Pårørendearbeid med integrert åndelig/eksistensiell ivaretakelse
|
|
- Christian Erlandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pårørendearbeid med integrert åndelig/eksistensiell ivaretakelse Forfatter: Ingebrigt Røen Ingebrigt Røen Ph.d. Stipendiat/PhD Candidate NTNU Sykehusprest/Hospital Chaplain St.Olavs Hospital European Palliative Care Research Centre (PRC) St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital Epost: Nøkkelord: pårørendearbeid, familie, palliasjon, åndelig og eksistensiell ivaretakelse, barn, kartlegging Innledning Denne artikkelen omhandler helhetlig ivaretakelse av pårørende til palliative pasienter. Pårørende trenger støtte til å støtte pasienten og støtte for sin egen del, og artikkelen beskriver hvordan åndelige/eksistensielle behov kan registreres og ivaretas på en integrert måte. Ivaretakelse av barns behov behandles særskilt. Hvem er pårørende og familie? Hvem pasienten betrakter som familie og pårørende kan variere betydelig. Mange regner for eksempel en nær venn eller nabo som familie. Hvem som er den nærmeste pårørende, er det pasienten som definerer. Ofte har den nærmeste pårørende også det største pleie- og omsorgsansvar for pasienten, men ikke alltid. Bruk av familiekart er en god hjelp til å få oversikt over de pårørende, og bør ikke begrense seg til familien. Hvorfor ivareta de pårørende? De pårørende er i de norske nasjonale retningslinjene definert som del av det tverrfaglige palliative teamet, og skal ikke bare ivaretas, men tas med i team-arbeidet (1). Helsemyndighetene legger opp til at mer av den palliative pleien og omsorgen skal foregå i hjemmet. Samtidig er samfunnsutviklingen preget av økt mobilitet, oppløste familier, travelhet og svekkede nettverk (2). Slik øker pårørendebyrden. Helhetlig ivaretakelse av pårørende er nødvendig fordi vi vet at de utsettes for betydelige helsemessige belastninger. Mange forsømmer ivaretakelse av sin helse til fordel for pasientens, og omkring en tredjedel av pårørende med pleie- og omsorgsoppgaver får fysiske og psykiske symptomer. Mange sliter med angst, skyld, anger, håpløshet og hjelpeløshet og opplever sosial isolasjon (3, 4). Samtidig rapporterer flertallet også at pleie- og omsorgsoppgavene gir gevinster som gleden ved å kunne være til hjelp og at samholdet med den syke styrkes. Pårørende er 1
2 viktige for pasientens mestring og livskvalitet, og ved å ivareta dem ivaretar vi pasienten. I palliative dokumenter fra WHO og nasjonale helsemyndigheter understrekes det at sykdom og helse både har en fysisk, psykisk, sosial og åndelig/eksistensiell dimensjon (5). Ordet helse kommer fra hel/helhet/å hele. Helse er altså ikke det samme som å være uten sykdom og helsemessige plager. Helsehjelp til pasient og familie inkluderer derfor hjelp til å opprettholde og skape helhet og sammenheng i livet. Forholdet til Gud, trospraksis, kontakt med trosfellesskap og samtale om tro hører med til slik hjelp. Åndelig/eksistensiell ivaretakelse Vi velger å bruke åndelig/eksistensiell ivaretakelse som oversettelse av det engelske spiritual care. I tråd med European Association for Palliative Care (EAPC) sin definisjon, ser vi på spiritualitet som det å søke og skape mening i relasjon til seg selv, andre, en høyere makt/det hellige og natur/kultur (6). Åndelig omsorg er å bistå pårørende i dette meningsskapingsarbeidet når sykdom endrer disse relasjonene. Dette bidrar alle ansatte til gjennom samtale, mens prester og diakoner i helsevesenet har spesialkompetanse på området og for eksempel menighetsprest/-diakon, imam eller humanetisk veileder kan involveres med sin merkompetanse på særskilte livssyn. Kartlegging av behov Kartlegging av åndelige/eksistensielle behov bør skje som en fast rutine nedfelt i prosedyrer og som del av de standardiserte pasientforløp. Først slik kan det sikres at behovene til de ulike pårørende blir kartlagt og tilbud om for eksempel samtale med prest gitt. Pårørendes behov er forskjellige, blant annet på bakgrunn av personlighet, type relasjon til den syke, den sykes og ens egen rolle i familien, diagnose, sykdomsbilde og sykehistorie, kvaliteten på helsetjenestene, bo- og arbeidssituasjon og nettverkets størrelse og kvalitet. Derfor må støtten til pårørende være tilpasset individet og den enkelte familien. Ansatte må undersøke hva som er de aktuelle pårørendes behov, og god dokumentasjon er viktig for godt pårørendearbeid. CSNAT et kartleggingsverktøy Systematisk kartlegging av pårørendes behov blir i liten grad gjort. Noe av årsaken har vært mangel på spørreskjemaer som både har vært forskningsbaserte og egnet til bruk i den kliniske hverdagen og som også har omfattet det åndelige/eksistensielle. Gunn E. Grande, University of Manchester, og Gail Ewing, University of Cambridge, har utviklet et slikt verktøy, Carer Support Needs Assessment Tool (CSNAT) (7, 8) De fant at det er særlig viktig å støtte pårørende med pleie- og omsorgsansvar mot livets slutt på følgende områder: Behov for støtte hos pårørende med pleie- og omsorgsansvar: 2
