Krise og industriell utvikling

Transkript

1 Krise og industriell utvikling Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, Universitetet i Oslo ØI konferansen 2010 Fra finanskrise til krise i realøkonomien: Norge en rolig øy i et opprørt hav Lavere arbeidsledighet (3% vs. 10%) Høyere verdiskaping pr. hode Høyere vekst i Bruttonasjonalprodukt Men industrien sliter Eksportfall Relativt sterkere rente Sterkere krone svekket konkurranseevne

2 Eksportfall: Norges utenrikshandel (april) Import i alt Eksport i alt M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M01 Lønnsomhetsfall: Fallende marginer og avkastning 50 Endring i driftsmargin % Endring i egenkapitalavkastning %

3 never let a serious crisis go to waste... En krise er kanskje k ikke ønskelig, men når den kommer må vi i alle fall bruke den, utgangspunktet for en krisebekjempelsespolitikk er ikke at vi skal tlbake tilbake til tl start, start, Norge flyter av melk og honning omstilling ekstra vanskelig behovet for bruk av krisen ekstra stort, suksessful krisepolitikk = en ny fremstidsrettet næringsstruktur mer tilpasset den nye virkelighet. Poltikernes vanskelige valg: 1. Farvel til norsk industri 2. Aktiv industristøtte og bevaring 3. Live and let die : Industridød og nye skudd

4 Alternativ 1: Farvel til norsk industri Sysselsetting? Norsk industri i sysselsetter kun 13 prosent av de yrkesaktive kti Industrien bidrar med mindre enn 9 prosent av samlet verdiskaping Industrien sysselsetter ikke flere enn varehandelen. Valutainntekter? Olje- og gass gir oss 50 prosent av alle valuatinntekter fra eksport. Tjenesteeeksport (20 prosent av valutainntektene) = industrieksport Komparative fortrinn innen kraftkrevende industri? Statkraft hadde i 2008 et inntektstap på 2 mrd NOK pga industri- og konsesjonkraft Industri som garantist for inntekter når oljen og gassen er pumpet p opp? Industrien som er liv laga om om 20 år ikke den som idag sliter med høy krone og lønn høyere enn handelspartnerne Alternativ 1: Farvel til norsk industri MEN: Store regionale konsekvenser Sammenheng mellom industrinedleggelse og uføretrygding 60% flere uføretrygdede blant de arbeidstakerne som har vært rammet av nedleggelser (se studier av Huttunen, Møen, Salvanes; Rege, Telle, Vortruba) Smitteeffekter knyttet til uførepensjonering uføreclustere MEN: Tap av exporting skills Ny empirisk analyse (Irarrazabal, Moxnes og Ulltveit-Moe, 2009) viser at industriforetakenes produktivitet påvirkes av deres ansattes nærhet til andre innen eksportindustrien t i

5 Uføretrygding og endring i industrisysselsetting, fylker (avvik fra landsgjennomsnittet) 4 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, kommune- og sysselsettingsstatistikk Hedmark 3 2 Finnmark Aust-Agder Østfold Telemark Vestfold Troms Nordland Vest-Agder Oppland Nord-Trøndelag dede 2007 Andel uføretrygd Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Hordaland -2-3 Oslo Akershus Rogaland Endring industrisysselsetting Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Kjært barn har mange navn: Bevaringsalternativet Aktiv næringspolitikk Ny om ikke så trofast menighet etter finanskrisen Populært hos velgerne virker raskt: gode korttidseffekter dårlige langtidseffekter MEN: viktig å minne om lærdommene fra tidligere kriser - The Great Depression - 70-tallet

6 Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Lærdommer fra the Great Depression: Krisen på 30-tallet ble forsterket av proteksjonisme Proteksjonisme har mange ansikter Toll Direkte subsidier til enkeltnæringer og foretak Amerikansk bilindustri kraftig restrukturert Før 1929: kun et fåtall store aktører med masseproduksjon og mange små uten Etter 1933: antall foretak redusert med 50 prosent masseproduksjon dominerende d teknologi økt arbeidsproduktivitet Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Lærdommer fra krisen på 70-tallet: Siste store krise:1970-tallet Verdensøkonomien voldsomt rystet Store industriforetak vaklet Myndighetenes respons: motkonjunkturpolitikk og direkte støttepakker til enkeltselskaper tallets krisehåndtering i virket dårlig: Lav økonomisk vekst Forsinket restrukturering Krisen ble IKKE brukt til å forsere nødvendig omstilling

