Storinnrykk av elever Under Forskningsdagene vil ca. 300 elever fra 7. klassetrinn i Gjøvik og Toten-kommunene besøke Høgskolen i Gjøvik (HiG) på en «opplevelsesdag» rundt realfag. Tekst: Dag Norberg høgskolelektor ved HiG, leder i TEKNA, teknisk naturvitenskapelig forening avd. Gjøvik Arrangementet er nytt av året, og det vil bli et fast innslag i forskningsdagene hvert år framover. 100 elever med lærere kommer hver dag i tre dager: mandag 25. september, onsdag 27. og fredag 29. september. Elevene blir delt inn i grupper på ca.. 16 i hver, og får besøke seks ulike tekniske fagområder i løpet av dagen: bygg, geomatikk (landmåling, kart), kjemi, teknisk design, elektro og tekniske eksperimenter (av Vitensenteret). Elevene vil få 35 minutter på hvert fagområde med oppgaver, demonstrasjoner og hendelser, som etter tidligere erfaringer vil gjøre dagen til en opplevelse. I desember blir det kjørt en tilsvarende rekke besøksdager for nye 300 elever. Realfag har ikke vært «in» Bakgrunnen for tiltaket er at Norge er i ferd med å få for lite personell med realfag og tekniske kunnskaper. Gjennom mange år har andelen av elevkullene som velger fordypning i realfag blitt stadig mindre. Realfagene har ikke vært «in», og de har vært ansett å være tyngre og vanskeligere enn de andre fagene. Det er helt klart at det må en arbeidsinnsats til for å komme gjennom realfagene, men så er også valgmulighetene i høyere utdanning og senere i arbeidslivet vesentlig større med disse kunnskapene enn uten. Det er fremdeles mange ledige plasser i høgskoler og universiteter på de teknisk/naturvitenskapelige fagene. Samtidig opplever vi at firmaer og etater støvsuger landet for å finne personell med teknisk kompetanse. Lønningene i teknisk sektor er i ferd med å øke drastisk på grunn av kampen om kandidatene. Hardere kamp Studentene på de fleste tekniske utdanningene ved HiG har i flere år i stor grad fått jobb før de er ferdige med studiet. Mange har fått fire-fem jobbtilbud samtidig! Firmaene kommer nå til HiG for å presentere seg for studentene allerede i januar-februar, og bildet er det samme i de fleste tekniske utdanninger. Det ventes at kampen om de teknisk utdannede studentene vil bli enda hardere i årene som kommer, blant annet fordi de store kullene som tok teknisk utdanning i 60-årene nå begynner å gå ut i pensjon. Høgskolen i Gjøvik har derfor gjennom det siste året hatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med hvordan vi kan klare å informere elevene om mulighetene en får ved ikke å velge bort realfagene i sin utdanning. Gruppa har ved samarbeid med skoleverkets lærere og rådgivere funnet fram til samlet opplegg for å spre informasjon om fordelene ved å velge realfagene. Demonstrasjon: Avdelingsingeniør Roar Stenvold ved Høgskolen i Gjøvik viser en av de besøkende elever hvordan et landmålingsinstrument (måler vinkler og avstander) virker. Forskningsdagene 2006 Ulike forskere er i forbindelse med forskningsdagene 2006 invitert til å skrive om sitt arbeid i magasinet Forskningsdagene arrangeres i år for tolvte gang Festivalen arrangeres i dagene 22. september-1. oktober 10 innlandet
på HiG Enda bedre film på kino En enda penere Brad Pitt kan bli resultatet når Fargelaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) blir ferdig med sitt siste prosjekt Tekst: Jon Yngve Hardeberg For å utvikle best mulig farger i filmproduksjon inngikk nylig HiG et prosjektsamarbeid med Drylab R&D om utvikling av nye verktøy og metoder for fargekorrigering i digital filmproduksjon. Introduksjonen av konseptet digital intermediate i filmproduksjon gir nye muligheter for fargekorrigering. Ved hjelp av nye verktøy og metoder kan filmskapere korrigere farger i bildene med det samme de er tatt. Dette vil gi en mye større kunstnerisk frihet og muligheter. Fargekorrigering Første mål i prosjektet ved HiG er å utvikle et programvareverktøy for avansert fargekorrigering. Filmfotografen skal enkelt kunne gi de enkelte scener det ønskede kunstneriske uttrykk, look, og dette uttrykket skal så kunne