Utredning om kostnadsfordeling ved interkommunalt samarbeid i Gjøvik-regionen

Utredning om kostnadsfordeling ved interkommunalt samarbeid i Gjøvik-regionen Avgitt 11.04.2013 Innhold: 1. Oppnevning og arbeidsopplegg 2. Kjente fordelingsnøkler 3. Erfaring fra deltakerkommunene 4. Prinsipper for kostnadsfordeling 5. Mulige kostnadsfordelingsmodeller 6. Noen eksempler på kostnadsnøkler i andre interkommunale samarbeidsordninger 7. Agdenesmodellen 8. Tredelt modell 9. Spesielt om vertskommunerollen 10. Konklusjon/Avslutning 11. Henvisning 1

1. Oppnevning, mandat og arbeidsopplegg Kommunestyrene i Gjøvik-regionen behandles høsten 2012 saken om Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester Valg av samarbeidsområder. Som den del av vedtaket gis rådmennene i oppdrag å utrede ulike modell(er) for kostnadsfordeling til investering og drift ved regionale samarbeidstiltak og med sikte på å en omforent løsning senest innen behandling av forstudiene i de respektive kommunestyrer. Følgende arbeidsgruppe er oppnevnt: Aasbjørn Pålshaugen, kommunalsjef i Gjøvik kommune Pål Rønningen, kommunalsjef i Søndre Land kommune John Løvmoen, kommunalsjef i Nordre Land kommune Odd-Arnvid Bollingmo, ass rådmann i Vestre Toten kommune Ivar Dahl, økonomisjef i Østre Toten kommune Om arbeidsgruppas mandat: Arbeidsgruppa har ikke fått spesifisert mandatet skriftlig, men har oppfattet at gruppa skal avgi en utredning og et forslag basert på kommunestyrene forutsetning og vedtak om å utrede ulike modeller for kostnadsfordeling til administrativt interkommunalt samarbeid Videre har arbeidsgruppa oppfattet oppdraget som en bestilling fra rådmannskollegiet for å komme fram til en generell kostnadsfordelingsnøkkel for et framtidig administrativt interkommunalt samarbeid, inkludert forslaget om felles skatteinnkrevingskontor (FASINN). Arbeidsgruppa foreslår at det lages følgende fordelingsnøkler: 1. Forslag til alternative kostnadsfordelingsnøkler: a. Kostnadsfordeling etter innbyggertall, alternativt etter Agdenesmodellen (korrigert innbyggerfordeling) b. Todelt kostnadsnøkkel, eksempelvis 50/50 (alt 40/60) prosent fordelt etter fast del og etter innbyggertall c. Tredelt kostnadsnøkkel, en fast del, en del fordelt etter innbyggere og en del fordelt etter uttak av tjenester for det aktuelle samarbeidsområdet, eksemplevis 33/33/33-prosent 2. Vertskommunens oppstartskostnader må det tas stilling til i hvert enkelt tilfelle 3. Vertskommunens pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse må vurderes 4. Deltakerkommunenes etableringskostnader for å komme opp til samme nivå må hver kommune selv ta Kostnader som kan knyttes direkte til en eller flere kommuner, dekkes av den/de respektive kommune). 5. Ved kostnadsfordeling etter 1 b/c, fastsettes kostnadsfordelingsnøkkelen i hvert enkelt samarbeidstilfelle 2

