Bevaringsverdig? Omstilling og vekst i krisetider Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Universitetet i Oslo NHHs høstkonferanse 2009
Norge en rolig øy i et opprørt hav Lavere arbeidsledighet (3% vs. 10%) Høyere verdiskaping pr. hode Høyere vekst i Bruttonasjonalprodukt Men ikke desto mindre...
Tid for endring I: Norges utenrikshandel 1976-2009(april) 90000 80000 70000 60000 50000 40000 Import i alt Eksport i alt 30000 20000 10000 0 1976M01 1976M10 1977M07 1978M04 1979M01 1979M10 1980M07 1981M04 1982M01 1982M10 1983M07 1984M04 1985M01 1985M10 1986M07 1987M04 1988M01 1988M10 1989M07 1990M04 1991M01 1991M10 1992M07 1993M04 1994M01 1994M10 1995M07 1996M04 1997M01 1997M10 1998M07 1999M04 2000M01 2000M10 2001M07 2002M04 2003M01 2003M10 2004M07 2005M04 2006M01 2006M10 2007M07 2008M04 2009M01
Tid for endring II: Fallende marginer og avkastning 50 Endring i driftsmargin 2007-08 Endring i egenkapitalavkastning 2007-08 0-50 -100-150 -200-250
Tid for endring III: Økt antall konkurser
Vanskelige valg: 1) Farvel til norsk industri 2) Aktiv industristøtte og bevaring 3) Industridød og nye skudd
Alternativ 1: Farvel til norsk industri? Sysselsetting: Norsk industri sysselsetter kun 13 prosent av de yrkesaktive, og bidrar med mindre enn 9 prosent av samlet verdiskaping Industrien sysselsetter ikke flere enn Varehandelen, og sysselsetter færre enn Helse og omsorg. Valutainntekter: Olje- og gass gir oss 50 prosent av alle valuatinntekter fra eksport. Tjenesteeeksport gir oss over 20 prosent av valutainntektene lik industriens bidrag Komparative fortrinn innen kraftkrevende industri: Statkraft hadde i 2008 et inntektstap på 2 mrd NOK pga industri- og konsesjonkraft Industri som garantist for inntekter når oljen og gassen er pumpet opp: Langt frem Industrien som er liv laga om om 30 år ikke den som idag sliter med høy krone og lønnsvekst Frontfagsmodellen og sentrale oppgjør som disiplinerende virkemiddel: Mer en tvangstrøye; hindrer offentlig sektor i sentrale strøk i å tiltrekke seg gode hoder
Alternativ 1: Farvel til norsk industri? MEN: Ringvirkninger for norske tjenesteytende næringer MEN: Store regionale konsekvenser Sammenheng mellom industrinedleggelse og uføretrygding 60% flere uføretrygdede blant de arbeidstakerne som har vært rammet av nedleggelser (Huttunen, Møen, Salvanes; Rege, Telle, Vortruba) Smitteeffekter knyttet til uførepensjonering uføreclustere MEN: Tap av exporting skills Empiriske studier viser at industriforetakenes produktivitet påvirkes av deres ansattes nærhet til andre innen eksportindustrien
Uføretrygding og endring i industrisysselsetting, fylker (avvik fra landsgjennomsnittet) 4 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, kommune- og sysselsettingsstatistikk Hedmark 3 2 Finnmark Aust-Agder Østfold Telemark Vestfold Troms Nordland Vest-Agder Oppland Nord-Trøndelag Andel uføretrygdede 2007 1 0-1 Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Hordaland -2-3 Oslo Akershus Rogaland -4-25 -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Endring industrisysselsetting 2000-2007
Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Mange foretak sliter Store nasjonale kjemper vakler Politikere og næringsliv ønsker tiltak som virker raskt gir minst mulig ledighet færrest mulige konkurser MEN: mange slet også før finanskrisen, utfordrende å skille dråpen-som-fikkbegeret-til-å-flyte-over versus lyn nedslag. støttetiltak kan lett virke konkurransevridende og proteksjonistiske altfor mange eksempler allerede tiltross for fagre løfter på G20 møtene
Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Lærdommer fra tidligere kriser: Krisen på 30-tallet ble forsterket av proteksjonisme Siste store krise:1970-tallet Verdensøkonomien voldsomt rystet Store industriforetak vaklet Myndighetenes respons: motkonjunkturpolitikk og direkte støttepakker til enkeltselskaper. 1970-tallets krisehåndtering virket dårlig: Lav økonomisk vekst Forsinket restrukturering Krisen ble IKKE brukt til å forsere nødvendig omstilling
Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Fallgruber for næringspolitikk i finanskrise tider: Nasjonale kjemper som vakler: to-big-to-fail Virkelige kjemper trenger ikke hjelp Alt skal ikke tilbake slik det var krisen må få virke: Eksportindustrien i Tyskland og USA må krympe eller skifte mot hjemme Bygg- og anlegg + Finanssektoren må krympe Vaklende eksisterende aktivitet og foretak prioriteres fremfor det ufødte fremtidsrettet -- ex. for lite fokus på FoU
Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Nasjonale kjemper og creative destruction: Nasjonale kjempers versus nasjonale skattebetaleres interesser. sjelden sammenfallende omvendt Robin Hood prinsipp: å ta fra de mange for å gi til de få. ikke som styreformann i General Motors uttalte i 1953, at...det som er bra for General Motors er bra for USA. Foretaksstabilitet og økonomisk vekst Fogel, Morck og Yeung sammenlignet 44 lands økonomiske vekst over en periode på 20 år med stabiliteten i top-ten foretaks listen. Landene med høyest økonomisk vekst er de samme som de som har hatt størst utskiftninger i de ti største selskapene. Norge: blant de med størst endring i top ten listen!
Alternativ 3: Industridød og nye skudd Erfaringer fra sist: 17% realappresiering 24% vekst 320000 300000 280000 260000 240000 220000 200000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 850000 750000 650000 550000 450000 350000 250000 150000 Sysselsatte (v.akse) Produksjonsverdi (mill. Kr, h.akse)
Alternativ 3: Industridød og nye skudd Erfaringer fra sist: Årlig produktivitetsvekst gjennom forrige krise > 6% 73 % av veksten skjedde hos eksisterende foretak 23% av veksten knyttet til nye foretak De minst produktive forsvant Signifikant sammenheng mellom sjokk og foretaksendringer: De som ble mest rammet høyest produktivitetsforbedring Produktivitetsbedring knyttet til Bedre kapasitetsutnyttelse og redusert sysselsetting Økt tendens til offshoring oppsplitting av verdikjeden
Alternativ 3: Industridød og nye skudd Store strukturelle skift BNP vekst >20% pr. hode Endring i sysselsetting etter hovednæring, 1996-2007 (Personer, prosentvis endring) I alt Annen tjenesteytelse Helse og sosiale tjenester Undervisning Offentlig administrasjon m.v. Forretningsmessig tjenesteytelse m.v. Bank og finans Transport og tele Varehandel m.v. Bygg og anlegg Industri m.v. Olje og gass Primærnæringer -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %
Alternativ 3: Industridød og nye skudd Rammebetingelsene for næringsutvikling i Norge er gode: Åpen Ubyråkratisk Fleksible Godt skattesystem Lavere skatt enn mange tror Gir grunnlag for god og rask omstilling...
Veien fremover La krisen få virke! Omlegging fra landbruksstøtte til næringsstøtte til kunnskapsintensiv virksomhet i distriktene Farvel til en frontfagsmodell som hindrer offentlig sektor i å konkurrere om de beste hodene Lokale oppgjør som tar vare på regionene La en sterk krone få tvinge frem økt offshoring av de delene av produksjonen hvor vi har en komparativ ulempe Økt offentlig støtte til FoU salderingspost i krisetider men basis for omstilling
EKSTRA
Erfaringene fra 70-tallet ga ny giv for næringspolitikk i Europa : markant omlegging av industripolitikken i Europa EU kommisjonen en vesentlig pådriver støttepakker til enkeltbedrifter forsvant ut inn kom: strategiske forskningsprogrammer regionale arbeidsmarkedstiltak sektorovergripende miljø- og energiprogrammer
Avkastningen på FoU er høy: Avkastningen på forskning er høy Privatøkonomisk marginale bruttoavkastning: 9-56% Samsfunnøkonomisk avkastning: 10-160% Avkastningen på privatfinansiert FoU er 30-50% Avkastningen på privatfinansiert grunnforskning er signifikant høyere en avkastningen på privatfinansiert anvendt forskning og utvikling Avkastningen på offentlig finansiert FoU svært varierende: avkastningen på offentlig finansiert grunnforskning utført i næringslivet er høy avkastningen på offentlig finansiert utvikling er neglisjerbar. Risikoen knyttet til FoU-investeringer er svært høy
FoU og industriell utvikling: Koblingen mellom grunnforskning og industriell innovasjon har økt betydelig i senere år Kunnskapsflommen fra vitenskapelig forskning til næringslivet i USA tredoblet i løpet av 1990 til 1996 (målt ved patentsiteringer) Farmasiselskaper med en åpen vitenskapelig orientert forskningsprofil produserer flere patenter per FoU-krone enn andre Patentering positivt korrelert med foretaksstørrelse Verdien av amerikanske selskaper er i økende grad knyttet til selskapenes intellektuelle kapital FoU investeringer avgjørende for et lands Innovasjonsevne, og absorberingsevne (dvs. evne til å hente innhente teknologiforsprang ved å implementere teknologi utviklet utenfor landets grenser) FoU aktiviteter er geografisk konsentrert: Ex USA: 20 stater sto for 86% av FoU i 1997
Levestandarden er seksdoblet siden 1906 parallelt med en dramatisk strukturomstilling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1910 1930 1950 1980 2000 Annen tjenesteyting Transport og kommunikasjon Bygge- og anleggvirksomhet Industri, bergverksdrift, kraftforsyning Oljevirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Målt i 2003-kroner 366 400 318 000 295 188 237 460 111 728 59 642 1906-07 1958 1977-79 1996-98 2003 2006
Omstilling til hva? Antall personer 16 år - pensjonsalder (1000): endring i virksomhet 1996-2006 Økt antall personer mellom 16 år og pensjonsalder Flere uføre og Flere under utdanning Flere aktive Færre hjemmeværende/annet førtidspensjonister Økt antall yrkesaktive -200-150 -100-50 0 50 100 150 200 250 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (AKU)
I stor grad til passivitet: Personer på trygd og AFP: 700 000 600 000 AFP 500 000 Sykepenger 400 000 300 000 Attføring og rehabilitering 200 000 Uføre 100 000 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: NAV