TROLLFOSSKLOMPEN ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Mellom- og nordboreal Kommune: Steinkjer Vegetasjonsseksjon: Klart oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1823 Snåsa 1723 II Prosjekttilhørighet: Frivillig vern Snåsavatnet UTM (sentralt): UM 619 050 Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h. 290-573 Dato feltregistrering: 20/21 august, 11. oktober 2010 Areal Om lag 7 940 da Sammendrag To frittstående områder; Trollfossklompen og Storgaulstadhøgda er tilbudt til vern. Innenfor Storgaulstadhøgda er det skilt ut to adskilte områder som har kvaliteter som kvalifiserer til vern. Det nordre området (Finnhaugen) henger sammen med Trollfossklompen og er beskrevet sammen med denne her. Arealet ligger på én eiendom i Steinkjer kommune, dvs. Steinkjer kommuneskoger/ogndalsbruket. Det undersøkte området består i hovedsak av nordvestvendte lisider med tilhørende koller samt et slakt bølgete terreng vest for dette avbrutt av enkelte koller. Området ligger innerst i Ogndalen øst i Steinkjer kommune. Området ligger nordøst for Lustadvatnet og grenser i øst mot Skjækra landskapsvernområde. Området grenser i nord mot Snåsa kommune. Hele området ligger på berggrunn som er baserik. Skogen i området ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Skogen i området gir stedvis et kompakt inntrykk. En fuktig utforming av blåbærgranskog med mye bjønnkam er sammen med røsslyng-blokkebærfuruskog dominerende vegetasjonstyper. Det forekommer nokså mye myr, både fattigmyrer og intermediære og flekkvis litt rikmyrer. I de brattere helningene i tilknytning til koller, lisider og bekkedaler forekommer det en del høgstaudegranskog. På de tørreste mest grunnlendte partier forekommer det litt lågurtgranskog. Gran er dominerende treslag. Denne opptrer både i form av rene granskoger og også som innslag i furudominerte fuktige myrskoger. Bjørk vokser spredt men det er svært lite selje og rogn. Osp ble ikke sett. Skogen i området består både av naturskog og kulturskog. Granplantefeltene er i hogstklasse III og i tillegg forekommer litt flatehogd areal. Disse ligger spredt i hele området og gjør at det er vanskelig å arrondere alt ut. Det er i avgrensningen tatt høyde for å inkludere all eldre skog samt prøve å arrondere ut yngre skog samtidig som man tar arronderingsmessige hensyn. I tillegg finns det en del fattig hardt gjennomhogd skog som i like stor grad kan kalles kulturskog som naturskog. Dette skyldes hard hogst og påfølgende svak rekruttering av nye trær og pga fuktige forhold og lav bonitet. Naturskogen består av homogen eldre plukkhogd naturskog av granskog i optimalog begynnende aldersfase. Områder som ikke er flatehogd er blitt plukkhogd i flere omganger og det virker som disse områdene har samme skoghistorikk. Ingen områder skilte seg ut mht påvirkning og ingen områder med gammel naturskog eller urskogsnær skog ble funnet. Variasjon i eksposisjonen er liten-middels god da stort sett bare vestvendte lisider forekommer. Positivt er enkelte bratte lisider og ei lita bekkekløft hvor den næringsrike berggrunnen kommer opp i dagen. Variasjonen i skogstruktur og påvirkning er mindre god. Ingen lite påvirka områder ble funnet. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som middels god. Det er avgrenset tre kjerneområder hvorav det éne (Finnhaugen) tidligere er beskrevet og verdisatt med verdien A-svært viktig og de to andre med verdien B-viktig. Det er et vist potensial for at det på ikke-undersøkt areal kan være kjerneområde(r). Området har hovedsakelig kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til eldre granskog på rik berggrunn og til en mindre grad for arter knyttet til gamle grantrær, død ved av gran og for arealkrevende naturskogsarter. Kjerneområdene skiller seg klart ut ved å ha eldre (og yngre) granskog som delvis ligger på kalkrik grunn. Arealene mellom kjerneområdene som ikke er flatehogd eller er kulturskog har middels verdier ved at en del areal domineres av nokså produktiv eldre granskog med spredte kvaliteter. Området oppfyller ganske godt den generelle mangelen gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog. Hele området ligger på kalkrik grunn, flere kalkkrevende arter er funnet, inklusive rødlistearter, og området har åpenbart potensial for flere slike. Av regionale mangler oppfyller området delvis, om enn sparsomt, høgstaudeskog. Det vurderes at det tilbudte arealet har regionale naturverdier **. 1
Feltarbeid Tidspunkt, værets betydning og dekningsgrad Området ble først registrert 20/21 oktober under gode registreringsforhold, dvs. i oppholdsvær med god sikt. Det samme kan delvis sies om 11. oktober selv om det da periodevis var regnbyger. August var et godt tidspunkt for registrering av karplantefloraen selv om kun en mindre del av området da ble undersøkt. I oktober var vegetasjonen i all hovedsak visnet ned. August var nokså gunstig mht forekomst av bakkeboende sopp selv om det var litt tidlig og bare mindre deler ble undersøkt. I oktober var mye av soppen råtnet bort. Begge tidspunkt var gode for vedboende sopp, lav og for så vidt også for fugl. Tidspunktet anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området, selv om de fleste deler kun er besøkt ved ett av tidspunktene. Utvelgelse og undersøkelsesområde To frittstående områder; Trollfossklompen (opprinnelig 3869 dekar) og Storgaulstadhøgda (2082 dekar) er tilbudt til vern. Innenfor Storgaulstadhøgda er det skilt ut to adskilte områder som har kvaliteter som kvalifiserer til vern. