Produktivitet og omstilling

Transkript

1 Produktivitet og omstilling Lærdommer for politikk Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse 2015

2 Mikrodata gir lærdommer for produktivitet, konkurranse og omstilling Mikrodata for norske foretak kombinert med registerdata for norske arbeidstakere-arbeidsgivere gir økt kunnskap om dynamikk, restrukturering og omstilling i næringslivet gir økt kunnskap om hva som karakteriserer de som gjør suksess gir økt kunnskap om kilder til produktivitetsvekst gir økt kunnskap om effekten av virkemidler og økonomisk politikk Tre viktige lærdommer Norske foretak er svært forskjellige & «Big is beautiful» Sjokk er viktig for produktivitetsutviklingen Virkemidler virker mer enn vi tror

3 Noen er likere enn andre Konkurranseutsatte eksportforetak er mer produktive er større er mer kapitalintensive har arbeidsstyrke med lenger erfaring (i snitt) har arbeidsstyrke med høyere utdannelse (i snitt) Konkurranseutsatte eksportforetaks produktivitetsfortrinn skyldes til dels at de har mer produktive ansatte skyldes til dels foretakets egenart (organisasjon, eier, kultur => blackbox) Big is beatiful Må ha konsekvenser både for virkemiddelapparat & konkurransepolitikk (Kilde: Irarrazabal, Moxnes og Ulltveit-Moe, 2013)

4 2. sjokk bringer oss fremover... lav oljepris er kanskje ikke ønskelig, men når den kommer må vi i alle fall bruke den, utgangspunktet for økonomisk politikk må ikke være at vi skal tilbake til start, vi trenger omstilling og restrukturering vi trenger produktivitetsvekst historien har lært oss at økonomiske sjokk er smertefulle men også positive for produktivitetsutviklingen sjokk bringer oss fremover uten at myndighetene trenger å gjøre så mye, ei heller bør gjøre så mye

5 Sjokk bringer oss fremover... Vi har sett det før: The Great Depression Amerikansk bilindustri kraftig restrukturert Før 1929: kun et fåtall store aktører med masseproduksjon og mange små uten Etter 1933: antall foretak redusert med 50 prosent masseproduksjon dominerende teknologi økt arbeidsproduktivitet

6 Sjokk bringer oss fremover... Reallønnen i norsk industri steg med 14 % fra 2000 til 2002 Ekholm, Moxnes og Ulltveit-Moe (2012): «Sjokkanalyse» Hva gjorde det med sysselsettings- og produktivitetsvekst? Hva var driverne av endringene? Hvilken rolle spilte virksomhetenes eksponering overfor internasjonal konkurranse? Hvilken rolle spilte internasjonal outsourcing? Sysselsettingen i norsk industri falt med 11% fra 2000 til 2004 Sammenlikner vi med : 20 av 22 næringer opplevde redusert sysselsettingsvekst 68% av virksomhetene opplevde redusert sysselsettingsvekst

7 Sjokk bringer oss fremover... Erfaringen fra realappresieringen på begynnelsen av 2000-tallet: 14% realappresiering 11% reduksjon i sysselsettingen i industrien 125 R elative hourly wag e c os ts for workers in manufac turing : Norway vers us major trading partners ($, Index 1995=100)

8 Sjokk bringer oss fremover... Erfaringen fra realappresieringen på begynnelsen av 2000-tallet: 14% realappresiering 24% produktivitetsvekst Sysselsatte (v.akse) Produksjonsverdi (mill. Kr, h.akse) Kilde: Ekholm, Moxnes og Ulltveit-Moe (2012)

9 Sjokk bringer oss fremover... Årlig produktivitetsvekst i industrien på 6% gjennom Årlig produktivitetsvekst rundt 2% for % av veksten skjedde hos eksisterende foretak 23% av veksten knyttet til nye foretak Viktigst for produktivitetsveksten var omstillingen som skjedde innen eksisterende bedrifter, dvs. intern restrukturering Høy årlig produktivitetsvekst til tross for redusert vekst i kapitalintensitet : kapitalintensiteten økte med 35% : kapitalintensiteten økte med 12.4%

10 Sjokk bringer oss fremover... Klar sammenheng mellom sjokk og restrukturering: De som ble mest rammet gjennom høyest nettoeksponering overfor eksportmarkedene størst negativ effekt på sysselsetting høyest produktivitetsforbedring Importkonkurranse ga isolert sett negative sysselsettingseffekter men ingen signifikant produktivitetseffekt Produktivitetsbedring knyttet til Redusert sysselsetting og bedre kapasitetsutnyttelse Økt tendens til internasjonal outsourcing Rundt ¼ av produktivitetsforbedringen innen de eksisterende bedriftene kan knyttes til sjokket

