Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF
www.nilf.no
Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket Markedskanaler, markedsandeler og segmenter Utvikling i sysselsetting Resultater Strukturutvikling Produktivitet Lønnsomhet Kort om tilpasninger Ulike strategier mtp vertikale relasjoner. Ulike strategier mtp EMV.
Forbruket
Matforbruket utgjør en relativt stabil andel av forbruksutgifter, 1999 2001 2001 2003 2003 2005 2005 2007 2007-2009 Forbruksutgift i alt 289 459 304 767 322 998 365 131 395 093 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 33 134 35 042 37 754 41 379 46 530 Andel utgifter til mat og alkoholfri drikkevarer av totale forbruksutgifter (i %) 11,4 11,5 11,7 11,3 11,8 Kilde SSB
- men sammensetningen er endret Engrosforbruk i TJ Andel av totalforbruk i 2001 Andel av totalforbruk i 2011 Sum vegetabilsk 67,7 63,8 Kjøtt 11,9 14,2 Sum animalsk 33,4 37,9 Sosial- og helsedirektoratet (2012). Utvikling i Norsk kosthold, matforsyningsstatis tikk og forbrukerundersøke lser.
Forbrukerpriser - Kjøtt skiller seg ut
Markedet Dagligvarehandel (detaljist- og grossist) Storhusholdning Servicehandel Rapporten omfatter i liten grad (ikke ) salg av dagligvarer i andre kanaler; Tax free, Vinmonopolet, Nille, Europris etc.
Markedet
Positiv utvikling for NorgesGruppen og Rema 1000 Bunnpris (+0,1%) 3,8 % Øvrige 0,0 % Rema 1000 (+0,40 %) 21,3 % ICA Norge (- 0,7%) 14,1 % NorgesGruppen (+0,5%) 37,4 % Coop (-0,3%) 23,4 %
Lavpris tar markedsandeler 8,9% -5,9% -19,5% -3,1%
Økt sysselsetting i handelen
Oppsummering Det er dynamikk markedet Markedsandeler skifter Sammensetningen i forbruket endres Lavpris tar markedsandeler Sysselsettingen øker
Resultater
Færre butikker i alle fylker unntatt Oslo Finnmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Telemark Vest-Agder Sogn og Fjordane Østfold Troms Hedmark Buskerud Oppland Sør-Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Nordland Rogaland Hordaland Oslo -10,0-1,8-5,1 1,4-4,0 3,3-7,5-1,2-4,5-2,7 0,6-5,0-3,4 1,5-5,1-3,3 0,0-1,6 5,2 Antall butikker 2008 Antall butikker 2011 Østfold Oslo Akershus Vestfold Rogaland Hedmark Buskerud Gjennomsnitt Nord-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Aust-Agder Telemark Sør-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Troms 24465 25350 25660 28402 28807 28892 29157 29649 29928 30040 30484 30506 30523 30554 31188 31476 31634 31911 31942 32413 0 100 200 300 400 500 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 Omsetning per innbygger per fylke i 2011
Strukturutvikling ntall ysselsatte per bedrift Antall butikker Gj. Sn. omsetning per butikk Dagligvarehandel Varehandel Industri totalt totalt Matindustri 1993 5,9 4,4 13,0 19,6 2010 9,7 5,6 12,6 20,5 Endring periode 1993-2010 66,5 % 26,3 % -3,3 % 4,8 % Norges- Gruppen Coop Norge ICA Norge Rema 1000 Bunnpris Øvrige Totalt 1995 2067 1090 1198 228 656 5239 2011 1773 826 633 496 221 26 3975 Endring 1995-2011 -14 % -24 % -47 % 118 % -96 % -24 % Gjennomsn Norgesitt totalt ICA Norge Gruppen REMA 1000 Coop Norge Bunnpris Øvrige 2001 19,4 18,8 15,2 41,4 20,9 13,2 2011 36,2 32,0 30,3 61,7 40,7 24,7 3,1 Endring 2001 2011 87 % 70 % 99 % 49 % 95 % -77 %
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i enkelte sektorers samlede lønnskostnader, 1995 2010, indeks 1995=100 250 200 150 100 50 0 Varehandel totalt Dagligvarehandel Industri totalt Matvareindustri
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Verdiskaping og lønnsomhet Bruttoprodukt i løpende priser Driftsmargin 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Varehandel totalt Dagligvarehandel Industri totalt Matindustrien 1,0 0,0
Arbeidskraftproduktivitet (bruttoprodukt dividert på timeverk) 250,0 200,0 150,0 100,0 Industri totalt Matindustrien Varehandel totalt Dagligvarehandel (beregnet) 50,0 0,0
Oppsummering Det foregår en strukturutvikling. Hvordan kan en servicenæring med kraftig sysselsettingsvekst ha så sterk økning i arbeidskraftproduktivitet? Fra et lavt nivå. Er det egenskaper ved innovasjonssystemer i dagligvare vi kan lære noe av? Er kostnadene ved inntaksvarer gått ned eller er det prising av varer og tjenester som ikke kommer frem???
Tilpasninger (kort)
Paraplykjeder med ulike strategier - Detaljistkonsepter
Engasjement i verdikjeden ulike strategier ICA Norge Partnerskap T otenpoteter AS NorgesGruppen Partnerskap Unil AS Joh. Johannson Kaffe AS Bama Gruppen AS Bakers AS Lille Asia Catering AS Coop Norge + Vertikal integrasjon Coop Norge Industri AS - Coop Norge Kaffe AS - AS Margarinfabrikken Norge - Gomanbakeren Holding AS - AS Røra Fabrikker - Smart Club Gourmet AS 1 - Hvebergsmoen Potetpakkeri AS REMA 1000 + Vertikal integrasjon Rema Industrier AS - Kjeldsberg Kaffebrenneri AS - Bama Gruppen AS - MaxMat AS - Spekeloftet AS - Norsk Kylling AS - Grans Bryggeri AS - Staur Foods AS - Norsk Kjøtt AS - Hugaas Industrier AS
Ulike tilpasninger Markedsandelen til EMV i 2011 var på 12,6 prosent av dagligvareomsetning og er raskt økende for enkelte varekategorier Blant aktørene i dagligvarebransjen er det Rema 1000 og Coop som har størst innslag av egne merkevarer, der Rema har en noe større prosentandel av omsetningen enn Coop. NorgesGruppen og ICA skiller seg fra de to andre, ved å ha en betydelig mindre andel EMV i deres butikker. Dagligvarehandelen og mat 2013
Oppsummering Bransjen er sammensatt av aktører med ulike forretningsstrategier. De ulike strategiene påvirker det gjensidige konkurranseforholdet. Dette skaper en dynamikk som får betydning utover horisontal konkurranse.