Strategisk plan for Universitetet i Bergen

Transkript

1 Page 1 of Strategiske planer Strategisk plan for Universitetet i Bergen Universitetets oppgaver og verdigrunnlag Universitetet i Bergen (UiB) er et ungt universitet, bygget opp i en tid preget av store sosiale, økonomiske, kulturelle og teknologiske endringer både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sin primære virksomhet, forskning, utdanning og formidling, gir UiB vesentlige bidrag til denne utviklingen. Grunnforskning, forskningsbasert utdanning og utvikling av fagdisiplinene er blant universitetenes viktigste oppgaver. Universitetets frihet til å drive faglig fundert og kritisk belysning av viktige samfunnsområder og -problemer står sentralt. Universitetets lærdomsfellesskap og åpne debatt, der det beste argument skal få lov til å seire, er i dyp resonans med demokratiet som styreform. Den akademiske frihet skal brukes til å skape forskning og utdanning av høy kvalitet og bidra til kunnskapsutvikling med samfunnsmessig nytte og relevans. Vi lever i dag i et samfunn som er mer forskningsbasert enn noensinne. Det betyr at de moderne samfunn har satt seg i et større avhengighetsforhold til forskning og vitenskap enn tidligere, og at universitetene bærer et større samfunnsansvar enn det man kan få inntrykk av fra den alminnelige debatt om disse institusjonene. Universitetene har en særlig forpliktelse til å vedlikeholde og videreutvikle høy faglig kompetanse til beste for samfunnet. Forskningsbasert undervisning og undervisning basert på kunstnerisk virksomhet, er grunnsteinen i universitetets utdanningstilbud. Universitetet i Bergen skal tilby utdanning på høyt nivå og av høy kvalitet i fagdisipliner og profesjonsstudier, slik at studiene setter kunnskap, utøvende ferdigheter og personlig utvikling i fokus. Utdanningen skal bygge på kritisk refleksjon for å gjøre studentene fortrolige med etiske, vitenskapsteoretiske, metodiske og praktiske problemstillinger. Tiltakende konkurranse om gode studenter og et økende internasjonalt utdanningstilbud på høyere nivå gjør at universitetet må konkurrere i et internasjonalt utdanningsmarked. Forskning av høy internasjonal kvalitet, undervisning drevet av aktive forskere og et kontinuerlig faglig utviklingsarbeid er sentrale forutsetninger for å møte denne utfordringen. Dette krever også økt oppmerksomhet på studiekvalitet og studiegjennomføring. Denne utviklingen vil måtte påvirke struktur og innhold i universitetets utdanningsprogrammer og kvalitetssikringen av studietilbudene og studentenes arbeidsforhold. Universitetene har en viktig oppgave i å fremme likestilling, likeverd og toleranse. sikre kvinner og menn like muligheter til å gjøre karriere ved universitetet og spesielt legge vekt på å øke rekrutteringen av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. Det er også en målsetting å bedre kjønnsbalansen innenfor ulike fagområder og spesielt styrke innsatsen i forhold til fagene som sliter med rekruttering av kvinnelige studenter. Utfordringer til morgendagens universitet Universitetet som forsknings- og utdanningsinstitusjon har vist både kontinuitet og utvikling gjennom mange århundrer. Denne livskraften er betinget av universitetets verdier og egenart. Denne egenarten må bevares gjennom å utvikle institusjonen i forhold til samfunnsutviklingen og de rammer denne gir. Tradisjonelt har norske

2 Page 2 of 17 universiteter hatt en høy grad av statlig detaljstyring. Virksomheten har vært lovregulert og således også hatt en høy grad av statlig beskyttelse. I de senere år er institusjonene gitt et stadig større ansvar for egen utvikling og ressursdisponering. Dette er en positiv utvikling, men medfører at universitetene i langt større grad må stå til ansvar for egne disposisjoner og strategiske valg. Internasjonalt, så vel som i Norge, differensieres universitets- og høyskolesektoren ved at det blir utviklet ulike typer universiteter. Noen framstår som profilerte forskningsuniversiteter med internasjonalt attraktive studieprogrammer, mens andre først og fremst er lokale eller regionale utdanningsinstitusjoner med liten internasjonal synlighet av både forskning og utdanning. I den foreliggende strategien tar Universitetet i Bergen mål av seg til å videreutvikle seg som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet. Forskningen utgjør med andre ord et overordnet premiss og fundament for virksomheten. Dette betyr imidlertid ikke at utdanningen nedprioriteres. Det er nettopp de fremste forskningsuniversitetene som tilbyr de mest attraktive utdanningsprogrammene. En viktig utfordring er å gjøre utdanningene bedre og mer attraktive gjennom økt kvalitet og synlighet av forskningsaktivitetene ved universitetet, slik utdanningsstrategien viser. Dette gjelder ikke minst forskerutdanningen, som utgjør en stadig viktigere del av universitetenes virksomhet, men også de øvrige utdanningsprogrammene av både disiplinær og profesjonsrettet karakter. På tilsvarende måte bygger formidlingsvirksomheten på forskningen som sitt bærende fundament. I Norge nyttes ofte begrepet 'breddeuniversitet' for å vise til de gamle universitetene, i motsetning til de nye lokale eller regionale utdanningsinstitusjonene. Anerkjente forskningsuniversiteter kjennetegnes ved at de klarer å opprettholde høy kvalitet i en stor faglig bredde så vel som i særskilte interdisiplinære forskningssatsinger. Heri ligger en av de største utfordringene for Universitetet i Bergen. Høye kvalitetskrav kan ikke begrenses til særskilte forskningssatsinger, men må rettes inn mot hele forskningsvirksomheten. Å ivareta faglig bredde er ikke synonymt med konservering av fag, men fordrer en aktiv og målrettet fornyelse av fagene i takt med den internasjonale kunnskapsutviklingen. Universitetet i Bergen vil bygge et levedyktig forskningsuniversitet gjennom kvalitetskrav til hver enkelt fagdisiplin så vel som til de tematiske og tverrfaglige forskningssatsingene. Forskning Forskningen er fundamentet for virksomheten ved UiB. Faglig bredde, mangfold og høy kvalitet er en forutsetning for å utvikle fremragende forskningsmiljøer. 1. Forskning som fundament 1.1 Forskning - fundamentet for UiBs aktiviteter være en forskningsinstitusjon på internasjonalt nivå og ledende på utvalgte forskningsområder. Det skal drives kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå innenfor relevante disipliner, og kvaliteten i denne virksomheten skal vurderes på linje med forskning. a) drive fri grunnforskning uavhengig av umiddelbar nytteverdi b) fremme samarbeid mellom fag og disipliner for å utvikle kunnskap med samfunnsmessig nytteverdi