2. Kjente fordelingsnøkler i bruk i samarbeidet i Gjøvik-regionen Som vedlegg til denne rapporten følger oversikt over noen dokumenter som beskriver fordelingsnøkler mellom deltakerkommuner i ulike interkommunale samarbeidsformer. Etter innspill fra flere av kommunene i Gjøvik-regionen er det enighet om at kostnadsfordeling mellom kommuner, både når det gjelder investering og drift, bør drøftes på nytt. Det skal legges opp til at det fattes et prinsippvedtak om hvilken kostnadsfordelingsmodell som skal legges til grunn for administrativt organisert samarbeid. Til nå er det i hovedsak operert med 50% fast beløp (likt beløp) og 50% etter innbyggertall. Avvik fra dette gjelder samarbeidet om felles gjennomgående datasystemer Visma Entreprise, der kostnadsfordelingen er 40% likt fordelt og 60% fordelt etter innbyggertall. Ovennevnte fordelingsnøkler gir slik fordeling, basert på innbyggertall pr. 01.01.2013: 50% fordelt likt mellom kommuner og 50% fordelt etter innbyggertall 40% fordelt likt mellom kommuner og 60% fordelt etter innbyggertall Alt fordelt etter innbyggertall Pr. 01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt Innb 29392 14795 13021 6771 5708 69687 % andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00 50% fast 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 50,00 50% pr innb. 21,09 10,62 9,34 4,86 4,10 50,00 SUM 31,09 20,62 19,34 14,86 14,10 100,00 Pr. 01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt Innb 29392 14795 13021 6771 5708 69687 % andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00 40% fast 8,00 8,00 8,00 8,00 8,00 40,00 60% pr innb. 25,31 12,74 11,21 5,83 4,91 60,00 SUM 33,31 20,74 19,21 13,83 12,91 100,00 Pr. 01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt Innb 29 392 14 795 13 021 6 771 5 708 69 687 % andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00 Arbeidsgruppa vil bemerke at det ikke uten videre er gitt at kommunene på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå inn i et omfattende tjenestesamarbeid. På noen områder vil økt standard på tjenestene kunne medføre økte kostnader. Gevinstene vil kunne komme i form av økt kvalitet på tjenestene og fravær av uønsket risiko knyttet til person- og faglige ressurser. 3

Ved etablering av nye samarbeidsområder, kan det være behov for finansiering av investeringstiltak og/eller etableringstiltak (det/de første året/årene), og som anses nødvendig for å nå andre målsettinger enn rene stordriftsmålsettinger. Slike mål kan væra av kvantitativ og/eller kvalitativ art. I slike tilfeller kan det være aktuelt å bruke en annen kostnadsfordelingsfaktor enn en rent driftsmessig basert kostnadsnøkkel. 3. Erfaring fra deltakerkommunene I Gjøvik-regionen har det blitt anført i tidligere utredninger at det vil være et spørsmål om hvor stor andel av felleskostnadene som skal fordeles likt, og at dette kan variere noe etter en konkret vurdering, avhengig av tjenestens art. Utgifter som kan nyttes direkte til en eller flere av kommunene, kan belastes de angjeldende kommunene direkte. (Se saken om Regionalt samarbeid Kriterier for valg av samarbeidsområder behandlet av kommunestyrene vinteren 2012, ksak nr. 15 i Østre Toten kommunestyre, 08.03.2012. Her anføres det videre at det vil kunne være tilfelle hvor tjenesten er av en slik art at kostnadene fordeles likt, mens andre tjenester belastes etter direkte forbruk. Illustrasjon: Fordelingsnøkler ved IKT-samarbeidet med mer i Gjøvik-regionen: Fordelingsnøkler 2011 - IKT GK ØTK VTK NLK SLK Sum % Hovedfordelingsnøkkel SIKT, FØS og Geodatasamarbeidet 31,02 20,59 19,29 14,87 14,23 100,00 GAT-fordelingsnøkkel - 33,33 33,33-33,33 100,00 Adra Match Accounts fordelingsnøkkel 42,36 29,62 28,02 - - 100,00 OversIKT-fordelingsnøkkel 42,36 29,62 28,02 - - 100,00 Nanolearning (JungleMap) fordelingsnøkkel 45,47 31,19-23,34-100,00 Selv om hovedprinsippene for kostnadsfordeling har vært omforent og godt forankret, viser flere eksempler at kostnadsfordeling må vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt, og fortrinnsavklares i forbindelse med overgangen fra forstudie til forprosjekt, men som absolutt krav må den avklares som en del av forprosjektet. I tilknytning til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente prinsipper for hvordan enkelte grunnkostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester i forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i verkskommunen. 4

Det må også tas stilling til hvordan kostnader som påløper i utrednings- og etableringsfasen skal fordeles. Disse kostnadene har også vært fordelt i henhold til hovedprinsippene, men også i denne fasen vil det kunne være nødvendig å gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt prosjekt basert på de kostnadselementene som er relevante for denne fasen. Det er utarbeidet forslag fra mange arbeidsgrupper nå. Her vil det sikkert være dokumentasjon på kostnader på mange av samarbeidsområden 4. Prinsipper for kostnadsfordeling Kostnadsfordeling og finansiering av et tjenestesamarbeid vil i utgangspunktet kunne baseres på disse to hovedprinsippene (og som kan kombineres): Kostnadsfordeling mellom kommunene etter en omforent nøkkel Den enkelte kommune kjøper/honorerer tjenester basert på sitt ressursforbruk Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid ikke at kulepunkt to gjøres allmennyttig gjeldende til dette formålet som denne rapporten omfatter. Det anses som viktig at det ikke etableres et for omfattende og kostbart byråkrati rundt kostnadsfordeling, det vil si at honorering av kommunespesifikke utgifter eller kjøp av tjenester basere på eget ressursbruk kommer kun i betraktning når utgifter i slik sammenheng er lette å identifisere. Det er nok ganske vanlig ved interkommunalt samarbeid å fordele kostnader med en viss andel fast pr kommune og en viss andel ut fra innbyggertall. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å fordele noe etter tallet på transaksjoner eller enheter. Dette finner vi eksempler på i flere samarbeidsordninger i Trøndelag, f eks i Orkdalsregionen, Værnesregionen og i Midtre Namdal. For tjenester med stor andel faste kostnader fordeles en forholdsvis større andel likt mellom kommunene, mens det legges større vekt på fordeling etter innbyggertall for tjenester der produksjonen er knyttet til antall innbyggere. 5. Mulige kostnadsfordelingsmodeller Teoretisk kan vi se for oss mange alternative måter å fordele kostnader i interkommunalt samarbeid på: a. Kostnader foreles likt på alle kommunene b. Kostnader fordeles etter innbyggertall c. Kostnader fordeles etter eksisterende kostnadsnivå i kommunene d. Kostnadene fordeles etter uttak av tjenester e. Kostnader fordeles etter inntektsnivå (Agdenesmodellen) f. Kostnader fordeles etter kombinasjoner av alternativene I dagens interkommunale samarbeid i Gjøvik-regionen er det eksempler på at flere modeller er benyttet. 5

Likt Innbyggere Etter uttak Utgift Inntekt Kombi L og I GLT Avfall Brann/110 Legevakt Krisesenter Revisjon Innkjøp FOKSO FØS SIKT/IKT Helse/miljøtilsyn Regionråd SMISO Opplistingen er ikke komplett Det finnes sikkert områder der kommunene gir bidrag, i noen tilfeller målt pr. innbygger og i noen tilfeller likt beløp pr. kommune. Det er ikke mange eksempler på at eksisterende kostnadsnivå er brukt som grunnlag for fordeling av kostnader i et etablert interkommunalt samarbeid. Men det vil kunne være et alternativ til planlagte fordelinger å bruke historiske fordelinger. Også i samkommune-sammenheng er historiske tall nevnt som mulig utgangspunkt for framtidig fordeling av felles kostnader. I en KS rapport fra 2004 om hva en samkommune er heter det om finansiering og kostnadsfordeling og investeringer: Ved opprettelse av en samkommune vil det være naturlig å ta utgangspunkt i regnskapstall for de ulike oppgaveområdene som skal legges inn i samkommunen. Dette er den vanligste formen for uttrekk ved endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, og er metoden Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til i forvaltningsnivåene. 6. Noen eksempler på kostnadsfordelingsnøkler i andre interkommunale samarbeidsordninger Fra Hadeland Kommunene på Hadeland har formalisert samarbeid gjennom avtale og viljeserklæring. Generelt gjelder at utredninger dekkes etter innbyggertall. For tjenesteområder inngås det avtaler i hvert enkelt tilfelle. Der det ikke er spesifisert i enkeltavtaler, skjer fordeling etter innbyggertall. I viljeserklæringen for interkommunalt samarbeid forplikter kommunene seg til å dekke sin del av kostnadene ved fellesordninger, og at alle må akseptere at funksjonsfordelingen mellom kommunene ikke alltid vil være rettferdig til enhver tid. Viljeserklæringen behandles av kommunestyrene i første år av en valgperiode. 6

