsel og mobbing. Vi benytter de samme variablene som Skoleporten. Variabelen motivasjon (interesse for å lære) består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? Variabelen trivsel består av følgende spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/ fritimene? Variabelen mobbing på skolen består av ett spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Den teoretiske modellen forutsetter at underbegrepene miljø og motivasjon er så forskjellige at de fremstår som ulike begreper. Samtidig forventer vi en korrelasjon mellom dem, slik at vi kan argumentere for at de inngår i det overordnede begrepet læringsmiljø. Ved bruk av eksplorerende faktoranalyse får vi støtte i datamaterialet for å skille mellom begrepene motivasjon og miljø. Vi har gjennomført en korrelasjonsanalyse som gir oss belegg for å si at motivasjon og miljø er positivt korrelerte og at korrelasjoner innad i motivasjon og miljø er større enn 12

13 korrelasjoner mellom motivasjon og miljø. Dette er viktig hvis vi skal beholde modellen der faktorene er korrelerte, men ulike. Analysen kan fremstilles på følgende måte: Tabell 2 Eksplorerende faktoranalyse: modell for elevens læringsmiljø. Rotated Component Matrix a Component 1 2 Er du interessert i å lære på skolen?,162,782 Gjør du leksene dine?,025,762 Hvor godt liker du skolearbeidet?,234,718 Følger du med og hører etter når lærerne snakker?,037,684 Trives du godt på skolen?,823,255 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?,864,045 Trives du i friminuttene/fritimene?,859,033 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,371,079 Dersom vi ser nærmere på hvilke spørsmål som lader på faktor 1, er disse de samme som inngår i den variabelen som vi har kalt miljø. Det er ingen andre spørsmål som forstyrrer denne faktoren. Den andre faktoren består av de spørsmålene som inngår i den variabelen vi har kalt motivasjon. Det er ingen andre spørsmål som forstyrrer denne faktoren. Hovedinntrykket som vi danner oss på bakgrunn av analysene i dette avsnittet, er at vi ved bruk av faktoranalyse får støtte i datamaterialet for å beholde de to variablene som i den teoretiske modellen utgjorde begrepene motivasjon og miljø. 13

14 2.2 Spørsmål om motivasjon Formålet med dette avsnittet er å gi en oversikt over svarene på de konkrete spørsmålene som benyttes i Elevundersøkelsen angående motivasjon. Beskrivelsen av den enkelte variabel vil være tilnærmet lik den du finner i Elevportalen 1. Et av hovedpoengene i Læringsplakaten er å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet (Dale/Wærness 2007a). PISAundersøkelsen viste at norske elever rapporterer om relativt lav innsats og utholdenhet i et internasjonalt perspektiv (Lie m.fl. 2001:243), mens det norske gjennomsnittet angående trivsel på skolen ligger klart over gjennomsnittet for OECD-landene (ibid.:263). En elev som sier at han eller hun «virkelig ønsker å arbeide med dette», er motivert. Motivasjon innebærer også at aktiviteten er målrettet (Pintrich & Schunk 2002). Elevenes mål gir arbeidet drivkraft og retning. Motivasjonen fordrer handlinger. Aktiviteten kan være både fysisk og mental. Fysisk aktivitet medfører anstrengelser som lett kan observeres. Mental aktivitet inkluderer kognitive handlinger, som det å planlegge, bestemme seg, løse problemer og vurdere fremgangen. Fullføringen av aktiviteten kan gi eleven motivasjon for ny innsats. Pintrich og Schunk definerer motivasjon på følgende måte: Motivation is the process whereby goal-directed activity is instigated and sustained (ibid.:5). Hensikten er å stimulere til en utvikling av læringsorienterte elever, det vil si at de har læringen som et mål, er oppgaveorienterte, ønsker å forbedre sine ferdigheter, mestre oppgaver, forstå bedre og få mer innsikt (Dale/Wærness 2007a). Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Skolen stimulerer elevenes lærelyst når de erfarer at de lykkes i sitt arbeid. år elevene forventer at de lykkes, vil ikke et enkelt nederlag i øyeblikket virke truende. Da er elevene mer utholdende når de møter motgang Motivasjon (Interesse for å lære) En elev er motivert når han eller hun er interessert i å lære og gjør en innsats for å lære. Elevenes interesse for å lære utvikles når de møter utfordringer som er i samsvar med deres 1 Se 14

15 kapasitet. Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. ederlag og det å oppleve at en ikke får noe igjen for sine anstrengelser, er energikrevende og ødeleggende for motivasjonen. Disse spørsmålene dreier seg om elevenes interesse for å lære. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles motivasjon (interesse for å lære): Tabell 3 Motivasjon (interesse for å lære) svarprosenter elever. I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag Er du interessert i å lære på skolen? 39,8% 42,0% 15,5% 2,4% 0,4% 4, Gjør du leksene dine? 35,2% 32,3% 21,8% 8,6% 2,0% 3, Ikke i Ikke Svært okså det Godt særlig godt godt hele godt (3) tatt Hvor godt liker du skolearbeidet? 8,1% 36,5% 38,2% 13,6% 3,6% 3, Svært ofte Ofte Av og Sjelden Aldri eller til (3) alltid Følger du med og hører etter når lærerne snakker? 32,0% 51,2% 13,9% 2,0% 1,0% 4, Innsats Elever som er motiverte viser høyere innsats og utholdenhet i skolearbeidet. Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. ederlag og det å oppleve at en ikke får noe igjen for sine anstrengelser, er energikrevende og ødeleggende for motivasjonen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles innsats: Tabell 4 Innsats svarprosenter elever. Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag 21,9% 38,7% 29,5% 8,8% 1,2% 3,

16 år jeg arbeider med skolefag, jobber jeg så hardt jeg kan. år jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om stoffet er vanskelig. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig (3) Litt uenig Helt uenig 20,8% 43,9% 23,1% 9,8% 2,4% 3, ,6% 41,2% 20,5% 11,1% 2,6% 3, Lyst til å lære I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Elever som er opptatt av å lære noe nytt når de er på skolen kjennetegnes av lærelyst. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles lyst til å lære: Tabell 5 Lyst til å lære svarprosenter elever. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig (3) Litt uenig Helt uenig år jeg er på skolen vil jeg helst lære så mye som mulig. 35,6% 38,8% 19,1% 5,1% 1,4% 4, På skolen er jeg opptatt av å lære noe nytt. 39,5% 40,4% 14,9% 3,9% 1,3% 4, Trivsel med skolearbeid Det er et mål å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles trivsel med skolearbeid: Tabell 6 Trivsel med skolearbeid svarprosenter elever. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig (3) Litt uenig Helt uenig Jeg liker å gjøre skolearbeid. 10,6% 34,3% 27,5% 17,9% 9,7% 3, Jeg liker å arbeide med skolefagene. 12,8% 40,6% 27,9% 13,6% 5,1% 3, Jeg gleder meg til å gå på skolen. 19,1% 38,0% 25,1% 11,0% 6,8% 3, Jeg liker de fleste skolefagene. 20,8% 43,7% 21,0% 11,4% 3,1% 3,

17 2.3 Spørsmål om miljø Formålet med dette avsnittet er å gi en oversikt over svarene på de konkrete spørsmålene som benyttes i Elevundersøkelsen angående miljø. Beskrivelsen av den enkelte variabel vil være tilnærmet lik den du finner i Elevportalen 2. I følge Læringsplakaten og opplæringsloven skal skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringsloven, 9a-3). Elevene skal altså unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven understreker altså behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og annen krenkende atferd. I tillegg fokuserer loven på helse og læring. En tenker at et godt psykososialt miljø kan være helsefremmende og bidra til bedre læring. Vi finner igjen lignende tanker i Læreplanverket. Den generelle delen av Læreplanverket bygger på en forestilling om at fremgangen til den enkelte eleven ikke bare avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt elev, men også av hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre. Eleven betrakter medelevenes oppfatninger av seg selv og får på den måten en oppfatning av seg selv. Læreplanen legger altså vekt på det sosiale fellesskapet. En tenker at et slikt fellesskap hever kvaliteten på hver enkelts læringsarbeid Trivsel I følge Læringsplakaten skal skolen sikre at det psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer trivsel. Vi forventer at elever som trives på skolen, liker å gå på skolen og føler at de hører til på skolen. De har venner og blir likt av medelever og lærere. Sosial trivsel må ikke forveksles med faglig trivsel. Mens den sosiale trivselen er knyttet til vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, støtte, sympati og empati, er den faglige trivselen knyttet til om man trives med skolearbeidet. Derfor er den faglige trivselen mer 2 Se 17