kommuniseres til de som arbeider med filmen i laboratoriet senere i arbeidsflyten. En viktig faglig utfordring i dette prosjektet er å oppnå korrekt fargegjengivelse av de digitale stillbildene som er tatt med et standard digitalt kamera og vist på en vanlig laptop skjerm, dvs. slik at disse bildene gir en god representasjon av hvordan filmen blir seende ut til slutt. Fargelaboratoriet er en forskningsgruppe ved Institutt for Informatikk og Medieteknikk. Gruppen har markert seg internasjonalt, og er ledende nasjonalt, Hvordan fjerne søppelpost Spam eller søppelpost er noe som er godt kjent blant dem som bruker e-post aktivt. Høgskolen i Gjøvik (HiG) har forsket på hvilke metoder som egner seg til å fjerne spam. En e-postkasse full av reklame for produkter, forsøk på å lure mottakeren til å oppgi personlig informasjon eller virus, kan sammenliknes med en vanlig postkasse full med uønsket post. Når det gjelder vanlig post har man heldigvis valget om man vil reservere seg mot adressert reklame eller uadressert post. På Internett derimot finnes det ingen generell reservasjon mot spam og det blir dermed opp til de som har ansvar for e-postkassene og mottakeren å filtrere eller ta bort ut uønsket søppelpost. Tjener penger I likhet med postkassereklame eksisterer spam på grunn av at de som står bak, spammere, tjener penger på at mottakere av spam kjøper et produkt eller blir lurt til å for eksempel gi fra seg kredittkortopplysninger. Et av noen unntak er virus som kan brukes til å overta kontrollen over datamaskiner rundt om i verden eller hindre annen legitim datatrafikk å nå sitt mål på nettet. Når spam skal stoppes via tekniske metoder på Internett er det et par sentrale spørsmål som må stilles ved valg av metoder. Hvor stor andel av e-post som er spam stopper denne metoden? Hvor stor andel av legitim e-post eller ikke-spam lar denne metoden passere uhindret? I et eksperiment gjort på Høgskolen i Gjøvik ble all innkommende e-post til skolen i en periode kjørt igjennom diverse metoder for å detektere spam. Resultatene ble lagret fortløpende i en database. Noen av e-postbrukerne på HiG var også med på eksperimentet ved at de merket all e-post adressert til seg Kan bli flottere: Takket være et prosjekt ved Høgskolen i Gjøvik for å få best mulig farger i filmproduksjon, kan Brad Pitt bli ende flottere. ARKIVFOTO: ANB på forskning innen fargevitenskap, fargestyring, og bildeteknologi. Fargelaboratoriet har lenge hatt en sterk tilknytning til den grafiske bransjen i Norge. Samarbeidet med Drylab R&D er en del av en utvikling mot også å inkludere film- og TV-industrien i sitt virksomhetsområde, og dette henger også sammen med et økt fokus på faglig samarbeid mellom de to høgskolene i Oppland. Nystartet Drylab R&D er et forholdsvis nystartet firma, som fokuserer på forskning og utvikling innen digital filmproduksjonsteknologi. Blant firmaets aktive eiere finner vi John Christian Rosenlund, merittert norsk filmfotograf. Han fikk blant annet i juni i år bransjeorganisasjonen FILM&KINO sin ærespris, Aamodt-statuetten, for sin fremragende innsats for norsk filmproduksjon. Spam på e-mail: Høgskolen i Gjøvik har forsket på hvilke metoder som egner seg til å fjerne søppelpost. ILLUSTRASJONSFOTO: ASBJØRN RISBAKKEN som spam eller ikke-spam. Ved endt eksperimentperiode hadde databasen en oversikt over alle e-postene som hadde blitt sendt til HIG i form av et nummer og de forskjellige metodenes meninger om det var spam eller ikke-spam for de enkelte e-postene. Noen av e-postene hadde også brukernes tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingen ble brukt som fasit under arbeidet med å analysere dataene. Resultatene av eksperimentet viser at mange relativt enkle metoder med lite krav til ressurser er treffsikre og stopper en stor del spam. Kombinasjoner av noen metoder gir også økt treffsikkerhet. Åpningsdagen sammenfaller med EU-prosjektet Researchers Night som vil bli markert over hele Europa I fjor ble det gjennomført 1000 arrangementer i regi av 200 arrangører over hele landet, som presenterte forskning på utradisjonelt vis Forskningsdagene blir arrangert av Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, museer, kommuner og næringsliv Arrangementene er gratis for publikum (kilde: forskningsdagene.no) innlandet 11
