Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Like dokumenter
RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fremtidens postsmoltoppdrett

Membranfiltrering i akvakultur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Fremtidens settefiskproduksjon

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Produksjon av laks i semi-lukket merd

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Marine Harvest: Bærekraft Ingrid Lundamo, Miljø og myndighetskontakt, Region Sør 20. November 2013

komposittmaterialer en

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Potensielle fordeler og ulemper:

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Akvafarm Rjukan. Marius Hægh

Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal. 18 oktober, 2017

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Vintersår hos Atlantisk laks

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Riktig bruk av sjøvann

The global leader in aquaculture technology

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Betydning av vannmiljøet ved produksjon av laksefisk i lukkede systemer i sjø

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Resirkulering i marin akvakultur

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Bakterierovervåkning på karkanten

Velferdsvurdering av ny teknologi

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt?

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Hvordan kan vi utnytte potensialet for full kontroll i RAS?

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Transkript:

Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer gir bedre helse, velferd og ytelse Økt kontroll gir mer forutsigbarhet i produksjonen og lavere risiko Forutsigbarhet gir mulighet til å dimensjonere og bygge anlegg som er mer målrettet enn i dag Målrettet teknologi Fiskens behov Redusert prod. kost.

Kan lukkede anlegg gi bedre kontroll på fisken? RAS, eller flytende lukkede anlegg (S-CCS), har mye mindre areal inntak og flow enn notveggen i sjø Vannkvalitet kan dermed styres til optimale forhold for fisken Vannhastighet kan styres for å gi trening Lukkede anlegg kan også få sykdomsutbrudd, men lite inntak kan gi større biosikkerhet S-CCS: Flytende semi-lukket anlegg i sjø, ~60 min oppholdstid RAS: resirkuleringsanlegg ~5 døgn oppholdstid Open access: Rud I, Kolarevic J, Holan AB, Berget I, Calabrese S, Terjesen BF (2016). Deep-sequencing of the microbiota in commercial-scale recirculating and semi-closed aquaculture systems for Atlantic salmon post-smolt production. Aquacultural Engineering, in press.

Mange postsmolt RAS for 1000-2000 tonn/år i gang, under bygging eller prosjektering Photo: Bremnes Seashore Photo: Fredrikstad Seafood Photo: Nekst AS Photo: Hatchery International Photo: Medvind24 Photo: Grieg Seafood Photo: Sævareid Fiskeanlegg

Protokoll for produksjon av postsmolt i RAS Faktor Verdi Effekter Referanse, eller videre forskning Temperatur 12-13 C Velferd, helse, kjønnsmodning(?) Bæverfjord et al. (2013), Ytrestøyl et al. (2013) Salinitet 12 ppt S Vannkval., vekst, FCR, overlevelse, skinnhelse, farge Ytrestøyl et al. (2013), Bakke et al. (2016) Vannhastighet 1 Bl/s Vekst, trening Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA HRT <45 min Vannkvalitet Terjesen et al. (2013), Summerfelt et al. (2016) Tetthet <80 kg/m 3 Velferd, vekst, helse, katarakt, skinnhelse Bæverfjord et al. (2013), Kolarevicet al. (2016), Calabrese et al. (2016), Sveen et al (2016) Lysperiode 12:12 Kjønnsmodning(?) Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA BENCHMARK & PHOTO Unngå håndtering 400-600 g Skinnhelse Ytrestøyl et al. (2013) Nitrat-N 100 mg/l Ingen effekter på helse, fysiologi Good et al. 2016 Partikler? Oksygenopptak, syre-base, helse?, velferd? CtrlAQUA PARTICLE (Holan et al.) Oksidanter-O 3? Velferd?, helse?, vekst? CtrlAQUA CO 2? Velferd, helse, vekst. 20 mg/l OK stor laks i RAS CtrlAQUACO2RAS, Davidson et al. (2011)