18 knyttet til et begrep om indre motivasjon. Disse spørsmålene dreier seg om elevene trives på skolen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles trivsel: Tabell 7 Trivsel svarprosenter elever. Trives svært godt Trives godt Trives litt (3) Trives ikke noe særlig Trives du godt på skolen? 37,9% 50,3% 8,8% 2,3% 0,7% 4, Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? 45,4% 43,7% 8,4% 1,9% 0,5% 4, Trives du i friminuttene/fritimene? 49,6% 41,3% 7,0% 1,5% 0,6% 4, Trives ikke i det hele tatt Trivsel med lærerne I følge Læringsplakaten skal skolen bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Trivsel innebærer at en over tid opplever at både medelever og lærere har positive holdninger og en positiv, inkluderende atferd overfor hverandre. Disse spørsmålene dreier seg om elevene trives med lærerne på skolen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles trivsel med lærerne: Tabell 8 Trivsel med lærerne svarprosenter elever. I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag Trives du sammen med lærerne dine? 23,3% 46,6% 25,6% 4,1% 0,5% 3, Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 10,5% 33,0% 41,8% 13,4% 1,3% 3, Svært ofte Ofte Av og Sjelden Aldri eller til (3) alltid Er lærerne dine hyggelige mot deg? 37,7% 49,5% 11,1% 1,3% 0,5% 4, Mobbing på skolen I prinsipper for opplæringen fremheves det at for å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne 18

19 handlinger. Sagt på en annen måte: Elever med sosial kompetanse mobber ikke sine medelever. En skole fri for mobbing er en forutsetning for et godt læringsmiljø. Det finnes ulike typer av mobbing: psykisk og fysisk, direkte og indirekte mobbing. Ved mobbing foreligger en viss ubalanse i styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. En snakker først om mobbing når en elev blir plaget gjentatte ganger over tid. Psykisk mobbing kan være trusler, hån og gjentatte sårende kommentarer. Fysisk mobbing kan være slag, spark, kniping og det å holde noen fast. Vi kan også skille mellom direkte mobbing, som kjennetegnes av forholdsvis åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, som kjennetegnes av sosial isolering og utestegning fra et fellesskap. En som blir utsatt for mobbing, har vanligvis ikke lett for å forsvare seg. En som mobbes, framstår ofte som hjelpeløs. Under viser vi alle enkeltspørsmål som dreier seg om mobbing. Det er kun spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? som inngår i den kriteriebaserte vurderingen og i modellen for læringsmiljø. Tabell 9 Mobbing svarprosenter elever. Ikke i En 2 eller 3 Omtrent Flere det sjelden ganger i 1 gang i ganger hele gang måneden uken i uken tatt (3) Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 83,1% 11,4% 2,5% 1,0% 2,0% 4, Blir du mobbet av... Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden (3) Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken elever i gruppa/klassen? 85,3% 9,5% 2,6% 0,9% 1,7% 4, andre elever på skolen? 88,9% 6,9% 2,0% 0,6% 1,5% 4, en eller flere lærere? 89,4% 6,4% 2,1% 0,6% 1,5% 4, andre voksne på skolen? 93,9% 2,9% 1,6% 0,4% 1,2% 4, Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Pleier elevene å si fra til lærerne hvis noen blir mobbet? Ikke i En 2 eller 3 Omtrent Flere det sjelden ganger i 1 gang i ganger hele gang måneden uken i uken tatt (3) 85,0% 10,9% 2,3% 0,6% 1,2% 4, Svært ofte eller alltid Ofte Av og til (3) Sjelden Aldri 16,1% 14,7% 28,0% 25,0% 16,3% 2,

