Elektronisk overvåking av dyr på utmarksbeite sommeren 2009

Elektronisk overvåking av dyr på utmarksbeite sommeren 2009 Erfaringer med saltsteinsavlesere og radiobjeller Gunnar Nossum Notat 2009:18

Tittel Forfatter : ELEKTRONISK OVERVÅKING AV DYR PÅ UTMARKSBEITE SOMMEREN 2009 : Gunnar Nossum Notat : 2009:18 Prosjektnummer : 2072 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn : Radiobjeller 2009 Oppdragsgiver Prosjektleder Bilder Emneord : Styret i Verran radiobjellelag SA : Gunnar Nossum Dato : November 2009 Antall sider : 37 Pris : 50, Utgiver : Enkelte av bildene er hentet fra en presentasjon laget av Telespor. Ståle Lyng har tatt noen andre bilder : Sau, beiting, GPS, Radiobjeller, Saltstensavlesere : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling AS ble i sommer engasjert av Verran radiobjellelag for å se på bruken av elektronisk overvåkningsutstyr av dyr på utmarksbeite. Dette innbefatter bruk av radiobjeller i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, samt bruk av saltsteinsavlesere hovedsakelig i Oppland og Nord-Trøndelag. For ett år siden ble det også skrevet et notat som tar for seg erfaringene Verran radiobjellelag hadde da, etter ett års bruk av radiobjeller. Istedenfor å henvise til notatet i fjor har vi valgt å ta med enkelte deler fra notatet i fjor også i årets notat. Trøndelag FoU takker for oppdraget og ønsker lykke til videre med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på beite. Neste år med en vellykket uttesting av noder på lammene? Steinkjer, november 2009 Gunnar Nossum prosjektleder

iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG side i iii iv iv v 1. Bakgrunn 1 1.1 Problemstillinger 1 2. Beskrivelse 3 2.1 Saltsteinsavlesere 3 2.1.1 Sammendrag 3 2.1.2 Bakgrunn. 3 2.1.3 Teknisk beskrivelse 4 2.1.4 Database og web-gensesnitt. 4 2.2 Radiobjella 6 2.2.1 Fysisk enhet - radiobjella 6 2.2.2 Webapplikasjon 7 2.3 Organisatorisk beskrivelse 8 3. Erfaringer 11 3.1 Erfaringer med saltsteinsavlesere 11 3.1.1 Erfaringer 11 3.1.2 Innrapportering av dyr i BioControl sin database 11 3.1.3 Montering, oppsetting, demontering, inntransport. 11 3.1.4 Fotoceller og innpassasje av dyr. 11 3.1.5 Avlesernøyaktighet 12 3.1.6 Web-rapporteringen 12 3.2 Generelle erfaringer med radiobjella 13 3.3 Erfaringer knyttet til problemstillingene: 14 3.3.1 Dyrevelferd 15 3.3.2 Effektiv beitebruk 16 3.3.3 Har brukerne tilstrekkelig kunnskap/opplæring til effektivt bruk av utstyret? 16 3.3.4 Hva er forskjellen (jf. punktene over) mellom bruk av hhv. saltsteiner og radiobjeller? 17 3.3.5 Andelen radiobjeller 18 3.3.6 Effekten av radiobjellene på ulike beitetyper og forskjellige rovdyr 19 3.3.7 Planlegging av tilsynet på basis av info fra radiobjellene 19 3.3.8 Tiltak som settes i verk på grunn av informasjon fra radiobjellene 20 3.3.9 Tapsreduserende effekt av bruk av radiobjeller. 20 3.4 Andre problemstillinger 21 3.4.1 Tekniske utbedringer på den fysiske enheten 21 3.4.2 Bruken av radiobjeller på storfe 22

iv 3.5 Mobildekningen 23 3.6 Webapplikasjonen 25 4. Oppsumering og forslag til forbedringer 27 FIGURLISTE Figur side 2.1: Saltsteinsavleseren, detaljert beskrivelse 4 2.2: Bilde av saltsteinsavleseren inkl innhegning 5 2.3: Bilde av saltsteinsavleseren 5 2.4: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle 6 2.5: Bilder av selve radiobjella 7 2.6: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle 8 3.1: Skisse av ny saltsteinsavleser 12 3.2: Andelen tap av sau i Verran fra 2006 til 2009 14 3.3: Oversikt over sauene med radiobjeller 19 3.4: Lammesenderen 22 3.5: Kart over Verran som viser områder med dårlig mobildekning 24 3.6: Kart over Namdalseid og Verran som viser plasseringen av Telenors basestasjoner 25 3.7: Kart over Verran som viser sauene 26 TABELLER Tabell side 3.1: Antall søyer og radiobjeller 13 3.2: Feilprosent i de ulike serier av radiobjeller 21

v SAMMENDRAG Bakgrunn for dette prosjektet er at Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har fått i oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF) å vurdere radiobjellene og saltsteinsavleserne opp mot gitte problemstillinger. Fylkesmannen har engasjert Verran radiobjellelag som igjen har engasjert Trøndelag FoU til å se på disse problemstillingene. De problemstillingene det henvises til er bl.a. knyttet til dyrevelferd, tidsbruk og andelen radiobjeller. Alle problemstillingene er presentert i kap. 1.1. I kapittel 2 er det tatt med en beskrivelse av begge systemene mens det i kapittel 3 er sammenfattet de erfaringene som brukerne har meldt inn til oss. Både radiobjellene og saltsteinsavleserne har i stor grad fungert etter intensjonene denne beitesesongen. Det er de to forholdene knyttet til investeringskostnader og mobildekning som gjør at det kan være interessant med saltsteinsavleserne, sett bort fra disse forholdene er radiobjellene et bedre produkt. Årsaken til denne klare konklusjonen er at en ved bruk av saltsteinsavleseren kun får opplysninger om tidspunktet dyra befinner seg på saltplassen. De dyra som ikke besøker saltplassen vet en ingen ting om. Det er også stilt spørsmål om hvor stort behov sauene føler behov for salt kanskje varierer. De som har saltsteinsavleseren mener at så mange som 90 % av alle dyra er innom en saltplass i løpet av sesongen. Andre bønder mener at det er mange dyr som aldri er innom en saltplass. Uansett er det umulig ved bruk av saltsteinsavlesere å ha den samme daglige oversikten over dyra som en har med radiobjellene. Til slutt i kap. 4 er det enkelte anbefalinger knyttet til videre bruk av radiobjella.