3 Page 3 of 17 c) drive forskningsbasert utdanning på høyt nivå d) bidra til innovasjon og entreprenørskap e) ha et faglig og strategisk eierskap for Unifob og CMR 1.2 Forskningskvalitet, - organisering og - finansiering Kvalitetsvurderinger og faglige planer og prioriteringer skal legges til grunn ved fordeling av ressurser til forskningsmiljøer. Det vil bli lagt stor vekt på strategisk planlegging, hensiktsmessig organisering av forsknings-virksomheten og resultatoppnåelse i forhold til etterprøvbare mål. a) følge opp fagevalueringer b) styrke strategisk planlegging og faglig ledelse c) fordele ressurser ut fra doktorgradsproduksjon, publikasjonskvalitet og -volum, kunstnerisk produksjon, samt evne til å skaffe ekstern finansiering i konkurranse med andre d) organisere forskningen for faglig nyorientering, slik at endringer i faglige paradigmer, disiplininndeling, teori- og redskapsutvikling fanges opp e) legge faglige behov til grunn ved endringer av eksisterende strukturer f) organisere forskningen i integrerte forskergrupper med felles retning og ledelse g) utnytte de muligheter som ligger i organisering av virksomheten i universitetets randsone og ved universitetets nasjonale og internasjonale samarbeidsinstitusjoner med sikte på også å fremme tverr- og flerfaglig forskning og stimulere til økt kvalitet h)øke den eksterne finansieringen av forskningen og etablere interne virkemidler for dette i) legge vekt på at det skal være et ledelsesansvar å skaffe eksterne midler der det finnes mulige finansieringskilder 2. Forskerutdanning og - rekruttering Forskerutdanning er et satsingsområde for UiB. Det blir lagt stor vekt på å utdanne kandidater gjennom forskning og å skape gode karrieremuligheter for neste generasjons forskere. a) rekruttere gode forskere gjennom attraktive studie- og forskningsprogrammer b) utvikle master- og PhD-programmene i tråd med sine faglige satsinger c) gjennom PhD-programmet gi forskerutdanning med høy kvalitet, internasjonal profil og med gode muligheter for tverr- og flerfaglighet d) tilby tre års fulltids arbeid under aktiv veiledning og i et arbeidsfellesskap med andre forskere som kvalifisering til å forsvare avhandlingen for doktorgraden e) knytte forskerutdanningen til gode og produktive forskningsmiljøer og opprette forskerskoler på strategisk viktige områder f) integrere profesjonsstudier og mastergradsprogrammer med forskerutdanning og forskerskoler og gi seniorforskere større ansvar for faglig integrering av forskerrekrutter i forskningsfellesskapet g) øke antallet doktorgrader til 250 pr år innen 2010 h) øke antallet postdoktorstillinger i) arbeide for å innføre et system med karrierestige etter postdoktor, hvor en tilsettes for 4-6 år og på bakgrunn av innsatsen her vurderes for professorat j) bruke UiBs randsone og Unifob aktivt i rekrutteringsøyemed med sikte på å tilrettelegge for fleksible karrierestiger k) rekruttere flere kvinner til postdoktorstillinger og faste vitenskapelige stillinger l) tillegge forskningskvalitet og forskningspotensial hovedvekt ved tilsettinger

4 Page 4 of 17 m) etablere et eget program for yngre fremragende forskere n) legge til rette for og styrke nasjonal og internasjonal mobilitet for forskerrekrutter 3. Internasjonalt forskningssamarbeid UiB skal på grunnlag av kvalitet i forskningen være en attraktiv samarbeidspartner for internasjonale forskere og forsknings-institusjoner. Vitenskapelig personale og studenter skal ha opphold ved anerkjente utenlandske læresteder som en integrert del av deres forskning og studier ved UiB. a) vektlegge forskning knyttet til globale og internasjonalt viktige temaer b) stimulere til økt mobilitet av forskere og forskerrekrutter fra fremtredende forskningsinstitusjoner til UiB, og fra UiB til de samme institusjoner c) samarbeide med anerkjente forskningsmiljøer i andre land gjennom aktiv deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer og -nettverk som koordinator og partner d) sikre at det utarbeides handlingsplaner for internasjonalt samarbeid i fagmiljøene e) følge opp og konkretisere nasjonale initiativ for økt forskningssamarbeid med USA, Canada, Frankrike Tyskland, Japan, Kina, samt Øst-Europa og de øvrige nordiske landene. 4. Vitenskapelig publisering og øvrig forskningsformidling Publisering av kvalitetssikret kunnskap til forskersamfunnet og formidling av forskningsresultater og av kunstnerisk virksomhet til allmennheten er en av universitetets hovedoppgaver. a) gjøre forskningsresultater kjent for allmennheten og faglig relevante målgrupper b) utvikle en kultur for å gjøre allmenn forskningsformidling meritterende c) sikre at forskningspublikasjoner har tilstrekkelig kvalitet og tilgjengelighet for forskersamfunnet d) ta ansvar for å gjøre forskningspublikasjonene fra UiB fritt tilgjengelige, nasjonalt og internasjonalt e) bygge opp et institusjonelt publikasjonsarkiv for å øke tilgjengelighet og produktivitet f) stimulere til flerforfatterskap der dette er internasjonal praksis g) ta universitetets samlinger, arkiver, registre og biblioteker aktivt og planmessig i bruk i forskningsformidlingen h) ta et tilsvarende ansvar for formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid 5. Vitenskapelige samlinger, arkiver, registre og biblioteker Vitenskapelige samlinger, arkiver og registre er en viktig strategisk ressurs for forskningen. UiB har en tradisjon for oppbygging, vedlikehold og bruk av vitenskapelige samlinger av materiale, spesielt fra Vestlands-regionen. De naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger ved Bergen Museum står i en særstilling mht omfang og bredde. Det samme gjelder Universitetsbibliotekets samlinger og de ulike helse- og bioregistrene som UiB har ansvar for i samhandling med Helse Bergen. Sikring av tilgangen til gode, kvalitetssikrede informasjonsressurser og bibliotektjenester for forskningen er av stor betydning. Universitetsbiblioteket har dessuten store museale samlinger som er viktige for forskningen ved UiB.

