OKTOBER 2014 PLANBESKRIVELSE HATTEVARDEN HYTTEFELT PLAN ID 10372011004
ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2014 PLANBESKRIVELSE HATTEVARDEN HYTTEFELT OPPDRAGSNR. A013927 DOKUMENTNR. 1.0 VERSJON 4.0 UTGIVELSESDATO 26.04.2012, rev 25.02.2013, rev 21.05.2014, rev 21.10.2014, rev 03.12.2014 UTARBEIDET Caroline B. Olsen/ Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Birgitte Hille GODKJENT Birgitte Hille
INNHOLD 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Planprosess 5 1.3 Medvirkning 5 2 Planområdet 13 2.1 Beliggenhet og avgrensning 13 2.2 Gjeldende planer og føringer 13 2.3 Eierforhold 14 2.4 Natur og landskap 14 2.5 Biologisk mangfold 15 2.6 Overvann/avrenning 15 2.7 Eksisterende bebyggelse 16 2.8 Kulturminner 16 2.9 Trafikkforhold 16 2.10 Offentlige funksjoner 16 2.11 Lek og fritid 16 3 Planforslag 17 3.1 Formål 17 3.2 Arealbruk 17 3.3 Bebyggelse og anlegg 18 3.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 19 3.5 VA-anlegg 19 3.6 Grønnstruktur 20 3.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag 20 3.8 Landskapsmessige konsekvenser 20 3.9 Hensynssoner 21 3.10 Krav til estetisk utforming 21 3.11 Krav til universell utforming 21 3.12 Barn og unges interesser 21 3.13 Risiko og sårbarhet 22 3.14 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven 8-12 23 Vedlegg: 1 Risiko og sårbarhet sjekkliste 2 Varsling og innkomne merknader 1 runde 3 VA-skisse hyttevarden (tegn. nr. 10) 4 Lengdeprofil KV1-KV15 (tegn.nr 111-115). 5 Fastlegging av skredfaregrenser NGI 6 Varsling og innkomne merknader 2 runde 7 Plankart (Tegningsnummer: A013927-001) 8 Reguleringsbestemmelser
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 1 Innledning 1.1 Bakgrunn COWI AS fremmer på vegne av Anton Ivar Hunsbedt forslag til detaljregulering for Hattevarden hyttefelt. Planen omfatter deler av gnr. 191, bnr. 2 og 5 i Kvinesdal kommune. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å tilrettelegge for etablering av fritidsboliger i henhold til gjeldende kommunedelplan for Knaben. I kommunedelplanen er området angitt som område F03 og F04. Det er også lagt til rette for planfri krysning av skiløyper. Planområdet er derfor utvidet noe i forhold til det som er angitt som byggeområder i kommunedelplanen. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning. 1.2 Planprosess Planarbeidet presenteres som forslag til detaljregulering. Arbeidet er lagt opp med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens prosedyrer for reguleringsarbeid. Det ble varslet oppstart 18.08.2011, med frist for merknader 17.09.2011. Oppstartvarselet ble publisert i Avisen Agder og på Kvinesdal kommunes nettsider. Det ble deretter sendt ut ny varsling med utvidet planområdet 12.02.2014, med frist for merknader 16.03.2014. 1.3 Medvirkning Plan- og utredningsarbeidet er lagt opp med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte fikk i første omgang informasjon om planarbeidet ved varsling av oppstart. Informasjon om det endelige planforslaget gis gjennom offentlig ettersyn. Det er avholdt oppstartsmøte 23.05.2011 med kommunen med representant fra tiltakshaver til stede. Planarbeidet ble første gang varslet 17.08.11, med frist for å angi merknad 17.09.11 I forbindelse med utvidelse av planområdet ble planarbeidet varslet igjen 12.02.2014, med frist for å inngi merknad 16.03.2014. Under følger innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid, samt COWIs kommentarer til merknadene: Innkomne merknader: Vest-Agder Fylkeskommune/ 16.09.2011 Merknad: 1. Planen omfatter et stort område der det må legges til grunn at utbygging vil skje over tid. Er derfor i tvil om det er hensiktsmessig å utforme planen som detaljplan pga Kommentarer: 1. Innspillet er diskutert med kommunen. Kommunen ønsker å kjøre dette som en detaljregulering. Det vurderes som lite Side 5 av 27
5 års regelen. Fylkeskommunen er av den oppfatning om at planen bør behandles som områdeplan da med krav om oppfølgende detaljregulering for det enkelte delfelt. Deler av områdeplanen kan imidlertid utformes som en detaljplan. hensiktsmessig å gå inn på en ny overordnet plan i form av områdeplan. Detaljregulering av enkeltområder vil føre til at man mister sammenhengen i infrastruktur og grønnstruktur. 2. Byggeområdene som er eksponert mot elva (Knabeåna), stiller særlige krav til god landskapstilpasning. Dette innebærer vektlegging av fyllinger/skjæringer, bygningsvolumer, naturmaterialer og naturfarger, enhetlig og godt formspråk, lokal byggeskikk, det bør utformes formingsveileder, skiløypa må legges skånsomt i terrenget. 2. Kommunedelplanen legger opp til 157 hytter i området. Vi har redusert dette antallet til 142 nettopp for å få til en mer skånsom utnytting. Det estetiske uttrykk på hyttene er detaljert beskrevet. 05.03.2014 NVE / 19.09.2011 1. Det forutsettes at hensynet til trafikksikkerhet og landskapsestetikk blir ivaretatt i planen 1. På grunn av stor saksmengde har NVE for tiden begrenset kapasitet til å komme med konkrete innspill til oppstartsvarsel. Viser derfor til veiledningsmateriell og vil komme tilbake til planen ved offentlig ettersyn. 1. Tatt til følge 1. Tatt til orientering. Planen ivaretar og beskriver de forhold som NVE er opptatt av. Fylkesmannen i Vest-Agder 01.09.2011 1. Det er viktig med godt tilrettelagte og funksjonelle løsninger for skiløype, særlig ved kryssing av vei og elv. 2. Det bør legges vekt på at bygninger og andre tiltak får god tilpasning til terrenget. 3. Har forøvrig ingen spesielle merknader til at det startes 1. Det legges til rette for planfri kryssing av fylkesvegen. Bru over Knabeåni. Bruer skal etableres med god kvalitet både når det gjelder funksjon og estetikk. 2. Tatt til følge
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU planarbeid i samsvar med kommunedelplan for Knaben. 3. Tatt til orientering 05.03.2014 1. Viser til tidligere brev av 01.09.2014 ved oppstart av planarbeidet. 2. Forutsetter at det planlegges i samsvar med kommunedelplanen for området. 1. Tatt til orientering 2. Tatt til følge Statens vegvesen / 18.08.2011 1. Vil legge vekt på løsning for planskilt kryssing av fylkesvegen (Fv 839). Om nødvendig må planområdet utvides til å omfatte arealer sør for vegen 1. Planområdet er utvidet slik at man kan etablere planfri kryssing av fylkesvegen 17.02.2014 Agder Energi Nett AS 11.09.2011 1. Ved behandling av reguleringsplan vil vegvesenet legge vekt på planskilt kryssing av fylkesvei 839, og at planområde må utvides til å omfatte areal sør for vegen. Sørvestre del av varslet utvidelse av planområdet er i tråd med dette. 2. Planområdet omfatter fv. 839 på strekning langs planområdet, og areal mellom fylkesvei og Knabeåni. Her legger vegvesenet vekt på areal for fylkesvei og sidearealer for annen veigrunn langs veien. 3. Ber om at det avsettes nødvendig plass for ny nettstasjon sentralt plassert i planområdet. 4. Øvrig nett og forsyning antas å følge VVA-anleggene for området. 1 Planfri kryssing av fylkesveg er etablert 2. Tatt til orientering 1. Plass for nettstasjon er avsatt i E1 og E2. 2. Øvrig nett og forsyning vil følge VVA-anleggene for området. Side 7 av 27
Planforslaget ble lagt for høring og offentlig ettersyn den 16.07.2014 med frist for å inngi merknad 05.09.2014. Følgende merknader og kommentarer kom etter høringen: Innkomne merknader: Vest-Agder Fylkeskommune 19.08.2014 Merknad: 1. Søndre del av hovedskiløypa TV1 munner direkte ut i kjøreveien. Dette vurderes som en trafikksikkerhetsmessig uheldig løsning som dessuten er klart i strid med gjeldende kommundedelplan der det angis at det skal etableres planskilt kryssning mellom løypa og kjøreveien. Dette forhold bør bearbeides. 2. Det opplyses at antall hytter er redusert noe for å dempe det visuelle uttrykket mot vassdraget. Dette vurderes som positivt, men vi vil likevel påpeke at bebyggelsen på tomt 132 vil bli liggende svært nær opp til elva (ca 25 meter). I kommunedelplanen er byggegrense mot elva satt til ca 40 meter. Denne tomten anbefales tatt ut av planen. Skiløypa bør tilsvarende flyttes lengre mot nord. 3. I bestemmelsene heter det at skråningsutslag for skiløyper tillates etablert i tilstøtende friluftsområder. Dette bør av hensyn til landskaps- og friluftsinteressene langs vassdraget ikke tillates på vassdragssiden av løypekorridorene. Til formingsveilederen bemerkes: Kommentarer: 1. Hovedskiløype TV1 vil ikke krysse vei. Løypa vil stoppe ved parkeringsplass PP2 om lag 140 meter fra samleveg. 2. Tomt 132 er nå tatt ut av plan for å ivareta kommunedelplanens krav om 40 meters byggegrense fra elva. 3. Det er nå tilføyd et punkt i reguleringsbestemmelsene om at fyllinger og skjæringer på LNFR-områder i forhold til anleggelse av skiløype skal minimaliseres i størst mulig grad. Skiløypa vil ikke medføre store skjæringer/fyllinger på LNFRområde mot elv. På 4-5 områder må det derimot anlegges en mindre fylling på LNFR-område. Denne fyllingen vil være i svært liten skala (ca 2,5-3 m med ca. 25 m lengde). Disse fyllingene vil være steinfyllinger som skal jordkles etterpå. Dette er omtalt i kapittel 3.9 "Landskapsmessige konsekvenser" i planbeskrivelsen.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 1. Det er i utgangspunktet positivt at det er utarbeidet en egen formingsveileder for feltet. Dette er for øvrig i tråd med de overordnede bestemmelsene til kommunedelplanen. Det legges opp til en storstilt utbygging i Knabenområdet og vi mener at et bevisst forhold til byggeskikk og estetikk vil bidra positivt i markedsføringen av Knaben som reiselivsprodukt. Forslaget til formingsveileder vurderes imidlertid som lite utfyllende i forhold til det som er inntatt i selve reguleringsbestemmelsene. 2. Det er i formingsveilederen foreslått å benytte hyttetypen Eikås Knaben Fjell. Vi har ingen merknader til denne hyttetypen som sådan. Vi er imidlertid i tvil om det er riktig å fremheve en kontret hyttetype. Det kan nok også diskuteres om hytta representerer en type byggeskikk som harmonerer med tradisjonell byggeskikk i øvre Kvinesdal og Knabenområdet for øvrig. Etter vår mening bør det fortrinnsvis legges opp til bebyggelse med et noe mer "nøytralt" formspråk gjerne med større innslag av panel som ytterkledning. 3. Det bemerkes også at "typehytta" har et bebygd areal på 107m2. Dette vurderes som en fornuftig arealramme sammenholdt med angitt byggehøyde. Bestemmelsene åpner imidlertid 1. Formingsveilederen er nå utarbeidet ytterligere hvor det er tatt med bestemmelser fra omkringliggende hytteområder og fra kommunedelplanen for Knabenområdet. 2. Eksempelhytten Eikås Knaben Fjell er nå tatt ut i formingsveilederen. Det er isteden gitt en mer detaljert beskrivelse av utformingskrav til bebyggelse i området som viser et mer nøytralt formspråk. Forslaget er derfor tatt med i formingsveilederen. 3. Forslaget er tatt med i reguleringsbestemmelser og formingsveileder for Hattevarden. BYA redusert til 175m2. Side 9 av 27
Statens vegvesen region sør 01.09.2014 for hytter med bebygd areal på 200 m². Selv om parkeringsareal/carport inngår i denne rammen åpner de formelle bestemmelsene for betydelig større hytter enn den som er antydet i veilederen. Vi vil gi råd om at bebygd areal pr tomt reduseres til i størrelsesorden 150m2 4. I veilederen og bestemmelsene heter det at bebyggelsen skal ha brun farge. Dette bør ikke utelukkes, men det bør også åpnes for andre farger som f.eks mørkegrått, svart og mørkerødt. 5. Vi vil gi råd om at byggeskikkveilederen bearbeides nærmere. Veilederen bør også harmoneres med byggeskikksveiledere for øvrige felt i Knabenområdet. Kulturminner og kulturmiljø 1. Planen gir ikke grunnlag for merknader i forhold til kulturminner eller kulturmiljø 1. Langs fylkesveg 839 må sidearealer til eiendomsgrenser reguleres til "annen veggrunn" jfr grenser for fremgår/skal fremgå av kart. Etter det vi kan se er det bare AVT44 som er i samsvar med eiendomsgrenser. 2. Ved kryss mellom fv. 839 og KV17, det skiltet fartsgrense er 50 km/t, kan frisiktslengder langs fylkesveg reduseres til 50 m fra vest og 60 m fra øst. 3. I reguleringsbestemmelsene om sikringssone for frisikt, må det tas 4. Forslaget er tatt med i formingsveileder og reguleringsbestemmelser hvor det tillates nøytrale farger i nyanser av brunt, mørkegrått, svart og mørkerødt. 5. Byggeskikkveilederen for Hattevarden er nå blitt bearbeidet. Det er i bearbeidelsen sett på byggeskikksveiledere for øvrige felt i Knabenområdet samt kommunedelplanen for Knabenområdet for å sikre at Hattevarden hyttefelt vil passe inn sammen med eksisterende bebyggelse. 1. 1. Forslaget er tatt med i reguleringsplanen. 2. Forslaget er tatt med i reguleringsplanen. 3. Forslaget er tatt med i
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU Styret i Knaben Vel Direktoratet for mineralforvaltning 05.09.2014 inn at terreng i frisiktsoner skal ikke være høyere enn tilstøtende vegbaner. 4. Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse om at byggeplan for turvegundergang under fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen før bygging av undergangen blir igangsatt. 1. Etterlyser hensyn til skiløyper med tanke på tidligere innspill der blant annet fylkesmannen påpeker viktigheten av godt tilrettelagte og funksjonelle løsninger for skiløype, særlig ved kryssing av veg og elv. 2. Etterlyser oppfølging av vedtatte kommunedelplan med tanke på kryssing av veg skal være planskilt. (Kvinarvegen og fylkesvegen ved skitrekket) 3. Denne er heller ikke nevnt eller fulgt opp med rekkefølgekravene i bestemmelsene for planbeskrivelsen av Hattevarden hyttefelt. 4. De ber om at tidligere innspill og vedtatt kommunedelplan for Knaben blir fulgt opp når det gjelder skiløyper som krysser elv/veg og at dette også blir tatt inn i rekkefølgekravene for reguleringsplanen. 1. Vi savner mineralske ressurser i konsekvensutredningen (KU) for planen. Nærheten til Knaben gruveområde gjør at det er helt naturlig å utrede dette temaet grundig. Spesielt da det er utført flere undersøkelser for videre råstoffutvinning i planens nærområde. Dersom tiltakshaver reguleringsbestemmelsene. 4. Merknaden er tatt med i rekkefølgebestemmelsene. 1. Der hovedskiløype TV6-TV8 krysser vei skal løypa gå i kulvert under vei. Der løypa krysser elv skal den gå i bru over. Dette er tegnet inn i plankart. 2. Skiløypen TV6,TV7, TV8 skal ha planskilt kryssing for Fylkesvegen og KV17 opp mot hyttefeltet. Hovedskiløype TV1 vil ikke krysse vei. Løypa vil stoppe ved parkeringsplass PP2 om lag 140 meter fra samleveg. 3. Rekkefølgebestemmelser for undergang/bru for skiløyper er innarbeidet i planforslag. 4. Forslaget er tatt med i bestemmelsene. 1. Det er ikke satt fra til KU for planen. Forslaget tas videre til etterretning. Side 11 av 27