1. BAKGRUNN Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (LFNT) har fått i oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF) å vurdere radiobjellene og saltsteinsavleserne opp mot gitte problemstillinger. LFNT har engasjert Verran radiobjellelag som igjen har engasjert Trøndelag FoU til å se på disse problemstillingene. SLF har gitt følgende føring for denne evalueringen. Nord-Trøndelag får i oppgave å få utarbeidet en utredningsrapport om bruk av elektronisk overvåking av dyr på utmarksbeite. Det forventes at dette utredningsarbeidet også omfatter utprøving av elektronisk overvåking i Møre- og Romsdal og Oppland som må bidra til utredningen med data og relevante erfaringer. Til utredningen tiledeles Nord-Trøndelag inntil 175 000 kroner i ekstra midler, utover det som er omsøkt i prosjektsøknad. Eventuelle overskytende midler kan fylkesmannen i Nord-Trøndelag benytte til investering i flere radiobjeller/ lammenoder i pilotområdene. Beitegruppa vil komme tilbake med presiseringer av problemstillinger som det er ønskelig å få belyst og besvart i en utredning. 1 1.1 Problemstillinger De problemstillingene det henvises til er presisert i brev fra SLF og er følgende: Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite fikk beitebrukerne bedre oversikt over? På hvilken måte har bruk av elektronisk overvåking ført til en mer effektiv beitebruk? Hva brukes av tid på hhv. tilsyn (både i felt og på pc) og sanking + ev. andre oppgaver, før og etter bruk av elektronisk overvåking. Vurdering av behovet for kunnskap om bruken av det elektroniske utstyret. Hvor stor dekningsgrad bør et beiteområde ha av elektronisk overvåkingsutstyr for å kunne ha effekt? Hva er forskjellen (jf. punkt 1 og 2 ovenfor) mellom bruk av hhv. saltsteiner og radiobjeller? I den grad det er mulig å si noe om forskjeller ved elektronisk overvåking av dyr i ulike type beiteområder (skogsbeite, fjellbeite) med ulik tapsproblematikk (sykdom, ulike type rovdyr) er også dette interessant å få belyst. I hvilken grad ble informasjonen fra radiobjellene utnyttet som verktøy i planlegging og gjennomføring av tilsynet (frekvens, tilsynsruter, utrykningstid ved dødsvarsel eller unormal adferd) Antall og type tiltak satt i verk pga informasjon fra radiobjellene (situasjoner som ellers ikke ville blitt oppdaget) Direkte tapsreduserende effekt av bruk av radiobjeller.

2. BESKRIVELSE I dette kapitelet er det tatt med en beskrivelse av hvordan de to systemene fungerer. Vi har ikke inngående teknisk kunnskap og beskrivelsen trenger derfor ikke å bli helt korrekt. Det meste av beskrivelsen av saltsteinsavleseren er tatt fra en evalueringsrapport som BioControl har laget knyttet til saltsteinsavleserprosjektet i 2009. 3 2.1 Saltsteinsavlesere 2.1.1 Sammendrag Prosjektet går ut på å utvikle og studere nytteverdien av RFID-avlesere plassert ved saltsteiner i beiteområder for sau. Avleserne skal lese av RFID-øremerker som dyra har som standardmerking, og rapportere avlesningen via mobiltelefonnettet til en sentral database. Videre skal brukerne via et web-basert grensesnitt kunne ta ut rapporter om avlesningene og derigjennom kunne få informasjon om dyra i beiteområdet. I alt 26 avlesere ble produsert og utplassert. I løpet av sesongen ble det gjort litt over 200 000 avlesninger fra ca. 5 500 dyr. Flere av brukerne uttrykte at informasjonen de fikk fra avleserne var verdifull i arbeidet med å overvåke beitedyra, spesielt i sankeperioden. Noen tekniske problemer ble avdekket, samt at det var dårlig mobiltelefondekning ved enkelte av saltsteinsplassene. Dette gjorde at en 6-7 avlesere ikke var operative i hele beiteperioden. Prosjektet ble finansiert gjennom kjøp av avlesere av fylkesmennene i Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland og Østfold. 2.1.2 Bakgrunn. Siden 2007 har et stort antall sau blitt merket med RFID-baserte øremerker i Norge. BioControl AS har vært engasjert i dette arbeidet på flere måter. BioControl har deltatt i det internasjonale standardiseringsarbeidet for elektronisk merking av dyr. BioControl har gjennom et samarbeid med Os ID (Tidl. Os Husdyrmerkefabrikk AS) deltatt i utviklingen av de øremerkene som har blitt markedsledende i Norge. Videre har BioControl utviklet og solgt håndavlesere og programvare til bruk i saueholdet. I 2008 inngikk BioControl en avtale med NORTURA om å utvikle og utplassere noen stasjonære avlesere ved saltsteinsplasser. Det vesentlige av beitesesongen i 2008 gikk med til å få avleserne til å fungere teknisk. Basert på erfaringene fra 2008, ble det gjort avtaler om at det skulle kjøpes avlesere fra BioControl for å finansiere videre utvikling og drift. 12 avlesere ble kjøpt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 9 avlesere ble kjøpt av Fylkesmannen i Oppland, 3 avlesere ble kjøpt av prosjektet Fremtid med sau og rein i Indre Salten / Fylkesmannen i Nordland, og 2 av Fylkesmannen i Østfold.

4 2.1.3 Teknisk beskrivelse Systemet består av følgende komponenter Figur 2.1: Saltsteinsavleseren, detaljert beskrivelse På grunn av at RFID-avleseren bruker mye effekt når den leser, blir denne aktivert av fotoceller slik at den ikke er aktiv når det ikke er dyr foran antennen. Saltsteinsavleseren overfører hver avlesning til en sentral database. De data som overføres er: Transpondernummeret som blir lest, dato og tid, samt avleserens nummer. Avlesningene blir lagret sammen med innleste data fra brukerne for å kunne produsere rapporter. 2.1.4 Database og web-gensesnitt. I databasen ble det registrert dyrenummer fra brukerne. 1) Dyrets elektroniske nummer (transpondernummer) 2) Mordyrets elektroniske nummer (transpondernummer) Videre ble det laget en rapportgenerator der brukerne kunne gå inn og se på avlesningene. Man kunne søke på spesielle dyrenummer, eller se alle avlesninger på spesielle dager eller i intervaller. Søyer vises med fete typer og de tilhørende lammene under i vanlige typer. På denne måten kan en se om lam følger søya.

5 Figur 2.2: Bilde av saltsteinsavleseren inkl innhegning Figur 2.3: Bilde av saltsteinsavleseren

6 2.2 Radiobjella Radiobjella består av flere komponenter for at produktet skal være komplett. Som et minimum består produktet av: Fysisk enhet med elektronikk montert på et klavebånd tilpasset dyret. Den fysiske enheten består bl.a.: GPS enhet for nøyaktig posisjonering, inkl antenne Temperaturmåler Bevegelsesenhet, for å registre at dyret ikke har beveget seg de siste timene GSM-enhet, for å sende og motta data, inkl antenne 2 stk batterier som strømforsyning Tilgang til webapplikasjon med eget brukernavn og passord. Minimum gir webapplikasjonen funksjoner for: Registrering av alle dyrene med kobling til en unik identifikasjon Å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet. 2.2.1 Fysisk enhet - radiobjella Modellen, som kom i 2008, vises på bilde under. For at den fysiske enheten skal holde seg oppe på nakken trenger den en motvekt. Dette kan enten være en tung bjelle eller et lodd i kombinasjon med en bjelle. På bilde under er det en Kvikk-klave fra Os id som er påmontert en radiobjelle. På klaven er det også montert en standard bjelle, men i tilegg er det påsatt et lodd på 225 g for å sikre at radiobjella holder seg på nakken av sauen. Figur 2.4: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle

7 Bildene under viser selve radiobjella sett fra over- og undersiden. På undersiden ser en to spalter der klaven festes. Klaven må være tilpasset radiobjella. Spalten på radiobjella er tilpasset bredden på saueklaven, mens storfeklaven er bredere og da må en skjære i klaven for å kunne sette på radiobjella. Figur 2.5: Bilder av selve radiobjella 2.2.2 Webapplikasjon Webapplikasjon er den delen som brukeren ser gjennom sesongen. Som nevnt er det ulike ting en kan gjøre via applikasjonen, f.eks. registrering av dyrene med kobling til en unik identifikasjon for å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet. Brukeren kan selv bestemme hvor ofte posisjonen skal bestemmes. Fra hvert 5. minutt som er det korteste intervallet, til hvert 5. døgn som er det lengste intervallet. I utgangspunktet er det satt til 1 gang i døgnet. Brukeren kan selv bestemme via webapplikasjon hvilke hendelser som fører til at han får alarm. Dersom brukeren ønsker det kan webapplikasjon sende alarmen til mobiltelefonen som en SMS. Det er inntil fire årsaker som kan utløse en alarm: Posisjonen er mindre enn 10 meter fra forrige måling. Klaven har ikke beveget seg de siste 3 timene. Ikke mottatt data på mer enn 48 timer. Batterispenningen er lav Brukerne bestemmer selv om hvilke av disse hendelsene som skal utløse alarm eller ikke.

8 Figur 2.6: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle Figuren over viser en prinsippskisse over hvordan radiobjellene virker. I Verran er det brukt radiobjeller som kommuniserer via mobilnettet. Det finnes to utgaver av radiobjella, enten kommunisere den via VHF basestasjon ELLER via mobilnettet. For øyeblikket finnes det ikke noen versjon som kan skifte mellom disse måtene å kommunisere på, og vi er også usikker på om det er planer om det. Sommeren 2009 var det planer om å bruke radioceller på lamma. Tilbakemeldingene fra brukerne karakteriserer disse radiocellene som ubrukelige, hovedsakelig fordi strikkene røk på nesten alle og fordi radiocellene sendte ut alarmer hele tiden. Det er mulig at årsaken til de hyppige alarmene var at strikken på radiocellene røk. 2.3 Organisatorisk beskrivelse Verran radiobjellelag SA består av 23 medlemmer (22 aktive med sauer) og innbefatter de fleste som driver med sau i Verran kommune. I Verran er det to beitelag; Malm beitelag og Verrastranda beitelag, men ettersom de ønsker å gi et tilbud til alle sauebøndene i Verran ble Verran radiobjellelag SA stifta våren 2008. Radiobjellelaget er finansiert med midler fra prosjektet Forsterket tilsyn på utmarksbeite, Verran kommune samt betydelig egenbetaling fra medlemmene. De har lagt opp til at kapitalkostnaden og driften skal balansere med at medlemmene betaler en leie på kr 270 pr radiobjelle og år. Den årlige driftskostnaden utgjør alene ca kr 150,- pr år og bjelle fra andre driftsår. Meråker har fått tildelt midler til en del bjeller fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ettersom de har vært plaget med en god del tap pga rovdyr. Det spesielle med måten

9 brukerne i Meråker har organisert arbeidet på er at de har brukt en del av midlene som de har mottatt til forsterket tilsyn til å engasjere noen få personer til å sjekke loggene/alarmene for alle. Dermed har disse personene blitt flinkere til å avdekke de reelle alarmene, ettersom de har hatt det som arbeid og fått mer erfaring. Fra andre plasser er det rapportert at enkelte har rykket ut for sent, fordi de ikke har registrert alarmen tidsnok. Dermed har de ikke fått dokumentert årsaken til dødsfallet. Prosjektet Forsterket tilsyn på utmarksbeite har hatt følgende målsetning: Målet med tilskuddsordningen og opplegget har vært å skaffe mer dokumentasjon på tilsyn av dyr på utmarksbeite, hvilke tap som skjer på utmarksbeite og hva som er de typiske tapsårsakene. Tilskudd gis til utvalgte beitelag i de to fylkene som kompensasjon for ekstra tilsyn og arbeid med dokumentasjon/administrasjon. Som et ledd i dette prosjektet har de støttet en del beitelag i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylke. Bl.a. er det brukt kr 500 000 til å støtte kjøp av radiobjeller i Verran og Meråker i 2008. I tillegg er det brukt betydelig med midler i 2009 både i Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal for å kjøpe inn radiobjeller. I Møre og Romsdal var det 10 brukere som til sammen hadde 348 radiobjeller + 400 UHF-sendere for lam. I tillegg testet en bruker ut en del VHF-radiobjeller som sender via en VHF-basestasjon. Denne brukeren hadde også noen vanlige radiobjeller og UHF-lammesendere.

11 3. ERFARINGER 3.1 Erfaringer med saltsteinsavlesere Brukerne rapporterer at systemet fungerer etter intensjonen. Erfaringene under er delvis tatt fra BioControl sin rapport knyttet til saltsteinsavleserprosjektet i 2009. 3.1.1 Erfaringer To problemer førte til at noen av avleserne fungerte dårlig: For det første var det problemer med mobiltelefondekning på noen av avleserne i Nord-Trøndelag. Videre har det vært problemer med innstillingen av fotocellene, slik at noen avlereser har gått tomme for strøm i batteriet. 3.1.2 Innrapportering av dyr i BioControl sin database Dette viste seg å være mye vanskeligere enn antatt. Det var i mange tilfelle vanskelig å få ut data fra brukernes registre, og ofte var disse registrene ufullstendige. Videre var det tilfeller der brukerne ikke fulgte standard nummereringsregime. At standard nummerering er blitt endret fra dyr merket i 2007 og til dyr som er merket senere, gjorde det også mer komplisert. De som hadde LED-SAU fikk enklere ut data enn de som brukte Animalia. BioControl tror at dette skal bli enklere i neste sesong, både med den erfaringen de har fra årets sesong, og med bedre rapporter fra Animalia. 3.1.3 Montering, oppsetting, demontering, inntransport. BioControl ser at det kan bli mye arbeid med dette for hver sesong. BioControl ønsker å gjøre konstruksjonen mer modulær, slik at elektronikken og batteriet enkelt kan demonteres og transporteres inn, mens resten av avleseren kan bli stående igjen ute over vinteren. På denne måten blir det enklere å vinterlagre de kritiske delene, samt å gjøre oppdateringer av utstyret. 3.1.4 Fotoceller og innpassasje av dyr. Avleseren har to fotoceller som er direktereflekterende, dvs. at de reagerer på lysreflekser fra dyr som kommer nærme cellen. Det har vist seg å være vanskelig å justere cellene og noen celler har stått på hele tiden, og på den måten har batteriet blitt tømt. Videre kan det være et problem at bredden på passasjen der dyra skal gå forbi antennen nå bestemmes av et båsskille som settes opp lokalt. BioControl ønsker å gjøre dette båsskillet som en fastmontert del av avleseren, og montere reflekser på dette skillet slik at en kan bruke fotoceller som reagerer på at dyr bryter forbindelsen mellom cellen og refleksen på motsatt side. I tillegg til dette kan BioControl endre programvaren slik at avleseren ikke blir stående konstant på selv om en fotocelle er aktivert hele tiden.

12 Figur 3.1: Skisse av ny saltsteinsavleser 3.1.5 Avlesernøyaktighet De to største feilkildene her er enten at dyr passerer inn til saltsteinen uten at de blir avlest, eller at de unnlater å gå inn til saltsteinene. Når det gjelder at dyr har passert uten avlesning, så har BioControl ingen spesielle observasjoner av dette. Det var tilfeller i starten der man meldte at avlesninger manglet, men dette skyldtes at dyr ikke var riktig rapportert inn i databasen. Når det gjelder at dyr ikke går inn til saltsteinene, så har BioControl observasjoner som tyder på at dette kan være et problem. Brukeren i Rognan i Nordland installerte et web-kamera ved en av avleserne og kunne observere sau som ikke gikk inn. Imidlertid var dette nye saltsteinsplasser, og det kan ha en innvirkning. 3.1.6 Web-rapporteringen Det er fortsatt forbedringspotensial når det gjelder rapportene. Følgende ønsker har fremkommet: Man vil kun ha listet opp dyr som har registreringer i henhold til selekteringen. I dag kommer alle dyrene opp. Selektere på enkelte eller grupper av avlesere Plass/stedsbeskrivelse av avleseren, ikke bare nummer Rapporter på SMS og mobiltelefoner Raskere respons fra websidene BioControl mener at de skal kunne etterkomme disse ønskene for neste sesong. Kanskje bør en fokusere mer på de dyra som en IKKE får inn rapporter på, det er de som en er mest bekymret for?

3.2 Generelle erfaringer med radiobjella I de områdene vi har sett på radiobjellene er det ca 1 800 radiobjeller som har vært i bruk. Tabellen under viser antall søyer, antall radiobjeller i de ulike områdene, samt den gjennomsnittlige andelen bjeller i de ulike områdene. Dette er antall dyr hos de som har hatt radiobjeller. Andelen radiobjeller har variert hos den enkelte bonden fra rundt 10 % til 100 %. 13 Tabell 3.1: Antall søyer og radiobjeller Antall søyer Antall radiobjeller Andel radiobjeller Namdalseid 1 413 226 16 % Verran 2 150 961 45 % Meråker 1 720 200 12 % Møre og Romsdal 851 380 45 % Totalt 6 134 1 767 29 % Har også tatt med en figur som viser tapene i Verran kommune de siste årene fra 2006. Den viser at andelen søyer som er tapt er relativt stabil på rundt 4 %, mens andelen tapte lam varierer fra ca 12 % i 2008 til nesten 15 % i 2009. På Fosenhalvøya er det dokumentert 5 ynglende gauper, området er dermed ett av de områdene med tettest bestand av gauper. Når en vet at gaupene i større grad går på lam enn søyer er ikke tapene en finner i Verran overraskende.

Prosent 14 16 Verran, tap av sau på beite. Malm og Verrastranda beitelag 14 12 10 8 6 4 Taps% sau Taps% lam Totaltaps% 2 0 2006 2007 2008 2009 År Figur 3.2: Andelen tap av sau i Verran fra 2006 til 2009 For å samle inn brukernes erfaringer, ble det laget et enkelt skjema som brukerne skulle fylle ut når det var en eller annen hendelse som avvek fra det som de hadde forventet, eller f.eks. i forbindelse med dødsvarsel. Alle brukerne vi hadde kontakt med rapporterer at systemet, når det fungerer etter intensjonen, er glimrende. Det er pr i dag to hovedgrunner til at radiobjellene ikke får en mer omfattende utbredelse, for det første er innkjøpskostnadene for høye og for det andre er det mange beiteområder som har for dårlig mobildekning. Telenor hevder at over 87 % av Norges landområder har mobildekning. En erfaring som brukerne gjør seg etter å ha blir mer kjent med systemet er at det går en del 3-timersalarmer (dødsvarsel) som ikke er reel. Det vil si at alarmen er helt korrekt sendt fordi dyret har ligget i ro i mer enn 3 timer, men dyret er ikke dødt. Dette er et større problem på høsten enn tidligere i sesongen ettersom dyra blir roligere når det blir mørkt om natta. En bruker fortalte at han aldri rykket ut på første alarm, men ventet i ytterligere 3 timer og dersom det da ikke kom en ny alarm slettet han den første. Han rykket altså aldri ut på bakgrunn av den første alarmen. Han syntes ikke dette var noe stort problem, men det bør være en målsetning å unngå slike alarmer i framtida. 3.3 Erfaringer knyttet til problemstillingene: Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite fikk beitebrukerne bedre oversikt over?

15 På hvilken måte har bruk av elektronisk overvåkningsutstyr ført til mer effektiv beitebruk? Hvordan brukes tiden? Hva brukes av tid på hhv. tilsyn (både i felt og på pc) og sanking + eventuelle andre oppgaver, før og etter bruk av det elektroniske utstyret? Har brukerne tilstrekkelig kunnskap/opplæring til effektivt bruk av utstyret? Hva er forskjellen (jf. punktene over) mellom bruk av hhv. saltsteiner og radiobjeller? Hvor stor dekningsgrad bør et beiteområde ha av elektronisk overvåkingsutstyr for å kunne ha effekt? Opplever brukerne at effekten av radiobjellene er forskjellig avhengig av ulike beitetyper, f.eks. skogsbeite i forhold til fjellbeite? Hvilke rovdyr er det i brukernes områder og har det betydning for effektene av radiobjellene? I hvilken grad blir informasjonen fra radiobjellene utnyttet som verktøy i planlegging og gjennomføringen av tilsynet (frekvens, tilsynsruter, utrykningstid ved dødsvarsel eller unormal adferd). Antall og type tiltak som settes i verk på grunn av informasjon fra radiobjellene (situasjoner som ellers ikke ville blitt oppdaget) Direkte tapsreduserende effekt av bruk av radiobjeller. I tillegg til disse punktene vil vi også i år se på forhold som ikke fungerer etter intensjonen. 3.3.1 Dyrevelferd Dersom det går en alarm om at sauen ikke har flyttet seg siden siste registrering (10 meters varsel) vil brukeren rykke ut og sjekke hva som er årsaken til dette varslet. Dermed vil en på et tidlig tidspunkt få beskjed dersom f.eks. en sau har fått jurbetennelse eller sitter fast f.eks. i et gjerde el.l. Ved bruk av radiobjeller vil brukerne gjennomføre tilsyn i de områdene vedkommende vet det er dyr. Dermed vil en ha større mulighet til å oppdage uregelmessigheter selv om en ikke har fått noen alarm. Det er også grunn til å anta at enkelte av rovdyra er sky og da når det er personer i området vil rovdyra trekke unna og dermed forbygger det rovdyrangrep. Ut fra tilbakemeling fra brukerne kan det virke som om at det er forskjeller mellom de ulike rovdyra og at f.eks. gaupa ikke er spesielt redd folk. I Meråker var det en person som hadde ansvaret for å sjekke alarmene og verifisere disse samt gi brukerne beskjed dersom det var grunn til å reagere. Vedkommende ble raskt svært flink til å avdekke falske alarmer. Med dette oppnådde beitelaget at det ble rykket ut på betydelig færre falske alarmer.