20 3 En presentasjon av øvrige variabler i Elevundersøkelsen I dette kapittelet vil du finne en oversikt over de øvrige spørsmålene som elevene besvarer i Elevundersøkelsen. I det første underavsnittet vil spørsmål som kan relateres til læringsstrategier bli presentert. Deretter følger spørsmål som dreier seg om elevmedvirkning, elevdemokrati og rådgivning. Så vil elevenes svar bli gruppert etter sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring (Dale/Wærness 2003). Det vil bli redegjort for kategoriene fortløpende i teksten. Som nevnt tidligere, vil teksten som benyttes for å beskrive variablene være tilnærmet lik den du finner i Elevportalen. Lesere som ikke trenger en presentasjon av variablene og som ikke ønsker å se nærmere på svarfordelingen på de enkelte spørsmål, kan gå videre til kapittel 4, der variablene vil bli analysert og tolket nærmere. 3.1 Elevmedvirkning og rådgivning I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Elevmedvirkning i grunnskolen og videregående opplæring er fastsatt i opplæringslovens kapittel 11. En viktig del av elevmedvirkningen er at elevene skal delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av undervisningen. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får elevene bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Elevmedvirkning kan også bidra til å bedre kommunikasjonen mellom lærere og elever og mellom elever. Målsetningen er å legge til rette for mer selvstendighet, noe som skjer når elevene får utvikle sin evne og vilje til å arbeide mot langsiktige og realistiske mål. Slik blir de i stand til å ha realistiske ambisjoner på egne vegne. Da kan elevmedvirkning føre til økt motivasjon og dermed bedre læringsresultater (Dale, Wærness 2003). En slik forståelse av elevmedvirkning knytter begrepet tett opp til læringsstrategier og selvregulert læring. I hvilket omfang og hvordan elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, kan det ikke gis noe fasitsvar på det avhenger av hvilke elever det er snakk om, hva de arbeider med, hvilke rammer skolen har og så videre. Det er videre viktig at deltakelsen innebærer reell innflytelse, samtidig som at elevene utvikler en forståelse for at 20

21 opplæringen må organiseres slik at det er realistisk å nå de målene som er satt. Lærerens oppgave er å sikre at målene er realistiske og i overensstemmelse med læreplanen. I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for at elevene skal kunne foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. I dag har elevene en lovfestet rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I følge St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen understrekes det at rådgivningen som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning Medbestemmelse I opplæringsloven understrekes det at «Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa» ( 3-4). I hvilket omfang og hvordan elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, kan det ikke gis noe fasitsvar på det avhenger av hvilke elever det er snakk om, hva de arbeider med, hvilke rammer skolen har og så videre. Det er videre viktig at deltakelsen innebærer reell innflytelse, samtidig som at elevene utvikler en forståelse for at opplæringen må organiseres slik at det er realistisk å nå de målene som er satt. Lærerens oppgave er å sikre at målene er realistiske og i overensstemmelse med læreplanen. Det er viktig å understreke at medvirkning og medbestemmelse forutsetter aktive, deltakende lærere. Elevmedvirkning betyr ikke at eleven skal bestemme og foreta alle valg på egen hånd (Dale/Wærness 2003:122). Eleven trenger kunnskap for å kunne foreta et kompetent valg, som innebærer at eleven velger fremgangsmåter som kan bidra til økt læring. Vi vil advare mot å legge opp til en uhemmet bruk av valgfrihet, der eleven har mulighet til å velge minste motstands vei. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles medbestemmelse: Tabell 10 Medbestemmelse svarprosenter elever. Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag 4,8% 14,4% 32,4% 31,8% 16,6% 2,

22 I hvor mange fag får du være med på å... lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag 4,1% 5,9% 15,6% 29,5% 44,9% 1, velge mellom ulike oppgavetyper i fagene? 3,6% 11,7% 33,5% 31,6% 19,6% 2, velge arbeidsmåter i fagene? 5,0% 14,4% 38,5% 27,5% 14,6% 2, Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag 5,8% 13,7% 32,9% 29,4% 18,2% 2, ,2% 13,1% 34,1% 30,7% 16,9% 2, Elevdemokrati I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, blant annet i det å utvikle evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse. Læreplanverket understreker at demokratiforståelse inngår som en vesentlig del av vår allmenndanning. Men det er ikke tilstrekkelig å ha gode kunnskaper om det demokratiske systemet. Læreplanverkets danningsidealer handler om utvikling av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger. Dette skal lede til demokratisk kompetanse, som blant annet består av elevenes demokratiske beredskap og vilje til engasjement (Mikkelsen m.fl. 2002). Elevene skal ikke bare lære om demokratiet og politiske saker de skal også få anledning til å utvikle demokratisk kompetanse gjennom deltakende praksis i skole og samfunn. Elevrådet har en viktig funksjon for å sikre at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven. Alle videregående skoler skal ha et elevråd som består av minst én representant for hver 20. elev. Tillitsvalgtrollen er viktig for læringsarbeidet og beslutninger som tas på klassenivå. En av de tillitsvalgtes oppgaver kan være i samarbeid med lærerne å sikre at alle elever blir inkludert i beslutninger som tas. De tillitsvalgte kan sikre at elevene får informasjon om alternativer til det de er vant til, og de kan også påse at elevene opplever elevmedvirkning i læringssituasjonene og bringe eventuelle mangler videre til elevrådet. Opplæringsloven regulerer rammene for formell elevmedvirkning, blant annet i form av regler om elevråd, allmøte og skoleutvalg. Elevrådet står fritt til å ta opp alle ønskelige saker og skal blant annet arbeide for elevenes læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteresser. 22

