Norges nasjonalparklandsbyer

Norges nasjonalparklandsbyer Prosjektrapport Forprosjekt, Nasjonalt pilotprosjekt for nasjonalparklandsbyer 2009-2010 1 I N N F A L L S P O R T E N T I L N A S J O N A L P A R K E N E

Prosjektrapport Prosjektnavn Forprosjekt, Nasjonalt pilotprosjekt for nasjonalparklandsbyer Prosjektperiode 15.05.2009 01.05.2010 Rapporteringstidspunkt 22.04.2010 Prosjektleder (PL), forprosjekt Arild Løvik, Vingelen Næringsselskap 2

Innhold Innhold... 3 1. Innledning... 4 2. Organisering og aktiviteter... 5 2.1 Organisasjonsstruktur... 5 2.2 Aktiviteter i forprosjektet... 6 2.3 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer... 6 2.4 Framtidig organisering og ressurssituasjon... 7 3. Oppgaver i forprosjektet... 8 3.1 Strategiske avklaringer nasjonalt og regionalt... 8 3.1.1 Avklare status for ordningen og plass i nasjonal reiselivssatsing... 8 3.1.2 Avklare status og plass i en regional utviklingssammenheng... 9 3.1.3 Klargjøre og tydeliggjøre nasjonalparksentrenes/ informasjonssentrenes rolle i satsingen... 10 3.1.4 Avklare skillelinjer (forskjeller/ likheter) mot nasjonalparkkommunestatusen... 10 3.1.5 Klargjøre grunnlag for utvikling av en merkevarestrategi... 11 3.1.6 Begrepsavklaring og operasjonalisering av kriterier... 13 3.2 Prosess for styrking av satsinger i den enkelte kommune... 13 3.3 Sammenlignende internasjonalt perspektiv:... 14 3.3.1 Kartlegging av ulike ordninger i andre land som kan knyttes til den norske ordningen på et eller annet nivå... 14 Vedlegg 1 Plattform for Norges Nasjonalparklandsbyer 2009 2013 3

1. Innledning Begrepene nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby ble lansert av Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning i 2008 som et virkemiddel for økt verdiskaping i kommuner og bygder rundt våre store verneområder. Nasjonalparklandsbyene (NPL) består i første omgang av 5 tettsteder i Norge: 1. Geilo i Hol kommune (Buskerud) 2. Jondal i Jondal kommune (Hordaland) 3. Fossbergom i Lom kommune (Oppland) 4. Storslett i Nordreisa kommune (Troms) 5. Vingelen i Tolga kommune (Hedmark) Figur 1 Nasjonalparklandsby-piloter i Norge De fem kommunene samarbeider aktivt for å etablere nasjonalparklandsby som et godt kjent nasjonalt konsept med et klart og gjenkjennbart innhold. Arbeidet med utvikling av tettstedene nær nasjonalparkene bygger på de verdiene nasjonalparkene representerer. Målet er å stimulere til kreativitet og næringsutvikling i lokalsamfunnene, bevisstgjøring av innbyggere og andre om mulighetene som ligger i bærekraftig bruk av nasjonalparkene og andre verneområder, i tillegg til å øke kompetansen hos innbyggerne i kommunene og andre besøkende om verneverdiene i nasjonalparkene og de andre verneområdene. Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt, finansiert av Innovasjon Norge og kommunene, som har gått fra 15. mai 2009 til 1. mai 2010. Formålet med forprosjektet har vært i hovedsak vært to-delt: 1. Klargjøre og tydeliggjøre innholdet i begrepet nasjonalparklandsby som grunnlag for en samordnet strategi for ordningen på nasjonalt plan 2. Legge en stødig plattform for en klar og konsistent satsing i årene framover i den enkelte nasjonalparklandsby Disse oppgavene er nærmere spesifisert i prosjektplanen/ søknaden om midler til forprosjektet, og besvares i kapittel 3 i denne rapporten. Fra og med 2009 er nasjonalparklandsbyene også tatt inn i Verdiskapingsprogrammet for naturarven (VSP), som finansieres av Miljøverndepartementet (MD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og koordineres av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Nasjonalparklandsbyenes arbeid innen dette programmet utgjør et hovedprosjekt fra 2009-2013. Ideelt sett skal forprosjektet være avsluttet før hovedprosjektet settes i gang, men av praktiske årsaker har disse gått parallelt i deler av 2009 og 2010. Koblingen mellom for- og hovedprosjekt er likevel sterke, og arbeidet i forprosjektperioden har lagt helt grunnleggende føringer for struktur og innhold i hovedprosjektet. 4

2. Organisering og aktiviteter 2.1 Organisasjonsstruktur Norges nasjonalparklandsbyer er i første omgang etablert som et nettverk mellom de fem ulike kommunene, basert på en skriftlig samarbeidsavtale. Alle kommuner har en lokal ansvarlig/koordinator og en lokal styringsgruppe/ landsbyråd med litt ulik sammensetning og roller. De fem lokale koordinatorene utgjør en felles arbeidsgruppe i det nasjonale nettverket, der også Nasjonalparksentrene i Storslett (Halti) og Lom (Fjellmuseet) er representert. Nettverket ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de fem kommunene og representanter fra fylkesmenn og fylkeskommuner i de fem fylkene. Representanter fra Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet er observatører i styringsgruppa. Nasjonale myndigheter Nasjonal styringsgruppe Regionale myndigheter FoU / kompetansepartnere Nasjonal koordinator Lokale myndigheter Nasjonal arbeidsgruppe Landsbykoordinator Landsbykoordinator Landsbykoordinator Landsbykoordinator Landsbykoordinator Lokalt styre/råd Lokalt styre/råd Lokalt styre/råd Lokalt styre/råd Lokalt styre/råd Lokale interessenter Figur 2 Organisering Norges nasjonalparklandsbyer 5

