Formidlingsstrategi for Universitetet i Bergen 1. Visjon: UiB skal gjennom sin formidling synliggjøre universitetets spesielle rolle som forskningsbasert drivkraft i samfunnet. 2. Verdier: Med forskningsformidling menes: Formidling av vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og kunnskap til brukere og allmennhet. Formidling som kan bidra til samfunns og næringsutvikling. Deltakelse i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon. UiBs formidling og forskningskommunikasjon skal kjennetegnes av: Integritet Kvalitet Uavhengighet 3. Overordnet mål UiBs forskningsmiljøer skal i sin forskningskommunikasjon spre innsikt i sine forskningsresultater til det internasjonale samfunnet, samtidig som de skal bringe kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning videre til studenter og det norske samfunnet. 4. Delmål UiB skal drive forskningskommunikasjon som er relevant, vesentlig og nyttig. Gjennom dette skal UiB bidra til en kompetansespredning som kan føre til at kunnskap brukes i samfunns- og næringsutvikling på nye områder og på nye måter. UiB skal være en betydelig bidragsyter i samfunnsdebatten og bidra til forståelse, refleksjon og kunnskapsbasert utvikling av kultur, natur og samfunn. UiB skal formidle grunnforskning også der man ikke umiddelbart ser en samfunnsmessig nytteverdi. Kunnskap og nysgjerrighetsdrevet forskning er goder i seg selv og vil dessuten gi muligheter for anvendelse på senere tidspunkt. Formidlingsansvaret skal forankres i den faglige ledelsen, samtidig som forskeren har et selvstendig og allment formidlingsansvar. UiB skal gjennom sin formidlingsvirksomhet vekke interesse blant unge for studier av områder som samfunnet etterspør, og som UiB gjennom sine utdanningsprogrammer tilbyr studier i. 5. Primærmålgrupper: Eksternt: Den kunnskapssøkende allmennhet både nasjonalt og internasjonalt Internt: Ansatte og studenter 1
I tillegg til den kunnskapssøkende allmennhet er skoleelever, lærere, potensielle studenter, forskere og samarbeidspartnere i samfunns- og næringsliv viktige eksterne målgrupper. 6. Hvorfor er det viktig å formidle? a. Forskningsformidling er en lovpålagt del av universitetets oppdrag. b. Et hovedformål med forskningskommunikasjon er å styrke en demokratisk samfunnsutvikling gjennom å bidra til et samfunn bestående av opplyste og kritisk tenkende borgere. c. Kunnskap er også en drivkraft som kan fremme næringsutvikling, velstand og livskvalitet. God forskningskommunikasjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan bidra til dette, blant annet gjennom å fremme forskningsbasert innovasjon. d. Akademisk frihet tilsier at samfunnet lar universitetsforskere velge forskningstema relativt fritt innenfor rammen av universitetets faglige målsetninger og prioriteringer. En slik ressursdisponering er basert på tillit. God forskningsformidling støtter opp om dette tillitsforholdet og gir allmennheten mulighet til å debattere prioriteringer, prosesser og resultater innen forskningen. e. Forskning kan bidra til velstand og velferd, men også til uro og tvil. Åpenhet rundt tema som forskningspolitikk, etikk, og forholdet mellom forsker og samfunn, er derfor avgjørende for forskningsvirksomhetens legitimitet. f. Forskningskommunikasjon kan stimulere til bedre forskning. Forskningsprosjekter er stadig oftere tverrfaglige og forutsetter kommunikasjon mellom ulike fagfelt tidlig i prosessen. Spesialisert forskning innebærer at en spesialist på et felt er lekmann på et annet. Formidlingen må derfor til enhver tid tilpasses mottaker enten det er en kollega fra et annet fag, samarbeidspartnere, media, skoleelever etc. g. God formidling øker institusjonens faglige synlighet, og kan bidra til rekruttering av dyktige studenter. Forskningskommunikasjon kan øke studentenes selvfølelse og bekrefte at de har valgt riktig studium og studiested. h. God forskningsformidling kan også gi synlighet og anerkjennelse til den enkelte forsker, og motivere til at man fortsatt gjør en god jobb. 7. Forskeren som formidler Et formidlingsansvar forankret i den faglige ledelsen vil være en viktig suksessfaktor for å sikre forskerne støtte i formidlingsarbeidet. Kunnskap som akkumuleres i forskningsgrupper vil dermed få et tydelig ansvarssted og kan formidles i en helhetlig sammenheng, der dette er ønskelig. I tillegg skal enkeltforskere oppleve støtte og motivasjon fra ledelsen i sitt formidlingsarbeid. Universitetet legger til grunn at forskere ønsker å formidle sin forskning. Forskeren er eier av sine egne forskningsresultater og skal primært være hovedaktør i all god forskningskommunikasjon. For at forskerne skal kunne prioritere arbeidet med forskningskommunikasjon trenger de: a. En formidlingsvennlig atmosfære blant fagfeller. b. Anerkjennelse og ros i eget fagmiljø. 2
c. Støtte og hjelp fra kolleger og leder, og der hvor det er behov for spesialkompetanse fra Formidlingsavdelingen. Det kan også være tilfeller der forskeren trenger hjelp fra Bergen Museum eller andre miljøer ved UiB til å utføre formidlingen. d. Avsatt legitimert tid og økonomiske midler til formidling. e. Periodevis formidlingsavlastning. Det vil si at deler av forskningsformidlingen kan avtales utført av kolleger med helhetlig oversikt over forskningsfeltet. f. God infrastruktur, formidlingsarena og i en del tilfeller profesjonell hjelp og service. g. Økt formidlingskompetanse og tilgang til oppdaterte nettsider, og aktuell opplæring i forskningsformidling. Dette er sentrale hjelpemidler som skal videreutvikles av Formidlingsavdelingen. 8. Strategiske initiativer for å nå målene: UiBs formidlingsstrategi skal sikre en hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling, fremme en formidlingskultur som er dialogbasert, undergrave janteloven og styrke intern formidlingskompetanse. Det er derfor viktig å: a. Skape sammenheng mellom oppgave-, ansvars- og ressursfordeling, ved å gi den faglige ledelsen ved universitetet et tydeligere formidlingsansvar. Det betyr at dekan og instituttstyrer skal sørge for å stille nødvendige ressurser til disposisjon for å kunne utføre god formidling. Vitenskapelig ansatte skal gjennom et enkelt rapporteringssystem gjøre rede for hva ressursene er brukt til og hva de har oppnådd b. Motivere ansatte slik at de føler trygghet i forhold til formidlingsoppgaven og ser verdien av å formidle. c. Bruke hensiktsmessige belønningssystemer. UiB avventer her konklusjonene fra arbeidet i det nasjonale UHR-utvalget som utreder belønningssystemer for formidling. d. Etablere flere felles støttesystemer for formidling i form av kurs, seminarer og muligheter til egenopplæring. Dette skal være Formidlingsavdelingens ansvar. e. Bruke vår eksterne web og det digitale institusjonelle publikasjonsarkivet, Bergen open research archive, målrettet for formidling. f. Utvikle eller ta i bruk en godt fungerende kompetansekatalog. g. Støtte opp om formidling av gode master- og PhD-oppgaver. Formidlingsarbeidet bør skje i samarbeid med veileder. 9. Kriterier for måloppnåelse: Det er vanskelig å måle formidlingsresultater, men på nasjonalt plan arbeides det nå for å velge ut ulike parametere for måloppnåelse. UiB vil følge dette arbeidet og implementere måleparametere som reflekterer universitetets mål. a. Formidlingsstrategiens innhold og handlingsparametre må forankres og gjøres kjent internt i organisasjonen. Dette kan skje på styringsmøter, ledersamlinger, forskerforedrag osv. b. Formidlingsavdelingen må være en aktiv bevisstgjører og pådriver for at UiB skal oppnå de definerte formidlingsmålene. Avdelingen vil kunne anbefale enhetene hvordan de kan oppnå og senere også vurdere virkningen av sin formidling. 3
c. I styringsdialogene med fakultetene og instituttene vil status, organiseringsvalg, måloppnåelse, identifisering av svake punkter, rådgivning og erfaringsoverføring for bedre måloppnåelse innen formidling stå sentralt i dialogen mellom fakultetene og Formidlingsavdelingen. d. Det må arbeides aktivt for å allokere nye eksterne ressurser til viktige formidlingsoppgaver. Samtidig må det prioriteres og allokeres formidlingsressurser i form av tid og økonomiske rammer til prioriterte formidlingsoppgaver. I tilfeller hvor det er prosjekter med ekstra store ressursbehov eller ved større tverrfaglige løft, bør det vurderes å avsette strategiske midler. 10. Karakteristika ved universitetets formidling: a. Formidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. b. Forskningskommunikasjonen skal engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Dette målet oppnås best gjennom å bruke et vidt spekter av formidlingsformer tilpasset ulike målgrupper og tema. c. Forskningsformidlingen skal respondere på samfunnets behov for tilgjengelig informasjon og kunnskap. I tillegg skal ansatte ved UiB være profesjonelt forberedt på å formidle. Dette innebærer at den enkelte forsker ikke bare svarer på spørsmål, men aktivt formidler sine forskningsresultater og forsøker å forutse hva egen forskning kan bidra med i samfunnsdebatten. 11. Hvem skal ha formidlingsansvar for hva? Forskningsmiljøenes og forskernes formidlingsansvar: a. Informasjon og kommunikasjon er et lederansvar. Ledere ved fakulteter, institutter og sentre har ansvar for å prioritere og for å tilrettelegge for allmennrettet forskningsformidling innen sine ansvarsområder og i sine enheter. b. Forskeren har på sin side et selvstendig allmennrettet formidlingsansvar, som innebærer at man som hovedregel selv initierer og gjennomfører formidling av egen forskning. c. Ledere har også et overordnet formidlingsansvar knyttet til verdifull forskning som ikke blir hensiktsmessig ivaretatt av den enkelte forsker. Formidlingsavdelingens formidlingsansvar: Formidlingsavdelingen skal være en pådriver, tilrettelegger og utøver på tekst, web og TV for å formidle forskningens resultater og betydning til eksternt definerte målgrupper. Avdelingen skal også ivareta UiBs internkommunikasjon på et overordnet nivå. Formidlingsavdelingen skal i tillegg fungere som intern informasjonsrådgiver innen viktige eller vanskelige informasjonsspørsmål. Mer om dette ansvaret - se vedlegg. Forskningsavdelingens formidlingsansvar: Forskningsavdelingen skal bidra til å ivareta og styrke universitetets samlede forskningsressurser. Avdelingen har et strategisk ansvar for å medvirke til en 4
gjennomgående kvalitetssikring av de forskningsadministrative tjenestene ved Universitetet i Bergen og skal medvirke til at tiltakene i universitetets forskningsstrategi blir gjennomført. Mer om dette ansvaret se vedlegg. Teknologioverføringskontorets (TTO) formidlingsansvar: Bergen Teknologioverføring (BTOAS), som er det felles TTO-kontoret for UiB, Helse Bergen og Havforskningsinstituttet skal arbeide aktivt med å fremme en kommersialiseringskultur blant de ansatte. Kontoret skal videre koordinere kommersialiseringsprosessen administrativt, registrere prosjekter og avklare Intellectual Property Rights (IPR). Mer om dette ansvaret - se vedlegg. Utdanningsavdelingens formidlingsansvar: Utdanningsavdelingen skal gjennom sin formidlingsvirksomhet bidra til å øke bevisstheten om og interessen for universitets samlete utdanningstilbud, og sikre at universitetets utdanning anerkjennes som en kvalitativt god, forskningsbasert utdanning, med høy relevans for offentlig og privat arbeidsliv. Mer om dette ansvaret - se vedlegg. Bergen Museums formidlingsansvar: Bergen Museum har som mål å øke formidlingsaktiviteten og befeste sin posisjon som det fremste vitenskapelige muséet på Vestlandet. Muséet skal arbeide for å bli en viktig nasjonal aktør med hensyn til forskningsbasert formidling av natur- og kulturhistorie. Formidlingen skal i første rekke ha utgangspunkt i samlingene og forskningen knyttet til Bergen Museum, men museet skal også bidra til formidling av forskning ved andre fagmiljøer ved Universitetet i Bergen. Mer om dette ansvaret se vedlegg. Bibliotekets formidlingsansvar: Universitetsbiblioteket forvalter og formidler kunnskap/vitenressurser fra egne samlinger, bygd opp gjennom en årrekke, og deltar aktivt i arbeid med å tilrettelegge for digital formidling fra UiB i ulike medieformater. Mer om dette ansvaret se vedlegg. 12. Felles prosjekter Forskerne ved UiB utvikler og forvalter kunnskap som kan komme enkeltmennesker og samfunnet til gode. Formidlingsstrategien plasserer et tydeligere ansvar hos universitetets faglige ledere for å overføre kunnskap fra fagmiljø til samfunn. 5
Universitetet er, og skal fortsatt være, en drivkraft i samfunnet. Ved aktiv formidling vil UiB på en god måte kunne bidra til en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og teknologisk innovasjon med positive effekter både på regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. 6
Vedlegg: Under følger fullformattekster fra de ulike avdelingenes innspill på spørsmålet om deres respektive formidlingsansvar. Formidlingsavdelingens formidlingsansvar: Formidlingsavdelingen skal være en pådriver, tilrettelegger, kvalitetssikrer og utøver på tekst, web og TV for å formidle forskningens resultater og betydning til definerte målgrupper eksternt, samt ivareta UiBs internkommunikasjon på et overordnet nivå. Formidlingsavdelingen skal også fungere som intern informasjonsrådgiver innen viktige og vanskelige informasjonsspørsmål. Ekstern primærmålgruppe: Den kunnskapssøkende allmennhet I tillegg kommer andre viktige målgrupper som for eksempel media, som både blir en kanal og en målgruppe. Målgruppene vil avhenge av kommunikasjonsbehovet. Ansvaret omfatter: a. Informere organisasjonen om formidlingsstrategien og UiBs formidlingsmål, følge opp og bidra til at UiB når sine formidlingsmål b. Aktivt bidra til å skape en formidlingskultur hvor den enkelte forsker tar ansvar for allmennrettet forskningskommunikasjon, og der informasjon, kommunikasjon og helhetlig formidlingsansvar blir en naturlig del av et lederansvar c. Øke forskernes formidlingskompetanse gjennom rådgivning, kurs og veiledning på internett d. Medieovervåkning e. Nettverksbygging med aktuelle nyhets- og forskningsredaksjoner f. Redaksjonelt ansvar for Hubro g. Tilrettelegge visuelle løsninger for formidlingsarbeidet, samt helhetlig grafisk profil for UiB h. Produsere populærvitenskaplige programmer for nasjonale TV-kanaler i. Ta i bruk nye distribusjonskanaler som web-tv j. Tilrettelegge informasjon på internett for allmennheten Intern målgruppe: Ansatte ved UiB Ansvaret omfatter: a. Drift og utvikling av internavisen På Høyden og English News b. Sikring av internkommunikasjon gjennom intranett c. Intern informasjonsrådgivning Forskningsavdelingens formidlingsansvar: Forskningsavdelingen skal bidra til å ivareta og styrke universitetets samlede forskningsressurser. Avdelingen har et strategisk ansvar for å medvirke til en gjennomgående kvalitetssikring av de forskningsadministrative tjenestene ved Universitetet i Bergen og skal medvirke til at tiltakene i universitetets forskningsstrategi blir gjennomført. 7
Forskningsavdelingen vil bidra til: Å legge forholdene til rette for kunnskapsoverføring og kommersiell utnyttelse av forskningsresultater med sikte på innovasjon og nyskapning Å fremme formidling knyttet til alle sider ved forskning, forskerutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid At ansvaret for allmennrettet forskningsformidling forankres i den faglige ledelsen på ulike nivåer Å sikre at formidling inkorporeres i all forskningsplanlegging og i søknader om eksterne forskningsmidler At formidling vektlegges i forskningsvurderinger av grupper og personer Aktiv tilgjengelighet av forskningspublikasjoner på Bergen Open Research Archive (BORA) Å utvikle et faglig og teknisk støtteapparat for forskningsformidling Teknologioverførringskontorets (TTO) formidlingsansvar: Gjennom loven om oppfinnelser gjort av arbeidstakere, har universitetet fått et spesielt ansvar for bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Langsiktig grunnforskning med høy kvalitet er kimen til kommersialiserbare ideer, etablering av kunnskapsbedrifter og kompetanseoverføring til det etablerte næringslivet. Forskningskommunikasjon og samarbeid med regionalt og nasjonalt næringsliv skal både øke universitetets tilgang til eksterne forskningsmidler, gi forskningsmiljøene nye innfallsvinkler til forskningen, og styrke næringslivets kompetanse og konkurransefortrinn. Målet er verdiskapning til beste for samfunnet, forskningsmiljøene og forskerne bak ideene eller oppfinnelsene. Det felles teknologioverføringskontoret (Technology Transfer Office TTO) for UiB, Helse Bergen og Havforskningsinstituttet, Bergen Teknologioverføring (BTOAS), skal arbeide aktivt med å fremme en kommersialiseringskultur blant de ansatte. Kontoret skal videre koordinere kommersialiseringsprosessen administrativt, registrere prosjekter og avklare Intellectual Property Rights (IPR). BTOAS skal: a. Veilede forskerne om beskyttelse av forskningsresultater og tilrettelegge for at deres idéer skal kunne utvikles til lønnsom industri b. Styrke langsiktig institusjonelt samarbeid i Vestlandsregionen og Bergensområdet om forskning og innovasjon, med sikte mot nasjonale og internasjonale markeder og samarbeidspartnere c. Utnytte de muligheter som ligger i universitetets randsone (Unifob, Sarsia, Forinnova, CMR). d. Være en pådriver i regionalt utviklingsarbeid for kunnskapsintensiv industri, etablere langsiktige allianser med næringslivet, og bidra til bedriftsetableringer og lisensiering e. Etablere nettverk med selskaper og investorer nasjonalt og internasjonalt, og samarbeide med dem om utvikling av kommersielle idéer 8
Utdanningsavdelingens formidlingsansvar: Utdanningsavdelingen skal gjennom sin formidlingsvirksomhet bidra til å øke bevisstheten om og interessen for universitets samlete utdanningstilbud, og sikre at universitetets utdanning anerkjennes som en kvalitativt god, forskningsbasert utdanning, med høy relevans for offentlig og privat arbeidsliv. Utdanningsavdelingens formidlingsvirksomhet skal særlig vektlegge: a. Den egenart som en forskningsbasert utdanning gir. b. Det faglige innholdet i de enkelte utdanningstilbudene. c. UiBs profil som utdanningsinstitusjon. d. De kunnskaper og ferdigheter som utdanningen skal gi. e. Den kvalitetssikring og kvalitetsutvikling som gjøres ved UiB. Eksterne primærmålgrupper: Potensielle norske og internasjonale lavere- og høyeregradsstudenter. Potensielle studenter med innvandrerbakgrunn. Voksne yrkesaktive som søker videreutdanning eller kompetanseutvikling. Lærere og rådgivere i videregående skole. Norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Arbeids- og næringslivet i Vestlandsregionen. Media. Eksterne sekundærmålgrupper: Foreldre, besteforeldre og søsken til potensielle studenter. Norske myndigheter. Den utdanningsinteresserte allmennhet. Interne målgrupper: Studenter. Tidligere studenter. Ansatte. Utdanningsavdelingen skal: a. Ha redaksjonelt ansvar for all informasjon om UiBs utdanning til alle grupper av norske og internasjonale potensielle, nye og viderekomne studenter via internett, brosjyrer og annonser. b. Arrangere informasjonsmøter for elever og rådgivere i videregående skoler og iverksette eventuelle andre informasjonstiltak rettet mot