Lite tidlig kjønnsmodning ved bruk av RAS under postsmolt produksjon ved 12-13 C Gonadosomatic index (% BW -1 ) 0.12 0.10 0.08 0.06 0.04 0.02 0.00 Factor salinity: 250 g Exercise NS 850 g No exercise 12 22 32 Salinity Factor exercise: NS Gonadosomatic index (% BW -1 ) 600 g - 2600 g 0.12 0.10 0.08 0.06 0.04 0.02 0.00 12 22 32 Salinity Exercise No exercise Factor salinity: NS Factor exercise: NS RAS Miljø BW (g) CF GSI HSI CSI RAS 12 628±34 1.34±0.07 0.07±0.03 1.11±0.16 0.09±0.03 RAS 12 971±57 1.46±0.08 0.35±1.01 1.07±0.12 0.10±0.03 RAS 12 1696±46 1.35±0.11 0.20±0.17 0.88±0.09 0.08±0.01 Nøter i sjø Not i sjø 1880±550 1.28±0.2 0.13±0.08 1.33±0.17 0.10±0.01 Not i sjø 2594±393 1.42±0.1 0.10±0.04 1.18±0.13 0.09±0.03 Ytrestøyl, T., Takle, H., Kolarevic, J., Calabrese, S., Rosseland, B., Teien, H.-C., Nilsen, T.O., Stefansson, S., Handeland, S., Terjesen, BF., 2013. Effects of salinity and exercise on performance and physiology of Atlantic salmon postsmolts reared in RAS, Abstracts Aquaculture Europe 2013. European Aquaculture Society, Trondheim

Protokoll for produksjon av postsmolt i RAS Faktor Verdi Effekter Referanse, eller videre forskning Temperatur 12-13 C Velferd, helse, kjønnsmodning(?) Bæverfjord et al. (2013), Ytrestøyl et al. (2013) Salinitet 12 ppt S Vannkval., vekst, FCR, overlevelse, skinnhelse, farge Ytrestøyl et al. (2013), Bakke et al. (2016) Vannhastighet 1-1.5 Bl/s Bl/s Vekst, trening Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA(Sven Martin Jørgensen) HRT <45 min Vannkvalitet Terjesen et al. (2013), Summerfelt et al. (2016) Tetthet <80 kg/m 3 Velferd, vekst, helse, katarakt, skinnhelse Bæverfjord et al. (2013), Kolarevicet al. (2016), Calabrese et al. (2016), Sveen et al (2016) Lysperiode 12:12 Kjønnsmodning(?) Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA BENCHMARK & PHOTO Unngå håndtering 400-600 g Skinnhelse Ytrestøyl et al. (2013) Nitrat-N 100 mg/l Ingen effekter på helse, fysiologi Good et al. 2016 Partikler? Oksygenopptak, syre-base, helse?, velferd? CtrlAQUA PARTICLE (Holan et al.) Oksidanter-O 3? Velferd?, helse?, vekst? CtrlAQUA CO 2? Velferd, helse, vekst. 20 mg/l OK stor laks i RAS CtrlAQUACO2RAS, Davidson et al. (2011)

Mer pigment i filet hos laks ved trening og mindre salt i RAS-vannet Foto: Tom Haga/Sjømatrådet Metabolized T. Ytrestøyl, H. Takle, J. Kolarevic, S. Calabrese, G. Timmerhaus, B.O. Rosseland, H-C. Teien, T.O. Nilsen, S.O. Handeland, S.O. Stefansson, L.O.E. Ebbesson, B.F. Terjesen (in prep). Towards a production protocol for Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolts in RAS: the importance of salinity, exercise, and timing of seawater transfer

Saltholdighet virker inn på vannkvalitet og mikrobiota også i stor-skala RAS for postsmolt Vannkvalitet i RAS ved 12 ppt S (blå) eller 22 ppt S (rød) % nitrifiserende bakterier i RAS ved 12 eller 22 ppt S Nitritt-oksiderende bakterier Ammoniakkoksiderende bakterier Open access: Rud I, Kolarevic J, Holan AB, Berget I, Calabrese S, Terjesen BF (2016). Deep-sequencing of the microbiota in commercial-scale recirculating and semi-closed aquaculture systems for Atlantic salmon post-smolt production. Aquacultural Engineering, in press. Se også: Bakke, I., Åm, A.L., Kolarevic, J., Ytrestøyl, T., Vadstein, O., Attramadal, K.J.K., Terjesen, B.F. (2016), Microbial community dynamics in semi-commercial RAS for production of Atlantic salmon post-smolts at different salinities. Aquacultural Engineering, in press.