7 Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Erfaringene fra 70-tallet ga ny giv for næringspolitikk Europa utover 80-tallet markant omlegging g av industripolitikken i Europa EU kommisjonen en vesentlig pådriver støttepakker til enkeltbedrifter forsvant ut Norge blant de beste i klassen, eks: tekstilindustrien inn kom: strategiske forskningsprogrammer regionale arbeidsmarkedstiltak sektorovergripende miljø- og energiprogrammer Krisepolitikk bør ikke være historieløs Alternativ 2: Aktiv industristøtte og bevaring Å motstå Nasjonale kjemper (TBF) særskilt utfordring for krisepolitikk: Nasjonale kjempers versus skattebetaleres interesser sjelden sammenfallende omvendt Robin Hood prinsipp: å ta fra de mange for å gi til de få. ikke som styreformann i General Motors uttalte i 1953:...det som er bra for General Motors er bra for USA... Foretaksstabilitet og økonomisk vekst Fogel, Morck og Yeung (2007): 44 lands økonomiske vekst versus stabiliteten i top-ten foretakslisten Høy økonomisk vekst størst utskiftning blant de ti største selskapene Norge: blant landene med størst endring i top ten listen!

8 Alternativ 3: Live and let die Ef Erfaringen fra siste krise: 17% realappresiering 24% produktivitetsvekst Sysselsatte (v.akse) Produksjonsverdi (mill. Kr, h.akse) Alternativ 3: Live and let die Siste krise gir grunn til optimisme: (jfr. nyere studie av Ekholm, Moxnes og Ulltveit-Moe,2009): Årlig gproduktivitetsvekst gjennom forrige krise > 6% 73 % av veksten skjedde hos eksisterende foretak 23% av veksten knyttet til nye foretak De minst produktive forsvant Klar sammenheng mellom sjokk og restrukturering: De som ble mest rammet høyest produktivitetsforbedring it t d i Produktivitetsbedring knyttet til Redusert sysselsetting og bedre kapasitetsutnyttelse Økt tendens til internasjonal outsourcing

9 Alternativ 3: Live and let die La krisen fordre dynamisk næringsutvikling og vekst La krisen gi en konsentrasjon av creation and destruction i tid potensielt lavere omstillingskostnader Skape creation incentives: næringsstøtte til det ufødte liv fremfor solnedgangsindustrier offentlig støtte til FoU som gir basis for omstilling - 29 % av norske foretak foretok i 2009 mindre FoU enn planlagt - særskilt behov for offentlig støtte til FoU i krisetider Veien fremover Ta vare på arbeidstakerne ikke på jobbene Et klimavennlig industrielt alternativ: erstatt norsk foredlingsindustri med ren krafteksport Invester i infrastruktur til for krafteksport Bygg ut flere vannkraftverk Sats på tjenesteytende næringer - Årsvekst i arbeidsproduktivitet i norsk industri < US, EU, Sverige - Årsvekt i arbeidsproduktivitet i norsk privat tjenesteyting > US, EU, Sverige Frem regional sysselsetting via redusert landbruksstøtte og økt næringsstøtte til kunnskapsintensiv virksomhet

10 Gjennomsnittlig årsvekst i bruttoprodukt per sysselsatt Prosent Kilde: OECD og Norges Bank: Penger og kreditt 2/09 EKSTRA

11 Konkursøkning: Store strukturelle skift Total BNP vekst > 45% I alt Endring i sysselsetting etter hovednæring, (Personer, prosentvis endring) Annen tjenesteytelse Helse og sosiale tjenester Undervisning Offentlig administrasjon m.v. Forretningsmessig tjenesteytelse m.v. Bank og finans Transport og tele Varehandel m.v. Bygg og anlegg Industri m.v. Olje og gass Primærnæringer -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %