Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03
Fremtidens energibærere er CO 2 -frie og Norge ligger lengst framme i Europa Elektrisitet, varme, bio og hydrogen er fremtidens energibærere videre elektrifisering av Norge er riktig bygg ut varmeleveranser basert på fornybar energi Olje og naturgass ikke fremtidens energibærere Gasskraft med CCS er neppe en løsning for norsk kraftforsyning
Norge: best i fornybarklassen!!! - men skal vi stoppe her? 50 % 45 % Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 9,2% 40 % 7,1% 35 % 30 % 2020 2005 * 10,7% 9,5% 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 10,8% 10,1% 10,1% 10,0% 6,1% 2,2% 0,9% 0,0% 6,9% 8,7% * 11,6% 7,3% 6,7% 2,4% 7,8% 2,9% 4,3% 7,2% * * 13,7% 1,3% 12,2% 11,3% 6,6% 11,8% 11,1% 9,4% 12,9% 3,1% * 5,2% * 5,8% * 6,2% 9,0% 8,0% 12,7% 10,3% 6,9% 8,7% 15,0% 7,0% 18,0% 17,8% 16,0% 10,5% 13,0% 17,0% 23,3% 20,5% 28,5% 34,9% 39,8% 14 % Norge Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden
Vårt oppdrag: ambisiøse mål på fornybar energi skal nås samtidig med klimamålene Regjeringen 30 TWh fornybar energi og enøk innen 2016 14 TWh bioenergi innen 2020 EU fornybardirektiv kan føre til krav om 25-30 TWh ny fornybar energi i 2020 byrdefordelingen /ETS fastsetter enkeltnasjoners fornybare energibruk og Europas samlede utslipp
Vi når ikke målene i Klimaforliket uten å redusere utslipp av CO2 i energisektorene Avfall Jordbruk Prosessindustri 49,3 2 5 14 54 1 4 9 9 59,2 3 % 2 4 10 9 Klimaforliket: Reduksjon 15-17 mill. tonn Oppvarming 8 18 22 Transport 14 Petroleumsvirksomhet 7 13 12 Ikke-energi Energi 1990 2005 2020 Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.
Vi vet hva som skal til: -fornybar er nødvendig for å nå klimaforlikets mål 15-17 3 Klima forlikets reduksjonsmål Olje til fornybar 2,4-5,4 Fornybar el til ny olje/gassvirksomhet 1-5 Reduksjon: inntil 13 mill. tonn Fornybar el i transport Rest
Vi vet hva som skal til: -fyringsolje kan erstattes 1000 mill. liter lettolje tilsvarer 10 TWh varme/år
Vi vet hva som skal til: -mer fornybar kraft til olje- og gassindustrien Totalt energiforbruk (TWh) 40 Bygg ut fornybar produksjon og nett i tide 35 30 Nye funn (opp til ODs langsiktige bane) 25 Land Norge 20 15 10 Offshore sokkel 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kilde: Econ Pöyry
Vi vet hva som skal til: -mer fornybar elkraft til transport Konverter fra fossil til fornybar! Chevrolet Volt. Kanskje i butikken fra 2010? En av Fortums 8 ombygde Toyota Prius plugg inn hybrider (Stockholm).
Vi vet hva som skal til: -fremdeles mye å hente på effektivisering Kostnader (kr/kwh) 1,40 Forbrukstiltak Byggendring og omlegging 1,20 Boliger Varme- 1,00 pumper Rehabili- 0,80 tering 0,60 0,40 0,20 Annen Industri næring Husholdninger Næringsbygg Har realisert 5 TWh 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 TWh Transport og petroleum ikke inkludert
Hvordan nå målet: Uten nett, ingen konvertering! De store punktutslippene kan ikke oversees Utfordrende å nå nasjonale mål uten de store punktutslippene Betydelig press på andre sektorer uten de store punktutslippene Nett i tide en nødvendig forutsetning Hvordan stimulere og hvor mye? Fornybardirektivet stiller i tillegg krav til nasjonalt økt forbruk av fornybar energi Gasskraft gir øket krav til fornybart i andre sektorer
Er CO 2 marked tilstrekkelig styringsverktøy? CO 2 prisen satt i et likvid marked Termisk kraftproduksjon dominerende i CO 2 prissetting Fornybarproduksjon stimuleres og realiseres til vesentlig høyere kostnader enn CO 2 pris Øket fornybar produksjon reduserer CO 2 prisen EU fornybardirektivet reduserer CO 2 pris med 8-10 /tonn CO 2 Vil ikke nå klimamålene ved styring etter kun CO 2 og kraftpris
Norske forbrukere betaler allerede CO 2 prisen øker kraftprisen i Norge Størstedelen tilfaller staten Energiselskapene realiserer nye prosjekter til markedspris Årlig fordeling (mrd NOK) Merinntekt staten* 10 15 Tiltak i energibransjen* 1-1,5 *) nasjonalt uten CCS og Enova avgift Udisponerte klimainnbetalinger til 2020 100-150 mrd NOK Hvis det ikke er pengemangel, hva stopper klimatiltakene da? Hvordan oppnå styringseffektivitet! Andre nasjoner målstyrer på siden av markedet
Norge har store fornybarressurser tilgjengelig Ca 40 TWh vannkraftressurser tilgjengelig utenom verneplaner Ca 35-40 TWh vindkraft er meldt, søkt eller fått konsesjon Ca 25 TWh bioenergi (herav 4 TWh avfall) tilgjengelig uten å ta ressurser fra treforedling
Mer produksjon er nødvendig Hvor mye produksjon skal vi bygge ut for å konvertere fra fossilt til mer fornybart? Skal vi hjelpe resten av Europa? Vannkraftens reguleringsevne. Viktig for vindkraftsatsingen i Europa Eksport av fornybar energi. Utfasing av kull- og kjernekraft vil kreve nok fornybar. Nettilknytning og utenlandsforbindelser nødvendig for å utnytte fornybarressursen Nettariffer avgjørende for utbyggingsøkonomi Konsesjonsbehandlingstidene for nett og produksjon for lang
Oppsummering Vi kan nå Stortingets klimaambisjoner med omlegging til fornybar energi Nett i tide er nødvendig forutsetning Myndighetene må sørge for tilstrekkelige incentiver for nettselskap og produsenter Energibransjen som utålmodige pådrivere 27. 29. januar 2009