16 Det kan derfor virke som om radiobjellene har positive effekter på dyrevelferden. For å kunne få en god effekt i forhold til dyrevelferd er det viktig at det er tilnærmet 100 prosent a sauene har radiobjeller. Dersom en bonde savner noen dyr etter innsanking og det ikke er radiobjeller på disse dyra, så vet en ikke om dyret er dødt eller hvor det er. 3.3.2 Effektiv beitebruk I forhold til tidsbruk er det viktig å skille mellom tidsbruk i beitesesongen og tidsbruk knyttet til sanking. Enkelte rapporterer at de nå etter at de tok i bruk radiobjellene oftere er ute på tilsynstur. Imidlertid opplever de at turene er mer målrettet ettersom de enten er ute for å sjekke f.eks. en alarm eller så er de ute på tilsyn i områder de vet det er sauer. Det rapporteres om at det brukes en betydelig tidsressurs foran PC-en. Flere mener at de bruker minst 1 time hver eneste dag, dette er selvsagt avhengig av antall sauer. Selv om ingen rapporterer at de samlet sett bruker mindre tid enn før i beitesesongen er alle enig om at det oppleves som mer meningsfylt og samlet sett er det mer effektivt enn tidligere. Tidsbruken knyttet til sanking er i de fleste tilfellene redusert betydelig, halvert eller mer for enkelte. På slutten av sankingen er det ofte slik at ett og ett dyr blir gående for seg selv og da hjelper det ikke at naboen har bjelle. Altså er det en forutsetning at en har radiobjelle på alle dyra og at de virker. I forhold til sanking hjelper det ikke at en har bjeller på noen få dyr. Hos en besetning var det seks dyr som manglet når sankingen var avslutta, for å prøve å finne disse seks dyra var det da brukt 12 dager til sanking. Ingen av disse seks hadde radiobjelle og brukeren viste ikke om disse var død eller i live. 3.3.3 Har brukerne tilstrekkelig kunnskap/opplæring til effektivt bruk av utstyret? Det er ganske tydelig at brukerne takler utstyret mye bedre dette andre året. Om det er for dårlig opplæring før utstyret blir tatt i bruk første året eller om det er manglende erfaring som er årsaken vet vi ikke. Begge årene utstyret har vært i bruk har det kommet for sent. I fjor hadde leverandøren leveringsproblemer og enkelte måtte vente med å slippe sauene på fjellbeite fordi de ikke hadde fått radiobjellene fra leverandør. I år var det flere av brukene i Namdalseid og Høylandet som også fikk utstyret litt sent. Dersom utstyret kommer sent er det vanskelig å drive opplæring når en ikke vet OM eller NÅR en vil få radiobjeller. Våren er heller ikke det ideelle tidspunktet på året å drive opplæring. Våren er kanskje den travleste tiden på året for sauebøndene, bl.a. på grunn av lamming og våronn.

17 Helst bør dette planlegges slik at opplæringen foregår på vinteren, f.eks. i januar og februar. Materiellet som er nødvendig til opplæring bør selvsagt produsenten av utstyret lage. Selv om utstyret er relativt enkelt å bruke kan det virke som om at det trengs et år for å lære seg å bruke utstyret, og selv om en har litt opplæring så er ikke det tilstrekelig. En trenger noe praksis før en kan bruke utstyret optimalt. 3.3.4 Hva er forskjellen (jf. punktene over) mellom bruk av hhv. saltsteiner og radiobjeller? Brukerne av saltsteinsavlesere vil ikke få den samme informasjonen som brukerne av radiobjellene får. Dersom sauebøndene i Verran fikk saltsteinsavlesere nå ville de trolig bli skuffet. Her skal vi se på de enkelte punktene over og sammenligne de to systemene. Dyrevelferd På saltsteinsavleseren er det ingen mulighet til å få noe varsel knyttet til ikkebevegelse (syk eller står fast) eller dødsvarsel. Ved bruk av saltsteinsavleseren vil en få informasjon om det enkelte dyret, og en kan dermed legge opp tilsynet slik at en kan observere mange dyr. Imidlertid får en ikke info om hvor dyret nøyaktig oppholder seg, men derimot ved hvilken saltplass det er. Det er i minst ett tilfelle rapportert om at en ved å se på dataene fra saltsteinsavleseren har fått indikasjoner om et rovdyrangrep. Dette viste seg å stemme og det ble gjennomført et betydelig tilsyn som resulterte i dokumenterte rov. Dersom dyra trekker ut av beiteområdet vil en ikke ved bruk av saltsteinsavleseren få info om hvor dyra befinner seg ettersom det vanligvis ikke er plassert saltplasser utenfor beiteområdet. Effektivt beitebruk Tidsbruken i beitesesongen trenger ikke å være veldig forskjellig mellom de to systemene. I forbindelse med sankingen vil det imidlertid være større besparelser knyttet til radiobjellene ettersom en vet hvor de enkelte søyene befinner seg. En fordel med saltsteinsavleserne er at en ved hjelp av dette systemet også vet hvor lamma befinner seg, forutsatt at de besøker en saltplass. Dersom lamma ikke befinner seg sammen med søyene har en ved bruk av radiobjeller ingen kunnskap om hvor de befinner seg. Dette vil kanskje bedre seg ved bruk av lammesendere, men ettersom disse ikke er testet ut enda vet en ikke noe om det. Opplæringsbehov Saltsteinsavleseren er kanskje et enklere system som trenger mindre opplæring av brukerne. Imidlertid kreves det betydelig erfaring også knyttet til dette systemet for å kunne utnytte mulighetene f.eks. for å registrere indikasjoner på rovdyrangrep.