har gjort seg bekjent med områdets historikk, og har konkludert med at det ikke vil bli arealkonflikter ovenfor fremtidig råstoffutvinning, så skal dette utredes i plandokumentasjonen. 2. Knaben masseuttak ligger også rett vest for det planlagte campingområdet. Masseuttaket er ikke i drift, men dette er forhold som bør gjøres rede for i reguleringsplanen. 3. DMF er fornøyd med tiltakshavers tilnærming for utformingen av skioverganger m.m. Det er et godt poeng å ta med seg stilmessige detaljer fra områdets lokalhistorie. En kulturhistorisk tilnærming ovenfor stilelementer har i mange tilfeller også vært med på å øke stedstilknytning og dermed attraktiviteten. 2. Forslaget tas med videre til etterretning. 3. -
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 2 Planområdet 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet Hattevarden ligger på østsiden av Skrubbedalen. Gamleveien går gjennom planområdet. Planområdet avgrenses ellers av Knabeåni og Skrubbbedalen. Planområdet er på ca 341 daa. Figur 1: Planområdet Flyfoto 2.2 Gjeldende planer og føringer I gjeldende kommunedelplan for Knaben (planid 10372010002), vedtatt 23.02.2011, K-sak 4/11, er området regulert til framtidig arealbruk byggeområde - fritidsbebyggelse. I gjeldende kommunedelplan er området angitt som F03 og F04. Det åpnes opp for hhv 52 og 105 enheter. Enhetene skal være i frittliggende hytter, vertikaldelte hytter eller rekkehus. Planarbeidet på Hattevarden hyttefelt vil omfatte deler av reguleringsplan for Kvinavegen hyttefelt (planid 10372009001), felt E17 samt arealer knyttet til KV17 og TV6. Reguleringsplan for Knaben ski- og aktivitetssenter (plan ID 10372000003) vil også bli berørt av planområdet for Hattevarden på begge sider av FV 839 i nærheten av alpinanlegget. Mulighetsstudiet for Knabenområdet datert 30.05.2008, benevner området som SK 3 og SK 4. Disse områdene er angitt som kategori 1- aktuell utbyggingsområde der det er liten problematikk omkring en eventuell bebyggelse. Side 13 av 27
Figur 2: Utsnitt av gjeldende kommunedelplan. Planforslaget representerer en videreføring og oppfølging av mulighetsstudiet for Knaben og Kommunedelplan for Knaben. Etter nærmere vurdering og etter samråd med Kvinesdal kommune har vi valgt å øke antall hytter i F03 og redusere antall enheter i F04 til hhv 83 og 58. Totalt 141 enheter fordelt på 131 tomter. 2.3 Eierforhold 191/2 Alice Dagfinsen 191/5 Torleiv Kvinen 2.4 Natur og landskap Planområdet omkranses av store sammenhengende friluftsområder. Løsning av turløypetrase er ment for å gi enkel tilgang til skiløyper. Det er ingen landbruksområder i form av dyrket mark innenfor planområdet pr. i dag. Planområdet er sørvestvendt og er per i dag ubebygd. Området er uberørt og består i stor grad av myr omkranset av høyere fjell i nord og vest. Vegetasjonen i området er i all hovedsak bjørkeskog og myr. Planområdet har for byggeområdet en høydeforskjell på ca. 55 meter.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 2.5 Biologisk mangfold Kartlagt leveområde for villrein ligger utenfor planområdet. Planområdet Utsnitt fra naturbase viser trekkveg for elg. Planområdet Utsnitt fra naturbase viser spillområde for orrfugl. Utsnitt fra Naturbase viser registrert spillområde for orrfugl (BA 00055025) og trekkvei for elg (BA00055151). På grunn av avstanden til områdene antas ikke bebyggelsen for Hattevarden å ha innvirkninger på spillplassen. 2.6 Overvann/avrenning Planlagt utbygging krever ingen spesielle tiltak med tanke på overvannshåndtering. Det bør imidlertid gjøres en vurdering på hvorvidt det er behov for fordrøyningsbasseng. Det planlagte utbyggingsområdet Side 15 av 27
