FAGDOKUMENT buildingsmart Forsvarsbygg Utvikling Nivå 1 Fra dir.utvikling til regionssjefene Versjon 1.0 15.okt. 2010 Versjon 1.0 Lagret av Sigurd Wirstad, siste endringer er markert med kursiv. Plassering av filen; DocuLive sak 201002082 buildingsmart
Innhold Fagdokument buildingsmart for Forsvarsbygg Utvikling versjon 1.0 Nivå 1... 1 Forord... 2 Innhold... 3 1 Innledning... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Kort om buildingsmart i Forsvarsbygg... 4 1.4 Styrings- og dokumentstruktur... 5 2 Rammer og mål... 5 2.1 Rammer... 5 2.2 Mål for Forsvarsbygg Utvikling... 5 2.2.1 Generelt... 5 2.2.2 buildingsmart-metodikk og milepeler... 5 2.3 Tiltak for innføring av buildingsmart i FBU... 6 2.3.1 buildingsmart-koordinatorene.... 6 2.3.2 buildingsmart-arbeidsgruppe i FBU... 6 2.3.3 buildingsmart-kompetanse hos prosjektledere... 6 2.4 Vurdering av måloppnåelse... 6 2.4.1 Rapportering.... 6 2.4.2 Kritiske suksessfaktorer... 7 3 Gjennomføringsplan (styringsfilosofi og strategi)... 7 3.1 Innledning... 7 3.2 Organisering og ansvarsfordeling... 7 3.2.1 FBU Stabsleder... 8 3.2.2 FBU Sentral stab, buildingsmart-rådgiver... 8 3.2.3 FBU Regionssjef... 8 3.2.4 FBU buildingsmart-koordinator... 8 3.3 Samarbeidspartnere... 8 3.4 Pilotprosjekter og forskning og utvikling (FoU)... 9 4 Kommunikasjon og informasjon... 9 5 Overtakelse... 9 Vedlegg;... 9
1 Innledning 1.1 Formål Forsvarsbygg Utviklings fagdokument for buildingsmart har som formål å sikre at organisasjonen på en effektiv og forsvarlig måte følger opp de mål og krav knyttet til innføring av buildingsmart som gjelder for virksomheten. Fagdokumentet skal: klargjøre hvilke rammer, mål og krav som gjelder for innføringen og bruken av buildingsmart i Forsvarsbygg Utvikling. beskrive organisasjonens tilnærming til buildingsmart og angi tiltak som skal gjennomføres. Det er viktig at dokumentet brukes aktivt som et hjelpemiddel for alle som jobber i/for Forsvarsbygg Utvikling. Fagdokument buildingsmart er et viktig dokument i arbeidet med å heve bestillerkompetansen. 1.2 Bakgrunn Forsvarsbygg som statlig byggherre, eiendomsforvalter og -utvikler er en stor aktør i den norske byggenæringen som ønsker å ta i bruk ny teknologi for stadig å forbedre sine prosesser. Formålet med Forsvarsbygg Utviklings satsing på buildingsmart er at buildingsmart skal bidra til økt verdiskapning gjennom digital kommunikasjon og smartere deling av bygningsinformasjon i og mellom våre prosesser, med aktiv anvendelse av IT for å dele og berike bygningsinformasjonen både for de som jobber i og for Forsvarsbygg. Fagdokument for buildingsmart har som formål å sikre at organisasjonen fremmer de gode effektive samarbeidsprosesser og gir de gode bygg. Forsvarsbygg Utvikling er et forretningsområde i Forsvarsbygg som planlegger og bygger for vår hovedkunde - Forsvaret. I styringsdokumentet fra Eiendom til Utvikling står det at buildingsmart skal benyttes der det er hensiktsmessig i planfase og gjennomføringsfase for alle vesentlige bygg som påbegynnes i 2010. 1.3 Kort om buildingsmart i Forsvarsbygg buildingsmart baserer seg på åpne internasjonale digitale kommunikasjons- og informasjonsstandarder som er laget for byggverk og infrastruktur. For buildingsmart er det utviklet tre sett med ISO-standarder etter samme struktur som for annen industri. Andre bransjer har implementert tilsvarende standarder, og har de siste 40 årene hatt en sterk produktivitetsvekst blant annet ved å anvende IT som muliggjører i sine daglige prosesser og gjøremål. Byggebransjen har derimot stagnert og har i svært liten grad nyttegjort seg IT i bygningsfaglige gjøremål. Ved anvendelse av åpent internasjonalt format kan informasjonen åpnes og berikes av alle de involverte. De står fritt til å velge den programvaren som fungerer best og er sertifisert, uavhengig av hvilke leverandør som har utviklet produktet og har ingen krav til integrasjon. For å kunne utvikle gode løsninger for fremtiden må Forsvarsbygg utvikle kompetansen og ta i bruk fremtidsrettet teknologi. Som en stor statlig aktør har vi også et ansvar for å bidra til utvikling av byggenæringen. Byggeprosjekter i Forsvarsbygg som har anvendt buildingsmart-metodikk gir grunnlag for optimisme knyttet til bedre byggbarhet i det prosjekterte materialet og i kvalitet. Notatet Vurdering av pilotprosjekt SJKE med henblikk på buildingsmart ligger i sin helhet i DocuLive sak 201002082 buildingsmart erfaringer. På kort sikt forventes det at de største gevinstene vil være knyttet til utvikling og gjennomføring av nybyggingsprosjekter ved å effektivisere, optimalisere og standardisere arbeidsprosessene.