18 Totalt sett er det ganske klart at radiobjella er en bedre løsning. Det som gjør saltsteinsavleseren interessant er at det er en mulighet i områder med dårligere mobildekning. Selve avleseren må plasseres slik at det er mobildekning, men sauene er ikke avhengig av mobildekning. Den andre grunnen til at saltsteinsavleseren er interessant er knyttet til kostnader. Årets utgave av avleseren kostet ca 40 000 pr stk, men alt neste år antydet BioControl at prisen kunne reduseres betydelig forutsatt en større produksjonsserie. På den saltplassen som var best besøkt var det 590 ulike dyr innom i løpet av sesongen, altså ca 68 kr pr dyr. På radiobjellene vil kostnadene pr år beløpe seg til flere hundre kroner pr søye. Telespor har antydet at prisen pr bjelle vil bli redusert, men det forutsetter betydelig større produksjonsserier enn de så langt har laget og neste år vil prisen mest sannsynlig havne på kr 1 770,- pr radiobjelle. Dette vil bety en kostnad på ca 400,- pr år, dersom en forutsetter 7 % rente og 5 år levetid. I fra andre driftsår vil det påløpe ca kr 150 pr bjelle for batteriskifte og mobilabonnement. I Verran har de fått en del støtte og derfor har leiepris blitt på kr 270,- pr bjelle og år, noe som utgjør ca ½-parten av de reelle kostnadene. Kostnadene ved bruk av radiobjeller er avhengig av innkjøpspris, driftskostnader og levetid og er drøftet nærmere i notat 2008:5 Radiobjeller framtida for sauenæringa? Spesielt knyttet til radiobjella er det også besparelser. Omfanget av disse kan være vanskelig å kvantifisere, men i notatet fra i fjor ble det satt opp et regneeksempel hvor disse besparelsene var på 450,- pr søye. 3.3.5 Andelen radiobjeller For å utnytte alle fordelene med radiobjellene er det brukernes klare oppfatning at alle søyene bør ha radiobjeller. De som ikke har bjeller på alle dyra er imidlertid av den oppfatningen at de får enkelte positive effekter selv om det ikke er fullgodt. Det er enkelte som i dag ikke har radiobjeller på alle søyene og de begrunnet ut fra ett av tre forhold. For det første er det snakk om økonomi, ikke alle har sett seg råd til å ha radiobjeller på alle dyra. Dernest er det enkelte som har for dårlig mobildekning i beiteområdet, de vil uansett ikke få fullgod nytte av utstyret og har valgt ikke å ha radiobjeller på alle dyra. Den siste årsaken til at enkelte ikke har radiobjeller på alle dyra er at Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen valgte å fordele de bjellene de hadde til flere brukere i stede for at færre bruker fikk til 100 prosent av dyrene. De 10 brukerne i Namdalseid/Høylandet som har radiobjeller fra Landbruksavdelinga i NT har radiobjeller på mellom 13 og 20 prosent av søyene. I Meråker er det 12 prosent av søyene som har radiobjeller. Kartet under viser hvor sauene til en av brukerne i Verran befant seg 30. juli 2008. Her er også angitt hvor hans beiteområde er og det utgjør ca 120 km 2. I tillegg til dette store området er det enkelte søyer f.eks. nr 5294 og 6043 som befinner seg mange km utenfor det området som er hans primære beiteområde. Han hadde ingen anelse om at det var sauer på disse plassene før han fikk radiobjeller. Kartet viser også at det er

19 nødvendig med radiobjelle på alle dyrene ettersom mange av søyene befinner seg svært langt fra nabosauen. Figur 3.3: Oversikt over sauene med radiobjeller Brukerne var inne på at det kanskje kunne være noen forskjeller mellom de som har spelsau i forhold til NKS. Spelsauen er i litt større grad et flokkdyr og dermed vil en ha bedre oversikt over hvor dyrene befinner seg selv om ikke alle søyene har radiobjelle. 3.3.6 Effekten av radiobjellene på ulike beitetyper og forskjellige rovdyr I Verran er det beiteområder på snaufjellet og ned i skogen. De brukerne som er spurt om det hevder at det ikke er markante forskjeller mellom skog og fjell. Telenor sier at det er forskjeller og at mobilsignalet taper seg betydelig i skogsterreng. Det er ingen av brukerne som rapporterer at radiobjellene virker bedre eller dårligere avhengig av hvilke rovdyr som befinner seg i området. Imidlertid er radiobjellene plassert på søyene og vil derfor ikke varsle direkte dersom det er lam som er tatt av rovdyr. De ulike rovdyrene har litt ulik preferanse når det gjelder om de hovedsakelig går på lam eller søyer, derfor vil radiobjellene fungere best hos de som er plaget av rov på voksne dyr. 3.3.7 Planlegging av tilsynet på basis av info fra radiobjellene Informasjonen fra radiobjellene blir brukt aktivt slik at brukerne som er på tilsyn kan gå direkte dit det er sau. Brukerne slipper å lete etter sauene og kan planlegge tilsynet til de områdene det er mest sau. For brukerne har dette vært veldig verdifullt og enkelte mener at de oftere er på tilsyn nå enn før de fikk radiobjellene. Brukerne

20 mener at det i større grad begrunnes ut fra et ønske om å se til dyra og ikke nødvendigvis fordi det er påkrevet. Ettersom de vet hvor dyra befinner seg blir turene mer målrettet enn de var før. I Verran fikk de av ulike årsaker ikke tilsatt egne gjetere i år. I Meråker har de valgt å organisere seg slik at noen få personer har ansvaret for å gå inn på sidene til alle brukerne og overvåke om det er behov for f.eks. å sette i verk tilsyn. Dette har ført til at disse personene har blitt betydelig flinkere til å avdekke reelle dødsvarsel enn om alle skulle hatt ansvaret for egne dyr. 3.3.8 Tiltak som settes i verk på grunn av informasjon fra radiobjellene Tidligere var det bare unntaksvis at en fant døde sauer så tidlig at en kunne bestemme dødsårsaken med sikkerhet. Spesielt knyttet til dødsfall på lam er det viktig at det ikke tar for lang tid. Når en har fått inn et reelt dødsvarsel rykket brukeren ut og kunne i de fleste tilfeller avdekke årsaken til dødsfallet. Tidligere ble det på høsten gjennomført mye leting etter sauer som en ikke viste om var i livet eller ikke. I Meråker ble det gjennomført tidlig hjemsanking av sauene pga omfattende rovdyrangrep. Dette ble igangsatt på bakgrunn av at radiobjellene sendte ut dødsvarsel. Hjemsankingen hadde nok blitt gjennomført uansett, men ble iverksatt tidligere pga radiobjellene. 3.3.9 Tapsreduserende effekt av bruk av radiobjeller. Ettersom en får et tidlig varsel om at det er rovdyr i et område vil det føre at en kan sette i gang tiltak som hindrer videre tap. De tiltak en da kan sette inn er f.eks. skadefelling av rovdyr, flytting av sauene eller hjemsanking (midlertidig eller permanent) I Møre og Romsdal mente de at enkelte lam som hadde Alveld var blitt reddet ettersom tilsynet var konsentrert til de områdene hvor en viste at det var mange dyr. Når en bruker radiobjeller vil en raskt finne sauer som en tidligere i beste fall fant etter betydelig leting eller i andre tilfeller aldri fant. Dersom sauene har satt seg fast f.eks. i et gjerde el. l. vil en når en bruker radiobjeller få varsel slik at en kan rykke ut og berge dyret før det dør.