23 Vi tror at et viktig tiltak for å styrke elevrådet er å sørge for at elevene tar valget av elevrådsrepresentant seriøst. Videre er det viktig at elevrådet ikke kun arbeider med saker som er av sosial karakter. Det må også ha innflytelse på saker som angår elevenes læring. Skoleledelsen har et spesielt ansvar når det gjelder å sette av tid til å møte elevrådet. Vær oppmerksom på at elevene har muligheten for å svare vet ikke på spørsmålet om hvor godt arbeid de synes elevrådet gjør på skolen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles elevdemokrati. Tabell 11 Elevdemokrati svarprosenter elever. Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Svært Litt Svært Vet Godt Dårlig godt godt dårlig ikke (3) (0) 8,7% 28,7% 26,3% 11,2% 7,8% 17,3% 3, Svært ofte Ofte Av og Sjelden Aldri eller til (3) alltid Hører skolen på elevenes forslag? 7,7% 28,2% 44,0% 15,4% 4,7% 3, Karriereveiledning Spørsmålene i Elevundersøkelsen dreier seg først og fremst om utdannings- og yrkesrådgivning. Stortingsmeldingen sier videre at det er viktig å forankre i regelverket at elevene fra og med ungdomstrinnet skal få systematisk rådgivning og veiledning knyttet til valg av utdanning og yrke (s. 83). Det sies videre at slik rådgivning og veiledning må skje i samarbeid med andre utdanningsnivåer og lokalt næringsliv. Det er kun spørsmålet I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Tabell 12 Karriereveiledning svarprosenter elever. I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd Svært misfornøyd 14,0% 34,9% 28,0% 11,9% 11,2% 3,29 10,2% 34,3% 33,0% 14,2% 8,4% 3,

24 Har du hatt samtale med rådgiver på skolen om hvilke yrker som kan passe for deg? Fire eller flere ganger Tre ganger To ganger (3) En gang Ingen ganger 4,6% 6,2% 13,5% 33,3% 42,4% 1, Synes du samtalene med rådgiver har vært nyttige? Har ikke Ikke i I svært hatt I stor I noen I liten det stor samtale grad grad grad hele grad med (3) tatt rådgiver (0) 11,9% 15,1% 20,4% 10,1% 5,9% 36,6% 3, Elevenes evner og forutsetninger I følge Læringsplakaten skal skolen fremme tilpasset opplæring. Kjernen i tilpasset opplæring ligger i spennet mellom elevenes evner og forutsetninger og opplæringens mål. Dersom elevens kompetanse skal utvikles, må elevene inkluderes i læreprosesser. Tilpasset opplæring er et virkemiddel i den sammenheng. Læreren må stille krav og forventninger som peker i retning av opplæringens mål. Men disse kravene og forventningene må være realistiske i forhold til elevens evner og forutsetninger. Det er viktig å understreke at tilpasset opplæring ikke kan anses som et rent individualiserende prosjekt. Det som anses som realistiske krav og forventninger, bestemmes ikke av enkeltindividets evner og forutsetninger alene. Tilpasset opplæring i skolen realiseres alltid innenfor et arbeidsfellesskap. Elevundersøkelsen inneholder spørsmål og påstander som kan knyttes til sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et komplekst fenomen. Det kan ses i lys av ulike kategorier som inngår i det å gjennomføre en god undervisning. I den forbindelse retter vi fokus mot sju kategorier, som til sammen kan sies å utgjøre et opplæringsforløp. Disse kategoriene er utviklet på bakgrunn av en analyse av de tiltakene som de videregående skolene satte i gang i forbindelse med Differensieringsprosjektet (Dale/Wærness 2003:kap.4): 24