5 Page 5 of 17 a) legge til rette for langsiktig oppbygging og bruk av institusjonens vitenskapelige samlinger, arkiver og registre til bruk i forskning b) knytte relevante samlinger tettere til prioriterte satsingsområder c) øke digitaliseringen av kildemateriale d) sikre videre utbygging av brukervennlige og moderne informasjons-tjenester for forskningsformål e) sikre tilgang til informasjonsressurser for forskningsformål i samsvar med UiBs satsinger 6. Forskningsbasert innovasjon Langsiktig grunnforskning med høy kvalitet er kimen til kommersialiserbare ideer, etablering av kunnskapsbedrifter og kompetanseoverføring til det etablerte næringslivet. Samarbeid med næringslivet skal både øke universitetets tilgang til eksterne forskningsmidler, gi forskningsmiljøene nye innfallsvinkler til forskningen og styrke næringslivets kompetanse og konkurransefortrinn. a) styrke fagområder som har potensial for næringsutvikling b) styrke langsiktig institusjonelt samarbeid i Vestlands-regionen og Bergensområdet, spesielt om forskning og innovasjon, med sikte mot nasjonale og internasjonale markeder og samarbeidspartnere c) støtte og utvikle entreprenørskap blant ansatte og studenter d) etablere arbeidsplasser basert på forskningsbasert innovasjon, særlig på Vestlandet og i Bergen e) utnytte de muligheter som ligger i universitetets randsone f) være en pådriver i regionalt utviklingsarbeid for kunnskapsintensiv industri og etablere langsiktige allianser med næringslivet g) etablere nettverk med selskaper og investorer nasjonalt og internasjonalt og samarbeide med dem om utvikling av kommersielle ideer h) drive Bergen Teknologioverføring AS, i samarbeid med partnerinstitusjoner i regionen 7. Infrastruktur og større satsinger på utstyr For å drive forskning av høy kvalitet er UiB avhengig av store investeringer i infrastruktur og vitenskapelig utstyr. Driftsmidler og personale disponeres for å bruke disse ressursene på en best mulig måte. a) styrke naturvitenskapelig, medisinsk og teknologisk forskning og infrastruktur b) investere i større utstyr innenfor prioriterte områder c) styrke teknisk utstyr og instrumentpark ved Griegakademiet d) oppdatere utstyr knyttet til UiBs flåte av forskningsfartøyer og styrke driftsgrunnlaget for fartøyene gjennom etablering av et nasjonalt rederi e) tilrettelegge arealer på Marineholmen og i Haukelandsområdet med særlig sikte på tverr- og flerfaglig forskning f) sørge for tilgang til vitenskapelig utstyr og teknologiplattformer for alle aktuelle brukergrupper g) ha et forpliktende og aktivt samarbeid med blant annet Helse Vest, Havforskningsinstituttet, NIFES, CMI og NERSC 8. Faglige satsninger og målsettinger

6 Page 6 of 17 Grunnlaget for faglig fremgang ved UiB er fokus på grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og videreutvikling av fagdisiplinene. Det er viktig for UiB å satse langsiktig både på miljøer som ivaretar faglig bredde og på internasjonalt profilerte fagmiljøer med spisskompetanse inn mot tematiske problemstillinger. Langsiktig satsting innebærer også at UiB må ha gode og dynamiske prosedyrer for å sikre at nye satsingsområder kan etableres. a) satse på forskning innen basale, disiplinorienterte fag og gode teori- og metodemiljøer b) videreføre marin forskning og utviklingsrelatert forskning som sine to hovedsatsinger c) gi fremragende forskningsmiljøer gode vilkår d) satse på fremragende fagmiljøer med status som Sentre for fremragende forskning (SFF) og tilsvarende forskningsmiljøer e) satse langsiktig på etablerte og slagkraftige internasjonale forskningsmiljøer f) satse på å få frem nye lovende forskningsmiljøer og forskningstema, med den målsetting at det innen utgangen av forskningsstrategiens planperiode er identifisert inntil fem nye satsinger innenfor UiBs forskningsmiljøer med potensial til å bli internasjonalt ledende på sine områder For nærmere omtale av satsingsområdene, se appendiks. Utdanning Solide, disiplininnrettede studier og profesjonsutdanninger basert på forskning og høy faglig kompetanse utgjør fundamentet for utdanningstilbudet ved Universitetet i Bergen. Undervisningen skal fremme en vitenskapelig måte å forholde seg til kunnskap på og skape forståelse for og kritisk refleksjon over hva som kjennetegner god forskning. 1. Undervisning og læring Universitetsutdanning har en omfattende målsetting: Den skal utvikle studentenes faglige og intellektuelle modenhet og selvstendighet, og den skal innenfor de normerte studieløp gi studentene en forskningsbasert utdanning på høyt nivå som er etterspurt i samfunnet og som tilfredsstiller de faglige krav til en fullverdig universitetsutdanning. Den skal videre utvikle studentenes evne til å gjennomføre studier og oppgaver innen gitte rammer. a) tilby forskningsbasert utdanning innenfor internasjonalt konkurransedyktige studieprogrammer og profesjonsstudier b) tilby undervisningsopplegg med universell tilgjengelighet, bla gjennom best mulig tilrettelegging for funksjonshemmede studenter c) styrke de universitetspedagogiske tilbudene til sine lærere og tilby en ny modell for pedagogisk skolering av universitetslærere innen utgangen av 2006 d) tillegge pedagogisk erfaring og dyktighet selvstendig vekt ved konkurranse om tilsetting i vitenskapelige stillinger e) iverksette et belønningssystem for å fremme god undervisning innen utgangen av 2006 f) legge til rette for at alle studietilbudene så langt mulig skal preges av en aktiviserende, dialogbasert, kritisk og problemorientert undervisning og læring.

7 Page 7 of 17 Klinisk opplæring og praksisopplæringen må opprettholdes og videreutvikles for de studieprogrammer hvor dette er aktuelt g) prioritere arbeidet med et velorganisert studentmottak og tilrettelegging av et faglig stimulerende læringsmiljø høyt h) bedre studiegjennomføringen i forhold til normert studietid på alle nivåer i) legge til rette for et variert undervisningstilbud på engelsk på alle nivåer, slik at UiB kan rekruttere utenlandske studenter og forbli en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt j) aktivt arbeide for å styrke den språklige kompetansen hos lærere som gir undervisning på engelsk k) ut fra et undervisnings- og læringsbehov ha en infrastruktur både sentralt og lokalt som kan gi støtte til å realisere de faglige mål som utvikles av det enkelte fagmiljø l) gjennom konkrete satsinger legge til rette for og støtte bruk av IKT som verktøy i undervisningen m) legge til rette for at studentene gjennom Universitetsbibliotekets oppbygging av samlinger av elektronisk materiale skal ta i bruk pensumlitteratur og andre relevante tekstbaser i elektronisk form 2. Studieprogrammer og studietilbud Som et ledd i kvalitetsutviklingen evaluerer UiB jevnlig kvaliteten, etterspørselen og omfanget av sitt samlede studietilbud. Antallet utdanningstilbud og sammensetningen av disse må tilpasses institusjonens ressurstilgang. bidra til utvikling og nyskaping av studietilbud som reflekterer kompetansebehovet i samfunnet. a) ha solide, disiplinrettete studier basert på forskning og høy faglig kompetanse som fundament for utdanningstilbudene ved UiB b) la fakultetene og Utdanningsutvalget fortløpende vurdere potensialet for tverrfakultære studietilbud i fakultetenes programportefølje, og om studieprogrammene har et framtidsrettet innhold c) legge til rette for og oppmuntre til større grad av samarbeid mellom fakulteter og fagmiljøer om utdanningsprogrammer og felles strukturer for å øke fleksibiliteten i studietilbudene, herunder etablere felles modulstørrelser d) styrke bevisstheten om kjønnsspesifikke og kulturspesifikke perspektiver og tenkemåter og sørge for at dette gjenspeiles i utdanningstilbudene e) sørge for at studieprogrammene inkluderer tilbud om tilrettelagte og forhåndsgodkjente delstudier i utlandet som kan inngå i studentenes gradsutdanninger ved Universitetet i Bergen f) styrke kvaliteten på det toårige mastergradsstudiet gjennom bedre oppfølging av studentene, blant annet ved bedre integrering av studentene i forskningsprosjekter og i fagmiljøet for øvrig og ved at fagmiljøene vurderer studentenes tids- og ressursbruk i avhandlingsarbeidet. Gjennomføring i forhold til normert tid skal tillegges stor vekt g) arbeide målrettet for å profesjonalisere studieadministrasjonen og forbedre den administrative infrastrukturen for å yte best mulig service overfor lærere og studenter. De faglig tilsatte skal medvirke til evaluering av de studieadministrative tjenestene h) i sin utdanningsvirksomhet ta hensyn til lokale og regionale behov, bl.a. i samarbeid med institusjonene i Vestnorsk Nettverk og gjennom en aktiv dialog med samfunns- og arbeidsliv i) starte et arbeid med å etablere en alumniorganisasjon

8 Page 8 of Læringsmiljø og studentmedvirkning både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. a) legge opp undervisningen slik at studentene blir aktive og medansvarlige deltakere i læringsprosessen, med stor vekt på problemløsing og dialog mellom student og lærer b) legge opp undervisningen slik at studentene får trening i å videreutvikle og evaluere samarbeidsrelasjoner og i å undervise medstudenter c) gjennom Læringsmiljøutvalget arbeide for å bedre studentenes sikkerhet og deres fysiske og psykiske studiemiljø, slik at den enkeltes studiesituasjon blir best mulig d) gjennom Universitetsbiblioteket bidra med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene 4. Rekruttering og studiegjennomføring Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid og god profilering skal UiB rekruttere faglig sterke og studiemotiverte studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med studentrekruttering skal baseres på universitetets særtrekk som forsknings- og utdanningsinstitusjon og ha en enhetlig profil. a) for å oppnå en høy studiegjennomføring legge til grunn av studenttallet endres i takt med endret ressurstilgang b) ved en eventuell økning i det samlede studenttall sikre et rimelig forholdstall mellom lavere og høyere nivå gjennom å tilby flest mulig gjennomgående utdanningsløp c) øke antall søkere med UiB som høyest prioriterte studiested d) i tråd med nasjonale prioriteringer ta sin del av ansvaret for å øke rekrutteringen av studenter til realfag, språkfag og lærerutdanningene e) stimulere til god kjønnsbalanse i de ulike studieprogrammene f) sette i verk målrettede tiltak for å øke andelen av studenter med innvandrerbakgrunn g) øke andelen internasjonale studenter ved UiB, samtidig som det er et mål å oppnå en rimelig balanse mellom antall utreisende og innreisende studenter h) vurdere og utvikle årlige tiltaksplaner for rekrutteringstiltakene i lys av endringer i samfunnet og universitetets prioriterte satsinger 5. Kvalitetssikring Universitetets kvalitetssikringssystem er etablert for å vedlikeholde og videreutvikle studiekvaliteten slik at resultatene kan brukes i det videre planleggingsarbeid. a) bidra til at den årlige sentrale utdanningsmeldingen skal gi en samlet analyse av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet, og gjennom en helhetlig vurdering av undervisningen og utdanningstilbudet gi grunnlag for institusjonens videre prioriteringer og ressurstildelinger b) utarbeide regelmessige program- og emneevalueringer som skal vise hvordan forbedring og videreutvikling av studiekvaliteten kan gjennomføres c) gjennom universitetets sentrale avdelinger og fakultetene påse at materielle og

9 Page 9 of 17 ikke-materielle støttesystemer for undervisningen blir regelmessig evaluert og forbedret d) gjennomføre studentevalueringer på emnenivå som en viktig del av den løpende evalueringsprosessen e) gjennomføre undersøkelser om studentenes tilfredshet hvert annet år for å få bedre kunnskap om hvilke sider ved institusjonens helhetlige læringsmiljø som bør styrkes 6. Internasjonalisering Universitetet i Bergen skal videreutvikle sine sterke internasjonale tradisjoner og satse på økt studentmobilitet og utvikling av internasjonale studietilbud. Gjennom internasjonalisering blir universitetets studenter og ansatte kjent med andre kunnskaps- og læringsmiljøer, og dette vil ha positive konsekvenser for forskningen og undervisningen ved universitetet. a) legge til rette for at studentmobilitet og felles gradsprogram med institusjoner i utlandet skal inngå som en integrert del av fagmiljøenes internasjonale forskningsog utdanningssamarbeid og universitetets internasjonaliseringsstrategi b) ha som målsetting at minst 20% av alle studenter som avlegger en grad ved Universitetet i Bergen har gjennomført et delstudieopphold i utlandet i regi av Universitetet i Bergen c) sikre at mobiliteten i hovedsak foregår gjennom bilateralt samarbeid med institusjoner i utlandet og gjennom internasjonale programmer og nettverk d) legge til rette for at studentenes sikkerhet blir ivaretatt ved avtalte utenlandsopphold 7. Etter- og videreutdanning Universitetet vil bidra til kompetanseutvikling i samfunns- og næringsliv ved å tilby et bredt utvalg relevante etter- og videreutdanningskurs. En særlig forpliktelse ligger i å gi etterutdanningstilbud til skoleverket og til kandidater med universitetsutdanning. a) samarbeide med institusjoner, organisasjoner og næringslivet for å utvikle tilrettelagt utdanningstilbud b) gi utvidet adgang til videreutdanning for deltakere uten generell studiekompetanse, basert på deres realkompetanse i form av annen utdanning og yrkespraksis c) gjøre etter- og videreutdanning lettere tilgjengelig gjennom utvikling av fleksible, IKT-støttede tilbud Formidling Universitetet i Bergen skal gjennom sin formidling synliggjøre universitetets spesielle rolle som forskningsbasert drivkraft i samfunnet. UiBs forskningsmiljøer skal i sin forskningsformidling spre kunnskap om sine forskningsresultater til det internasjonale samfunnet, samtidig som de skal bringe kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning til studenter og det norske samfunnet. UiBs formidlingsvirksomhet skal kjennetegnes av integritet, kvalitet og uavhengighet. 1. Hvorfor er det viktig å formidle?

10 Page 10 of 17 a) Et hovedformål med forskningsformidling er å styrke en demokratisk samfunnsutvikling gjennom å bidra til et samfunn bestående av opplyste og kritisk tenkende borgere. b) Kunnskap er også en drivkraft som kan fremme næringsutvikling, innovasjon, velstand og livskvalitet. God forskningsformidling regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan bidra til dette. c) Akademisk frihet tilsier at samfunnet lar universitetsforskere velge forskningstema relativt fritt innenfor rammen av universitetets faglige målsetninger og prioriteringer. En slik ressursdisponering er basert på tillit. God forskningsformidling støtter opp om dette tillitsforholdet og gir allmennheten mulighet til å debattere prioriteringer, prosesser og resultater innen forskningen. d) Forskning kan bidra til velstand og velferd, men også til uro og tvil. Åpenhet rundt tema som forskningspolitikk, etikk, og forholdet mellom forsker og samfunn, er derfor avgjørende for forskningsvirksomhetens legitimitet. e) Forskningsformidling skal stimulere til bedre forskning. Forskningsprosjekter er stadig oftere tverrfaglige og forutsetter samhandling mellom ulike fagfelt tidlig i prosessen. Spesialisert forskning innebærer at en spesialist på et felt er lekmann på et annet. Formidlingen må derfor til enhver tid tilpasses mottaker enten det er en kollega fra et annet fag, samarbeidspartnere, media, skoleelever etc. f) God formidling øker institusjonens faglige synlighet og skal bidra til rekruttering av dyktige studenter. g) God forskningsformidling gir synlighet og anerkjennelse til den enkelte forsker og motiverer til at man fortsatt gjør en god jobb. h) Forskningsformidling er en lovpålagt del av universitetets oppdrag. 2. Verdier og målsettinger Med forskningsformidling menes: Formidling av vitenskapelige metoder, resultater og kunnskap, herunder kunstnerisk produksjon og utviklingsarbeid, til brukere og allmennhet. Formidling som kan bidra til samfunns- og næringsutvikling. Deltakelse i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon. Forskningsformidlingen skal være av høy kvalitet med hensyn til faglig innhold, utforming og utførelse. Den bør engasjere, vekke nysgjerrighet, gi inspirasjon og ny kunnskap. Dette målet oppnås best gjennom å bruke et vidt spekter av formidlingsformer tilpasset ulike målgrupper og tema. Formidlingen skal svare på samfunnets behov for informasjon og kunnskap om forskning og høyere utdanning. Den primære målgruppen for UiBs formidlingsvirksomhet er den kunnskapssøkende allmennhet både nasjonalt og internasjonalt. UiB skal drive forskningskommunikasjon som er relevant, vesentlig og nyttig. Gjennom dette skal UiB bidra til en kompetansespredning som kan føre til at kunnskap brukes i samfunns- og næringsutvikling på nye områder og på nye måter. a) være en bidragsyter i samfunnsdebatten og bidra til forståelse, refleksjon og kunnskapsbasert utvikling av kultur, natur og samfunn b) formidle grunnforskning og kunstnerisk virksomhet c) forankre formidlingsansvaret i den faglige ledelsen, samtidig som forskeren har et selvstendig og allment formidlingsansvar d) gjennom sin formidlingsvirksomhet sikte mot å vekke interesse blant unge for fagområder som samfunnet etterspør, og hvor UiB tilbyr utdanningsprogrammer

11 Page 11 of 17 Forskningsstrategi - appendiks Personale UiB må sørge for at virksomheten til enhver tid har den kompetanse som er nødvendig for å oppnå fastsatte mål og resultatkrav. a) være en attraktiv arbeidsplass som kan rekruttere og beholde personale med den nødvendige kompetanse b) utvikle den faglige kompetansen hos alle ansatte c) skape et best mulig støtteapparat for forskningen og den kunstneriske virksomheten d) sikre at de ansattes kompetanse samsvarer med virksomhetens behov e) gjennom oppbygging og utvikling av kompetanse hos de ansatte sette organisasjonen i stand til å møte endringer og omstilling Marin forskning Marin forskning og marine fag omfatter studier av havområdene i vid forstand og innebærer fysiske, geologiske, kjemiske og biologiske aspekter og prosesser og deres interaksjoner i, og mellom, den faste jord, vannsøylen og atmosfæren, samt anvendelser i samband med kartlegging og utnyttelse av ressurser og studier av klima og miljøforhold. Marin forskning er et strategisk satsingsområde ved UiB med mange gode forskningsmiljøer med tilgang til tung og avansert infrastruktur. Spesielt er det Institutt for biologi, Institutt for geovitenskap, Geofysisk institutt, samt de to sentra for fremragende forskning innenfor petroleum og klima som er tunge innenfor dette feltet. Legger en sammen med partnerinstitusjoner i regionen virksomheten i randsonen utgjør "Bergensklyngen" et av de store forskningssentrene også i global sammenheng. Imidlertid har UiB til nå bare i mindre grad utnyttet de samordningsmuligheter og den profilering som denne totaliteten muliggjør for å oppnå gevinster gjennom faglig fornyelse og samarbeid mellom forskergrupper ved UiB og viktige partnerinstitusjoner miljøer i Bergens-området. a) satse på biologiske fag innen marin forskning b) oppdatere og modernisere metodikk og teknologi i eksperimentell biologi c) fremme et målrettet forskningssamarbeid mellom de biologiske fagmiljøene ved UiB d) etablere en forskerskole i marinbiologi i samsvar med forslag fra fakultet og institutt og i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet (HI) e) legge forholdene til rette for tverrfaglig og tverrfakultært forskningssamarbeid mellom fagmiljøer som driver marin forskning f) styrke samarbeidet mellom UiB og partnerinstitusjoner i regionen g) styrke og synliggjøre den samlede marine forskningsinnsatsen ved UiB og randsonen h) tilrettelegge for at UiB blir nasjonalt senter og/eller kontaktpunkt for større nasjonale og internasjonale prosjekter og faglige sekretariater innen marine fag Utviklingsrelatert forskning Ved UiB innebærer dette virksomhet som retter seg mot og inkluderer:

12 Page 12 of 17 Viktige globale og lokale utfordringer for fattige land og menneskers sentrale behov og problemer Muligheter og prosesser for utvikling knyttet til disse utfordringene Menneskerettigheter, styring og forvaltning, ressursproblematikk og bærekraftig utvikling etablere en forskerskole i global helse styrke berøringspunktene mellom forskningen innenfor de naturvitenskapelige satsingsområdene, bl.a. marin forskning, og forskningen innenfor utviklingsrelaterte fag skape brede fagmiljøer og arbeidsfelleskap for den utviklingsrelaterte forskningen i samfunnsfagene og humaniora som kan gi synergieffekter forankre universitetets ressurser til utviklingsrelatert forskning og utdanning i UiBs grunnenheter styrke samarbeidet om utviklingsrelatert forskning med Christian Michelsens Institutt, Helse Vest, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nye faglige satsinger Faglig fornyelse og etablering av nye satsingsfelt i forskningen, skal være resultat av prosesser som er forankret i fagmiljøer som er åpne for de dynamiske og raske endringer som ofte kjennetegner vitenskapelig utvikling. legge til rette for og oppmuntre til å fremme faglig nyskapning. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et satsingsområde der det må foretas mer konkrete prioriteringer av faglige satsinger. Det skal ligge konkrete fagplaner til grunn for beslutninger om videre faglig satsing. Fagplaner har vært utarbeidet eller er under utarbeiding på følgende områder: Translasjonell medisinsk forskning Nanovitenskap Region og regionalisering Det vil være behov for lignende arbeid med sikte på faglig avgrensing, tematisk konkretisering og plan for faste samarbeidsordninger på følgende nye områder: De store folkesykdommene Demokrati og rettsstat Europeisk integrasjon Formidlingsstrategi - appendiks Strategiske initiativer for å nå målene UiBs formidlingsstrategi skal sikre en hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling, fremme en formidlingskultur som er dialogbasert, undergrave janteloven og styrke intern formidlingskompetanse. Det er derfor viktig å: a) Skape sammenheng mellom oppgave-, ansvars- og ressursfordeling, ved å gi den faglige ledelsen ved universitetet et tydeligere formidlingsansvar. Det betyr at dekan

13 Page 13 of 17 og instituttstyrer skal sørge for å stille nødvendige ressurser til disposisjon for å kunne utføre god formidling. Vitenskapelig ansatte skal gjennom et enkelt rapporteringssystem gjøre rede for hva ressursene er brukt til og hva de har oppnådd b) Motivere ansatte slik at de føler trygghet i forhold til formidlingsoppgaven og ser verdien av å formidle. c) Bruke hensiktsmessige belønningssystemer. UiB avventer her konklusjonene fra arbeidet i det nasjonale UHR-utvalget som utreder belønningssystemer for formidling. d) Etablere flere felles støttesystemer for formidling i form av kurs, seminarer og muligheter til egenopplæring. Dette skal være Formidlingsavdelingens ansvar. e) Bruke vår eksterne web og det digitale institusjonelle publikasjonsarkivet, Bergen open research archive, målrettet for formidling. f) Utvikle eller ta i bruk en godt fungerende kompetansekatalog. Forskeren som formidler Et formidlingsansvar forankret i den faglige ledelsen vil være en viktig faktor for å sikre forskerne støtte i formidlingsarbeidet. Kunnskap som akkumuleres i forskningsgrupper vil dermed få et tydelig ansvarssted og kan formidles i en helhetlig sammenheng, der dette er ønskelig. I tillegg skal enkeltforskere oppleve støtte og motivasjon fra ledelsen i sitt formidlingsarbeid. Universitetet legger til grunn at forskere ønsker å formidle sin forskning. Forskeren er eier av sine egne forskningsresultater og skal primært være hovedaktør i all god forskningskommunikasjon. For at forskerne skal kunne prioritere arbeidet med forskningskommunikasjon trenger de: a) En formidlingsvennlig atmosfære blant fagfeller. b) Anerkjennelse og ros i eget fagmiljø. c) Støtte og hjelp fra kolleger og leder, og der hvor det er behov for spesialkompetanse fra Formidlingsavdelingen. Det kan også være tilfeller der forskeren trenger hjelp fra Bergen Museum eller andre miljøer ved UiB til å utføre formidlingen. d) Avsatt legitimert tid og økonomiske midler til formidling. e) Periodevis formidlingsavlastning. Det vil si at deler av forskningsformidlingen kan avtales utført av kolleger med helhetlig oversikt over forskningsfeltet. f) God infrastruktur, formidlingsarena og i en del tilfeller profesjonell hjelp og service. g) Økt formidlingskompetanse og tilgang til oppdaterte nettsider, og aktuell opplæring i forskningsformidling. Dette er sentrale hjelpemidler som skal videreutvikles av Formidlingsavdelingen. Kriterier for måloppnåelse Det er vanskelig å måle formidlingsresultater, men på nasjonalt plan arbeides det nå for å velge ut ulike parametere for måloppnåelse. følge dette arbeidet og implementere måleparametere som reflekterer universitetets mål. a) Formidlingsstrategiens innhold og handlingsparametre må forankres og gjøres kjent internt i organisasjonen. Dette kan skje på styringsmøter, ledersamlinger, forskerforedrag osv. b) Formidlingsavdelingen må være en aktiv bevisstgjører og pådriver for at UiB skal oppnå de definerte formidlingsmålene. Avdelingen vil kunne anbefale enhetene hvordan de kan oppnå og senere også vurdere virkningen av sin formidling.

14 Page 14 of 17 c) I styringsdialogene med fakultetene og instituttene vil status, organiseringsvalg, måloppnåelse, identifisering av svake punkter, rådgivning og erfaringsoverføring for bedre måloppnåelse innen formidling stå sentralt i dialogen mellom fakultetene og Formidlingsavdelingen. d) Det må arbeides aktivt for å allokere nye eksterne ressurser til viktige formidlingsoppgaver. Samtidig må det prioriteres og allokeres formidlingsressurser i form av tid og økonomiske rammer til prioriterte formidlingsoppgaver. I tilfeller hvor det er prosjekter med ekstra store ressursbehov eller ved større tverrfaglige løft, bør det vurderes å avsette strategiske midler. Hvem skal ha formidlingsansvaret for hva? Formidlingsavdelingens formidlingsansvar Formidlingsavdelingen skal være en pådriver, tilrettelegger, kvalitetssikrer og utøver på tekst, web og TV for å formidle forskningens resultater og betydning til definerte målgrupper eksternt, samt ivareta UiBs internkommunikasjon på et overordnet nivå. Formidlingsavdelingen skal også fungere som intern informasjonsrådgiver innen viktige og vanskelige informasjonsspørsmål. Ekstern primærmålgruppe: Den kunnskapssøkende allmennhet I tillegg kommer andre viktige målgrupper som for eksempel media, som både blir en kanal og en målgruppe. Målgruppene vil avhenge av kommunikasjonsbehovet. Ansvaret omfatter: a) Informere organisasjonen om formidlingsstrategien og UiBs formidlingsmål, følge opp og bidra til at UiB når sine formidlingsmål b) Aktivt bidra til å skape en formidlingskultur hvor den enkelte forsker tar ansvar for allmennrettet forskningskommunikasjon, og der informasjon, kommunikasjon og helhetlig formidlingsansvar blir en naturlig del av et lederansvar c) Øke forskernes formidlingskompetanse gjennom rådgivning, kurs og veiledning på internett d) Medieovervåkning e) Nettverksbygging med aktuelle nyhets- og forskningsredaksjoner f) Redaksjonelt ansvar for Hubro g) Tilrettelegge visuelle løsninger for formidlingsarbeidet, samt helhetlig grafisk profil for UiB h) Produsere populærvitenskaplige programmer for nasjonale TV-kanaler i) Ta i bruk nye distribusjonskanaler som web-tv j) Tilrettelegge informasjon på internett for allmennheten Intern målgruppe: Ansatte ved UiB Ansvaret omfatter: a) Drift og utvikling av internavisen På Høyden og English News b) Sikring av internkommunikasjon gjennom intranett c) Intern informasjonsrådgivning Forskningsavdelingens formidlingsansvar Forskningsavdelingen skal bidra til å ivareta og styrke universitetets samlede forskningsressurser. Avdelingen har et strategisk ansvar for å medvirke til en gjennomgående kvalitetssikring av de forskningsadministrative tjenestene ved Universitetet i Bergen og skal medvirke til at tiltakene i universitetets forskningsstrategi blir gjennomført.

15 Page 15 of 17 Forskningsavdelingen vil bidra til: Å legge forholdene til rette for kunnskapsoverføring og kommersiell utnyttelse av forskningsresultater med sikte på innovasjon og nyskapning Å fremme formidling knyttet til alle sider ved forskning, forskerutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid At ansvaret for allmennrettet forskningsformidling forankres i den faglige ledelsen på ulike nivåer Å sikre at formidling inkorporeres i all forskningsplanlegging og i søknader om eksterne forskningsmidler At formidling vektlegges i forskningsvurderinger av grupper og personer Aktiv tilgjengelighet av forskningspublikasjoner på Bergen Open Research Archive (BORA) Å utvikle et faglig og teknisk støtteapparat for forskningsformidling Teknologioverføringskontorets (TTO) formidlingsansvar Gjennom loven om oppfinnelser gjort av arbeidstakere, har universitetet fått et spesielt ansvar for bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Langsiktig grunnforskning med høy kvalitet er kimen til kommersialiserbare ideer, etablering av kunnskapsbedrifter og kompetanseoverføring til det etablerte næringslivet. Forskningskommunikasjon og samarbeid med regionalt og nasjonalt næringsliv skal både øke universitetets tilgang til eksterne forskningsmidler, gi forskningsmiljøene nye innfallsvinkler til forskningen, og styrke næringslivets kompetanse og konkurransefortrinn. Målet er verdiskapning til beste for samfunnet, forskningsmiljøene og forskerne bak ideene eller oppfinnelsene. Det felles teknologioverføringskontoret (Technology Transfer Office - TTO) for UiB, Helse Bergen og Havforskningsinstituttet, Bergen Teknologioverføring (BTOAS), skal arbeide aktivt med å fremme en kommersialiseringskultur blant de ansatte. Kontoret skal videre koordinere kommersialiseringsprosessen administrativt, registrere prosjekter og avklare "Intellectual Property Rights" (IPR). BTOAS skal: a) Veilede forskerne om beskyttelse av forskningsresultater og tilrettelegge for at deres ideer skal kunne utvikles til lønnsom industri b) Styrke langsiktig institusjonelt samarbeid i Vestlandsregionen og Bergensområdet om forskning og innovasjon, med sikte mot nasjonale og internasjonale markeder og samarbeidspartnere c) Utnytte de muligheter som ligger i universitetets randsone d) Være en pådriver i regionalt utviklingsarbeid for kunnskapsintensiv industri, etablere langsiktige allianser med næringslivet, og bidra til bedriftsetableringer og lisensiering e) Etablere nettverk med selskaper og investorer nasjonalt og internasjonalt, og samarbeide med dem om utvikling av kommersielle ideer Utdanningsavdelingens formidlingsansvar Utdanningsavdelingen skal gjennom sin formidlingsvirksomhet bidra til å øke bevisstheten om og interessen for universitets samlete utdanningstilbud, og sikre at universitetets utdanning anerkjennes som en kvalitativt god, forskningsbasert utdanning, med høy relevans for offentlig og privat arbeidsliv. Utdanningsavdelingens formidlingsvirksomhet skal særlig vektlegge: a) Den egenart som en forskningsbasert utdanning gir. b) Det faglige innholdet i de enkelte utdanningstilbudene.

16 Page 16 of 17 c) UiBs profil som utdanningsinstitusjon. d) De kunnskaper og ferdigheter som utdanningen skal gi. e) Den kvalitetssikring og kvalitetsutvikling som gjøres ved UiB. Eksterne primærmålgrupper: Potensielle norske og internasjonale lavere- og høyeregradsstudenter. Potensielle studenter med innvandrerbakgrunn. Voksne yrkesaktive som søker videreutdanning eller kompetanseutvikling. Lærere og rådgivere i videregående skole. Norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Arbeids- og næringslivet i Vestlandsregionen. Media. Eksterne sekundærmålgrupper: Foreldre, besteforeldre og søsken til potensielle studenter. Norske myndigheter. Den utdanningsinteresserte allmennhet. Interne målgrupper: Studenter. Tidligere studenter. Ansatte. Utdanningsavdelingen skal: a) Ha redaksjonelt ansvar for all informasjon om UiBs utdanning til alle grupper av norske og internasjonale, potensielle, nye og viderekomne studenter, via internett, brosjyrer og annonser. b) Arrangere informasjonsmøter for elever og rådgivere i videregående skoler og iverksette eventuelle andre informasjonstiltak rettet mot disse målgruppene. c) Ha ansvar for oppfølging av handlingsplaner, koordinering av tiltak og evaluering/effektmåling av aktiviteter knyttet til studentrekruttering. d) Arrangere faglig pedagogisk dag for lærerne i Vestlandsregionen. e) Markedsføre UiBs tilbud innen etter- og videreutdanning overfor voksne, yrkesaktive personer som ønsker videreutdanning eller kompetanseheving. f) I samarbeid med Formidlingsavdelingen, sikre at saker som angår UiBs utdanningsvirksomhet blir synlig på UiBs nettsider og i aktuelle medier. g) Delta aktivt og være pådriver i Utdanning i Bergen. h) Delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk med andre utdanningsinstitusjoner. i) Delta aktivt i lokale og regionale nettverk med representanter for arbeids- og næringslivet for å synliggjøre UiB-kandidatenes kompetanse. j) Bidra til å synliggjøre UiBs utdanningstilbud overfor potensielle studenter med innvandrerbakgrunn. k) Bidra til at det etableres en institusjonalisert dialog mellom UiB og ferdigutdannete kandidater. l) Bidra til å bygge relasjoner til UiBs studentorganisasjoner. m) Bidra til å styrke nyutdannede UiB-kandidaters kunnskap om og stolthet over egen utdanning. n) Bidra til å synliggjøre og videreutvikle UiBs studietilbud innen entreprenørskap. o)bidra til å styrke institusjonelt samarbeid om utdanning i Vestlandsregionen. Bergen Museums formidlingsansvar Bergen Museum skal øke formidlingsaktiviteten og befeste sin posisjon som det fremste vitenskapelige muséet på Vestlandet. Muséet skal arbeide for å bli en viktig nasjonal aktør med hensyn til forskningsbasert formidling av natur- og kulturhistorie. a) Formidlingen skal i første rekke ha utgangspunkt i samlingene og forskningen ved Bergen Museum. b) Muséet skal bidra til formidling av forskning ved andre miljøer ved Universitetet i Bergen. c) Muséet skal arbeide for å tilrettelegge lokaler til midlertidige utstillinger og for å tilrettelegge for ulike typer utstillinger på nettet

17 Page 17 of 17 d) Muséet skal ha en aktiv holdning til skoleverket, med godt fungerende skoletjeneste som gir varierende tilbud. e) Samarbeidet med andre fagmiljøer ved universitetet og med UNIFOB A/S om formidlingsprosjekter som skal utvikles videre, spesielt innenfor innsatsområdene til universitetet og forskningsaktiviteten knyttet til Sentrene for fremragende forskning. f) Samarbeid med landets øvrige universitetsmuséer om utstillings- og formidlingsprosjekter skal styrkes. g) Som nasjonal aktør vil det være viktig å inngå samarbeid med andre internasjonale, nasjonale og regionale aktører med hensyn til formidlingens finansiering, innhold, utforming og utførelse. Bibliotekets formidlingsansvar UB forvalter og formidler kunnskap/vitenressurser fra egne samlinger, bygd opp gjennom en årrekke. Formidlingsoppgavene er knyttet til: a) Egne samlinger med publisert materiale i trykket og digital form: Spesialsamlingen, billedsamlingen og Bergen Open Research Archive (BORA). b) Kjøpte lisenser til elektroniske vitenkilder i form av tidsskrifter, databaser og digitaliserte primærkilder c) Digitalisering hvor UB fortløpende digitaliserer primærmateriale fra spesialsamling og billedsamling for å kunne forvalte og formidle dette materialet i digital form. d) Bibliotekportalen hvor dreiningen mot digitale vitenressurser med ulike brukergrensesnitt har gitt UB en formidlingsutfordring. Sammen med de andre norske universitetsbibliotekene lanserer UB våren 2005 en ny søkeportal der brukerne kan gjøre søk i UBs katalog over egne samlinger sammen med ulike elektroniske vitenkilder som UB abonnerer på. e) Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt. f) Open Access (åpen tilgang) hvor UB har lansert Bergen Open Research Archive (BORA), et åpent publiseringsarkiv som vil gi åpen tilgang til blant annet fagfellesvurderte forskningsartikler og doktoravhandlinger. Ajourført av Bente Jensen Godkjent av Vedtatt av Universitetsstyret Utarbeidet av Sist oppdatert av : -