Forsvarsbygg ser følgende nytteverdier ved innføring av buildingsmart: Visualisering, øke forståelsen og gi bedre beslutningsunderlag. Geometrisk kollisjonssjekk understøtter vårt krav om samordning og tverrfaglig koordinering og redusere prosjekterte feil. Kontroll av at bygget lar seg oppføre i modell før utførelse på byggeplass Driftsdokumentasjon med datablader og servicehefter kan være knyttet til objektene. Eiendomsforvaltningssystemet skal i neste fase kunne leses inn bygningsinformasjon fra ifc-modellene. En god anvendelse av buildingsmart-metodikk, med utveksling av bygningsinformasjonsmodeller tilpasset fasen prosjektet er i, kan gi færre feiltolkninger, bedre oversikt og bedre beslutningsgrunnlag. Vi kan redusere byggefeil, risikoen for økonomiske overskridelser og fremdriftsmessige forsinkelser. Sluttresultatet ved å benytte buildingsmart kan bli bedre planleggings- og byggeprosess som resulterer i bedre bygg. 1.4 Styrings- og dokumentstruktur Styrings- og dokumentstruktur som utgjør Forsvarsbygg Utviklings kvalitetssystem består av følgende tre nivåer: 1. Overordnet styringsdokument (nivå 1) 2. Fagdokument buildingsmart for FBU nivå 1 (dette dokument). 3. Fagdokument buildingsmart for FBU nivå 1 vedlegg 4. Regionenes styringsdokument (nivå 2) utarbeidet av regionene, men skal inneholde minimum de samme punktene som nivå 1 5. Prosjektvise styringsdokumenter (nivå 3) utarbeides for hvert prosjekt Fagdokument buildingsmart nivå 1 gir anbefalinger til innholdet i styringsdokumentet nivå 1 og nivå 2. Fagdokument buildingsmart nivå 1 vedlegg er et fagdokument som kan gi utspring til detaljeringen i styringsdokumentet nivå 3. 2 Rammer og mål 2.1 Rammer Forsvarsbygg skal basere sin inntjening på oppdrag fra sine kunder, hvor Forsvaret er den desidert største. Forsvarsbygg har ikke eget oppdrag og finansiering for utvikling og implementering av buildingsmart. Det betyr at buildingsmart-satsingen finansieres gjennom konkrete EBAprosjekter. 2.2 Mål for Forsvarsbygg Utvikling 2.2.1 Generelt Mål for Forsvarsbygg Utvikling er beskrevet i Forsvarsbygg Utviklings strategi- og forretningsplan og overordnet styringsdokument (nivå 1) og styringsdokument eiendom. 2.2.2 buildingsmart-metodikk og milepeler Forsvarsbygg Utvikling ønsker å være blant de førende i anvendelsen av buildingsmart-metodikk i forbindelse med planleggings- og byggeprosjekt. - I løpet av 2011 skal 25 % av konkurransegrunnlag fra prosjektering og nybygg være med buildingsmart-metodikk, og minimum to nybygg i hver region, jfr FBs strategiplan pr. 04.06.2010 - Innen utgangen av 2012 skal det benyttes buildingsmart i alle våre prosjekter hvor det er relevant.
2.3 Tiltak for innføring av buildingsmart i FBU 2.3.1 buildingsmart-koordinatorene. buildingsmart koordinatorer gis anledning til å gi gode innspillene til bs-prosjekter i regionen ved at han/henne arbeider (minimum til 40 %) av tiden med buildingsmart i egne prosjekter eller i forbindelse med buildingsmart i andres prosjekter, samt 10 % i buildingsmart-arbeidsgruppen for Forsvarsbygg Utvikling. Videre avsettes en økonomiske rammer som gjør det mulig å gjennomføre milepelsplanen som følger FBs strategiplan for buildingsmart. 2.3.2 buildingsmart-arbeidsgruppe i FBU Forsvarsbygg Utvikling oppnevner en ressursgruppe med varighet i frem til 2013, med årlige avrop, bevilgninger og oppdrag gitt av ledergruppen. Gruppen skal bestå av bs-rådgiveren og de fire bskoordinatorene fra regionene, samt en av ledergruppas medlemmer. Gruppen skal min ha 6 møter pr. år og arbeide ut fra oppdrag gitt av ledergruppa. Oppdraget skal være forbundet med kvalitetssikringssystemet og prosessbeskrivelse omkring buildingsmart i prosjektene og være en pådriver i bruken av BygningsInformasjonModeller. 2.3.3 buildingsmart-kompetanse hos prosjektledere For å være i forberedt for implementeringen av buildingsmart må prosjektlederne har kompetansen omkring bs før de skal vurdere om det er hensiktsmessig eller ikke å gjennomføre forestående prosjekt med buildingsmart-metodikk. Av dette bør anslagsvis 75 % av prosjektlederne ha kompetanse om buildingsmart i 2012. 2.4 Vurdering av måloppnåelse 2.4.1 Rapportering. I forbindelse med normal månedlig rapportering skal det inkluderes informasjon om hvor mange og på hvilken område buildingsmart benyttes i regionenes prosjekter ved at regionssjef inkluderer følgende skjema som raskt gir oversikt over bruken av buildingsmart metodikk i prosjektene. Hvert av de fire regionene oppgir hvordan buildingsmart har vært benyttet fordelt på faser. Det skal markeres for om prosjektet har anvendt buildingsmart-metodikk for; visualisering, kollisjonskontroll, energiberegning, mengdeuttak, byggeplassdrift, kostnadsoverslag eller om en avviksmelding med begrunnelse for hvorfor ikke buildingsmart-metodikk har vært aktuelt å anvende. Videre skal det gis en oppsummering om hvor mange prosjektledere som har lært om buildingsmart-metodikk eller verktøy.
2.4.2 Kritiske suksessfaktorer Forsvarsbygg Utvikling har definert følgene kortsiktige suksessfaktorer: Prosjektleder er ansvarlig for tidlig å avklare ambisjoner, rollene og behov i prosjektet, hvem gjør hva og hvor/hvordan man løser de ulike oppgavene. Start med ett prosjekt som er enkelt og oversiktelig hvis aktørene ikke har erfaring med buildingsmart fra tidligere. Søk råd og jobb sammen med samarbeidspartnere, og i prosjektene. Ikke gjør ting mer komplekst og sammensatt enn det trenger å være. Løs oppgavene enkelt og ryddig, og dokumenter resultatet før dere går videre med økt ambisjonsnivå. Alle leveranser av buildingsmart skal utveksles og leveres som fagdelte ryddige bygningsinformasjonsmodeller lagret i det omforente lagringsformatet ifc. Forkortelsen står for Industry Foundation Classes og er ett klassifikasjonssystem. Prosjektet deler informasjonen på ett prosjekthotell som har versjonshåndtering og regionens og stabens buildingsmart-koordinatorer gis tilgang. Oppfølging og overføring av erfaringer fra gjennomførte prosjekter via buildingsmart koordinatoren i regionen. Hva skal modelleres? Det korte og forenklede svaret er; Objekter som det knytter seg økonomiske og/eller fremdriftsmessige konsekvenser til i den aktuelle fasen. Eksempelvis å kunne se at ett komplett romprogram er oppfylt, beslutningstakere forstår prosjektet og at prosjektet er byggbart og plasskrevende konstruksjoner har god nok toleranse Etablere en prosessbeskrivelse med buildingsmart i byggeprosjekter. 3 Gjennomføringsplan (styringsfilosofi og strategi) 3.1 Innledning Gjennomføringsplan for buildingsmart i Forsvarsbygg Utvikling skal synliggjøre hvordan bruk av buildingsmart skal implementeres og følges opp i organisasjonen. Sentrale elementer i gjennomføringsplanen er: Organisering og ansvarsdeling Samarbeidspartnere Pilotprosjekter 3.2 Organisering og ansvarsfordeling Det operative ansvaret for planlegging, implementering og oppfølging av buildingsmart-arbeidet i Forsvarsbygg Utvikling er i hovedsak delt mellom følgende funksjoner, ref organisasjonskart: FB Utvikling Direktør - Dobloug Sentral Stab Stabsleder - Pedersen Regionene (Nord, Vest, Øst, Oslo) Regionssjef Elvenes / Rognstad / Moldstad / Syvertsen Sentral Stab rådgiver buildingsmart - Wirstad Prosjektleder buildingsmart koordinator i regionene: Leiknes / Wassdal / Faraas / Ellingsberg buildingsmart Prosjekt A PGL / BL (alternativ 1 som bs-koordinator i prosjektet)
3.2.1 FBU Stabsleder Stabsleder er ansvarlig for: At det finnes personer med buildingsmart-kompetanse i stab, Arkitekturrådet, Teknisk kvalitetsgruppe og eventuelt i støttefunksjon for jury i konkurranser hvor buildingsmartmetodikk er benyttet. Dette for å kunne avklare buildingsmart-ambisjonene ved etableringen av prosjektet, samt justering ved de normale milepelene hvor disse personene er involvert. 3.2.2 FBU Sentral stab, buildingsmart-rådgiver buildingsmart-rådgiver i sentral stab er ansvarlig for: Lede bs-arbeidsgruppe i FBU med koordinator fra hver region for utarbeidelse av relevante dokumenter om buildingsmart, herunder eksempel mal prosjekteringsveileder, del 3 for prosjektering og for entreprisekontrakt. Faglig støtte til ledelsen og regional buildingsmart-koordinatorer for til å avklare og evaluere spørsmål om buildingsmart. Etter anmodning fra stabsleder og bs-koordinator kunne fremvise prosjekteringsgruppens sammenstilt ifc-modell for Forsvarsdepartementet for å gi beslutningsstøtte, ved fremleggelse av løsningsdokument og forprosjekt. Kvalitetssikring av fagområdet 3.2.3 FBU Regionssjef Regionsjef er ansvarlig for: Påse at Forsvarsbygg sin ambisjon for implementering av buildingsmart følges opp. I månedsrapporteringen skal det inkluderes et punkt om hvilke prosjekt som anvender buildingsmart-metodikk og hvilke som ikke gjør det. Kompetanseheving omkring praktisk anvendelse av buildingsmart-metodikk, ved at det skoleres flere prosjektledere enn antallet bs-prosjekter for å være i forkant av målende beskrevet i FBs strategiplan. At styringsdokument FBU nivå 2 inneholder momentene fra overordnet styringsdokument i forbindelse med bruk av buildingsmart metodikk i byggeprosjektene. 3.2.4 FBU buildingsmart-koordinator buildingsmart-koordinatorene i regionen er ansvarlig for: Bistå prosjektlederne i avklaringer og faglig støtte omkring buildingsmart Gi innspill til felles dokumenter og digitalt materiale til buildingsmart-rådgiver sentral stab Bidra til erfaringsutveksling mellom prosjektledere og buildingsmart-koordinatorer. Bidra til at prosjektene rapporterer erfaringer med buildingsmart. 3.3 Samarbeidspartnere Forsvarsbygg har ett godt samarbeid med andre offentlige aktører blant annet via Koordineringsutvalget for elektronisk samhandling i BAE-sektoren, styret samt foreningene i buildingsmart Norge og byggherreforum. Forsvarsbygg ønsker at vi som statlige byggherrer drar EBA-bransjen i samme retning, ved at de involverte aktørene sammen setter et formålstjenelig ambisjonsnivå. Forsvarsbygg har etablert samarbeid med følgende aktører: Innovasjon Norge / Forskningsrådet / BuildingSMART Norge / Statsbygg / Standard Norge / Nordisk Forsvarsbygg I samarbeidet skal det legges vekt på å dele og utvikle kompetanse som direkte kan bidra til å forbedre våre prosjekter og synliggjøre Forsvarsbygg som en av de fremste i Norge på buildingsmart-området.
3.4 Pilotprosjekter og forskning og utvikling (FoU) Forsvarsbygg Utvikling skal plukke ut pilotprosjekter for å utvikle kompetanse og høste praktiske erfaringer med buildingsmart. Dette må gjøres strukturert og målrettet med tanke på erfaringsdeling og kompetanseutvikling både i egen organisasjon og i byggenæringen for øvrig. Pilotprosjektene skal derfor gjennomføres i henhold til mål og krav beskrevet i Forsvarsbygg Utviklings styringsdokument for FoU. 4 Kommunikasjon og informasjon Da det stilles krav og store forventninger til Forsvarsbygg Utviklings virksomhet og leveranser knyttet til buildingsmart, er effektiv kommunikasjon med eier, bruker, forvalter, leverandører og myndigheter avgjørende. Prioriterte områder for kommunikasjon; Forsvarsbygg ønsker å være av de førende i anvendelsen av buildingsmart-metodikk i planleggings og byggefasen. Forsvarsbygg skal i 2012 bruke buildingsmart i alle relevante prosjekter. Fokusere på buildingsmart-metodikk, hva er avgjørende og gir nytteeffekter for de involverte i plan- og byggeprosessen. Fast agendapunkt i oppstartsmøter, prosjekteringsmøter, byggemøter, ledermøter, prosjektlederseminar, Arkitekturrådet og møter med TKG. 5 Overtakelse Overtakelsen av FDV dokumentasjonen skal skje i henhold til konkurransegrunnlag del III dokumentene kontraktsgrunnlag FDV supplert med kontraktsgrunnlag FDV-ifc, kontrollert og signert av Forsvarsbygg Utleie. Ett bygg i bruk er ikke statisk, i bruk oppstår det forskjell mellom BygningsInformasjonsModellene, tegningene og selve bygget. Fra hvert fag ønsker vi en ifc-fil fra hver fagdisiplin som supplement til øvrig FDV-dokumentasjon. Objektene ovenfor kan være beriket med linker til FDVdokumentasjon, med relative hyperlinker til PDF-er og DWG-er i underliggende mappe. Hyperlinker skal virke selv om mappen med modell og FDV-dokumentasjonen blir flyttet, kan eksempelvis være relativ og vise nedover i mappehirarkiet. Modellene som klargjøres for import til eiendomsforvaltningssystemet bør derfor redusere sitt innhold til den type informasjon som drift og forvaltningen benytter i sitt daglige virke, linket til arealer, rombegrensninger, ytterkonstruksjoner og synlige tekniske komponenter. I FDV-fasen benyttes dette i forbindelse med arealer knyttet mot husleie, brøyting, snøfresing, rømningplaner, møbleringsplaner, renholdsplaner, skader på overflater, sårbarhetsvurdering, tilstandsanalyse, gjeninnkjøp og optimalisert energistyring via sentrale driftssentraler. Vi anbefaler at Eiendomssjef, sentral driftsteknikker og personer fra arkivtjenesten som er involvert blir gitt tilgang og opplæring. Enkelte programvarer eksporterer fremdeles ifc-filer med noen mangler, derfor vil det være lurt å etterspørre de ulike fagfilene på formatet som de ble prosjektert. På den måten kan orginalfilen supplere ifc-filen med informasjon. Vedlegg; Inntil det er utarbeidet øvrige styrings- og fagdokumenter for buildingsmart så er det utarbeidet en veiledning, Fagdokument buildingsmart FBU v1.0 nivå 1 vedlegg som ligger på DocuLive. Skissen er ikke uttømmende, men forsøker å gi veiledning inntil ytelsesbeskrivelser og styringsdokument på nivå 2 og 3 foreligger. Oppdatert og mer utfyllende veiledning og eksempler ligger på DocuLive sak 201002082 buildingsmart erfaringer. Forsvarsbygg Utvikling skal fremover arbeide med mange helhetsplaner, leirplaner, mannskaps- og befalsforlegninger, kjøkkenog messebygg, varme og kalde garasjeanlegg, kontor, grensestasjoner, flerbrukshall og kennel. Det vil derfor være spesielt viktig å benytte buildingsmart metodikk i disse prosjektene for å kunne dra nytte av erfaringene til tilsvarende prosjekter ved å anvende IT-teknologi for å berike informasjonsflyten. Alle leveranser skal skje på digitalt standardisert format. Det skal tas utskrift av dette i form av tegninger.