Protokoll for produksjon av postsmolt i RAS Faktor Verdi Effekter Referanse, eller videre forskning Temperatur 12-13 C Velferd, helse, kjønnsmodning(?) Bæverfjord et al. (2013), Ytrestøyl et al. (2013) Salinitet 12 ppt S Vannkval., vekst, FCR, overlevelse, skinnhelse, farge Ytrestøyl et al. (2013), Bakke et al. (2016) Vannhastighet 1-1.5 Bl/s Bl/s Vekst, trening Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA(Sven Martin Jørgensen) HRT <45 min Vannkvalitet Terjesen et al. (2013), Summerfelt et al. (2016) Tetthet <80 kg/m 3 Velferd, vekst, helse, katarakt, skinnhelse Bæverfjord et al. (2013), Kolarevicet al. (2016), Calabrese et al. (2016), Sveen et al (2016) Lysperiode 12:12 Kjønnsmodning(?) Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA BENCHMARK & PHOTO Unngå håndtering 400-600 g Skinnhelse Ytrestøyl et al. (2013) Nitrat-N 100 mg/l Ingen effekter på helse, fysiologi Good et al. 2016 Partikler? Oksygenopptak, syre-base, helse?, velferd? CtrlAQUA PARTICLE (Holan et al.) Oksidanter-O 3? Velferd?, helse?, vekst? CtrlAQUA CO 2? Velferd, helse, vekst. 20 mg/l OK stor laks i RAS CtrlAQUACO2RAS, Davidson et al. (2011)

CtrlAQUA HYDRO: Undersøkelse av 10 norske smolt- og postsmoltanlegg med tilsammen 55 store kar Mindre flow Vannets oppholdstid i karet (HRT) Mer flow Open access: Summerfelt, S.T., Mathisen, F., Holan, A.B., Terjesen, B.F. (2016). Survey of large circular and octagonal tanks operated at Norwegian commercial smolt and post-smolt sites. Aquacultural Engineering 74, 105-110.

CtrlAQUA HYDRO: Undersøkelse av 10 norske smolt- og postsmoltanlegg med tilsammen 55 store kar Fôringsintensitet Tidsperiode Flow relatert til fôr (m 3 flow/kg fôr) Før 2010 19-30 2010 2015 33-40 Tidsperiode TeoretiskmaksO 2 forbruk hver karpassasje(mg/l) Før 2010 12-21 2010 2015 8.8-12 Open access: Summerfelt, S.T., Mathisen, F., Holan, A.B., Terjesen, B.F. (2016). Survey of large circular and octagonal tanks operated at Norwegian commercial smolt and post-smolt sites. Aquacultural Engineering 74, 105-110.

Protokoll for produksjon av postsmolt i RAS Faktor Verdi Effekter Referanse, eller videre forskning Temperatur 12-13 C Velferd, helse, kjønnsmodning(?) Bæverfjord et al. (2013), Ytrestøyl et al. (2013) Salinitet 12 ppt S Vannkval., vekst, FCR, overlevelse, skinnhelse, farge Ytrestøyl et al. (2013), Bakke et al. (2016) Vannhastighet 1-1.5 Bl/s Bl/s Vekst, trening Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA(Sven Martin Jørgensen) HRT <45 min Vannkvalitet Terjesen et al. (2013), Summerfelt et al. (2016) Tetthet <80 <75 kg/m 3 Velferd, vekst, helse, katarakt, skinnhelse Bæverfjord et al. (2013), Kolarevicet al. (2016), Calabrese (FT: Calabreseet et al. (2016), al. 2016; Sveen Sveen et al et (2016) al.2016) Lysperiode 12:12 Kjønnsmodning(?) Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA BENCHMARK & PHOTO Unngå håndtering 400-600 g Skinnhelse Ytrestøyl et al. (2013) Nitrat-N 100 mg/l Ingen effekter på helse, fysiologi Good et al. 2016 Partikler? Oksygenopptak, syre-base, helse?, velferd? CtrlAQUA PARTICLE (Holan et al.) Oksidanter-O 3? Velferd?, helse?, vekst? CtrlAQUA CO 2? Velferd, helse, vekst. 20 mg/l OK stor laks i RAS CtrlAQUACO2RAS, Davidson et al. (2011)

Type landbasert produksjon har betydning for hvordan postsmolt håndterer akutt tetthets-stress Antall gener med endret uttrykk i skinn Strategi1 stress Strategi 1 (RAS, 12 ppt S) Strategi 2 (FT, 32 ppt S) Ytteborg, Krasnov et al., unpublished Sammenligning av to produksjons-strategier for landbasert oppdrett: Strategi 1: RAS, brakkvann 12 ppt S Strategi 2: Gjennomstrømming (FT) med fullstyrke sjøvann 32 ppt S Akutt stress (300 kg/m 3, 30 min) gir mye kraftigere respons i skinn hos Strategi2 fisk (FT 32 ppt S) enn hos Strategi1 (RAS 12 ppt S) Gir Strategi 1 en postsmolt som håndterer endringer bedre enn i Strategi 2? Se også innlegg av Jelena Kolarevic senere i dag Strategi2 stress

