«Eksistensielle behov» Aktuelle tema innen åndelig omsorg Forum for sykehjemsmedisin 2. februar 2016 Lars Helge Myrset leder Tasta sykehjems diakonisenter, regional medarbeider i KLB Kompetansesenter i lindrande behandling, Helse Vest 1
Suffering Topptreff på bildesøk med søkeord «suffering». 2
WHO s definisjon av palliasjon Mål: forebygge og lindre lidelse Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. (WHO s definisjon)
Lidelse som fenomen Bodies do not suffer, only persons suffer. Eric J. Cassell, MD, M.A.C.P. Em. Professor of Public Health
Lidelse og den lidende Lidelse erfares av personer. Lidelse forekommer når en person opplever seg truet av ødeleggelse; den fortsetter til trusselen er over eller til personens integritet kan gjenopprettes på annen måte. Lidelse kan være relatert til alle aspekt ved personen. God klinisk praksis i møte med de spesifikke behov til 1) en bestemt person 2) med en bestemt sykdom 3) i en bestemt situasjon, fordrer god kjennskap til alle tre. Eric Cassell (2004): The Nature of Suffering and the Goals of Medicine. 5
Connected vs. disconnected Som friske vet vi at vi er i live gjennom vår tilknytning (connectedness) til verden. Når vi er fullstendig frakoblet (disconnected), er vi døde. Vi er knyttet til verden ved en rekke fysiske fenomen (følelse, syn, balanse, lukt, smak, hørsel) og også ved vår interesse for ting og for andre, ved våre følelser for mennesker, ved hva vi gjør og hvor betydningsfulle vi er, ved vår plass i det sosiale system. På grunn av sine mange fasetter, er frakobletheten (disconnectedness) ved sykdom potent. Jeg har begynt å tenke at ordet hopeless står for disconnectedness. Å ha håp er fortsatt å føle en tilknytning til den sosiale gruppen, for gjennom den deltakelsen er vi hele. Eric Cassell: The Healer s Art, p 27 & 29
Spiritual care Treff på bildesøk med søkeord «spiritual care». 7
Spirituality (EAPC) Spirituality is the dynamic dimension of human life that relates to the way persons (individual and community) experience, express and/or seek meaning, purpose and transcendence, and the way they connect to the moment, to self, to others, to nature, to the significant and/or the sacred. European Association for Palliative Care (EAPC) EAPC Taskforce on Spiritual Care in Palliative Care 8
Spirituality (EAPC) (comment) The spiritual field is multidimensional: 1. Existential challenges (e.g. questions concerning identity, meaning, suffering and death, guilt and shame, reconciliation and forgiveness, freedom and responsibility, hope and despair, love and joy). 2. Value based considerations and attitudes (what is most important for each person, such as relations to oneself, family, friends, work, things nature, art and culture, ethics and morals, and life itself). 3. Religious considerations and foundations (faith, beliefs and practices, the relationship with God or the ultimate). 9
Den åndelige dimensjon: Vår søken etter mening Relationship Intimacy with others and/or with God. Environment / Creation Nature, sea, mountains, gardens, work. SPIRITUALITY Ultimate Meaning, Mediated through Religion Worship, prayer, reading of Scripture, meditation. The Arts Music, art, drama, poetry, dance. McKinlay, 2006 modified 10
Å spørre inn til Hva er pasientens egne ressurser? Har du en tro som kan være til hjelp for deg nå når du er syk? Har det alltid vært slik? Skulle du ønske at det var annerledes? Hva har du tidligere holdt fast ved i vanskelige tider? Ressurser i pasientens omgivelser. Hvem kan være en støtte for deg nå? Legge til rette for å få det beste ut av relasjonene. Ressurser i relasjonen mellom pasient og hjelper. Hvordan kan vi støtte deg så du fortsatt kan ha et håp? Spesifikke og universelle håp (finitte/transfinitte). Jeg har sett at noen syns det er til hjelp å ( ). Hvordan vil det være for deg? Foreslå uten å invadere. 11
HOPE kartleggingsverktøy Åpen samtale der helsearbeideren lar pasienten komme til orde med sine egne tanker om de aktuelle temaene. Utforskning av det åndelige området i vid forstand, uten snever fokus på religion. Utgangspunkt i pasientens egen opplevelse av sine grunnleggende ressurser knyttet til håp, livsmot osv. Derfra en bevegelse mot en spesifikk kartlegging av tilhørighet, tro, ønsker og behov. Publisert i American Family Physician, januar 2001. Spirituality and Medical Practice: Using the HOPE Questions as a Practical Tool for Spiritual Assessment : http://www.aafp.org/afp/2001/0101/p81.html Gowri Anandarajah og Ellen Height 12
HOPE H: Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilhørighet. O: Organisert religion eller livssyn. P: Personlig spiritualitet og praksis E: Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt. HOPE er akronym for områder som utforskes i en åpen samtale. Vedlagte utdypende spørsmål er eksempler og ikke en formell intervjuguide. 13