Behandlingsmiljø for vekst og utvikling Tekst: Kjell Nordby og Jan Kåre Hummelvoll Hvordan kan dialogen mellom pasienter, pårørende og ansatte fremme vekst og utvikling? Det er et av spørsmålene i et forskningsprosjekt som setter søkelyset på miljøbehandling i tre sengeposter som arbeider med mennesker som har en alvorlig psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse og hvor enkelte i tillegg har stoff- eller alkoholproblemer. Prosjektet har en klinikknær forskningsprofil. Målet er å videreutvikle det miljøterapeutiske tilbudet, basert på vitenskapelig kunnskap og praksisbasert kompetanse, slik at behandlingen oppleves meningsfylt for pasienter, pårørende og de ansatte i de aktuelle postene. Et sentralt forskningsspørsmål vil være hvordan dialogen mellom pasientene, pårørende og ansatte kan fremme vekst og utvikling. I tillegg vil en også fokusere på samarbeidet mellom sykehuspostene og kommunene. Dette forskningssamarbeidet startet 2006 og vil vare ut 2008. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF, avdeling for psykosebehandling og rehabilitering innen divisjon psykisk helsevern og Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse og idrettsfag. Forskningssamarbeid bærer frukter Helsefaglig forskning er spredt på flere institusjoner i Innlandet. Hver for seg har de mange kvalifiserte forskere som jobber godt i aktive forskergrupper med nettverk til nasjonale og internasjonale institusjoner. Tekst: Per Farup, Birgitta Hedelin, Jan Kåre Hummelvoll og Martin Rønningen Men i et nasjonalt perspektiv er aktiviteten liten og mellom de lokale institusjonene er nesten fraværende. Geniale forskningsideer og banebrytende prosjekter er ofte et resultat av møter mellom beslektede, men forskjellige miljøer. Det er ingen grunn til å gå over bekken etter vann, samarbeidspartnere finnes lokalt. Ledelsen ved Sykehuset Innlandet HF og høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer har vedtatt en strategisk samarbeidsavtale om forskning og utvikling, og nedsatt en arbeidsgruppe som i dag består av forskningssjef, professor Per Farup (leder, Sykehuset Innlandet HF), professor Birgitta Hedelin (Høgskolen i Gjøvik), professor Jan Kåre Hummelvoll (Høgskolen i Hedmark) og prorektor Martin Rønningen (Høgskolen i Lillehammer). Samarbeid Gruppen har prioritert forskningssamarbeid, møteplasser for forskere, praktisk forskerutdannelse og kombinerte stillinger på høgskolene og sykehuset. Forskningsprosjekter på tvers av institusjonene er viktig for å høste av hverandres kunnskaper og erfaringer. Vi presenterer på denne siden noen avsluttede, pågående og planlagte samarbeidsprosjekter. Alle holder internasjonal standard og mange er ledd i pågående doktorgradsprosjekter. Hard konkurranse Søknader om forskningsmidler er en hard konkurranse hvor bare de beste når opp. Søknader og prosjektplaner utarbeidet i fellesskap blir bedre og øker muligheten for å få midler. Møteplasser for inspirasjon og utvikling er viktig for forskere, og presentasjon og diskusjon av ideer, metoder og resultater er nødvendig. Vi planlegger den første felles helsefaglige forskningsi Innlandet høsten 2007. Nye forskere og forskningsinteresserte må tilbys en for- fakta Emosjonell intelligens Emosjonell intelligens kan defi neres på mange måter, men sentrale kjennetegn er: Emosjonell innsikt, om vi forstår hvordan følelser oppstår, utvikler seg eller avtar og hvordan de påvirker oss og våre relasjoner. Emosjonell problemløsning, om vi forstår hvordan følelser påvirker hvordan vi tenker og hvordan vi kan bruke følelser til å se ting fra nye perspektiver. Emosjonell mestring, om vi forstår hvordan vi håndterer egne og andres følelser og i hvilken grad vi er i stand til å endre eller holde på en følelse. Emosjonell persepsjon og uttrykksevne, om vi er oppmerksom