2.2 Aktiviteter i forprosjektet Prosjektperiode 15.05.2009 01.05.2010. Det har vært et viktig poeng å legge møtene i styrings- og arbeidsgruppe til de ulike nasjonalparklandsbyene for å bli bedre kjent med hverandre. Dette har vært nyttig, men samtidig ressurskrevende. Koordinator/prosjektleder besøkte alle nasjonalparklandsbyene i perioden mai - juli. Studietur: Studietur til Val Venosta/ Vinschgau-dalen og nasjonalparken Stelvio/ Stilfserjoch i Sørtirol ble avviklet fra 3.-9. mai. Tema for turen var Hva kan en nasjonalparklandsby bli? og Næringsutvikling i og rundt en nasjonalpark. 33 deltakere. Telefonmøter i arbeidsgruppa: 25. mai, 8. oktober, 10. desember, 13. april. Fysiske møter i arbeidsgruppa: 15. august (Lom), 22. september (Storslett), 19. og 20. november (Geilo), 18. januar (Stjørdal arbeidsverksted: strategier), 5. februar (Vingelen), 27. april (Jondal). Fysiske møter i styringsgruppa: 14. august (Lom arbeidsverksted: merkevarebygging), 19. november (Geilo), 4. februar (Vingelen), 27. april (Jondal). Koordinator og/eller medlemmer av arbeidsgruppa har i tillegg deltatt på nettverkssamlinger i Verdiskapingsprogrammet for naturarven 10. juni (Trondheim) og 19.-20. januar (Stiklestad). 2.3 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer Norges nasjonalparklandsbyer er et komplekst prosjekt. Det består av fem til dels svært ulike lokalsamfunn fra Hardanger til Nord-Troms, fra fjord til innland og fra turistmaskin til landbruksbygd. I tillegg er mange mennesker involvert i prosjektet, fra lokalt til nasjonalt nivå. Dette gir en stor kontaktflate og et stort tilfang av idéer, innspill, delprosjekter og forventninger. I denne kompleksiteten ligger derfor både store utviklingsmuligheter og administrative, politiske og økonomiske utfordringer. Det har derfor vært naturlig å bruke mye ressurser i forprosjektet på å utarbeide en felles strategisk plattform for nasjonalparklandsbyene. Plattformen er et sentralt dokument i forprosjektet, som også legger grunnlaget for videre arbeid, bl.a plan for hovedprosjektet i VSP for naturarven. Plattformen avklarer alle de viktigste begrepene og angir mål, strategier og innhold i nasjonalparklandsbyene som felles konsept. Prosessen med utarbeidelse av en omforent plattform har vært like viktig som produktet, og arbeidet har pågått gjennom hele forprosjektet. Se vedlegg 1. 6

2.4 Framtidig organisering og ressurssituasjon Den skriftlige avtalen mellom kommunene ble opprettet som en midlertidig nettverksavtale i 2008. For å få en fastere og mer forpliktende organisering har styringsgruppen drøftet etablering av Norges nasjonalparklandsbyer som en selvstendig organisasjon. En slik organisasjon vil kunne ha følgende funksjoner: - Utvikling og forvaltning av konseptet og merkevaren nasjonalparklandsby - Felles informasjonsarbeid - Felles profilering og markedsføring - Arena for opparbeidelse og deling av kompetanse og erfaringer mellom landsbyene - Formelt organ for forvaltning av pengestrøm og økonomi mellom nasjonalparklandsbyene - Bistå og styre utvikling og opptak av nye nasjonalparklandsbyer Alternativet til en fastere organisering vil være et fortsatt nettverkssamarbeid. Et slikt samarbeid er uforpliktende og vil i prinsippet bare fungere så lenge hver enkelt aktør ser seg tjent med det. Nettverket ønsker i 2010 å bruke en stor del av de tilgjengelige midlene til konkrete tiltak i hver enkelt landsby, noe som er viktig for å vise til konkrete, synlige resultater og støtte opp om det lokale engasjementet. Samtidig er det et stort behov for videre felles utviklingsarbeid knyttet til strategiene som er vedtatt i plattform og plan. Hvis man i et slikt nettverk over lengre tid prioriterer lokale enkelttiltak i hver nasjonalparklandsby i stedet for felles utviklingsarbeid, kan det være en fare for at nettverkssamarbeidet forvitrer. Felles utvikling og handling er viktig for å knytte nettverk sammen. Norges nasjonalparklandsbyer har potensial til å bli en suksess og det knyttes store forventninger til prosjektet, fra lokalt til nasjonalt plan. Men med stort mangfold av ønskede aktiviteter og tiltak og store geografiske avstander, kombinert med behov for tett utviklingssamarbeid er det et ressurskrevende prosjekt å drive. Det bør derfor arbeides videre for å skaffe finansiering til både lokale tiltak og de mange felles utviklingsoppgavene som gjenstår. De felles utviklingsoppgavene kan enten løses ved at landsbykoordinatorene får nok ressurser til å arbeide felles med dette, eller gjennom ansettelse/ engasjement av en felles, nasjonal koordinator, evt en kombinasjon av disse. Det er imidlertid viktig at én person tildeles både ansvar og handlingsrom over tid til ledelse/ framdrift av det felles arbeidet. 7

3. Oppgaver i forprosjektet Dette kapitlet søker å besvare oppgavene eller resultatmålene som ble gitt i prosjektplanen/ søknaden for forprosjektet, og følger i hovedsak samme struktur. 3.1 Strategiske avklaringer nasjonalt og regionalt 3.1.1 Avklare status for ordningen og plass i nasjonal reiselivssatsing Nasjonalparklandsbyene som konsept er sammensatt og inneholder elementer av både naturvern (MD, DN), bolyst/ lokalsamfunnsutvikling (KRD, FK) og nærings-/ reiselivsutvikling (NHD, IN). De første politiske føringene som går i retning bruk og vern finnes i den såkalte Fjellteksten i St.prp. nr 65 (2002-2003), pkt 3.13, hvor det understrekes at vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, og samtidig gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at regjeringen vil: legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette. (s. 54) I 2006 nedsatte Miljøvernedepartementet en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en slik handlingsplan. Arbeidsgruppa tilrådde MD bl.a å etablere et eget verdiskapingsprogram på naturområdet, bl.a fordi et slikt program kan bidra til lokal forankring og aksept for naturvernet. I St. meld nr 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken, står følgende å lese under kap. 5.10.1: I 2008 gav Miljøverndepartementet 31 kommunar status som nasjonalparkkommune og 5 tettstader status som nasjonalparklandsby. Målet med ordninga er å styrkje verdiskapinga i kommunar og lokalsamfunn med utgangspunkt i verdien nasjonalparkane har som kvalitetsstempel på villmarksnatur. Desse kommunane får nytte ein varemerkebeskytta logo i marknadsføringa si som bevis på statusen deira. Miljøverndepartementet tek sikte på at tildelinga skal gjelde i inntil 10 år. Dei fem nasjonalparklandsbyane har organisert seg mellom anna for å auke eigen kompetanse. Dei får støtte til oppfølging av prosjektet frå Innovasjon Noreg og Miljøverndepartementet. Arbeidet med nasjonalparklandsbyane er mellom anna ei oppfølging av reiselivsstrategien til regjeringa og vert sett i samanheng med arbeidet med stadutvikling og verdiskapingsprogrammet for naturarven. Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet dessutan undersøkt utvalde kommunar for å sjå på moglegheitene for å nytte nasjonalparkar med randområde og eventuelt andre større verneområde i reiselivssamanheng. Arbeidsgruppa har levert ein rapport med forslag til tiltak for å fremje auka bruk av nasjonalparkar og andre verneområde etter naturvernlova i samanheng med reiseliv. I Regjeringens (NHD) nasjonale strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle opplevelser framheves det at man ønsker å se på mulighetene for å bruke nasjonalparker og eventuelt andre områder vernet etter naturvernloven i reiselivssammenheng. Et av tiltakene i strategien er å sette i gang et pilotprosjekt med nasjonalparklandsbyer, som vil få tildelt en varemerkebeskyttet logo som kan benyttes i markedsføring av områdene. I tillegg 8

ønsker man å prioriterere arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for verneområdene og en egen handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. I Verdifulle opplevelser, statusrapport, (september 2009, NHD), omtales både forprosjektet for nasjonalparklandsbyene og deltakelsen i Verdiskapingsprogrammet under tiltak 21. I Politisk plattform for flertallsregjeringen av 7. oktober 2009 sies det at regjeringen vil: videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring (s. 21) Se også omtale av hvordan nasjonalparklandsbyene passer inn i Innovasjon Norges internasjonale merkevarestrategi under punkt 3.1.5. Når det gjelder plass i en nasjonal reiselivssatsing, er nasjonalparklandsby (NPL) et nytt begrep, som ikke har noen posisjon som merkevare eller attraksjon i eksisterende reiseliv. Begrepet nasjonalparklandsby er heller ikke kjent i Norge. Som reiselivsprodukt er imidlertid NPL knyttet til nasjonalparkene, som vanligvis er svært attraktive og kjente reisemål og det er store forventninger til konseptet. Hvordan begrepet kan få en plass i en nasjonal reiselivssatsing diskuteres under pkt 3.1.5. Mollisfossen, Reisa nasjonalpark 3.1.2 Avklare status og plass i en regional utviklingssammenheng Det er etter hvert blitt mange virkemidler som fordeles regionalt, og fra 01.01.10 forvalter fylkeskommunen også halvparten av virkemidlene fra Innovasjon Norge. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har også fagkompetanse som vil være nyttig for NPL. Arbeidet med kontakt mot regionale myndigheter ble påbegynt 19. november gjennom et felles kontaktmøte mellom styringsgruppen og FM/ FK, men verken Troms, Hordaland eller Buskerud var representert. Dette er fulgt opp videre, med de enkelte deltakerne i arbeidsgruppen som ansvarlige for kontakt mot sine respektive fylker. En erfaring er at de ulike fylkeskommunene har valgt ulike strategier og virkemidler for utvikling i sin region, noe som gir de enkelte nasjonalparklandsbyene litt ulike roller og plasseringer i utviklingsarbeidet. På samme måte vil forutsetningene for tilleggsfinansiering av en del av aktivitetene i nasjonalparklandsbyene variere fylkesvis. Oppbygging av lokalt/ regionalt kompetansemiljø Det har vært gjort flere politiske framstøt for å posisjonere nasjonalparklandsbyene i forhold til naturveiledning, informasjon og forvaltning rundt nasjonalparkene, og dette er et svært viktig punkt som bør følges opp videre. VSP for naturarven har under delmål 1, Verdiskaping, følgende strategier: Strategi 3: Vise eksempler på hvordan en gjennom samarbeid mellom lokale myndigheter, grunneiere, rettighetshavere, forvaltningsmyndighetene for verneområdene og andre myndigheter kan ta bedre vare på naturarven og øke verneområdenes og randsonenes verdi som ressurs for lokal- og storsamfunnet og for næringsvirksomhet 9

Strategi 4: Utvikle og prøve ut samarbeidsformer og verktøy i prosesser mellom myndigheter (kommunale, regionale og statlige), grunneiere, og rettighetshavere, næringsutøvere og organisasjoner for å utløse verdiskaping. Tilrettelegging for, og utvikling og utprøving av verktøy, modeller og partnerskap for samarbeid i slike horisontale og vertikale samarbeid nevnes flere steder som aktuelle tiltak, og dette ligger også inne i NPL s søknad til VSP, Plattformen og prosjektplan for VSP. Også St. meld nr 25 (2008-2009) inneholder klare føringer i denne retningen. For å lykkes med dette vil oppbygging av tverrfaglige fagmiljø gjennom samlokalisering av flere funksjoner i klynger i nasjonalparklandsbyer trolig være avgjørende. 3.1.3 Klargjøre og tydeliggjøre nasjonalparksentrenes/ informasjonssentrenes rolle i satsingen Alle NPL er skal ha et nasjonalparksenter eller informasjonssenter for nasjonalparken. Dette er to ulike begreper: Nasjonalparksentrene er allerede etablerte sentra i tilknytning til nasjonalparkene, som er profesjonelle på informasjon og formidling rundt nasjonalparkene. To av nasjonalparklandsbyene har egne nasjonalparksentra - Storslett (Halti nasjonalparksenter) og Lom (Norsk fjellmuseum). Nasjonalparksentrenes deltakelse i prosjektarbeidet er avklart gjennom notat fra DN av 21.10.2009, hvor det legges til rette for at nasjonalparksentrene i Storslett og Lom kan delta i arbeidsgruppen. Halti NPS og Norsk Fjellmuseum er enige om å følge arbeidet i arbeidsgruppa og bidra på alle plan. De kan bidra med innspill, erfaringer og idéutveksling (også på turistinformasjon) til alle landsbyene. Informasjonssenter forstås foreløpig på følgende måte av NPL: a) Senteret må være et besøks- og servicesenter for publikum og naturlig besøksmål enten før eller etter at kunden har besøkt en nasjonalpark. Må levere godt innhold og god service på informasjonsbiten for besøkende til naturområdene. b) Senteret må drive aktiv kunnskapsformidling og markedsføring c) Senteret bør også være et faglig kompetansemiljø og samlende for hver NP-forvaltning lokalt, jfr pkt 3.1.2. Dette innebærer stillinger knyttet til både forvaltning, oppsyn og formidling/ naturveileder sammen med lokal NP-koordinator og utviklingsmiljø, og gir NP-/informasjonssentrene en helt sentral rolle. Informasjon og formidling er nasjonalparksentrene sitt fagfelt, og det er naturlig at nasjonalparksentrene bidrar med kompetanse til oppbygging og utvikling av informasjonssentrenes rolle og funksjon. Norsk Fjellmuseum jobber også med Visitor Points, en erfaring som med fordel kan deles i gruppa. Det kan være formålstjenlig å lage en avtale mellom nasjonalparksentrene og NPL om dette samarbeidet. 3.1.4 Avklare skillelinjer (forskjeller/ likheter) mot nasjonalparkkommunestatusen Parallelt med utvelgelsen av nasjonalparklandsbyer ble det også pekt ut 31 nasjonalparkkommuner, basert på følgende kriterier: - Minimum 30 % av kommunens areal eller minst 300 km 2 vernet som nasjonalpark, eller hele nasjonalparker innen kommunen. 10

- Kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter. Følgende kommuner ble utpekt: 1. Dovre kommune 2. Engerdal kommune 3. Folldal kommune 4. Gausdal kommune 5. Hol kommune 6. Lesja kommune 7. Lierne kommune 8. Lom kommune 9. Luster kommune 10. Midtre Gauldal kommune 11. Målselv kommune 12. Nordreisa kommune 13. Odda kommune 14. Oppdal kommune 15. Rana kommune 16. Røyrvik kommune 17. Saltdal kommune 18. Skjåk kommune 19. Snåsa kommune 20. Stryn kommune 21. Sunndal kommune 22. Tinn kommune 23. Vardø kommune 24. Vadsø kommune 25. Vinje kommune 26. Nore og Uvdal kommune 27. Vågå kommune 28. Norddal kommune 29. Rauma kommune 30. Sørfold kommune 31. Sel kommune Nasjonalparkkommunene representerer et eget nettverk, og på Nasjonalparkkommunekonferansen på Otta i mars 2009 ble det inngått en avtale mellom 27 av kommunene om å gjennomføre et forprosjekt med følgende målsetting 1 : Målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med felles innhold. Samarbeidet skal omfatte fellestiltak som kvalitetskriterier, skilting, grafisk profil, samt felles innspill overfor sentrale myndigheter, eksempelvis i forhold til skilting langs hovedveg. Politisk arbeid i forhold til rammebetingelser for bruk og forvaltning av nasjonalparkene er i utgangspunktet ikke tenkt som en del av samarbeidet. Drøftinger i styringsgruppen for nasjonalparkkommunene har konkludert med at man skal satse på mer enn bare tilrettelegging rundt nasjonalparkene. Viktige stikkord i utviklingsarbeidet er reiseliv, identitet, kompetansebygging, natur og kultur. Styringsgruppen mener videre at det ikke er nødvendig med noen omfattende grenseoppgang i forhold til satsingen på nasjonalparklandsbyer. I handlingsprogrammet for nasjonalparkkommunene blir det foreslått tiltak innenfor følgende strategiske satsingsområder: Marked Standardisering Lokale tiltak Kompetanse og identitet Blant de felles tiltakene er program for merkevarebygging, internettportal, en årlig nasjonalparkkonferanse, profileringsprogram, skilting og informasjon og mal for natur- og kulturstier. 1 Nasjonalparkkommune, forslag til handlingsprogram 2010, Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal 22.12.09 11

Ut fra handlingsprogrammet og samtaler med sekretariatet for nasjonalparkkommunene, framstår nasjonalparkkommunene som en mer ekstensiv satsing enn NPL. Det er lettere å få en arbeidsgruppe og en styringsgruppe til å fungere slik at alle blir involvert når man er 5 enn når man er 27. I tillegg har nasjonalparkkommunene mindre direkte fokus på nærings- og stedsutvikling. Men utgangspunktet og grunnlaget for etableringen er likt, og det er mer som forener enn som skiller i forhold til NPL. Flere av tiltakene referert ovenfor bør kunne være grunnlag for samarbeid til felles nytte. Folgefonna nasjonalpark Regionkontoret i Nord-Gudbrandsdal er sekretariat for nasjonalparkkommunene, jfr notat fra DN 21.10.2009. Torill Bye Wilhelmsen, Anne Øvrejorde og Erik Kaupang deltok på et innledende kontaktmøte med nasjonalparkkommunene 08.09.2009. Ordfører i Nordreisa, og medlem i styringsgruppa for NPL, John Karlsen, sitter også i styret for nasjonalparkkommunene. 3.1.5 Klargjøre grunnlag for utvikling av en merkevarestrategi Dette arbeidet er påbegynt gjennom et arbeidsseminar i styrings- og arbeidsgruppe 12.08.2009, også som et innspill til begrepsavklaringen under pkt 2.1.6. Status i dag er at ingen reiser rundt for å besøke nasjonalparklandsbyer, verken i Norge eller i verden for øvrig. Det er imidlertid et potensial for at NPL kan bli besøkt i forbindelse med at man skal til eller har vært i den tilhørende nasjonalparken, fordi begrepet nasjonalpark allerede er et internasjonalt kjent begrep med positiv klang. Alternativt er man tilfeldig innom NPL og får informasjon, slik at man får lyst til å besøke den tilhørende nasjonalparken(e). Innholdet i en NPL må være bygd opp for å ha en tilfredsstillende service og salgstilbud som kan høste av besøk (turisthandel, reiselivsprodukter). NPL ene blir først kjent og får sin plass etter hvert som de utvikler sin egen attraktivitet, dvs de må levere på unikhet, nyskapende produkter innen naturformidling og kvalitet på innhold og leveranse. Å markedsføre NPL før dette er på plass kan virke mot sin hensikt. Merkevaren Norge Når det gjelder internasjonal merkevarestrategi, har Innovasjon Norge allerede utviklet dette for det norske reiselivet. Merkevarestrategien er et viktig innsatsområde i arbeidet med å styrke verdiskapingen i norsk reiseliv. Merkevaren Norge er slik sett et felleseie for hele reiselivsnæringen og gir en felles plattform for å styrke næringens verdiskaping. Reisemål som markedsfører seg i tråd med strategien og utvikler produkter basert på behovene til strategiens målgrupper, skal få viktig drahjelp fra denne merkevarebyggingen. Strategien er basert på analyser av hvordan markedet oppfatter Norge, og det er gjort en vurdering av hva Norge med troverdighet kan levere av ferieopplevelser. Målgruppen for Norges internasjonale markedsføring er i utgangspunktet personer som tidligere har reist på ferie i utlandet (erfarne reisende), fordi de færreste turister reiser til Norge på sin første utenlandsreise. Merkevaren Norge er tuftet på at Norge leverer naturbaserte ferieopplevelser. Kategori- og målgruppedefinisjonen er derfor personer som søker naturbaserte opplevelser og som har reist på minst en utenlandsreise som de selv har betalt i løpet av de siste 5 årene. 11

For de prioriterte målgruppene skal norske reisemål først og fremst dekke behovene (rasjonelle løfter) for: Opplevelser i vakker og ren natur Å oppleve lokal kultur og væremåte Aktive naturopplevelser Vertskapet Verdiene (emosjonelle løfter) man ønsker turistene skal forbinde med Norge som reisemål er: Frisk Ekte Vennlig Nyskapende. Til merkevarestrategien hører også en kommunikasjonsstrategi: Norway powered by nature. Denne peker ut fire opplevelsesområder som skal være spydspisser i kommunikasjonen og trekker også fram Norges fremste fordeler som reisemål: Fjord- og fjellandskapet Fjell og villmark Kysten og kystkulturen Det arktiske Norge Opplevelsesområdene er beskrevet nærmere i kommunikasjonsstrategien, og det er bare kysten og kystkulturen som ikke er aktuell for en eller flere av NPL. Stil og tone i Norges profilmarkedsføring skal være en kombinasjon av det friske, naturlige og levende, og det moderne, nyskapende og framtidsrettede dvs sterke, klare og friske farger, rent og stilig, men også med energi og kraft. Det skal samtidig være preget av mennesker, varme og vennlighet. Uttrykket må være emosjonelt ladet, skape fascinasjon og identifikasjon. Merkevaren Nasjonalparklandsby Til sammenligning er verdiene styringsgruppen for NPL er kommet fram til følgende: Bærekraftig og miljøvennlig Frisk og aktiv Gjestfri og ekte Kompetent og nyskapende. Verdiene til NPL er med andre ord mye sammenfallende med IN sine verdier noe som vil være forsterkende for NPL sin jobb med merkevarebygging både nasjonalt og internasjonalt. For å få best mulig effekt av merkevarebyggingen er det en fordel å legge NPLs merkevarestrategi så tett som mulig opp til IN sin merkevarestrategi. Utvikling og oppfølging av en merkevarestrategi er en ressurskrevende oppgave. Det er generelt liten kunnskap om NPL sine produkter både nasjonalt og internasjonalt, så i en startfase vil det være viktig å prioritere hvilke markeder en bør satse på. 12

Markedsføring Det er nordmenn som dominerer turistmarkedet i Norge, også når det gjelder overnatting i nærheten av verneområdene (ca 70 % av besøkende på landsbasis). NPL skal tilby ekte natur- og kulturopplevelser med basis i naturens og bygdas ressurser. Det norske markedet for slike produkter er i sterk vekst. En av hovedutfordringene kan bli å utvikle konkurransedyktige og markedsrettede produkter og få dem markedsført og solgt til de rette målgruppene. Gjennom arbeidet med merkevarestrategien kan det være naturlig å sørge for å få en plass i Bygdeturismekampanjen til IN, i tillegg til å bli synlige på Visit Norway sine nettsider. Et alternativ kan være å arbeide for at NPL blir mer eksplisitt uttrykt i IN/ Visit Norway sitt informasjonsmateriell. Etter hvert som man har produkter å tilby kan det også tegnes samarbeidsavtaler med Visit Norway om dette. Skilt med stakebåtsymbol, Nordreisa 3.1.6 Begrepsavklaring og operasjonalisering av kriterier Arbeidet med begrepsavklaring og operasjonalisering av kriterier er tatt inn i Plattform for NPL. Forslag til videre utdyping av kriteriene er tatt ut av plattformen, fordi dette i praksis er opptakskriterier for nye nasjonalparklandsbyer. Videre arbeid med dette kan vente til slutten av hovedprosjektet, fordi det uansett ikke er aktuelt å ta opp nye NPL nå. Det er ellers verdt å merke seg at Innovasjon Norge har underskrevet National Geographic Society sitt internasjonale Geoturismecharter, som omhandler Turisme som ivaretar, forsterker og framhever et steds lokale egenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kommer lokalsamfunnet til gode. Geoturismecharteret består av 13 prinsipper som ser ut til å passe svært godt for NPL. Geoturisme fokuserer på helhetlig stedsutvikling (hele reisemålet), mens økoturisme fokuserer på reiselivsbedriftene (godkjenningsordning). Begge konseptene har fokus på både natur, lokal kultur, lokalbefolkning og god kvalitet på gjestenes opplevelse. Økoturisme har en noe klarere fokus på miljø, natur- og kulturbevaring. I juni 2006 inngikk National Geographic Society og Den internasjonale økoturismeforeningen en avtale som styrker samarbeidet mellom disse to internasjonale initiativene, og det er ingen ting i veien for at NPL kan vedta å følge Geoturismeprinsippene på generell basis og parallelt arbeide for å få flere reiselivsbedrifter økoturisme- eller miljøfyrtårnsertifisert. European Charter for Sustainable Tourism (Dovrefjell) kan være et annet interessant eksempel. Dette prosjektet er med i VSP for Naturarven, og handler om sertifisering av Dovrefjellområdet for bærekraftig reiseliv. Tilslutning til noen av disse prinsippsettene bør vurderes for NPL, som en del av kriteriene for opptak av nye NPL. 3.2 Prosess for styrking av satsinger i den enkelte kommune Her er resultatmålene følgende, som ikke er gjort til egne underkapitteloverskrifter i denne rapporten: 13

1. Koordinere innsats med nasjonale og regionale parter 2. Klargjøre innsats med andre samarbeidsorgan og private interesser 3. Planlegging av tiltak 4. Midler til lokale tiltakspakker. Gjennomføring av markeringstiltak som nasjonalparklandsby 5. Kartlegging av nødvendige kompetansehevingstiltak i kommunene mht til miljøvennlig drift, stedsutvikling, naturbasert reiseliv og annet 6. Kartlegging av kostnader På punktene 3, 4 og 6, bevilget Verdiskapingsprogrammet 1 mill kr til lokale tiltak for NPL i 2009. Disse midlene ble fordelt med kr 200.000 til hver landsby. I tillegg er det bevilget kr 100.000 til lokale tiltak i hver landsby i 2010 av forprosjektmidlene, totalt kr 500.000. Videre arbeid med dette hører naturlig inn under hovedprosjektet. Punktene 1, 2 og 5 har ikke vært prioritert i forprosjektet, men er delvis med i plan for hovedprosjektet. 3.3 Sammenlignende internasjonalt perspektiv: 3.3.1 Kartlegging av ulike ordninger i andre land som kan knyttes til den norske ordningen på et eller annet nivå Nasjonalparker finnes i de fleste land, men kan ha svært forskjellig betydning og funksjon. Få av dem handler direkte om lokalsamfunnsutvikling, men rundt mange nasjonalparker bl.a i Skottland og Finland, er man flinke til bruke vernestatusen til å skape lokal utvikling. Det finnes enkelte steder som gjør bruk av begrepet National Park Village, uten at dette ser ut til å bety særlig mye annet enn en tilfeldig framvokst samling av ulike typer servicefunksjoner knyttet til nasjonalparken. Eksempler på dette finnes blant annet rundt Tongariro National Park på New Zealand og Rocky Mountains National Park i Colorado, USA. Norske lokalsamfunn, ikke minst nasjonalparklandsbyene, er i internasjonal sammenheng sterke, med stor evne til mobilisering og dugnadsånd og med lange kulturtradisjoner som man er svært bevisst på. Av denne grunn finnes det trolig svært få nasjonalparklandsbyer internasjonalt som er direkte sammenlignbare med den norske modellen. Vingelen Noen eksempler finnes imidlertid, som kan være verdt å se nærmere på. I Naturpark Saar-Hunsrück, i Moselområdet på grensen mellom Tyskland og Frankrike drives et naturparklandsbyprogram (tysk) i samarbeid mellom 12 landsbyer, som ikke ser ut til å være veldig forskjellig fra vårt eget. Også Nationalpark Hohe-Tauern i Østerrike ser ut til å ha mange gode prosjekter. Dette området utvikles gjennom det europeiske bygdeutviklingsprogrammet LEADER, som har en god og relevant metodikk, også for norske forhold, basert på bottom-uptilnærming og tre-partssamarbeid mellom offentlig, privat og frivillig virksomhet. 14