25 Differensieringens sju grunnleggende kategorier Diff1. Elevenes evner og forutsetninger Diff7. Vurdering Diff2. Arbeidsplaner og læreplanmål Diff6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Diff3. Arbeidsoppgaver og tempo Diff5. Læringsarena og læremidler Diff4. Organisering av skoledagen Figur 4: Sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. Elevundersøkelsen inneholder spørsmål og påstander som kan relateres til hver av disse kategoriene. Kategorienes teoretiske og empiriske grunnlag er ikke ferdig utviklet. Likevel mener vi at systematikken i kategoriene og de spørsmålene og påstandene som er stilt, er av en slik kvalitet at de kan benyttes i relasjon til den teoretiske modellen for læringsmiljø. Kategoriene er tidligere presentert i Dale/Wærness (2003: kap.4). De er også benyttet i Dale/Wærness (2006), og videreutviklet i flere nyere artikler og bøker (Dale/Wærness 2007, 2007b, 2007c, 2008). Kategoriene ble også benyttet i grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen 2007 (Lindvig/Wærness 2007). Den følgende presentasjonen bygger på disse kildene, uten at nærmere referanser vil bli gitt Tilpasset opplæring Elevene ble spurt om i hvor mange fag de synes undervisningen/opplæringen er tilpasset deres nivå. Det er kun dette spørsmålet som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Tabell 13 Tilpasset opplæring svarprosenter elever. I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå? I alle I Ikke i I eller de I noen svært noen mange fleste fag (3) få fag fag fag fag 15,9% 43,0% 31,5% 7,8% 1,7% 3,

26 3.2.2 Tro på egen læringsevne Elevenes tro på egen læringsevne sier noe om elevenes selvoppfatning. Selvoppfatning dreier seg om elevenes oppfatning og vurdering av seg selv, og deres forventninger om å kunne utføre en bestemt handling (Skaalvik og Skaalvik 2005). Elevenes selvoppfatning forstås her som en del av deres forutsetninger. Som tidligere beskrevet, er elevenes forutsetninger foranderlige. Det betyr at elevenes tro på egen læringsevne også kan forandres. Poenget er at vi må starte arbeidet der elevene er, dvs deres nåværende selvoppfatning. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles tro på egen læringsevne: Tabell 14 Tro på egen læringsevne svarprosenter elever. Jeg har tro på at jeg kan forbedre meg i fag hvis jeg selv vil. Jeg har mistet troen på at jeg kan forbedre meg i fag selv om jeg vil det. Helt uenig Litt uenig Verken eller (3) Litt enig Helt enig 6,5% 5,1% 7,5% 28,2% 52,7% 4, Helt uenig Litt uenig Verken eller (3) Litt enig Helt enig 42,4% 22,7% 16,6% 13,4% 4,9% 3, Støtte og hjelp i fagene Det er viktig at skolen tar utgangspunkt i elevenes evner og forutsetninger i opplæringsarbeidet. Hvis skolen ikke klarer å skape motivasjon hos elevene, vil skolen kun reprodusere den motivasjonen som allerede er der. Det betyr at elever som får støtte og hjelp hjemmefra, vil klare å vise større innsats og utholdenhet enn elever som ikke får støtte og hjelp hjemmefra. I følge Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen vil regjeringen føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet, blant annet ved å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd skal gi alle like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner (s. 7). Organisert leksehjelp kan være et viktig bidrag i dette arbeidet. De påfølgende spørsmålene dreier seg om hvorvidt elevene synes de får faglig støtte og hjelp med fagene når de trenger det fra henholdsvis elever i gruppa/klassen, hjemmefra, eller fra 26

27 organisert leksehjelp. Her er det viktig å understreke at det spørres etter om de får hjelp når de trenger det. Behovet for hjelp vil variere fra elev til elev, noe som blant annet henger sammen med deres motivasjon for skolearbeidet. Elevene ble bedt om å ta stilling til hvilken støtte og hjelp de får i fagene fra henholdsvis elever i gruppa/klassen, hjemmefra og fra organisert leksehjelp: Tabell 15 Støtte og hjelp i fagene svarprosenter elever. Får du støtte og hjelp i fagene når du trenger det... I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag (3) I svært få fag Ikke i noen fag fra elever i gruppa/klassen? 25,8% 37,9% 25,0% 7,8% 3,5% 3, hjemmefra? 25,2% 22,3% 22,2% 15,4% 14,9% 3, fra organisert leksehjelp? 4,7% 6,2% 7,9% 6,3% 74,8% 1, Mors og fars utdanning Sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner er grundig belyst i mange studier. Det er vanlig å anta at foreldre som er høyt utdannet, er bedre i stand til å hjelpe sine barn gjennom skolesystemet. Dette betyr at en kan forvente bedre skoleprestasjoner fra en gruppe elever som har foreldre med høy utdanning, sammenlignet med en gruppe elever som har foreldre med lav utdanning. Elevene ble spurt om hvilken utdanning far og mor har. Disse spørsmålene er ikke ment til bruk i samtalene med elevene, men skal benyttes i vår helhetlige analyse av data fra flere fylkeskommuner. Tabell 16 Mors utdanning svarprosenter elever. Hvilken utdanning har far og mor? Vet ikke 22,0% Grunnskole 8,0% Videregående skole/fagbrev (3) 31,1% Universitet/høyskole 1-4 år 27,2% Universitet/høyskole 5-8 år 11,8% 3,

28 Tabell 17 Fars utdanning svarprosenter elever. Hvilken utdanning har far og mor? Vet ikke 22,3% Grunnskole 8,7% Videregående skole/fagbrev (3) 35,4% Universitet/høyskole 1-4 år 18,6% Universitet/høyskole 5-8 år 15,0% 3, Ønsket utdanningsprogram Ikke alle elever kommer inn på det utdanningsprogrammet de helst vil gå på. Det er mer sannsynlig at elever som ikke går på ønsket utdanningsprogram slutter, sett opp mot de som går på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. En bør derfor følge denne elevgruppen nøye. Vær oppmerksom på at spørsmålet ikke dreier seg om eleven kom inn på førstevalget sitt eller ikke, men om de går på ønsket utdanningsprogram. Dette kan ha endret seg siden inntaket. Tabell 18 Ønsket utdanningsprogram svarprosenter elever. Usikker Ja ei (3) Går du på det utdanningsprogrammet du helst vil gå på? 75,2% 8,4% 16,4% 1, Arbeidsplaner og læreplanmål I prinsipper for opplæringen fremheves det at opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for målrettede aktiviteter. Opplæringen er vellykket når elevene yter sitt beste ut fra de forutsetningene de har. For at de skal bli i stand til dette, må de bli informert om og selv skjønne hvor langt de er kommet i forhold til målet med opplæringen. Skal en forbedre elevenes egeninnsats, må en derfor arbeide med læreplanmålene. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel, et prinsipp i realiseringen av opplæringens overordnede mål. I skolen finner vi forskjellige former for mål. år vi snakker om skolefaglige læreprosesser, kan vi ha mål om utvikling av elevens kompetanse, forståelse og ansvar for henholdsvis fag, yrke og samfunn. år en ser målene om kompetanse, forståelse og ansvar i sammenheng, kan det knyttes til elevens dannelse. Vi kan skille mellom kompetanse i ulike fag. I forbindelse med Kunnskapsløftet skal fem grunnleggende 28

29 ferdigheter integreres i de forskjellige fagkompetansene. Det er også et mål at elevene utvikler læringsstrategier som del av fagkompetansen. Skolens overordnede mål er derfor ikke tilpasset opplæring, men tilpasset opplæring er derimot en betingelse for at eleven kommer inn i læreprosesser som igjen sikrer utvikling av kompetanse som forutsetning for elevens dannelse. Sammenhengen mellom elevenes aktiviteter og målene for opplæringen bør fremstå som klare, både for elever og lærere. Det er derfor viktig å utvikle arbeidsplaner der læreplanmålene tydeliggjøres. år eleven lærer å bruke arbeidsplanen, kan deres bevissthet om sammenheng mellom aktivitet og mål utvikles. Etter hvert som elevene selv lærer å lage arbeidsplaner, kan denne aktiviteten bidra til å utvikle deres bevissthet om egne strategier for læring Kunnskap om mål og krav I prinsipper for opplæringen fremheves det at opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for målrettede aktiviteter. Opplæringen er vellykket når elevene yter sitt beste ut fra de forutsetningene de har. For at de skal bli i stand til dette, må de bli informert om og selv skjønne hvor langt de er kommet i forhold til målet med opplæringen. Skal en forbedre elevenes egeninnsats, må en derfor arbeide med læreplanmålene. Sammenhengen mellom elevenes aktiviteter og målene for opplæringen bør fremstå som klare, både for elever og lærere. Det er derfor viktig at elevene vet hva de skal lære i de ulike fagene og hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles kunnskap om mål og krav: Tabell 19 Kunnskap om mål og krav svarprosenter elever. I alle I I svært Ikke i eller de I noen mange få fag noen fleste fag (3) fag fag fag Vet du hva du skal lære i de ulike fagene? 24,8% 43,6% 24,5% 6,0% 1,0% 3, Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? 19,6% 34,8% 31,4% 12,2% 1,9% 3,

30 Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemålene står i læreplanen) I alle eller de fleste fag 18,4% I mange fag 34,6% I noen fag (3) 33,6% I svært få fag 10,9% Ikke i noen fag 1,5% Vet ikke hva kompetansemål betyr (0) 1,1% 3, Bruk av skriftlige planer Det er viktig å skille mellom en periodeplan og en arbeidsplan. Læreren eller lærerteamet utarbeider en periodeplan som inneholder en oversikt over hva som skal læres for å nå de ulike målene i læreplanen. Innholdet i periodeplanen danner utgangspunktet for den enkelte elevs arbeidsplan. En arbeidsplan bør inneholde informasjon om hvilke oppgaver som skal utføres, hvor mye tid elevene skal bruke på oppgavene og hvilken vanskelighetsgrad de skal velge. Arbeidsplanen skal hjelpe læreren og eleven til å skaffe seg oversikt over arbeidsoppgavene som skal utføres i en fastsatt periode. Spørsmålet som stilles i denne undersøkelsen, dreier seg ikke om arbeidsplaner. De skriftlige planene som er nevnt i spørsmålet, er ukeplaner, periodeplaner og årsplaner. Det er viktig å være klar over at resultatene kun bygger på to spørsmål. Dette øker feilmarginen, og en bør derfor tolke resultatene ekstra varsomt. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke spørres etter om elevene har planer, men om de bruker planene. Hvis elevenes læringsstrategier skal utvikles, er det avgjørende at planene oppleves som hensiktsmessige og brukes for å realisere målene med opplæringen. Elevene ble stilt følgende spørsmål om bruk av skriftlige planer: Tabell 20 Bruk av skriftlige planer svarprosenter elever. Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende) i arbeidet med fagene? Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan eller lignende) når du er på skolen? Alltid Ofte oen ganger (3) Sjelden Aldri 11,3% 26,1% 28,2% 23,3% 11,0% 3, ,8% 23,5% 30,2% 26,0% 12,5% 2,

31 3.4 Arbeidsoppgaver og tempo I prinsipper for opplæringen fremheves det at elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Kjernen i tilpasset opplæring finner vi i spennet mellom elevens fremtidige måloppnåelse og kompetanseutvikling og elevens nåtidige evner og læreforutsetninger. Hensiktsmessige arbeidsoppgaver knytter elevens forutsetninger til fremtidige mål. Kravene og forventningene til elevens utførelse av arbeidsoppgavene må derfor være realistiske i forhold til elevens evner og forutsetninger. Arbeidsoppgaver kan knyttes til ulike fag, ulike ferdigheter og ulik vanskegrad. oen oppgaver mestrer alle, mens andre oppgaver mestrer bare noen få. En kan forvente at noen elever bruker lengre tid på oppgaver andre elever bruker kortere tid på. Tilpasset opplæring dreier seg om å forvente at elevene mestrer utfordrende oppgaver. Det å løse oppgaver som eleven oppfatter som lette, øker ikke elevens følelse av utvikling. Det å ha læring som mål, er å ha mål om forbedring, forandring og utvikling av noe nytt. Skolens og lærernes profesjonelle ansvar er å legge til rette for at elevene faktisk får mestringsopplevelser knyttet til konkrete arbeidsoppgaver og konkret lærestoff. Forventninger om mestring er avhengig av at arbeidsoppgavene og tempoet er realistiske i forhold til elevenes læreforutsetninger og evner. Erfarer elevene at de makter oppgavene, vil forventningene om mestring bli styrket Mestring Skolens og lærernes profesjonelle ansvar er å legge til rette for at elevene faktisk får mestringsopplevelser knyttet til konkrete arbeidsoppgaver og konkret lærestoff. Forventninger om mestring er avhengig av at arbeidsoppgavene og tempoet er realistiske i forhold til elevenes læreforutsetninger og evner. Erfarer elevene at de makter oppgavene, vil forventningene om mestring bli styrket. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles mestring: 31