består stort sett av myr. For å unngå eventuelle utilsiktete vannveier i flomperioder, bør det ved utarbeiding av tekniske planer gjøres en vurdering/beregning på overvannshåndtering. Bekken som renner gjennom det nordligste området skal legges om. Den legges om og vil gå i åpen grøft langs KV4 og KV1 før den ledes ut i sitt naturlige løp i FO2. Konkrete løsninger for dette vil håndteres ved utarbeiding av tekniske planer. 2.7 Eksisterende bebyggelse Det finnes ikke eksisterende bebyggelse innenfor området. 2.8 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området (kilde: http://www.kulturminnesok.no/). 2.9 Trafikkforhold Gamlevegen er privat vei og går gjennom planområdet. Denne skal rustes opp og utføres ihht kommunens "Norm for vei-, vann- og avløpsanlegg" (1. utgave - nov. 2004) / Statens vegvesen sin håndbok 017. 2.10 Offentlige funksjoner Planområdet ligger rett over 2 km fra Knaben landhandel. Fra planområdet er det 27 km til Kvinlog med butikk og skole, og 55 km til Kvinesdal sentrum med tilhørende sentrumsfunksjoner. 2.11 Lek og fritid Fjellet omkring Knaben er et mye brukt rekreasjonsområde. Området er i hovedsak rekreasjonsområde for skiaktiviteter (langrenn og alpint) og fjellturer til fots og til hest. Det finnes fotballbane i området og flere grøntområder i nær bebyggelse som kan brukes til lek og aking. Sentralt i planområdet er det regulert inn en lekeplass på 1040m 2.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 3 Planforslag 3.1 Formål Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for etablering av fritidsboliger i henhold til gjeldende kommunedelplan for Knaben. Det er utarbeidet to alternativer til plankart for planforslaget (Tegningsnummer A013927-01 og A013927-02). Forskjellen på de alternative plankartene er hvordan skiløypen (TV1) nord på planområdet er løst i forhold til føringer fra kommunedelplanen. Av de to forskjellige alternativene anses alternativ -01 å ha størst gjennomførbarhet til skiløypetrasen TV1. Dette begrunnes med at terrenget på østlige del av planområdet er svært kupert med ras- og skredfare. En eventuell skiløypetrase (TV1; alternativ -02) fra det nye hyttefeltet videre østover til eksisterende hyttefelt ville da medføre store økonomiske kostnader og betydelige landskapsmessige inngrep på dette området. Alternativet med tegningsnr. A013927-01 er derfor valgt som planforslag. 3.2 Arealbruk Planområdet er på ca. 341 daa. Planforslaget vises under. Tegningen er ikke i målestokk Side 17 av 27
Det foreslås følgende arealbruk innenfor området: Bebyggelse og anlegg - fritidsbebyggelse Bebyggelse og anlegg fritidsbebyggelse konsentrert Bebyggelse og anlegg - lekeplass Bebyggelse og anlegg - campingplass Bebyggelse og anlegg - skianlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur annen veggrunn teknisk anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - parkeringsplasser Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Energinett Grønnstruktur - turvei Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) - friluftsområde Bruk og vern av sjø og vassdrag friluftsområde i sjø og vassdrag 106 daa 4,2 daa 1,0 daa 2,5 daa 0,9 daa 25,6 daa 14,3 daa 5,8 daa 0,2 daa 21,9daa 142 daa 16,9 daa 3.3 Bebyggelse og anlegg Det er i planforslaget lagt til rette for 82 tomter nord for Gamlevegen og 50 tomter sør for Gamlevegen. Sør for Gamlevegen er det lagt til rette for 7 tomter for flermannsboliger. Totalt er det foreslått 142 enheter i planområdet. Kommunedelplanen åpner for 157 hytter. I planforslaget er det redusert antall hytter for å gi bedre kvalitet i området. Samtidig er det noe høyere utnytting nord for Gamlevegen enn kommunedelplanens bestemmelser. Dette er diskutert og avklart med administrasjonen i Kvinesdal kommune. Felt E17, som også ligger innenfor planområdet, er tidligere regulert i reguleringsplanen for Kvinavegen hyttefelt. Her er eksisterende reguleringsplan videreført. Samleveg fra FV 839 til gamle Kvinaveg er endret i forhold til reguleringsplanen for Kvinavegen slik at regulert veg følger eksisterende veg. Dette er gjort for å forhindre større terrenginngrep langs elv og LNF-områder. Denne endringen har også vært for å tilrettelegge vei med mer gunstige stigningsforhold. Atkomst til fritidsboligene er vist med avkjørselspil og gir kjøremulighet til alle hytteenhetene. Noen av tomtene legges til rette for flermannshytter. Dette gjelder tomtene 65, 92, 93, 95, 109, 124 og 126. En del av tomtene bør bygges med sokkel. Høyder, antall enheter og fordeling av fritidsboliger med og uten underetasje går frem av bestemmelsene. BYA for frittliggende fritidsboliger er satt til maksimalt 175 m 2 pr. tomt, inkludert parkering/garasje. Mønehøyden er satt til maksimalt 6,5 meter. Fritidsboligene skal utformes med villmarks panel, høvlet panel laft eller annen ytterkledning i tre. På enkelte steder av yttervegg kan det benyttes mindre felt med et kontrast materiale, som f.eks. jern/stål,