De beste eksemplene internasjonalt finner vi trolig der hvor man legger en integrert bygdeutvikling (Integrated Rural Development IRD) til grunn for arbeidet med vern og utvikling av et område. Dette betyr at man i tillegg til å bevare natur- og kulturverdier i et område, også ønsker å legge til rette for en bottom-up økonomisk og sosial utvikling av området på grunnlag av de stedegne ressursene. I Europa er Regionalparker (Frankrike, Sveits og Østerrike) og Biosfæreparker eksempler på dette. I Norge har disse tankene fått fotfeste gjennom ulike parkprosjekter i Aurland (Nærøyfjoren Verdsarvpark), i Valdres (Valdres natur- og kulturpark) og i Hordaland (landskapsparker, bl.a Herand i Jondal kommune). Regionalparkene i Norge har dannet et nasjonalt erfarings- og kompetansenettverk på linje med nasjonalparklandsbyene. Prosjektet er forankret i St. meld nr 25 (2008-2009) og støttes av tre ulike departement. Sekretariatet for dette nettverket innehas av Aurland Naturverkstad, og i tillegg arbeider Telemarksforskning aktivt inn mot nettverket. Mye arbeid er gjort i her, og Norges nasjonalparklandsbyer vil utvilsomt kunne ha mye å hente på et nærmere samarbeid med dette nettverket. Et eksempel på arbeid som er gjort er at man allerede har skaffet seg oversikt over hva som finnes av ulike typer regional- og biosfæreparker i Europa og et nettverk knyttet til dette. Deler av dette arbeidet vil bli presentert av Kristian Bjørnstad i Aurland Naturverkstad i et notat på Telemarksforskning om kort tid, og tas derfor ikke opp her. Mer informasjon om temaet finnes på Forum for lokale og regionale landskapsparker Landskapsparkar i Hordaland Telemarksforskning Aurland Naturverkstad Hovedforskjellene på de norske regionalparkene og nasjonalparklandsbyene er at nasjonalparklandsbyene skal være innfallsporten til et statlig opprettet verneområde, mens regionalparkene skal bidra til utvikling rundt et verdifullt, men ikke nødvendigvis vernet, område. Noen regionalparker kan innebære et regionalt samarbeid mellom flere kommuner, men det finnes også lokalparker som er mer basert på ett sted, slik som nasjonalparklandsbyene. 15

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Vedlegg 1 Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel for å bidra til utvikling rundt våre store verneområder. Nasjonalparklandsbyene er et nasjonalt pilotprosjekt som omfatter 5 tettsteder i Norge: 1. Geilo i Hol kommune (Buskerud) 2. Jondal i Jondal kommune (Hordaland) 3. Fossbergom i Lom kommune (Oppland) 4. Storslett i Nordreisa kommune (Troms) 5. Vingelen i Tolga kommune (Hedmark) Nasjonalparklandsbyene samarbeider aktivt for å skape et klart og konsistent grunnlag for etablering av nasjonalparklandsbyer som et godt kjent nasjonalt konsept. Nasjonalparkbegrepet har allerede en sterk gjenkjennelse og verdi som merkenavn internasjonalt. Arbeidet vil bygge videre på verdiene nasjonalparkene representerer og skape et konkret innhold i begrepet nasjonalparklandsby. Denne oppgaven må løses gjennom arbeid både i fellesskap og i den enkelte nasjonalparklandsby. Utviklingsmodell Rollefordelingen mellom de enkelte nasjonalparklandsbyene og fellesskapet, i form av nettverk/ organisasjon, tenkes fordelt på denne måten: Norges nasjonalparklandsbyer Fem unike steder med noen fellestrekk som Geilo Jondal Lom Storslett Vingelen Særtrekk og lokal tilpasning Særtrekk og lokal tilpasning Særtrekk og lokal tilpasning Særtrekk og lokal tilpasning Særtrekk og lokal tilpasning Bidrag til nettverket Bidrag til nettverket Bidrag til nettverket Bidrag til nettverket Bidrag til nettverket Grunnleggende likhetstrekk og utfordringer for alle landsbyene Oppgaver som løses i fellesskap Dette notatet omhandler i hovedsak de oppgavene som tenkes løst i fellesskap - byggingen av grunnmuren i konseptet. 16

Definisjon En nasjonalparklandsby er et livskraftig lokalsamfunn som utgjør en naturlig innfallsport til en nasjonalpark. Her finnes servicefunksjoner som overnatting, mat og informasjon og det arbeides aktivt med tilrettelegging og utvikling av nye tilbud. Lokalsamfunnet har sterk forankring og tilknytning til naturen. Innbyggerne er stolte av sine natur- og kulturverdier og ønsker å ivareta og utvikle disse. Visjon Nasjonalparklandsbyene skal være naturlige innfallsporter til nasjonalparkene Utformet som slagord: Innfallsporten til nasjonalparken The gateway to the national park Kjerneverdier Bærekraftig og miljøvennlig Frisk og aktiv Gjestfri og ekte Kompetent og nyskapende Hovedmål Norges Nasjonalparklandsbyer skal med basis i lokale natur- og kulturverdier skape livskraftige samfunn med godt omdømme, bolyst, skaperlyst og forvalteransvar Strategier - hovedinnsatsområder Nettverket for nasjonalparklandsbyene har definert en rekke satsingsområder /strategier for å nå hovedmålet, disse danner grunnlaget både for fellessatsinga og arbeidet som gjøres lokalt i hver landsby: 1. Informasjon Nasjonalparklandsbyene skal tilby innbyggere og besøkende god informasjon om natur- og kulturverdier for å - øke innbyggernes tilhørighet til eget hjemsted - øke motivasjon for å ta vare på naturarven - øke områdenes attraktivitet som bosted - øke områdets attraktivitet som reisemål Tiltakene som ligger i denne satsingen gjøres i samarbeid med Nasjonalparksentrene der det er relevant eller med andre samarbeidspartnere lokalt. 17

2. Omdømmebygging og profilering Nasjonalparklandsbyene skal arbeide med omdømmebygging og profilering av nasjonalparklandsbyene for å - utvikle en tydelig identitet og felles mål for alle aktører i og rundt nasjonalparkene - øke og tydeliggjøre kommunikasjonen mellom private og offentlige aktører i og rundt nasjonalparkene - effektivisere kommunikasjonen mot reiselivsmarkedene - gi en bedre og mer interessant profil ovenfor media nasjonalt og internasjonalt - gi en bedre og mer interessant profil ovenfor overordnede myndigheter og politisk miljø - styrke erfaringsutvekslingen mot andre land og regioner Implementering av kjerneverdiene og tydeliggjøring av nasjonalparklandbyenes identitet og profil vil være viktige innsatsområder i prosjektet. 3. Næringsutvikling Nasjonalparklandsbyene skal vise at vern av natur kan lønne seg, dvs være grunnlag for økonomisk verdiskaping, og gjennom dette bidra til livskraftige lokalsamfunn. Næringsutviklingsperspektivet omfatter i stor grad tilretteleggende tiltak rettet mot bedrifter og etablerere. Tiltakene gjennomføres i tett samarbeid med lokalt og regionalt tiltaksapparat. 4. Stedsutvikling og tilrettelegging Satsingsområdet omfatter gjennomføring av tiltak som legger til rette for næring, naturopplevelser, trivsel, livskvalitet, bolyst og generell lokalsamfunnsutvikling. Videre er tilrettelegging også med på å sikre naturverdiene gjennom god planlegging og kanalisering av brukere. Alle nasjonalparklandsbyene har, eller får, stedsutviklingsplaner og tilretteleggingsplaner og vil jobbe for å realisere disse planene i konkrete fysiske tiltak. Mye av innsatsen på satsingsområdet vil foregå lokalt i hver landsby men det er et mål å satse på fellestiltak som kan gi nasjonalparklandsbyene en felles profil og gjenkjennbarhet. 5. Kompetanse og nettverk Innen dette satsingsområdet ligger tiltak som bygger opp kompetanse, legger til rette for utveksling av kompetanse og som gir rom for utvikling av nettverk på mange nivå mellom nasjonalparklandsbyene. Videre omfatter satsingsfeltet de tiltakene som forsterker nasjonalparklandsbyene som kompetansesentra for verneområdeforvaltning, naturinformasjon, næringsutvikling og andre relaterte fagområder. 6. Forvaltning Nasjonalparklandsbyene skal arbeide for felles verdier og visjoner i forvaltningen i og rundt nasjonalparkene. Det skal legges til rette for å styrke samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheter, grunneiere, næringsaktører og innbyggere, gjennom dialog og utprøving av nye modeller og arenaer for samarbeid. 18

Organisering Norges nasjonalparklandsbyer er i første omgang etablert som et nettverk mellom de fem ulike kommunene, basert på en skriftlig samarbeidsavtale. Alle kommuner har en lokal koordinator og en lokal arbeidsgruppe. De fem lokale koordinatorene utgjør en felles arbeidsgruppe i det nasjonale nettverket, der også Nasjonalparksentrene i Storslett og Lom er med. Nettverket ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de fem kommunene, supplert med representanter for fylkesmenn og fylkeskommuner, og med Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet som observatører. I løpet av prosjektperioden kan det være naturlig å etablere Norges nasjonalparklandsbyer som en egen selvstendig organisasjon, med følgende funksjoner: - Felles standarder for servicenivå, kvalitet på informasjon og formidling, gjenkjennbarhet på tilrettelegging i felt (felles skiltmaler etc) - Felles kvalitetssikringssystem for servicepersonell, lokale bedrifter etc - Arena for opparbeidelse og deling av kompetanse og erfaringer mellom landsbyene - Bistå og styre utvikling og godkjenning av nye nasjonalparklandsbyer Kriterier for godkjenning som nasjonalparklandsby Etter prosjektperioden kan det tilrettelegges for opptak av nye nasjonalparklandsbyer etter søknad. Godkjenning gir både rettigheter og plikter som følger av medlemskapet i Norges nasjonalparklandsbyer. Dagens nasjonalparklandsbyer er godkjente på grunnlag av følgende kriterier: Stedet skal være nærmeste servicesenter i fht. nasjonalparken, her finnes bl.a. muligheter for å få informasjon, overnattingsmuligheter, muligheter for å kjøpe mat Stedet skal framstå med en helhetlig miljøprofil Det skal eksistere en stedsutviklingsplan for stedet som tar høyde for nærhet til nasjonalparken Stedet skal være en naturlig atkomst/ innfallsport til nasjonalparken Stedet skal inneha kompetanse til å formidle informasjon om nasjonalparken og være aktiv med markedsføring av nasjonalparken Kommunen skal ha godkjent kommuneplan (arealdel) Opprettholdelse av landskap/landskapspleie Aktiv produktutvikling produkter rettet mot verneområdet (guiding, tilrettelegging ) Kulturbærer Bevisst på lokale tradisjoner, lokal mat Et livskraftig samfunn med en naturlig kontakt og beliggenhet til nasjonalparken. Kriteriene skal utvikles videre mot slutten av prosjektperioden. 19