HOPE H Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilknytning Hva er det som gir deg indre hjelp og styrke i livet ditt? Hva er dine kilder til håp og livsmot? Hva gir deg styrke, trøst og indre fred? Hva søker du til og holder du fast ved i vanskelige tider? Hva holder deg oppe gir deg mot til å gå videre? Hva har vært til hjelp for deg tidligere i perioder da du hadde det vanskelig? For noen mennesker er deres tro eller livssyn en kilde til trøst og styrke når livet blir vanskelig. Er det slik for deg? Hvis svaret er ja, gå videre til O og P -spørsmålene. Hvis svaret er nei, vurder å spørre: Har det noen gang vært slik? Hvis svaret er ja, spør: Hva var det som endret seg? 14
HOPE O Organisert religion eller livssyn. Tilhører du et tros- eller livssynssamfunn? Hvor viktig er dette for deg? Er det sider ved denne troen som særlig er til hjelp for deg? Hvilke er det, og hvilke er mindre til hjelp for deg? Tilhører du en menighet eller et religiøst eller åndelig fellesskap? Er dette til hjelp for deg? Hvordan? Savner du en slik tilhørighet? Ønsker du å foreta deg noe i den forbindelse? 15
HOPE P Personlig spiritualitet og praksis Er det noen aktiviteter eller tradisjoner knyttet til din tro eller livssyn som er viktige for deg? Hvilke sider ved din tro eller åndelige praksis opplever du selv er mest til hjelp for deg? (eks. bønn, andakt, fellesskap med andre, musikk, oppleve naturen) Har du en tro eller åndelighet som er uavhengig av noe trossamfunn? Hva går det ut på? Har sykdom hatt innvirkning på dine tanker om Gud? Hva tenker du om Gud? Tror du på Gud, eller ønsker du at din relasjon til Gud var annerledes enn den er? 16
HOPE E Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt. Har det å være syk (eller din nåværende situasjon) innvirket på din mulighet til å gjøre ting som vanligvis gir deg åndelig styrke? Er det noe jeg som helsearbeider/lege/sykepleier bør vite om eller kan gjøre for å hjelpe deg til å gjøre det som vanligvis er til hjelp for deg? Hva er viktig for deg nå? Ville det være godt for deg å få snakke med en sykehusprest, prest, diakon eller veileder? 17
E (forts.) Er det noen spesiell praksis eller regler vi bør vite om når vi skal legge til rette behandlingen din (eks. diettrestriksjoner, bruk av blodprodukter)? Bekymrer du deg for at det kan være noen form for konflikt mellom det du tror på og din medisinske behandling eller beslutninger. Hvilken betydning har din tro når det gjelder den medisinske behandling og pleie du vi skal gi deg de neste dagene/ukene/månedene? Hvis det skulle oppstå en akutt forverring av din tilstand, hvordan ville du da ønske å bli behandlet (eks. sykehusinnleggelse, intensiv behandling, lindrende behandling på nåværende omsorgsnivå)? 18
Utprøving av HOPE-verktøyet Tysvær kommune: Prosjektet Åndelig og eksistensiell omsorg i kommunehelsetjenesten. Samhandling mellom kirke og helse. Kompetanseheving. Organisering. Utprøving av kartleggingsverktøyet HOPE. Undervisningsvideo om HOPE: https://www.youtube.com/watch?v=zdmsqatzv3u& feature=youtu.be Prosjektbeskrivelse og rapport: http://www.helsetorgmodellen.net/nyheter/fousamprosjekt-eksistensiell-og-andelig-omsorgpresenterte-sluttrapport/ 19
Samarbeid mellom kirke og helse 20
Lokale samhandlingstiltak i Stavanger bispedømme Klepp: Diakon med i tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon. Initiativ fra diakon og kreftsykepleier i fellesskap. Kreftsykepleier, diakon, sykehjemslege, ledere for Navkontor, helsesøstertjenesten og fysioterapeutene. Etablert kjennskap til hverandre, lav terskel for kontakt. Møtes en gang i semesteret (eller oftere). Felles brosjyre (Blåsenborg). Sola: Diakon er med i tverrfaglig samarbeid på Lindrende enhet. Initiativ fra sykehjemslegen. Diakon deltar ukentlig på tverrfaglig møte og tilbyr pasientsamtaler. 21
Lokale samhandlingstiltak i Stavanger bispedømme Stavanger: Årlige bydelsvise møter mellom menigheter og sykehjem for å utvikle samarbeidet. Initiativ fra levekårssjefen etter forslag fra fellesrådet om styrking av prestetjenesten ved sykehjem. Organisert av sykehjemsprest i samarbeid med rådgiver for palliasjon. Fokus på palliasjon, demens, åndelig omsorg osv. Helse- og omsorgsdepartementet, Rundskriv I-6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Egersund, Gjesdal, Randaberg m.fl. Ulike lokale initiativ og tiltak. 22
Samhandlingsforum for kirke og helse vil videreutvikle samarbeidet Hvordan gjøre tiltakene robuste og varige? Mindre personavhengige, mer forankret i system. Formalisere samarbeidet. Forankring. Samhandlingsforum for kirke og helse. Nettverksbygging på kirkelig side. Dele erfaringer. Beskrive modeller. Øke kompetanse. Nettverkssamling på Tasta sykehjem 20. april: Hva går samarbeidet ut på? Hvordan er det forankret? Hvilke strukturer og rutiner er etablert? Hvordan bør det videreutvikles? 23
Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse Stimulere og støtte opp under samhandling mellom kirken og helsetjenesten, med sikte på at alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig/eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud. Kompetanseheving. Samhandling. Rutiner. Kontaktpersoner. Repr. fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, fastlege, menighetsprest, diakon, institusjonsprest, KLB, bispedømmet. Etablert av KLB og Stavanger bispedømme som ledd i Tysvær-prosjektet. Videreføres etter prosjektperioden. 24