Fra Hadelandssamarbeidet tas dette med: Generelt Landbruk NAV+VO+Flykning Vannverk Innbyggere Antall produserte søknader + produktivt areal Innbyggere for kontorfordeling + ytelser til klienter krone for krone Forbruk etter måler Fra Trøndelag Informasjon er hentet fra Værnesregionen, Midtre Namdal Samkommune, Orkdalsregionen, Fosen Regionråd og Innherred samkommune. Mange varianter er tatt i bruk: Fast andel deles likt og variabel andel etter innbyggere eller transaksjoner/volum Fast andel varierer fra 10% til 60% av kostnadene Variabel andel, med innbyggertall som mest vanlig, men også transaksjonsbasert, f eks bilagsmengde, medgått tid osv Innbyggertallet alene Antall brukere/tjernestemottakere pr kommune Mest brukt er en modell der en viss andel fordeles med samme beløp pr. kommune, og resten ut fra innbyggertall. Men det anføres i utredningsrapporten fra Orkdalsregionen at logikken og forutsetingene bak slike fordelinger ikke alltid er svært bevisste og klare. Det er noen viktige trekk ved det som finnes av fordelingsnøkler rundt om kring i kommunene og deres samarbeid: Det er ofte uklar logikk og filosofi Det er ikke i overveiende grad faglig basis og grunnlag Det er stort sprik i type fordelingsnøkler Det avtales ofte for hver enkelt tjeneste I Værnesregionen er det mange forskjellige kostnadsnøkler i bruk, men ofte med en lik fordeling mellom kommune i kombinasjon med en variabel andel i forhold til innbyggere og i noen tilfeller også med en variabel andel i forhold til tjenesteomfang. Midtre Namdal samkommune har forskjellige kostnadsfordelingsmodeller, og b ruker ofte kombinasjoner av lik fordeling og innbyggerfordeling, men har også flere tjenesteområder der fordelingen skjer etter forbruk og mottakers bosted Innherred samkommune, Levanger og Verdal, har innbyggertall som fordelingsnøkkel for alle samarbeidsområdene. I Fosen samarbeidet (Fosen Regionråd) er forskjellige fordelingsnøkler i bruk. Felles for (nesten alle 22 samarbeidsområdene) 7

7. Agdenesmodellen I Orkdalsregionen ble det i februar 2012 avgitt en utredning om økonomi og kostnadsfordeling i det interkommunale samarbeidet mellom 9 kommuner. I denne rapporten lanseres en ny kostnadsfordelingsmodell, kalt Agdenesmodellen. I sluttrapporten heter det at I erkjennelsen av at eksisterende kostnadsfordelingsmodeller ikke har de nødvendige kvaliteter, er det utarbeidet en ny alternativ fordelingsmodell, Agdenesmodellen, (etter kommunenavnet der ideen ble lansert). Hovedpoengene som ligger til grunn for denne fordelingsmodellen er: Det tas utgangspunkt i kommunenes inntektsgrunnlag. Med inntektsgrunnlag menes de sentrale myndighetenes overføringsinntekter til kommunene, skatteinntekter og rammetilskudd, de såkalte frie overføringsinntektene. I kostnadsfordelingen mellom kommunene oppnås utjevning/kompensasjon relatert til inntektsforskjeller mellom kommunene. Kostnadsfordelingen i denne modellen er mao. basert på kommunenes frie inntekter, som brukes som grunnlag når kostnadene skal fordeles. Den enkelte kommunes andel av kostnadene som skal fordeles beregnes ved bruk av to formler: Utjevningsfaktor = Kommunens frie inntekter pr. innbygger/ Snitt frie inntekter pr innbygger i regionen Fordeling = Kostnader til fordeling * Utjevningsfaktor * Innbyggertallet i kommunen (kommunens andel) Innbyggere i regionen Først utregnes kommunens frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnitt frie inntekter pr innbygger i regionen (utjevningsfaktoren). Kostnadene som skal fordeles, deles deretter på antall innbyggere i regionen som gir kostnad pr innbygger i regionen. Kostnad pr innbygger i regionen multipliseres deretter med utjevningsfaktoren og innbyggertallet i kommunen. Det endelige produktet av denne beregningen framkommer dermed som kommunens andel av kostnadene til fordeling. Modellen kan sammenfattes slik: De frie inntektene finansierer alt Det oppnås utjevning i kostnadsfordelingen med basis i de frie inntektene Betaler etter inntekt pr. innbygger Basert på generelle kriterier Nøytral/objektiv Dynamisk Enkel, forståelig, rettferdig Robust Kan brukes til alt Arbeidsgruppa har ikke foretatt beregninger på hvor stor selve utjamningseffekten vil være sett i forhold til en ren innbyggermodell. 8