disse målgruppene. c. Ha ansvar for oppfølging av handlingsplaner, koordinering av tiltak og evaluering/effektmåling av aktiviteter knyttet til studentrekruttering. d. Arrangere faglig pedagogisk dag for lærerne i Vestlandsregionen. e. Markedsføre UiBs tilbud innen etter- og videreutdanning overfor voksne, yrkesaktive personer som ønsker videreutdanning eller kompetanseheving. f. I samarbeid med Formidlingsavdelingen, sikre at saker som angår UiBs utdanningsvirksomhet blir synlig på UiBs nettsider og i aktuelle medier. g. Delta aktivt og være pådriver i Utdanning i Bergen. h. Delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk med andre utdanningsinstitusjoner. i. Delta aktivt i lokale og regionale nettverk med representanter for arbeids- og næringslivet for å synliggjøre UiB-kandidatenes kompetanse. j. Bidra til å synliggjøre UiBs utdanningstilbud overfor potensielle studenter med innvandrerbakgrunn. k. Bidra til at det etableres en institusjonalisert dialog mellom UiB og ferdigutdannete kandidater. l. Bidra til å bygge relasjoner til UiBs studentorganisasjoner. m. Bidra til å styrke nyutdannede UiB-kandidaters kunnskap om og stolthet over egen utdanning. n. Bidra til å synliggjøre og videreutvikle UiBs studietilbud innen entreprenørskap. 9
o. Bidra til å styrke institusjonelt samarbeid om utdanning i Vestlandsregionen. Bergen Museums formidlingsansvar: Bergen Museum skal øke formidlingsaktiviteten og befeste sin posisjon som det fremste vitenskapelige muséet på Vestlandet. Muséet skal arbeide for å bli en viktig nasjonal aktør med hensyn til forskningsbasert formidling av natur- og kulturhistorie. a. Formidlingen skal i første rekke ha utgangspunkt i samlingene og forskningen ved Bergen Museum. b. Muséet skal bidra til formidling av forskning ved andre miljøer ved Universitetet i Bergen. c. Muséet skal arbeide for å tilrettelegge lokaler til midlertidige utstillinger og for å tilrettelegge for ulike typer utstillinger på nettet d. Muséet skal ha en aktiv holdning til skoleverket, med godt fungerende skoletjeneste som gir varierende tilbud. e. Samarbeidet med andre fagmiljøer ved universitetet og med UNIFOB A/S om formidlingsprosjekter som skal utvikles videre, spesielt innenfor innsatsområdene til universitetet og forskningsaktiviteten knyttet til Sentrene for fremragende forskning. f. Samarbeid med landets øvrige universitetsmuséer om utstillings- og formidlingsprosjekter skal styrkes. g. Som nasjonal aktør vil det være viktig å inngå samarbeid med andre internasjonale, nasjonale og regionale aktører med hensyn til formidlingens finansiering, innhold, utforming og utførelse. Bibliotekets formidlingsansvar: UB forvalter og formidler kunnskap/vitenressurser fra egne samlinger, bygd opp gjennom en årrekke. Formidlingsoppgavene er knyttet til: a. Egne samlinger med publisert materiale i trykt og digital form: spesialsamlingen, billedsamlingen og Bergen Open Research Archive. b. Kjøpte lisenser til elektroniske vitenkilder i form av tidsskrifter, databaser og digitaliserte primærkilder c. Digitalisering hvor UB fortløpende digitaliserer primærmateriale fra spesialsamling og billedsamling for å kunne forvalte og formidle dette materialet i digital form. d. Bibliotekportalen hvor dreiningen mot digitale vitenressurser med ulike brukergrensesnitt har gitt UB en formidlingsutfordring. Sammen med de andre norske universitetsbibliotekene lanserer UB våren 2005 en ny søkeportal der brukerne kan gjøre søk i UBs katalog over egne samlinger sammen med ulike elektroniske vitenkilder som UB abonnerer på. e. Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt. f. Open Access (åpen tilgang) hvor UB har lansert Bergen Open Research Archive - BORA, et åpent publiseringsarkiv som vil gi åpen tilgang til blant annet fagfellesvurderte forskningsartikler og doktoravhandlinger. 10
11