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU lokal stein eller beiset tre. Skifer eller lignende tillates ikke. Dette skal ikke dominere bygget da det skal ha et mest mulig nøytralt formspråk. Hyttene skal behandles utvendig med en naturlig og matt farge som ikke markeres i terrenget. Åstak, vegger av bindingsverk, reisverk eller laft tillates også. Alle bygningers takvinkel skal være mellom 25-35 grader. Valmtak er ikke tillatt. Eventuell kvist må ikke være høyere enn mønet eller lengre enn 1/3 av byggets lengde. Utformingen skal da være i tråd med omkringliggende boliger i området. Alle bygninger på samme tomt skal ha lik farge og lik farge på staffasje, dører og vinduer. Det settes krav om mørke farger i nyanser av brunt, svart, mørkegrått og mørkerødt. Det settes krav til bruk av naturfarger fra Knaben og omgivelsene. Det er ikke lov å gjerde inne eiendommene eller påføre omkringliggende terreng større inngrep ved fjerning av vegetasjon, sprenging eller planering ut over det som er nødvendig for å oppføre fritidsboligene. Det er ikke lov å grave i veiskråninger for eventuell mer utnyttelse av tomta. Hver fritidsbolig skal ha to biloppstillingsplasser på egen grunn. Det tillates en carport/garasje på hver tomt, dette gjelder da som en biloppstillingsplass. Det tillattes også oppføring av bod og/eller anneks, så lenge det er innenfor maksimalt bebygd areal. Flere hytter kan plasseres rundt et felles tun. 3.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveger inn i planområdet er privat. Kjørevegene, KV16-17 og KV21, opparbeides med 6 meters bredde eksklusiv grøft. Kjørevegene, KV1-15 opparbeides med 6 m bredde inkludert grøft. Det skal legges vekt på at vegene får et tiltalende ytre når det gjelder skjæringer og fyllinger. Kjøreveg opparbeides i samsvar med gjeldende kommunale vegnormal. Vegene i planområdet har maksimal stigning på 12,5 % for kortere strekninger (Se vedlegg 4 for lengdeprofiler). Det skal opparbeides total 32 gjesteparkeringer for bruk av fritidsboligene og andre brukere på område PP1-PP3. Det skal legges vekt på at parkeringsplassen får et tiltalende ytre når det gjelder skjæringer og fyllinger. PP4-PP6 er eksisterende parkeringsplasser som ligger i tilknytning til skianlegget. Det er lagt til rette for en utbedring av atkomstveien, KV17, inn til feltet. Det er satt av 2 områder til energinett. Disse arealene er satt av til nettstasjoner som vil komme i området. I tillegg ligger det et eksisterende område E3 hvor det i dag ligger en trafostasjon. 3.5 VA-anlegg VA-ledninger skal i all hovedsak følge veger. Enkelte steder må man imidlertid legge disse i friluftsområder. VA-ledningene vil føres fra feltet og ned i hovedskiløypa. Her blir de ledet vestover til pumpestasjonen helt vest i planområde. Det er ikke avsatt eget formål for denne. Det er imidlertid tatt høyde for i bestemmelsene. Løsning for VA er i detalj angitt i vedlegg 3. Side 19 av 27
3.6 Grønnstruktur Det er i planforslaget regulert inn turveger. Turvegene er regulert med en bredde på 10 meter og skal brukes til turløype for bruk sommer og vinter. Det tillates ryddet og planert i en bredde på maks 8 meter og gruset i en bredde på maks 4 meter. Over Knabeåni skal det bygges bru med plassering som vist på plankartet. Bruens utforming og turløypa skal planeres og tilpasses med hensyn til funksjonalitet som skiløype, estetiske kvaliteter og vedlikehold. I alle fyllinger brukes stedlige masser ved revegetering. Bruens utforming og bruk av materialer skal godkjennes av Kvinesdal kommune. Ved plassering av brukar må det tas hensyn til høyeste vannføring, slik at man unngå å lage terskler som igjen kan føre til flom. Skiløypa er i henhold til kommunedelplanen. Bru over vassdrag er vist med eget linjesymbol for bru. Det er ikke vist eget formål for elva som løper under bruene. Vi har ikke funnet hensiktsmessig å fremstille planen i to vertikal nivå for disse områdene. Den foreslåtte planfremstilling gir en, slik vi ser det, entydig forståelse av plankartet. For kryssing ved fylkesveien skal det bygges undergang/kulvert for skiløypa. Undergangen må følge retningslinjene gitt i formingsveilederen "Skibruer" for Knaben. Det skal også bygges undergang/kulvert hvor skiløypa krysser atkomstvei KV17. Undergang må følge retningslinjene gitt i formingsveilederen "Skibruer" for Knaben. Disse to undergangene vil sikre planfrie kryssinger av skiløypa fra skianlegget og gjennom planområdet. Dette er i tråd med kommunedelplanen for Knaben. Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift Nødvendige skråningsutslag for etablering av skiløype tillates. Ny skiløype vil ikke medføre store skjæringer/ fyllinger på LNFR-område mot elv. Skråningene skal jorddekkes slik at ikke fjellnabber blir synlige. VA ledninger tillates gravd ned i friluftsområde ihht VA-skisse (vedlegg 3). Det tillattes oppføring av 1 stk skiløype sør-vest i planområdet, opp langs bekken. På grunn av terrengtilpasning og tilpasning til fremtidig skiløype er denne skiløype traseen ikke vist på kartet. Det tillates ryddet og planert i en bredde på maks 8 meter og gruset i en bredde på maks 4 meter. Ved overgang over elv skal det opparbeides skibruer som skal utformes etter formingsveiledere for skibruer i området. Skiløypa er oppført med størst mulig avstand til bekken, for å ta vare på biologisk mangfold i området ved opparbeidelse. Skiløypen er også plassert på en mest mulig hensynsfull måte i terrenget med tanke på eventuell ras- og skredfare. 3.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag Det går en liten bekk gjennom planområdet. Denne forutsettes lagt litt om slik at den følger veggrøften gjennom nordlig del av området. Den vil ha et grøntområde på 2 meter på hver side. 3.8 Landskapsmessige konsekvenser Det er i reguleringsbestemmelsene for Hattevarden lagt stor vekt på at nyoppført bebyggelse ikke skal ha for stor påvirkning på det naturlige landskapet i området. Det er lagt opp til at bebyggelsen skal ha et nøytralt formspråk med valg av nøytrale farger som ikke blir for dominerende i landskapet.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU Skjæringer og fyllinger for skiløype vil minimaliseres. Opparbeidelse av skiløype vil ikke medføre store i skjæringer/fyllinger i LNFR-område mot elv. Det vil på noen få områder være nødvendig med en mindre fylling mot elv. Denne fyllingen vil jordkles for å sikre en rask tilgroing etter inngrepet. 3.9 Hensynssoner I planområdet inngår det en faresone for skred. Skredgrensen er inntegnet på plankartet. Det tillates ingen form for utbygging innenfor sonen. Etablering av veg og skiløype nord og øst i planområdet tillates etter at tilstrekkelig sikring mot snøras er gjennomført I tilknytning til kjøreveg er det sikringssoner for frisikt. Her skal det ikke være vegetasjon eller andre hindringer som er høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegbane. 3.10 Krav til estetisk utforming Innenfor planområdet skal fritidsbebyggelsen ha en enhetlig utforming. Bebyggelsen skal ha god landskapstilpasning og ha preg av fjellhytte (jf. kommunedelplanen for Knabenområdet). Byggene skal ha naturtilpassede farger. Hyttene plasseres på en optimal måte i forhold til tunet, solforhold og med terrengtilpasning. Taktekke skal være torv, skifer eller annet materiale med matt overflate. Utvendig kledning skal være i tre, av type villmarks panel, høvlet panel, laft eller andre naturlige trematerialer. På enkelte steder av yttervegg kan det være mindre felt med kontrast materialer som jern, stein eller beiset tre. Det skal velges farger for ytterkledning og kontrast felt, som er fra naturen og som finnes på Knaben. Vinduene kan ha oppdelte ruter, dersom dette passer inn som en helhetlig del av arkitekturen. Er arkitekturen og den lokale byggeskikken bedre tjent med hele glassflater, så tillates dette. Bebyggelsen skal ha god stedstilpasning, og tilpasses terrenget på en god måte. 3.11 Krav til universell utforming Flere av tomtene er lagt slik at de får god tilgjengelighet til inngangsparti og utearealer i tråd med prinsippene om universell utforming. Lekeplass er plassert på det best egnete stedet for å oppnå enkel tilgang og tilgjengelighet for alle. 3.12 Barn og unges interesser Planlagt bebyggelse grenser til store sammenhengende friluftsområder. Disse områdene kan benyttes til fri lek/aktivitet for barn og unge. Tilgjengeligheten til disse områdene er svært god da det er kort avstand til skiløyper og friluftsområder. Fjellet omkring Knaben er et mye brukt rekreasjonsområde. Regulering av turløypen vil være et positivt innslag og supplement for Hattevarden og vil bidra til enklere atkomst til fjellpartiene. Det er også avsatt eget område til lek. Barn og unge sine interesser innenfor planområdet ansees som godt ivaretatt. Side 21 av 27
3.13 Risiko og sårbarhet SKRED/STEINSPRANG NGI laget i 2010 en egen rapport for planområdet (sak 3 og sak 4). Rapporten fastlegger skredfaregrensene i disse områdene. Rapporten slår fast at planområdet har små problemer med skred. I den sørvestre delen av planområdet kan eventuelle sørpeskred bre seg utover. Planlagte hytter er i dette området trukket tilbake og opp fra elva. De ligger nå med 5 meters overhøyde i forhold til elva og vil dermed ikke være truet av et eventuelt sørpeskred. De planlagte hyttene tilfredsstiller kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2. Det vises for øvrig til rapporten i sin helhet (vedlegg 5). Etablering av veg og skiløype helt øst i planområdet tillates imidlertid ikke før tilstrekkelig rassikring er gjennomført. FLOM Flomfare er vurdert i kommunedelplanen for Knaben. Det er ikke flomfare i planområdet utover det som er nevnt om sørpeskred over. Det er utover dette ingen forhold som tilsier særlige hensyn med tanke på risiko og sårbarhet. Sjekkliste for standard ROS-analyse ligger vedlagt (vedlegg 1).