3 Hjelp til å hjelpe den syke Vite hvem man kan kontakte til enhver tid hvis man er bekymret for pasienten Innsikt i pasientens sykdom Vite hva man kan forvente i tiden fremover Støtte til symptomhåndtering og medisinering Hjelp til å snakke med pasienten om situasjonen Tilgang til hjelpemidler til å gi pleie og omsorg Støtte til å hjelpe pasienten med personlige hygiene Hjelp for sin egen del Håndtere sine følelser og bekymringer Egen helse Praktisk hjelp i hjemmet Økonomi, inklusive lån og forsikringer Arbeids- og studiesituasjon, permisjon og sykmelding samt omsorg for barn Tro og åndelige/eksistensielle anliggender Pauser og avlastning fra ansvar og oppgaver CSNAT er et enkelt, evidensbasert spørreskjema med 14 spørsmål som kartlegger på hvilke av disse 14 feltene pårørende har bruk for mer støtte. Spørsmålene i CSNAT oppleves svært relevante av pårørende og er et godt utgangspunkt for samtale om hva de føler vil hjelpe dem. Det er viktig at pårørende selv definerer sine behov. Ved utfylling av CSNAT og påfølgende samtale får den pårørende anledning til å reflektere over og definere sine behov for støtte. Ved bruk av skjemaet kartlegges også behovet for støtte til tro og åndelige/eksistensielle spørsmål, og flere av spørsmålene er gode utgangspunkt for samtale om åndelige/ eksistensielle behov. Bruk av skjemaet synliggjør behov for å involvere fysioterapeut, ergoterapeut, prest, diakon, sosionom, ernæringsfysiolog eller andre i det tverrfaglige arbeidet. Samtale med pårørende Det meste av kartleggingen av åndelige og eksistensielle behov skjer nok i samtale, strukturert og ustrukturert. En samtale med pårørende om deres belastninger er i seg selv åndelig/eksistensiell ivaretakelse. Åndelig/eksistensiell omsorg skjer i relasjon og som relasjon. Mange pårørende ønsker at helsepersonell spør om deres situasjon i større grad enn tilfellet er. De fleste av helsepersonells samtaler med pårørende skjer og bør skje naturlig i tilknytning til behandling og pleie av pasienten, tilpasset den enkeltes behov der og da. Men det er også viktig å ha faste rutiner for slike samtaler., hvor de åndelige/eksistensielle behovene inngår og tas opp på pårørendes premisser. Noen steder er 3
4 manualer for samtaler med pårørende en del av det standardiserte pasientforløpet. Manualer for tre ulike familiesamtaler kan finnes på nettet med søkeord: Standardisert pasientforløp: Den palliative kreftpasient i Orkdalsregionen. Manualene beskriver når samtalene skal holdes, hvem som skal være med på dem, hva de skal inneholde og hvordan de skal følges opp. Disse samtalene bør kartlegge fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov med sikte på å iverksette tiltak. Ulike kulturer, tros- og livssynssamfunn Integrert, systematisk registrering av åndelige/eksistensielle behov skal også fange opp behovene til pårørende fra andre kulturer og som tilhører andre tros- og livssynssamfunn enn majoritetens. De som ønsker det, bør få kvalifisert åndelig/eksistensiell ivaretakelse av noen fra sin egen kontekst. Mange steder tilkalles samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn ved behov. Noen steder er tverrkulturell samtaletjeneste organisert i egne enheter, andre steder som del av prestetjenesten. Opplæring av ansatte i tverrkulturell kommunikasjon bør være et satsningsområde i helsevesenet. Støtte omkring dødsleiet Mens de pårørende tidligere i sykdomsforløpet har kunnet bidra med oppmuntring, humor, omsorg og hjelp av ulikt slag, er det på dødsleiet lite de kan gjøre, og mange føler seg hjelpeløse og unyttige. De bør få høre at deres nærvær er av stor betydning for pasienten. Noen har skjøvet ting foran seg og utsatt å snakke om at den syke skal dø. Dermed har de ikke fått oppsummert og takket for felles liv, tatt opp konflikter eller snakket sammen om begravelse og de etterlattes