11 Virkemidler virker(!) utover antatt Bøler, Moxnes og Ulltveit-Moe (2015) analyserer effekten av endrete rammebetingelser/incentiver for innovasjon (FoU) og internasjonal outsourcing på foretakenes produktivitet Hva har vi lært om FoU, outsourcing og produktivitet? Mer enn 40% av bedriftene har ikke med FoU Blant de som har FoU 98% driver internasjonal outsourcing Blant de som ikke har FoU kun 13% driver internasjonal outsourcing FoU bedrifter er sysselsetter 50% flere, har høyere importandel og høyere arbeidsproduktivitet Positiv korrelasjon mellom FoU, internasjonal outsourcing, arbeidsproduktivitet også når vi kontrollerer for næring og bedriftsstørrelse

12 Virkemidler virker(!) utover antatt Bøler, Moxnes og Ulltveit-Moe (2015) viser at Investeringer i FoU og internasjonal outsourcing reduserer bedriftene grensekostnader og gir økt (målt) produktivitet FoU og internasjonal outsourcing er komplementære aktiviter gir gjensidige synergieffekter Reduserte kostnader forbundet ved å investere i FoU Øker avkastningen på FoU økt produktivitet + Øker lønnsomheten av internasjonal outsourcing økt produktivitet Reduserte kostnader ved internasjonale outsourcing Økt internasjonal outsourcing økt produktivitet + Økte investeringer i FoU økt produktivitet

13 Virkemidler virker(!) utover antatt Komplementariter mellom FoU og internasjonal outsourcing skyldes at begge aktiviteter krever faste kostnader/investeringer betyr at FoU insentiver for eksempel Skattefunn også påvirker insentivene og lønnsomheten av internasjonal outsourcing betyr at handelsliberalisering også påvirker lønnsomheten av FoU betyr at både FoU og handelspolitikk gir «dobbelteffekter» Vi testet modellen på norsk industri og virkningene av Skattefunn fant at Skattefunn har hatt positiv effekt både på FoU og internasjonal outsourcing (målt i antall produkter) fant at majoriteten av en påvist økning i import etter innføring av Skattefunn kan tilskrives komplementariteten mellom FoU og sourcing.

14 Lærdommer for myndighetene Produktivitetsvekst og restrukturering drives i det vesentlige av (store) eksisterende foretak Utform virkemiddelapparatet deretter Et virkemiddelsapparat som fremmer omstilling og produktivitetsvekst er kjennetegnet ved Fokus på eksisterende og ikke bare ufødte bedrifter Fokus på FoU som produktivitets, restrukturerings- og omstillingsmotor Sjokk er bra og må få virke selv om det smerter Betydningen av eksisterende foretak for omstilling og produktivitetsvekst understreker fritaksmodellens rolle Omstilling krever at kapital kan flytte på seg. Skattesystemet må bidra til ikke hindre enkel omallokering av ressurser på tvers av bedrifter og sektorer.

15 TAKK!

16 Aktiv industristøtte og bevaring Lærdommer fra the Great Depression: Krisen på 30-tallet ble forsterket av proteksjonisme Proteksjonisme har mange ansikter Toll Direkte subsidier til enkeltnæringer og foretak Amerikansk bilindustri kraftig restrukturert Før 1929: kun et fåtall store aktører med masseproduksjon og mange små uten Etter 1933: antall foretak redusert med 50 prosent masseproduksjon dominerende teknologi økt arbeidsproduktivitet

17 Aktiv industristøtte og bevaring Lærdommer fra krisen på 70-tallet: Siste store krise:1970-tallet Verdensøkonomien voldsomt rystet Store industriforetak vaklet Myndighetenes respons: motkonjunkturpolitikk og direkte støttepakker til enkeltselskaper tallets krisehåndtering virket dårlig: Lav økonomisk vekst Forsinket restrukturering Krisen ble IKKE brukt til å forsere nødvendig omstilling

18 Aktiv industristøtte og bevaring Erfaringene fra 70-tallet ga ny giv for næringspolitikk Europa utover 80-tallet markant omlegging av industripolitikken i Europa EU kommisjonen en vesentlig pådriver støttepakker til enkeltbedrifter forsvant ut Norge blant de beste i klassen, eks: tekstilindustrien inn kom: strategiske forskningsprogrammer regionale arbeidsmarkedstiltak sektorovergripende miljø- og energiprogrammer Krisepolitikk bør ikke være historieløs

19 Aktiv industristøtte og bevaring Å motstå Nasjonale kjemper (TBF) særskilt utfordring for krisepolitikk: Nasjonale kjempers versus skattebetaleres interesser sjelden sammenfallende omvendt Robin Hood prinsipp: å ta fra de mange for å gi til de få. ikke som styreformann i General Motors uttalte i 1953:...det som er bra for General Motors er bra for USA... Foretaksstabilitet og økonomisk vekst Fogel, Morck og Yeung (2007): 44 lands økonomiske vekst versus stabiliteten i top-ten foretakslisten Høy økonomisk vekst størst utskiftning blant de ti største selskapene Norge: blant landene med størst endring i top ten listen!