på våre følelser, kan kjenne følelser i oss selv og uttrykke de på en måte som blir forstått av andre, men også om vi er i stand til å «se» hvordan andre har det, til å tolke andres følelsesmessig uttrykk. Følelser og emosjonell Forskning viser at hva vi føler og hvordan vi håndterer det vi føler, er helt avgjørende for hvordan vi klarer oss i de fleste områder i livet. Tekst: Mark Hopfenbeck, stipendiat og studieprogramansvarlig for videreutdanning i ledelse av nettverksmøter Dette kalles ofte for «affektregulering» og har en stor betydning for våre barns trivsel, for å få til et velfungerende ekteskap, for å være en verdsatt medarbeider, for å være en dyktig leder og, ikke minst, for å holde seg frisk. Likevel er ikke følelser det vi snakker mest om i hverdagen. Mange av oss tar våre følelser for gitt. Men vi skal ikke være fremmed for tanken om at vi ikke alltid vet hva vi egentlig føler og hvorfor vi gjøre det. Eksperiment Et kjent eksperiment viser dette ganske tydelig. Ei kvinne intervjuet en rekke menn midt ut på ei hengebru, som svevde nokså fryktinngytende over ei fossende elv langt nede. Den samme kvinnen foretok det samme intervjuet med en annen gruppe menn midt på en vanlig parkeringsplass. Begge gruppene av menn ble etterpå spurt om hvilket inntrykk de hadde av kvinnen. Mennene som hadde blitt intervjuet på hengebrua opplevde kvinnen som betydelig mer tiltrekkende enn mennene som hadde blitt intervjuet på parkeringsplassen. Forklaringen går ut på at mennene hadde mistolket kroppens signaler. De trodde at en del av den spenningen de følte på hengebrua skyldtes kvinnen. Mer hverdagslige eksempler av det samme fenomen, kan være ungdomskjærester som ser på skrekkfilmer sammen og unge menn som gjerne vil kjøre motorsykkel i heseblesende fart med sin utkårede bakpå Kompliserte følelser Og ikke nok med at vi ikke alltid vet hva vi selv føler og hvorfor, det blir enda mer komplisert når vi skal prøve å forstå hva andre føler. Denne evnen kalles ofte for empati og er en del av vår «emosjonell intelligens». Forskning på følelser har mange innfallsvinkler, og er komplisert og sammensatt. Som hjelpemiddel i denne forskningen er det utviklet en rekke tester som prøver å kartlegge hvordan ulike sanseinntrykk påvirker våre følelser. Vanligvis hjelper jo kroppsspråket til å tolke andres humør, men en tolkning av området rundt øynene kan i mange tilfeller være nok. Forskning viser at omtrent halvparten av den informasjonen vi bruker for å forstå andres følelser kommer gjennom ansiktsuttrykket. Dette er et eksempel på emosjonell persepsjonsevne: om vi er i stand til å «se» hvordan andre har det og til å tolke andres følelsesmessig uttrykk. Hvor god er du til å lese andres sinnsstemning? Hvordan er det med din emosjonelle intelligens? Dette kan du finne tester for på internett. Vi skal ikke innestå for at resultatene du får er vitenskapelig basert, men det kan jo være moro å prøve likevel? Tar følelser for gitt: Mange av oss tar våre følelser for gitt. Men vi skal ikke være fremme Relasjoner mellom Fekjær og lokalsamfunnet Høgskolen i Gjøvik har etter oppdrag fra Sykehuset Innlandet HF gjennomført en studie som belyser relasjonen og graden av samhandling og integrasjon mellom Fekjær psykiatriske senter og lokalsamfunnet, Hedalen og Sør-Aurdal kommune. Studien har gitt kunnskap om et historisk tett 12 innlandet
skerutdannelse. Forskerkurs på mastergradsnivå med klart fokus på praktisk, pasientnær klinisk forskning planlegges våren og høsten 2007 som et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og høgskolene. Kombinerte stillinger Kombinerte stillinger med akademisk ansettelse på høgskolene og kliniske ansettelse ved Sykehuset Innlandet HF er trolig neste skritt i et konstruktivt samarbeidet. Målet er bedre diagnostikk, behandling og pleie av pasientene og en effektiv utnyttelse av helseøkonomiske midler. ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE OVE BERGO, DAGSAVISEN Rett medisinering gir trygghet for pasienten Legemiddelhåndtering omhandler kunnskaper om både medikamenter og utregning av hvor mye medikamenter pasienten skal ha. Tekst: Gro Dæhlin (høgskolelektor) og Gunn Rognstad (høgskolelektor) Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) har en i lengre tid hatt fokus på utvikling av læringsopplegg som skal sikre den enkelte pasient riktig medisinering. Det handler om å innarbeide holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne utføre arbeidet på en faglig forsvarlig måte. For å kunne gi pasienten riktig medisinering må sykepleierstudenten ha kunnskaper om medikamenter, beherske medikamentregning og legemiddelhåndtering, samt gjennomføre prosedyren på en måte som er tillitvekkende og oppleves som trygt for pasienten. I nasjonal rammeplan for sykepleierutdanningen stilles det krav om at sykepleierstudenter i Norge må gjennomføre feilfri prøve i medikamentregning i løpet av utdannelsen. Sykepleierstudentene ved Høgskolen i Gjøvik må ha denne prøven bestått før de får begynne i veiledet praksis på sykehus. På den måten sikrer vi at studentene mestrer medikamentregning før de skal håndtere medikamenter i direkte pasientkontakt. Gjennom forelesninger og oppgaveløsning i medikamentregning gis veiledning til den enkelte student. intelligens Å leve med pustemaskin Tekst: Randi Ballangrud og Wenche Bogsti Livsstilssykdommer er et økende problem. KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og Pickwick syndrom (som skyldes henholdsvis røyking og fedme) er sykdommer som fører til lungesvikt. Enkelte har behov for respirator for å overleve. Tidligere var dette noe man bare Kan simulator redde liv? hadde på sykehus, men teknologien har gjort det mulig å leve med respirator hjemme. Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Gjøvik samarbeider om et prosjekt som skal gi en dypere forståelse for hva det innebærer å leve med hjemmerespirator. Vi vil få fram brukernes ønsker og behov slik at tilrettelegging, opplæring og behandling blir bedre og pasientenes livskvalitet høyere enn den er i dag. Fortsatt er pasientgruppen med behov for hjemmerespirator relativt liten men økende. Simulatortrening: Sykehuset Innlandet HF og Høgskolen i Gjøvik har sammen søkt om midler til å undersøke nytten av simulatortrening. d for tanken om at vi ikke alltid vet hva vi egentlig føler og hvorfor vi gjøre det. ILLUSTRASJONSFOTO Høgskolen i Gjøvik er ledende på bruk av simulator i opplæringen av helsearbeidere og har et vel fungerende «Klinikklaboratorium og simuleringssenter». Tekst: Per Farup og Birgitta Hedelin Livaktige dukker kan få sprøyter og infusjoner, legges i respirator (pustemaskin) og så videre. «Pasienten» snakker, skriker, kaster opp, går i sjokk og dør ved feilaktig behandling! Det er nifst naturlig! Blanding, infusjon og administrasjon av legemidler og beregning av riktig legemiddeldose er vanskelig. Statens helsetilsyn mottar årlig 400-500 meldinger om uønskede hendelser relatert til legemiddelhåndtering, hvorav mange er alvorlige og flere fører til døden. Sykehuset Innlandet HF og Høgskolen i Gjøvik har sammen søkt om midler til å undersøke nytten av simulatortrening. Sykepleiere vil bli testet i og vanskelige legemiddelberegninger, og de skal finne riktig legemiddel, blande riktige infusjoner (sprøyter og poser) og administrere det til den simulerte pasient som reagerer hvis noe gjøres feil. Det vil bli lagt ut mange «snubletråder». Testen gjentas etter interaktiv opplæring og øvelse i simulatoren. Hvis utdanningsopplegget viser seg nyttig, vil det tilbys som etterutdannelse i legemiddelhåndtering. Prosjektet er kostnadsberegnet til tre millioner kroner hvorav institusjonene selv dekker en million. samspill og integrasjon mellom Fekjær psykiatriske senter og bygdemiljøet, basert på felles kulturarv og omsorgsverdiene fra den psykiatriske privatpleien som fortsatt preger bygdekulturen i Hedalen. De viktigste drivkreftene bak samhandlingen, har vært sentrert om samhold og solidaritet med de psykiatriske pasientene og felles engasjement for å bevare Fekjær som arbeidsplass og miljøterapeutisk institusjon i framtida. Samtidig uttrykkes bekymring for at Fekjær har utviklet seg i retning av en mer lukket, faglig institusjon, som kan hindre «alminneliggjøring» av psykiatrien og naturlig kontakt med bygdemiljøet. Analysen viser at det eksisterer en spenning mellom før og nå, mellom nærhet og distanse, mellom idealet om å realisere miljøterapi som en integrert del av lokalsamfunnet og utvikling av miljøterapi som en mer avgrenset, fagligprofesjonell virksomhet. Utfordringen for Fekjær framover blir å skape et åpent og inkluderende fagmiljø som viderefører det beste fra den nedarvede omsorgstradisjonen i et utadretta miljøterapeutisk behandlingstilbud, i samarbeid med bygdefolket. Tekst: Rannveig Aure Juvkam og Siv Magnussen innlandet 13
Forsker på barn og unges psykiske helse Tekst: Martin Rønningen Høgskolen i Lillehammer og Sykehuset Innlandet har innledet et samarbeid om å etablere en stipendiatstilling på fagområdet barn og unges psykiske helse. Stillingen er for tiden under tilsetting og stipendiat forventes tilsatt i løpet av september. Avtalen har gjensidig kompetansebygging som intensjon. Formålet er bygge opp forskerkompetanse på doktorgradsnivå for klinikere ved Sykehuset Innlandet HF, divisjon psykisk helse. I tillegg skal samarbeidet tilføre undervisningen ved Høgskolen i Lillehammer, avdeling for helse- og sosialfag, klinikknær kompetanse. Stipendiatstillingen opprettes innenfor det planlagte doktorgradsområdet «Mediert oppvekst», som Høgskolen i Lillehammer arbeider med å få godkjent. Stipendiaten tilsettes ved Sykehuset Innlandet HF for fire år med 25 prosent undervisningsplikt ved høgskolen. Stipendiatstillingen lyses ut internt i Sykehuset Innlandet HF. Spenning i akuttpsykiatrien Ved Sanderud sykehus har et forsk-ningsprosjekt sett på hvordan personalet opplevde å arbeide i spenningen mellom idealer og realiteter i akuttpsykiatrien. Tekst: Jan Kåre Hummelvoll Sykehuset Innlandet HF (Sanderud sykehus) gjennomførte, sammen med avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Hedmark, et omfattende aksjonsforskningsprosjekt i perioden 1998-2002 under tittelen «Prosjekt Undervisningsavdeling». Forskningsprosjektet beskrev blant annet hvordan personalet opplevde å arbeide i spenningen mellom idealer og realiteter i en akuttpsykiatrisk hverdag og hvordan behandling og omsorg kunne forbedres. Personalet deltok som medforskere. Forskningen viste at å arbeide i akuttpsykiatrien er utfordrende på flere måter. Personalet møter menneskers akutte lidelse, krav om situasjonsforståelse og evne til å stå og handle i den aktuelle situasjon. Tiden man har til å skape god kontakt er kort. Innen denne tidsrammen må personalet forsøke å lindre pasientens lidelse og bistå personen til å komme i gang med arbeidet for å komme til rette med sin lidelse og livssituasjon. En modell for personorientert behandling og omsorg ble utviklet. Hovedinnholdet i denne var se behandlingen som et samarbeidsprosjekt med pasienten hvor lindring av lidelse, krisemestring og ny forståelse var kjernen. Forskningen resulterte i flere internasjonale forskningsartikler og en doktorgrad i sykepleievitenskap. I tillegg ble det utgitt en bok i 2003. Samarbeid skal Pleieforsømmelser, overgrep, dårlig rekruttering av fagpersonell, utslitte pleiere... Dette har vært negative gjengangere omkring eldreomsorgen generelt, og sykehjemmene spesielt, i media de siste ti årene. Tekst: Ragna Ingeborg Engelien og Siv Sønsteby Nordhagen, høgskolelærere ved HiG En kilde til problemene er blant annet mangel på kvalifisert personell og vikarer. I Oppland har man angrepet dette problemet offensivt. Gjennom et samarbeid for et bedret undervisningsopplegg og praksisopplæring mellom Høgskolen i Gjøvik (HiG) og sykepleiere ved sykehjem, opplever man nå en mer positiv hverdag for ansatte og studenter på mange sykehjem i Oppland. Dette får også positive virkninger for de pleietrengende. I kommunenes pleie- og omsorgstjeneste i hele Oppland finnes det mange engasjerte fagpersoner. De ønsker at pasientene og deres Dra dit pepper n gror Mjøsregionen er den vakreste delen av det beste landet i verden! Her rundt Mjøsa har vi alt vi trenger, nok mat, reint vann, hyggelige naboer, vakre omgivelser, kort sagt alt vi trenger for å leve et godt liv. Tekst: Kari Hugsted, høgskolelektor, institutt for sykepleiefag Studerer i Namibia: Gjennom de siste 10 årene har sykepleiestudenter fra Høgskolen i Gjøvik tilbragt deler av sine studier i sykepleie i utlandet. Studieopphold ved University of Namibia i Windhoek er kanskje det som har trukket flest studenter til delstudier i utlandet. Her fra et tidligere besøk med høgskolelektor Kari Hugsted til høyre. FOTO: PRIVAT Men, hvis du bare har opplevd Mjøsregionen, er det lett å tenke at hele verden er slik som her. La gå at vi ser bilder på TV-skjermen og uhyggelige reportasjer i Dagsrevyen, men TVen kan vi jo bare skru av, og så fortsetter vi med vårt gode liv her ved Mjøsas bredd. Viktig begrep I sykepleierutdanningen er empati (innlevelsesevne) et viktig begrep. Vi tenker oss at for å kunne hjelpe syke mennesker trenger vi å kunne leve oss inn i pasientens situasjon. For å si det fritt etter Søren Kierkegaard; «for i sannhet å kunne hjelpe et annet menneske må vi først finne han der han er». Denne evnen til empati må utvikles, de færreste av oss har fått denne ferdigutviklet i vuggegave. Den må videreutvikles gjennom opplevelser og refleksjon gjennom hele livet. For sykepleiere er dette spesielt viktig. I vårt yrke treffer vi mennesker med forskjellig bakgrunn, forskjellig religion, forskjellig menneskesyn, forskjellig etikk. For å kunne hjelpe alle må vi ha et bredt repertoar av erfaringer å lete blant, når vi skal utøve god sykepleie til personer med en annen Nettverksmøter i psykisk helsearbeid Nettverksmøter har i flere år vært anvendt som en terapiform innenfor psykisk helsearbeid, hvor hensikten blant annet er å mobilisere og ta i bruk pasientens nettverk etter bestemte prinsipper som en del av en aktiv behandling. Sykehuset Innlandet HF sluttfører i samarbeid med Gjøvik og Øystre Slidre kommune denne høsten et ettårig pilotprosjekt med å prøve ut nettverksmøter som behandlingsmodell i ambulant virksomhet. Ambulant virksomhet betegner et oppsøkende og tilrettelagt tjenestetilbud. Et viktig delmål i prosjektet har vært å prøve ut nettverksmøter som en modell som øker reell samhandling mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Gjøvik gjennomfører på oppdrag fra sykehuset en evaluering av pilotprosjektet. 14 innlandet
gi bedre eldreomsorg pårørende skal ha grunn til å være fornøyd med sykehjemmet. De ønsker å være stolte av arbeidsplass/praksisplass og pleien de gir. De ønsker å vise studenter og samfunnet rundt positive bilder av livet i sykehjemmet. Mange av dem har savnet noe faglig påfyll og framfor alt ønsket de en bevisstgjøring og en systematisk beskrivelse av egen kompetanse. En del sykepleiestudenter har opplevd at skolen og praksis lever i to verdener. Vi snakker ikke samme språk De havner i situasjoner som de ikke har lært noe om, eller hvor teori og praksis spriker. Gjennom et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik og fire sykepleiere fra store nærliggende sykehjem, ble det funnet fram til en rekke konkrete læresituasjoner for studenter i 1. og 3. studieår som burde forbedres. En fant også fram til hvordan både ansatte i omsorgstjenesten og høgskolens personale kunne legge til rette for at alle fikk en opplæring i praksis som også var forankret i teorien. Et mål har vært at sykepleie studentene skal oppleve eldreomsorgen som et spennende og utfordrende fagfelt! kulturell bakgrunn enn den som tradisjonelt er representert i Mjøsregionen. Siden 1995 har sykepleiestudentene ved HiG hatt mulighet til å tilbringe deler av sine studier i sykepleie i utlandet. I dag har vi samarbeide med flere utenlandske utdanningsinstitusjoner. Gjennom disse 10 årene er kanskje studieopphold ved University of Namibia i Windhoek det som har trukket flest studenter til delstudier i utlandet. Vi har hatt nesten 100 studenter i Windhoek i løpet av denne perioden! Denne utvekslingen skjer i tett samarbeide med Namibiaforeningen på Elverum. Blandet praksis De studentene våre som reiser til Namibia får en blandet praksis på sykehus, ambulanse, outreach team (som er en ambulerende helsestasjon), og poliklinikk som betjener ca 300 pasienter pr dag. Sykehuset de praktiserer på er i Katutura, den tidligere svarte bydelen av Windhoek (Katutura betyr «stedet ingen vil bo»). Praksisperioden varer fra januar til mars. Dette er sommertiden der nede, og det er svært varmt. 