21 3.4 Andre problemstillinger 3.4.1 Tekniske utbedringer på den fysiske enheten I årets undersøkelse er det et mindre fokus på de tekniske forholdene rundt bjellene. Det er flere årsaker til det og den viktigste er at det i år ikke brukes noen av de eldste bjellene hvor batterikassen var plassert separat under halsen på dyret. Dermed er det kun bjeller av den nyeste typen som er benyttet og de fungerer stort sett bra. Det er rapportert at enkelte bjeller har sluttet å fungere og Telespor har misstanke om at det i all hovedsak kommer fra en bestemt kondensator som de har hatt enkelte problemer med. Det er rapportert at enkelte klaver er dårligere enn andre i forhold til misting. Hos en besetning var samtlige bjeller som han mistet av en type fra Moen. Selve klaven fungerte svært bra, men utover sesongen kom det ull inn i låsemekanismen som førte til at en mistet bjella. Bjellene ble funnet igjen, men dette kunne vært unngått dersom en hadde satt på en strips som en ekstra sikring over selve låsen. Kvikklaven fra Os ID er det rapportert svært få feil med. Vi har ikke gått like systematisk til verks når det gjelder å sjekke feilprosent og lignende for bjellene fra andre plasser enn Verran, men det antas at dette også er gjeldende for dem. Verran har bjeller fra flere serier og derfor var det gunstig å bruke dem for å se på feilprosenten. Enkelte produksjonsserier har større feilprosent enn andre. Vi har registrert nesten alle bjellene i Verran, under vises feilprosenten i de ulike produksjonsseriene. Tabell 3.2: Feilprosent i de ulike serier av radiobjeller Serie: Totalt antall Antall med feil Feilprosent Gamle/4 siffer 293 120 41,0 % 30 000 120 44 36,7 % 40 000 301 22 7,3 % 50 000 134 6 4,5 % Totalt 848 192 22,6 % Dette viser at produksjonen går i rett retning, men på de eldre seriene er det for mange feil. De bør trekkes inn og erstattes med nye bjeller. Den mest vanlige feilen er spenningstap (kanskje pga nevnte kondensator), men det er også enkelte som har feil ved GPS-enheten. I Verran er det totalt 961 bjeller som er i bruk, det er enkelte besetninger vi ikke har fått opplysninger fra i forhold til feil på radiobjellene.

22 Ellers er det i sommer testet ut bruk av UHF-bjeller på lam. Dette forsøket ble totalt mislykket, ettersom strikken som skulle holde bjellene på plass rundt halsen på lamma var for dårlig slik at tilnærmet 100 prosent av lammebjellene falt av. Enkelte rapporterte at de mistet bjellene alt før de hadde fått lamma av hengeren på veg til fjellbeitet. Det virker som om Telespor ikke har testet ut strikkene godt nok før de sendte ut disse bjellene. I andre tilfeller er det benyttet såkalte gaupeklaver på lam, og disse er også festet med hjelp av strikk. På gaupeklavene er misting et mye mindre problem, og det kunne derfor være en mulighet å bruke strikk a la det som sitter på gaupeklaven. Ettersom forsøket med bruk av UHF-bjeller på lam ble mislykket vil det ikke bli gjort noen vurdering av effekten av dette forsøket. En annen erfaring brukerne har fått er at det er tilnærmet umulig å finne de bjellene som har falt av lamma, ettersom det er brukt en lysgrå farge. Det kan kanskje være en mulig forbedring å produsere bjellene i en annen farge. Figur 3.4: Lammesenderen 3.4.2 Bruken av radiobjeller på storfe Et beitelag som har brukt radiobjellene på kviger. De hadde kjøpt inn en radiobjelle for hver besetning, totalt 12 bjeller. I hele beitelaget var det ca 120 kviger, slik at det var en bjelle pr 10 dyr. Dette var for få bjeller. Ideelt sett burde det også når det gjelder storfe være en bjelle pr dyr, men ansvarlig person i beitelaget mente at det kanskje var tilstrekelig med radiobjeller på 50 prosent av dyra. Dette beitelaget har ikke vært plaget med tap de siste årene, og det var ikke derfor de ønsket radiobjeller. Bruken av radiobjeller er begrunnet ut fra ønske om å skaffe seg oversikt over hvor dyra til en hver tid befinner seg. Beitelaget trodde at dyra gikk i større flokk enn de faktisk gjør. Erfaringa er at det oftest er 3 8 dyr i hver flokk, men det enkelte dyret skifter flokk ganske ofte. Også storfe beveger seg over et større område enn det beitelaget trodde på forhånd. Dersom andelen dyr med radiobjeller økes, mente laget

23 at de kunne redusere den tradisjonelle gjetingen. Hos dem har gjeteren brukt informasjon fra radiobjellene aktivt for å legge opp gjeterturene sine. Beitelaget syntes at de hadde fått tilstrekkelig opplæring og syntes også at systemet var enkelt å bruke. De hadde også hatt de samme erfaringene som sauebøndene, om at det gikk en del dødsalarmer, spesielt utover høsten, som ikke var relle. Etter litt erfaring lærte de seg også å avvente i 3 timer til for å se om det kom en ny alarm. Det var en bjelle som ikke virket i starten, den ble byttet og dermed fungerte alle. Erfaringa var at systemet hadde fungert bra, og det beitelaget ønsket å forbedre var knyttet til fire forhold. For det første var kartet som ble brukt for dårlig. De ønsket et kart med flere stedsnavn, veger og stier. Totalt sett ønsket de flere detaljer i kartet. For det andre var mobildekningen et problem i området deres også. Det tredje er knyttet til kostnadene, som er for høg. Dersom det er muligheter til å redusere gjetingen vil det føre til at en kan bruke de sparte kostnadene på kjøp av bjeller. Det siste punktet de ønsket å forbedre var at innfestingen på klaven burde tilpasses bredden på storfeklavene slik at de slapp å skjære i selve storfeklaven. 3.5 Mobildekningen Dersom det ikke er mobildekning vil ikke posisjonen bli sendt til Telespors server og en får ikke sett på kart hvor de ulike sauene befinner seg. Forutsatt GPS-dekning vil posisjonen imidlertid bli tatt på det tidspunktet og med det intervallet som brukeren har bestemt. Når sauen kommer fram til et område med mobildekning vil posisjonene bli oversendt serveren. På kartet under er de område i Verran som det er for dårlig dekning avmerket.

24 Figur 3.5: Kart over Verran som viser områder med dårlig mobildekning Dette er områder som brukerne i Verran har avmerket i et kart og som er innenfor beiteområdet deres. I prosjektet er det etterlyst informasjon fra Telenor om hva som kan gjøres for å bedre dekningen i disse områdene. På siste styringsgruppemøte hadde vi besøk fra Pål Lukashaugen fra Telenor, han er dekningskoordinator og han hadde en informativ innledning. Å bedre mobildekningen kan gjøres ved å sette opp en ny mast eller ved å montere flere antenner i en alt etablert mast. Dersom det er må settes opp en ny mast er det en kostnad på 1 mill eller mer alt etter hvor langt unna eksisterende strømforsyning masten planlegges. En løsning som er enklere å få gjennomført er å se på eksisterende master. Dersom det i eksisterende master er sektorer som ikke er dekket kan det monteres ytterligere antenner. Forutsatt at det er tilstrekkelig kapasitet knyttet til linjer og strøm mv. inn til masta, kan dette gjøres for 100-150 000 kroner. I tilegg kan Telenor be om et anleggsbidrag utover dette dersom prosjektet ikke går i økonomisk balanse. I vårt konkrete tilfelle i Verran er det f.eks. en mulighet å oppgradere basestasjonen som står på Øyenskavelen. I luftlinje er det ca 25 km til Holden og det antas at det vil bedre dekningen nord for Holden betydelig.

