Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

Like dokumenter
Progresjon og aktiv deltakelse

Språkutvikling og språklæring

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie

AVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet

Språkplan for barnehagene i Stange kommune

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen. Studiepoeng: 30. Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår. Vurdering: Høst og vår

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Selvregulering Være sammen konferanse,

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Hva er å kommunisere?

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Henvisning til PP-tjenesten

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Henvisning til PPT Aukra, Midsund og Molde For barn under opplæringspliktig alder

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Handlingsplan mot mobbing

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Målsetninger for prosjektet

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Stavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn

Lær meg norsk før skolestart!

Flerspråklig utvikling

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Samtaleguide om barnets morsmål

BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Tidlig språkutvikling hos norske barn

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

HOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Årsplan for Trollebo 2016

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

HENVISNING til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (Henvisningsskjemaet skal brukes for barn under skolepliktig alder)

Sosial kompetanse og deltagelse

Person som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr.: Poststed: Botid i Norge:

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Det er språket som bestemmer!

Språklig utredning av fremmedspråklige

Vi skal vi vil vi kan

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Voksenrollen i barnehagen

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Transkript:

Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no

Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode i språk 1. En av barnehagens viktige oppgaver er å sørge for at alle barn får delta aktivt i lek og samspill med andre 2. I noen tilfeller må vi jobbe litt ekstra for dette. Vi skal nå se nærmere på hvordan man med utgangspunkt i lek kan legge merke til barns språk, og hvordan leken på denne måten kan være et vindu inn til barns språk. Å legge merke til barns språk handler om systematikk. 9

Har barnet nøklene som trengs for å delta i lek? Lasse Rolf Frida Suller rundt for seg selv. Lett å legge merke til at Lasse ikke leker med andre, fordi han ikke holder på med noe. Hvor mye får han brukt språket sitt? Når vi skal ha blikk for språk, med øynene festet på leken, er det viktig å skille mellom aktivitet og samspill. Å trekke seg unna lek kan være en sosial strategi for å unngå situasjoner der man ikke mestrer. Slike strategier er et hinder for språklig og sosial utvikling i barnehagen. Blir tatt kontakt med og tar kontakt, men blir ikke værende i lek. Hun er ikke en del av samspillet. Frida er et typisk eksempel på barn som strever med språket, men hvor det er vanskelig å ha blikk for språket fordi det er så mange andre ting som tar oppmerksomheten. Når vi har kunnskap om at det er en sammenheng mellom språk og atferd, er det også lettere å oppdage språklige vansker. Da er det også lettere å skape et gjennomtenkt språkmiljø i barnehagen. 10

Å legge merke til barns språk For å nå målet om at alle barna i barnehagen skal ha en rik språkhverdag, må vi ha kunnskap om barnas språk. Forstå og produsere språk: oppmerksomhet, hørsel, hukommelse, gjenkjenning og erfaring. Det er stor variasjon i hvor langt de ulike barna i barnehagen har kommet i sin språklige utvikling: ü Jentene litt foran guttene i språkforståelse og produksjon 3. ü Flerspråklige barn har ikke like gode norskspråklige ferdigheter som enspråklige 4. ü Mellom 10 og 15 % har forsinka språkutvikling i tidlig alder 5. Barnehagen har en unik mulighet til å fremme språk hos barn som strever. Det finnes mange måter å arbeide med barns språk på. En av disse er å legge til rette for at barn som strever med språk, skal få tilgang til lek. 11

Nøkler til deltakelse Språk er kanskje den aller viktigste nøkkelen til lek og samspill. I tillegg er barns atferd med å avgjøre hvorvidt de blir inkludert i lek eller ikke. Eksempler på ferdigheter som regnes som viktige for at lek og samspill skal gå fint, er: empati, samarbeid, selvkontroll, ansvar og selvhevdelse 6. Sammen utgjør disse ferdighetene det vi kaller sosial kompetanse. Språk og sosial kompetanse henger nøye sammen. Når vi legger til rette for mange og varierte erfaringer med språk og samspill, bidrar vi til å styrke barns språk og sosiale kompetanse. 12

Den voksnes rolle Å støtte barns lek handler om å legge til rette for at de skal få tak i nøkler som gir dem tilgang lek, og som de etter hvert kan bruke selv. Sensitivitet, et godt blikk og fornuft er viktige stikkord å ha i bakhodet. Det finnes ikke én oppskrift på hvordan man kan støtte barn som trenger det. Noen ganger er den voksne tydelig og synlig, og deltar direkte. Andre ganger skal man bare legge til rette og være nærmest usynlig. 13

Et bevisst språkmiljø Et bevisst språkmiljø er helt nødvendig for at alle barna i barnehagen skal få gode språklige vekstvilkår. Et bevisst språkmiljø kjennetegnes av voksne som har kunnskap om barns språkutvikling, og som ser og støtter hvert enkelt barn der de er, og som gjør noe med det når de oppdager at barn strever. Vi skal være oppmerksomme dersom barn har svak språkforståelse ved 2 år eller ikke kombinerer ord eller bruker setninger ved 33 måneder eller har ufullstendig forståelse av verb ved 5 års alder 7. 14

Barn som trenger språklig støtte Mange barn som strever med å bli forstått, blir oversett når de tar initiativ til språklig kommunikasjon. Negative sosiale strategier: aggresjon eller tilbaketrekking. Ettersom barn med svake språklige ferdigheter ofte leker alene og ikke blir værende i lek over tid 8, kan dette være et tegn på at barnet trenger språklig støtte. 15

Med blikk for språk Leken kan gi oss kunnskap om og være et vindu inn til barns språk. Å ha et blikk for er noe ganske annet enn å bare se. Når vi lytter med øynene, blir vi oppmerksomme på ting som vi ellers ikke legger merke til når vi bare ser. Det kan se ut som at et barn er i lek, men egentlig er hun på siden eller helt utenfor. 16

Årsaken til at barn faller utenfor lek, kan ikke alltid spores tilbake til språket. Men dersom det er systematikk i at barn uteblir fra lek, leker ved siden av fremfor sammen eller ikke blir værende i lek, bør man stille seg spørsmålet: hvorfor? Legger vi til rette for at alle har mulighet til å aktivt delta i lek, og hvordan gjør vi det? SÅ kan vi spørre oss: Har barnet nøklene som trengs? 17

Litteraturliste 1. Tomasello, M. (2003). Constructing a language: A usage-based theory of language acquisition. Cambridge, MA, US: Harvard University Press. 2. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet. 3. Kristoffersen, K.E., Simonsen, H.G., Eiesland, E.A. & Henriksen, L.Y. (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk: en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi, 58(1), 34 43. 4. Stangeland, E.B., Wagner, Å.K.H. & Reikerås, E.K.L. (2014). Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen, i Skaftun, Uppstad & Aasen (red.). Skriv! Les! Artikler fra den andre nordiske forskerkonferansen om skriving, lesing og literacy: Fagbokforlaget. 5. Rescorla, L. & Dale, P.S. (2013). Late talkers: Language development, interventions, and outcomes. Baltimore, MD: Brookes. 6. Gresham, F.M. & Elliott, S.N. (1990). Social skills rating system. Circle Pines, MN: American Guidance Service. 7. Folkehelseinstituttet (2015). 10 ting du bør vite om spesifikke språkvansker. https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/utviklingsforstyrrelser/10-ting-du-borvite-om-spesifikke-s/ 8. Stangeland, E.B. (in press). Impact of Language Skills and Social Competence on Play Behaviour in Toddlers. 18