35-40 plussgrader er ikke uvanlig. Det er ikke mulig å sitte i Gjøvik og tenke seg hvordan det er å jobbe i slik varme, det må bare oppleves! Windhoek ligger på en høyslette omgitt av ørken, det regner kanskje en gang pr. år. Dette kan vi heller ikke tenke oss her oppe i innlands Norge, her vi er omgitt av vann i elver og store Hva viser resultatene så langt? Det er i dag 14 sykehjem i hele Oppland som er med på dette opplegget. Prosjektet har bidratt til å høyne kvaliteten på studentenes praksisstudier. Flertallet av studentene ønsker at alle kommuner på sikt satser på en slik konkretisering av læresituasjoner. I høgskolen har prosjektet medvirket til at lærerne i større grad har blitt bevisstgjort det mangfold av læresituasjoner som finnes i sykehjem. Dette har etter vårt syn vært med på å høyne «status» for sykehjem som studiested. Samarbeidet har bidratt til å bevisstgjøre personalet i pleie- og omsorgstjenesten om hvilket stort antall faglige utfordringer de kan tilby studentene å arbeide med. Som en tilleggseffekt av prosjektet har vi fått tilbakemelding på at resultatet av arbeidet blir brukt som introduksjons- og opplæringsopplegg for ufaglærte ferievikarer. Dette kan tyde på at samarbeid, dialog og gjensidig respekt mellom Høgskolen og praksisfeltet også kan kvalitetssikre den daglige pleien i sykehjemmene. sjøer som aldri tørker ut. Kanskje forståelig at når regnet først kommer så brukes det ikke til å vaske tak og vegger? Sterke opplevelser For tiden diskuterer vi heftig framtida til Sykehuset Innlandet, og jeg skal ikke blande meg inn i denne diskusjonen her; men hvordan er det å drive en sykehusavdeling uten vann, såpe og rene håndklær og rene laken? Det kan man heller ikke tenke seg, men det må oppleves! Hvilke konsekvenser har alvorlige epidemier som AIDS og tuberkulose? De store tragiske effektene av dette kan vi bare fantasere om og teoretisere om her fra Høgskolen i Gjøvik. Det er derfor viktig at våre studenter i utlandet rapporterer sine opplevelser og erfaringer når de kommer hjem. Studentene våre skriver opplevelsesnotat og sender hjem mens de er i «utlendighet», i tillegg lager de en rapport etter hjemkomsten. Her kommer det fram mange sterke opplevelser som ikke faller inn under skolens standardiserte undervisningsplan. Jeg tror studentene gjennom denne satsingen på internasjonalisering får en praksiserfaring som bidrar til å utvikle dem som mennesker og utvikle deres evne til empati. De får en opplevelse for livet! Derfor: Dra dit pepper n gror kom hjem igjen og se Mjøsregionens skjønnhet og norsk helsevesen på en ny måte. KURS& KONFERANSE JULEBORD OPPLEVELSER TEAMBUILDING Tema med redaksjonelt stoff kommer fredag 6. oktober. Annonsestr.: B60xH88: 1.900,- Velg mellom: 1 innrykk: 20%= 1.520,- 3 innrykk: betal for 2 (kr. 3800,-: Tema 6. okt. + 2 valgfrie datoer i Innlandsmagasinet) Alle annonser er i 4 farger og plasseres på høyre side. Nyhetsmagasinet Innlandet kommer ut i et opplag på 30.000 og gis ut sammen med Oppland Arbeiderblad, som eget nyhetsmagasin i distriktet rundt Mjøsa. Annonsefrist torsdag 28. sept. Kontakt gjerne din faste markedsrådgiver evnt. markedskonsulent Hilde Hovde 412 31 624 ILLUSTRASJONSFOTO: VIDAR RUUD, ANB Tema 6. okt. Send inn kupongen eller ring 61 18 93 00 Navn:... Gate:... Tlf.:... Mob.... Postnr.:... Poststed:... E-post:... Ja takk! - jeg vil gjerne bestille Nyhetsmagasinet Innlandet Halvår kr. 300,- E-post: abonnement@oa.no Helår kr. 500,- Mediehuset Innlandet, Svarsending 5031, 0094 Oslo innlandet 15