framtid. Personalet kan bidra til at de pårørende som har behov for det, får sagt de viktige tingene til hverandre før det er for sent. Det viktigste å si for de fleste er: jeg er glad i deg. Når døden nærmer seg og når den er inntruffet, blir spørsmålet om det er noe etter døden aktualisert, og noen ønsker å snakke om det. Pårørende kan ønske at en prest skal komme og gjøre noe for deres kjære, for eksempel snakke med den døende, be, synge og velsigne, eller ha en minnestund etterpå. Etter dødsfallet bør de pårørende gis tid og anledning til å samles på rommet for å minnes og ta avskjed. De bør forberedes på utseende, eventuell lukt osv. En informasjonspakke relatert til dødsfallet gis gjerne ut og de pårørende bør bli invitert til en etterlattesamtale 4-6 uker etter dødsfallet. Barn og unge som pårørende Personalets ansvar I Norge slår Helsepersonelloven 10a fast helsepersonells plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Uavhengig av om det er lovfestet eller ei, er det viktig å forsikre seg om at barn som palliative pasienter har omsorgsansvar for, er registrert i journalen og at nødvendige tiltak er eller blir satt i verk. Er barnehage, skole og helsesøster involvert? Har foreldrene gitt god og sann informasjon 4
5 til barna? Foreldre er gjerne selv slitne og har lite overskudd til å ta seg av barna. Ved å støtte foreldrene hjelper man barna og omvendt (9). På foreldrenes mandat Enhver som arbeider med barn, gjør det på mandat fra foreldrene. Derfor er det avgjørende viktig at personalet samtaler med de foresatte før de eventuelt snakker med barna deres. Hvilke ord skal brukes om sykdommen, og hvor alvorlig er den? Hvilke forestillinger ønsker foreldrene å formidle om døden og livet etter døden? Det beste for barna Foreldre vil gjerne det beste for barna, og det er vanlig at de skåner barna ved å ikke snakke om vanskelige ting som døden, og det samme gjelder ansatte. Mange barn ønsker å snakke om døden og det som eventuelt kommer etterpå. Fantasiene barn kan få når de fornemmer at foreldrene ikke sier hele sannheten, er ofte verre enn virkeligheten. Barn trenger voksne som trygger dem, og som de kan snakke med (10-12). De trenger også at hverdagsrutinene opprettholdes i størst mulig utstrekning. Muligheten til å besøke mamma når hun er alvorlig syk og å være med og se den døde, delta på minnestund og begravelse er like viktig for barn som for voksne. Barns spørsmål i møte med døden Her er noen av de spørsmål barn stiller i mange forskjellige varianter. Hvordan har den syke det? Har pappa det vondt? Hvordan har den døde det? Hvordan skal det gå med oss? Hvem skal passe på meg? Er det min skyld at han er syk? Kommer andre også til å dø? Kommer jeg også til å dø? Hva er det å dø, egentlig? Hvor er mamma når hun er død? Hvem passer på den døde? 5
6 Barn og unge kan ta for mye ansvar Vi ser ofte at barn begynner å ta mer ansvar for søsken og foreldres ve og vel enn de har godt av. Rollene snus noen ganger, slik at barna blir omsorgspersoner for sine foreldre. Dette er en oppgave barn ikke skal ha, og foreldrene kan hjelpes til å bli oppmerksomme på dette og snakke med barna sine om det. Samtidig har barn også, og skal ha, en viktig rolle for foreldrene, og foreldre kan med fordel si: Men jeg har jo heldigvis dere. Sammen skal vi klare dette. Huskeliste for helsepersonell Journalføre barn som er pårørende Lage familiekart/oversikt over familie og andre viktige personer Lage plan for oppfølging i samarbeid med foreldrene Sikre at barnehage, skole og helsesøster blir kontaktet Bistå foreldrene i å snakke med barna, også om åndelige og eksistensielle spørsmål Dokumentere Ha kasse med leker på avdelingen og snakke med barna når de er på besøk, så de føler seg sett Oppsummering Omlegging til mer palliasjon nærmest mulig hjemstedet forutsetter økt pårørende-innsats i en tid med økt mobilitet, oppløste familier, endrete familiestrukturer og svekket nettverk. Pårørende trenger støtte til å ivareta pleie- og omsorgsansvaret og støtte for sin egen del. Godt pårørendearbeid gjøres både i det daglige og ved gjennomføring av strukturerte familiesamtaler og ved kartleggingsverktøy som CSNAT, et spørreskjema som gir utgangspunkt for samtaler om behov for støtte, også åndelig/eksistensiell. Barn og unge som er pårørende skal registreres og det skal lages en plan for ivaretagelse av dem i samråd med foreldrene. Barn trenger å få delta i det som skjer og behøver trygge voksne som tør å snakke med dem. Referanser 1. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Tilgjengelig fra: Oslo: Helsedirektoratet; 07/ Payne S. White Paper on improving support for family carers in palliative care: part 1. European Journal of Palliative Care. 2010;17(5). 3. Stajduhar K, Funk L, Toye C, Grande G, Aoun S, Todd C. Part 1: Home-based family caregiving at the end of life: a comprehensive review of published quantitative research ( ). Palliative medicine. 2010;24(6):