8. Tredelt modell Arbeidsgruppa vil også lansere den tredelte modellen som et mulig alternativ I denne modellen anses en del av kostnadene som faste og konstante, og uavhengig i størrelse om en kommune er stor eller liten. Det finnes en basiskostnad uansett. I modellen erkjennes det at en del av kostnadene er relatert til om en kommune er stor eller lite, f eks målt i forhold til antall innbyggere. I modellen hensyntas det alltid at bruk av en tjeneste kan variere fra kommune til kommune, ut fra kommunens behov og at behovet kan variere over tid og mellom kommuner. For på lage en enkel modell, og som kan brukes for alle samarbeidsområdene, kunne vi tenke oss at den faste delen er konstant, at den innbyggerbaserte delen også er konstant samt at den volumbaserte delen også er en fast andel av de totale kostnadene. Dette kan illustreres slik: Lik del pr kommune Etter innbyggertall SUM Fordeling Tredelt modell Etter forbruk Alternative fordelinger % 33 33 33 100 40 40 20 100 50 25 25 100 10 40 50 100 20 30 50 100 30 40 30 100 25 50 25 100 Aktuell fordeling av andel etter forbruk: Lønn: Antall ansatte, antall lønns- og trekkoppgaver, medgått tid Regnskap: Antall bilag, medgått tid Barnevern: Vedtak/antall barn i omsorg for hver kommune, alt. Antall barn i kommunene Skatt/innkreving: Antall arbeidsordre i SOFIE, antall skatteytere IKT: Antall arbeidsstasjoner, pc, skrivere med mer Innkjøp: Sum kjøp gjennom inngåtte avtaler Landbruk: Antall landbruk som får produksjonsstøtte Telefoni: Antall telefonpunkter, antall inngående telefoner 9. Spesielt om vertskommunerollen Om kostnadene skal være faste uavhengig av vertskommune, f eks husleie i kommunale lokaler. Her kan vi tenke oss at det er faktiske kostnader ved bruk av eksterne lokaler, og en konstant sats ved bruk av vertskommunens lokaler, slik at det ikke blir forskjell i kostnader om en tjeneste har tilholdssted i den ene eller en annen kommune. 9

Også kontorarbeidsplasser kan få fast pris. Kostnader til pensjon og AFP for medarbeidere i et interkommunalt tjenestefelleskskap. Her blir det en utfordring for vertskommunen, som har arbeidsgiveransvaret på det tidspunktet en ansatt går over i en eller annen pensjonisttilværelse. Her blir det aktuelt å fordele forholdsmessig pensjonskostnader på deltakerkommunene. AFP betales i henhold til faktisk uttak, og er i utgangspunktet en årskostnad. Noen kommuner kan ha utjevningsordninger, som det må foretas omregning for før en fordeling skjer på alle deltakerne 10. Konklusjon/Avslutning Arbeidsgruppa har orientert seg hos mange interkommunale samarbeidskonstellasjoner i sitt arbeid. Det er et gjennomgående trekk at selv om mange regioner og grupper av kommuner har utstrakt samarbeid, så finnes det ingen eksempler på at dette totale samarbeidet har en omforent kostnadsnøkkel som fordeling av samarbeidskommunens samlede kostnader. Mange kommuner har mange områder i etablert samarbeid, og de aller fleste har fordeling av kostnader knyttet til det enkelte samarbeidsområdet og ikke en samlet kostnadsfordeling. Vi har sett at Fosen regionråd har mer enn 20 samarbeidsområder, med fordelingsnøkkel pr område. På Hadeland har vi funnet en politisk viljeserklæring som sier at hver kommune må ta sin andel av kostnadene og at det vises raushet i funksjonsfordelingen over tid, men at kostnadene skal fordeles ved hvert enkelt samarbeidsområde. Det eneste eksakte eksemplet på flere områder i samarbeid med en eneste fordelingsnøkkel, er i Innherad Samkommune, samarbeidet mellom Verdal og Levanger kommune, der kostnadene fordeles etter innbyggertallene i de to kommunene. Etter innspill fra flere av kommunene i Gjøvik-regionen er det enighet om at kostnadsfordeling mellom kommuner, både når det gjelder investering og drift, bør drøftes på nytt. Det skal legges opp til at det fattes et prinsippvedtak om hvilken kostnadsfordelingsmodell som skal legges til grunn for administrativt organisert samarbeid. Til nå er det i operert med flere varianter av kostnadsfordelinger mellom kommunene i samarbeidet mellom kommunene i Gjøvik-regionen. 50% fast beløp (likt beløp) og 50% etter innbyggertall, 40% fast og 60% fordelt etter innbyggere er også benyttet (økonomi- og personalsystem Visma Entreprise). I flere områder av samarbeidet er kommunenes utgifter fordelt etter innbyggertall. Arbeidsgruppa foreslår at det lages følgende fordelingsnøkler: For etablerings- og engangsinvesteringskostnader, knyttet til hver enkelt etablering For første driftsåret, konkret vurdering For ordinær drift, omforent kostnadsnøkkel som etableres for alle samarbeidsområdene alt for hvert enkelt område Det kan også bli aktuelt å etablere noen prinsipper for kostnadsberegning for kontor- /vertskommunen i et interkommunalt administrativt samarbeid. Kostnadsfordeling og finansiering av et tjenestesamarbeid vil i utgangspunktet måtte baseres på dette hovedprinsippet: 10