25 I tilfelle en ønsker å bedre dekningen i et område er det viktig at en starter med å involvere kommunen, ettersom Telenor ikke vil igangsette en slik prosess uten at det kommer en henvendelse fra kommunen eller fylkeskommunen. Når Telenor har gjennomført planprosessen vil det som oftest være snakk et spleiselag mellom f.eks. fylkeskommune/kommune og Telenor i forhold til kostnadene. På kartet under (fra Brennpunkt i NRK) vises plasseringen av Telenors basestasjoner. Figur 3.6: Kart over Namdalseid og Verran som viser plasseringen av Telenors basestasjoner 3.6 Webapplikasjonen Denne sommeren er det rapportert få problemer med webapplikasjonen, brukerne har heller ikke vært plaget med dårlig tilgang. Totalt sett fungerer det som i dag ligger inne på webapplikasjonen godt, men det er enkelte ønsker knyttet til forbedringer. Det har f.eks. kommet inn forslag om en mulighet til å sette sauen med status som sanket, men uten at det førte til at opplysningene knyttet til sauen forsvant. Enkelte sauebønder kunne tenkt seg å bruke opplysningen fra radiobjellene til f.eks. å sjekke hvilket område sauene har oppholdt seg mest i. Dette er ting som de ikke har tid til i en travel tid på sommeren/høsten og som de kunne tenkt seg å ha mulighet til å gjøre utover vinteren. I dag er dette ikke mulig dersom sauen slettes fra systemet.

26 Brukerne bør kunne se naboens sauer ettersom sauene fra de ulike eierne ofte ikke går i egne avgrensede beiteområder. De ulike brukerne bør bruke bokstaver for å skille sau fra en bruker fra en annen, ettersom de ulike brukerne i stor grad bruker de samme nummerseriene. I Verran har de fleste gjort det denne sesongen, men det gjenstår å kunne se flere enn sine egne sauer. I dag ligger det inne en mulighet til å se alle sauene i et beitelag dersom en logger seg inn som superbruker, men det er ikke mulighet til å se alle alarmene på en innlogging. Det har også vært tilbakemeldinger om at kartet som ligger i bakgrunnen er for dårlig. Det har kommet ønsker om at kartet bør inneholde flere detaljer som navn, stier og veier. Dermed hadde det blitt enklere å orientere seg på kartet. På kartet under ser en alle sauene til en av brukerne. Figur 3.7: Kart over Verran som viser sauene I dag er systemet lagt opp slik at en bør ha en PC med en relativt stor skjerm, spesielt for å kunne bruke kartdelene i webapplikasjonen. Dette er for tungvint og fører til at noen må sitte hjemme og se på internett for så å rapportere til de som er ute i felten. Det burde vært muligheter for å få informasjonen inn på en liten PDA eller mobil. Dermed kunne brukerne eller gjeterne få info om hvor sauene er mens de befinner seg i terrenget. Det er enkelte som har brukt iphone og den fungerer bedre enn mange andre telefoner. Poenget er ikke om en har iphone eller ikke, men at skjermen bør være relativt stor. Dersom en lager systemet slik at en kan få inn opplysningene om sauenes posisjoner er det viktig at datamengden ikke blir for stor. Bl.a. bør ikke kartet være for detaljert når det skal lastes ned til telefonen. De ideelle var om kartet på telefonen samsvarte med kartet på GPS en.

4. OPPSUMERING OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER Både radiobjellene og saltsteinsavleserne har i stor grad fungert etter intensjonene denne beitesesongen. Det er de to forholdene knyttet til investeringskostnader og mobildekning som gjør at det kan være interessant med saltsteinsavleserne, sett bort fra disse forholdene er radiobjellene en bedre løsning. Årsaken til denne klare konklusjonen er at en ved bruk av saltsteinsavleseren kun får opplysninger om tidspunktet dyra befinner seg på saltplassen. De dyra som ikke besøker saltplassen vet en ingen ting om. Det er også stilt spørsmål om hvor stort behov sauene føler behov for salt kanskje varierer. De som har saltsteinsavleseren mener at så mange som 90 prosent av alle dyra er innom en saltplass i løpet av sesongen. Andre bønder mener at det er mange dyr som aldri er innom en saltplass. Uansett er det umulig ved bruk av saltsteinsavlesere å ha den daglige oversikten over dyra som en har med radiobjellene. Det meste i fortsettelsen er knyttet til radiobjellene. Det bør lages en opplæringspakke, der det fra Telespor sin side bl.a. forklares hvordan en bør gjøre for at det rent tekniske skal fungere best mulig. Det går f.eks. på hvordan bjellene skal oppbevares om vinteren (at en bør ta ut batteriene og lagre bjellene tørt). Andre ting som bør være med er en beskrivelse over hvordan en finner lammesenderen når det går en alarm. Enkelte brukere har ikke visst at de må ha peileutstyr. Det bør også stå hvordan en går fram for å avdekke at dyret er dødt. Når det går en dødsalarm er kun en INDIKASJON på at noe er galt, det må vurderes opp mot andre opplysninger fra systemet for å bekrefte eller avkrefte dødsfallet. Radiobjellene bør også monteres på dyra i god tid før en sender dyra på fjellet slik at eventuelle bjeller som ikke fungerer etter intensjonen kan identifiseres og byttes. Før et nytt beitelag skal ta i bruk radiobjellene bør de ha en kurs over noen timer slik at de unngår de vanligste nybegynnerfeilene. Det kan også være behov å gjennomføre kurs i bruk av GPS, ettersom enkelte brukere mangler grunnleggende kunnskap om GPS. Dersom det offentlige er inne i forhold til finansiering eller i forhold til å bestemme hvem som skal få radiobjeller, er det viktig at dette kommer tidlig på året. Årsaken til at dette er at brukerne må få tid til å planlegge dette samt sette seg inn i bruken. Dersom det skal foregå en opplæring/kurs er det også viktig at dette skjer tidlig på året da sauebøndene har mye bedre tid før lammingen starter. Ut fra tilbakemelingene fra brukerne ønsker også den enkelte bonden seg en større andel bjeller på sine sauer i stede for at de strøs tynt utover. Brukerne er litt uenig om hvor stor andel av søyene som bør ha bjeller. De som har uttalt seg mener at det minst må være 50 prosent, mens andre mener at det bør være 70-80 prosent. Det er også en del fordeler selv om det bare er bjeller på en liten andel av flokken, men for å utnytte alle fordelene som radiobjellene har bør alle søyene ha bjeller. 27