7 4. Funk L, Stajduhar K, Toye C, Aoun S, Grande G, Todd C. Part 2: Home-based family caregiving at the end of life: a comprehensive review of published qualitative research ( ). Palliative medicine. 2010;24(6): WHO. WHO definition of palliative care: World Health Organisation; 2011 [cited ]. Tilgjengelig fra: 6. Nolan S, Saltmarsh P, Leget C. Spiritual care in palliative care: Towards an EAPC Taskforce European Journal of Palliative Care. 2011;18(2):4. 7. Ewing G, Grande G, National Association for Hospice at H. Development of a Carer Support Needs Assessment Tool (CSNAT) for end-of-life care practice at home: a qualitative study. Palliative medicine. 2013;27(3): Ewing G, Brundle C, Payne S, Grande G, National Association for Hospice at H. The Carer Support Needs Assessment Tool (CSNAT) for use in palliative and end-of-life care at home: a validation study. Journal of pain and symptom management. 2013;46(3): Hirsch A, Røen I. Å snakke med barn i sorg og krise. In: Ramsfjell A, Sagberg S, editors. Livstolkning og livsmestring. Oslo: IKO-forlaget; p Dyregrov A. Hva skjer når vi dør?: Gyldendal; p. 11. Dyregrov A. Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget; p. 12. Bugge KE, Røkholt EG. Barn og ungdom som sørger. Faglig støtte til barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom eller død i nær familie. Bergen: Fagbokforlaget; p. 7
Palliasjon har fire dimensjoner
2 Pårørende en viktig del av det tverrfaglige teamet Roller, barn, kartleggingsverktøy Regional fagdag Fosen 26.10.2015 Ph.d. Stipendiat NTNU 100% Sykehusprest-spesialist St.Olavs Hospital 20% Palliasjon
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerInformasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen
Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerÅ komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018
Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerIvaretakelse av åndelige og eksistensielle behov Forfattere: Anne Hirsch og Ingebrigt Røen
Ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov Forfattere: Anne Hirsch og Ingebrigt Røen Publisert som bokkapittel i Kaasa, S og Loge, J H (red) 2016. Palliasjon. Nordisk lærebok 3.utg., kap 24, s.315-325.
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerJeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden.
Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Målet med artikkelen Å presentere et gruppeopplegg som kan tas i bruk av ansatte i menigheten som arbeider med død, gjerne sammen med ansatte
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerBarn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerHospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerKommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.
Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse. Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Merete Kløvning Kreftkoordinator Ålesund kommune JobbAktiv Gardemoen 20.11.18 Ålesund
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerKOMMUNENS KREFTKOORDINATOR
KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.
DetaljerIvaretagelse av pårørende sett fra legens side. Disposisjon
Ivaretagelse av pårørende sett fra legens side Anne Kari Knudsen Overlege, PhD Palliativt team, Radiumhospitalet Seksjon for lindrende behandling, Avd. for Kreftbehandling PRC European Palliative Care
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerSamhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim
Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Detaljer«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?
«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerDe 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?
De 6 S ene Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen Hvem er personen? Selvbestemmelse Sammenheng Sosiale relasjoner Strategier
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerÅ ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
Detaljer