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU 3.14 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Store deler av planområdet består i dag av naturlandskap. Dette foreslås endret til fordel for utbygging av fritidsbebyggelse. I nærhet til planområdet er det registrert spillområde for orrfugl som er på den Norske rødlista med kategori som livskraftig. Kvinarvegen hyttefelt er allerede utbygd i dag, og har enn nærmere avstand til området hvor det er blitt registrert orrfugl. Utbygging av planområdet for Hattevarden er planlagt i god avstand for dette området og vil ikke påvirke disse spillområdene. (Viser til figur under 8) Elg er Norges største pattedyr og dyret er heller ikke rødlistet. Elgbestanden i Norge har i lengre tid vært i vekst. I slutten av 1930-årene ble det felt ca. 1500 dyr i året, mens det siden begynnelsen av 1990-tallet årlig har vært felt mellom 35 000 og 40 000 dyr. Utenfor planområdet, nord-vest for planområdet er det registrert et elgtrekk. Den planlagte bebyggelsen anses ikke å ha negativ påvirkning for hverken orrfugl eller elg. Vurderingen er basert på avstanden dyrene er observert fra planområdet. (Viser til figur under 8). På grunn av topografien i området vil dens eksisterende trekkområde bli skjermet for den planlagte bebyggelsen. I tillegg er det registrert andre livskraftige arter i nærhet til planområdet. De registrerte artene er spissgjelledøgnfluer, rødbust, einstape, ørret, trane og molte. Ingen av de registrerte artene ligger på norsk rødliste. Planområdet er i dag preget av åpne myrområder. Vegetasjonen innenfor området består for det meste av blandingsskog, mest dominant sør og vest i planområdet utenfor myrområdene. Det eksisterer også lauvskog øst i planområdet. Sør-øst, grensende mot eksisterende bebyggelse, preges området av åpen fastmark med frisk vegetasjon. Området er preget av ikke-dyrkbar jord. Side 23 av 27
PLANOMRÅDET LAUVSKOG MYR BLANDINGSSKOG Vegetasjonen i området. Kilde: skogoglandskap.no 8 Kunnskapsgrunnlaget: Innenfor planområdet har man god kunnskap om artens bestand situasjon og utbredelse. Området er vurdert ut fra kjennskap og befaringer på planområdet. Artsdatabanken, naturbase, norsk rødliste, miljostatus.no er lagt til grunn når området er vurdert.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU PLANOMRÅDET Figur 1Utsnitt fra naturbase, viser trekkvei for elg PLANOMRÅDET Figur 2 Utsnitt fra naturbase, viser spillområde for orrfugl 9 Føre-var-prinsippet: For å kunne etablere nye fritidsboligfelt med tilhørende infrastruktur innenfor planområdet, er en konsekvens at det blir inngrep i deler av eksisterende fri- og naturområder. Er man usikker på virkningen av tiltaket på naturmangfoldet skal man velge den løsningen som er mest skånsom, evt. ikke iverksette tiltaket. Det er i dag ingen rødlistearter innenfor området. Det er gitt juridisk kraft gjennom bestemmelser at for opparbeidelse av terreng for bebyggelse og anlegg på planområdet skal man ta hensyn til eksisterende naturmangfold og terreng. I tillegg skal bygg i størst mulig grad etableres blant eksisterende terreng. Side 25 av 27
10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Dersom man vurderer tiltaket i en større sammenheng må man se på hvordan tiltaket kan virke inn på andre økosystemer. I dette tilfellet er det spesielt økosystemet til blant annet nærliggende terreng, ferskvann, elver og bekker som er utsatt for inngrep og forurensning. For å forhindre for store inngrep er vei langt langs eksisterende trasé. Skiløypa er også flyttet på av samme grunn. Det er heller ikke planlagt inngrep i landområder langs eller i elva. Tiltaksområdets beskaffenhet og de vilkår som er satt for gjennomførelse, gjør at det ikke er sannsynlig at disse økosystemene blir skadelidende. Ser man på belastningen for samfunnet for øvrig, legges det til grunn at planforslaget bidrar til at Knaben viderefører grendene/nåværende landbruk. Samtidig kan området styrke profilen sin innenfor skiaktiviteter og fronte sunn livsstil ved å ta vare på store fri- og naturområder. 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldloven slår fast at tiltakshaver er ansvarlig dersom skade på naturmangfoldet skulle inntreffe. Kostnader til å hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt det er rimelig i forhold til tiltakets og skadens karakter. Det er ikke registrert verneverdig naturmangfold innenfor planområdet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved opparbeidelse av planområdet vil det bli tatt forhåndsregler etter gjeldende bestemmelser slik at skader på naturmangfoldet unngås ihht til gjeldende regler og forskrifter. Vurdert ut ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering i forhold til transport, økonomi og Kvinesdal kommune sine visjoner for utvikling av Knabenområdet, er vi av den oppfatning at tiltaket samlet sett vil være hensiktsmessig for samfunnet.
Hyttevarden hyttefelt Planbeskrivelse med KU Side 27 av 27