Kostnadsfordeling mellom kommunene etter en omforent nøkkel Det anses som viktig at det ikke etableres et for omfattende og kostbart byråkrati rundt kostnadsfordeling, det vil si at honorering av kommunespesifikke utgifter eller kjøp av tjenester basere på eget ressursbruk kommer kun i betraktning når utgifter i slik sammenheng er lette å identifisere. Det kan være behov for å lage kostnadsfordeling for disse fasene i et omfattende administrativt tjenestesamarbeid: Etableringskostnader Første driftsår Vanlig driftsfase Prosjektutredninger Arbeidsgruppas oppdrag har vært å se på modeller for kostnadsfordeling. Valg av organisering etter vertskommunemodellen (KL 28b) kan imidlertid innebære at det må avtales prising av en tjeneste og ikke bruk av en modell for kostnadsfordeling. Dette vil kunne være aktuelt når en vertskommune i hht. inngått kontrakt leverer tjenester/utfører oppgaver på vegne av en samarbeidskommune uten at det er etablert en egen enhet for dette, slik at det ikke er definerte kostnader i en samarbeidsenhet å fordele. I rapporten er det redegjort for andre kommuners erfaringer og løsninger. Arbeidsgruppa foreslår at det etableres enkle og forutsigbare kostnadsnøkler for ordinær drift: 1. Forslag til alternative kostnadsfordelingsnøkler: a. Kostnadsfordeling etter innbyggertall, alternativt etter Agdenesmodellen (korrigert innbyggerfordeling) b. Todelt kostnadsnøkkel, eksempelvis 50/50 (alt 40/60) prosent fordelt etter fast del og etter innbyggertall c. Tredelt kostnadsnøkkel, en fast del, en del fordelt etter innbyggere og en del fordelt etter uttak av tjenester for det aktuelle samarbeidsområdet, eksempelvis 33/33/33-prosent 2. Vertskommunens oppstartskostnader må det tas stilling til i hvert enkelt tilfelle 3. Vertskommunens pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse må vurderes 4. Deltakerkommunenes etableringskostnader for å komme opp til samme nivå må hver kommune selv ta Kostnader som kan knyttes direkte til en eller flere kommuner, dekkes av den/de respektive kommune). 5. Ved kostnadsfordeling etter 1 b/c, fastsettes kostnadsfordelingsnøkkelen i hvert enkelt samarbeidstilfelle 11

11. Henvisning a. Orkdalsregionen, Kostnadsfordeling Interkommunalt samarbeid, februar 2012 b. Samarbeidsavtale Innherred samkommune, vedtatt november 2012 c. Samkommunal organisering av lønns og regnskapsfunksjoner i Mindre Namdal samkommune, 2011 d. Vedtekter for Fosen regionråd fra 2004 e. Rammer for interkommunalt samarbeid på Hadeland Håndbok og Viljeserklæring f. Avtale om interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving for Hadeland fra 2012 g. Avtale om interkommunalt samarbeid om brann og redning for Hadeland fra 2012 h. Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Status for Lom Vaktsentral fra 2006 i. KS-rapport 121-2004 Hva er og hvordan utvikle en samkommune j. KS introduksjonshefte fra desember 2006 All makt i denne sal 12