Protokoll for produksjon av postsmolt i RAS Faktor Verdi Effekter Referanse, eller videre forskning Temperatur 12-13 C Velferd, helse, kjønnsmodning(?) Bæverfjord et al. (2013), Ytrestøyl et al. (2013) Salinitet 12 ppt S Vannkval., vekst, FCR, overlevelse, skinnhelse, farge Ytrestøyl et al. (2013), Bakke et al. (2016) Vannhastighet 1-1.5 Bl/s Bl/s Vekst, trening Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA(Sven Martin Jørgensen) HRT <45 min Vannkvalitet Terjesen et al. (2013), Summerfelt et al. (2016) Tetthet <80 <75 kg/m 3 Velferd, vekst, helse, katarakt, skinnhelse Bæverfjord et al. (2013), Kolarevicet al. (2016), Calabrese (FT: Calabreseet et al. (2016), al. 2016; Sveen Sveen et al et (2016) al.2016) Lysperiode 12:12 12D:12L Kjønnsmodning(?) Ytrestøyl et al. (2013), CtrlAQUA BENCHMARK & PHOTO Unngå håndtering 400-600 g Skinnhelse Ytrestøyl et al. (2013) Nitrat-N 100 mg/l Ingen effekter på helse, fysiologi Good et al. 2016 Partikler? Oksygenopptak, syre-base, helse?, velferd? CtrlAQUA PARTICLE (Holan et al.) Oksidanter-O 3? Velferd?, helse?, vekst? CtrlAQUA CO 2? Velferd, helse, vekst. 20 mg/l OK stor laks i FW-RAS CtrlAQUACO2RAS, Davidson et al. (2011)

Hva har vi ikke kontroll på for fisken i RAS? Mye! Mange av fiskens behov i lukkede anlegg er ukjente, og interaksjonen mellom disse Kar-volumene blir enorme, hva er konsekvensen? Plew et al. 2015, fisketetthet virker på bl.a. vannhastighet Få CFD modeller for hydrodynamikk i kar Ingen CFD om hvordan fiskens størrelse, tetthet, form, påvirker hydrodynamikken, i store kar

Utfordringer i store kar for postsmolt i RAS Sterke malstrømmer Sterke malstrømmer O 2 profil i sammekar, Summerfelt& Terjesen et al., upublisert Distance from tank bottom (m) 3.0 2.5 2.0 1.5 78 80 82 84 86 88 90 92 Gorle, J., Summerfelt, S.T., Mota, V.C., Marchenko, Y., Megård-Reiten, B.K., Terjesen, B.F. (2016). Hydrodynamic modeling of culture tanks in Norwegian salmon smolt and post-smolt facilities. Aquaculture Innovation Workshop, August 19-21 2016, Roanoke, Virginia, USA. Se innlegg av Jagan Gorle i morgen om hydrodynamikk og Sven Martin Jørgensen om robusthet og trening! -7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 Distance from tank centre (m)

Konklusjoner Produksjonsprotokoll for postsmolt i RAS er under utvikling i CtrlAQUA Med kontrollert endring av miljøet, f.eks. lav saltholdighet i RAS, kan velferd, helse og ytelse forbedres Lavere saltholdighet i RAS gir endret mikrobiota, bedre fjerningseffektivitet for CO 2 og TAN, og forbedret vannkvalitet (for samme dimensjonering) Vi ser lite tidlig kjønnsmodning ved slik postsmolt-prod i RAS, men har konstant fokus på dette i flere forsøk i CtrlAQUA Store kar for postsmolt er meget turbulente, og må bli optimalisert for fisken

Stor takk for innsatsen til alle forskerne og teknikerne i CtrlAQUA og assosierte prosjekter Takk for oppmerksomheten! Følg oss på: www.ctrlaqua.no Last ned årsrapporten for 2015 på: http://ctrlaqua.no/?ctrlaqua_publication=ctrlaqu a-annual-report-2015 Finansiert av Norges Forskningsråd og partnerne Foto: T. Aamodt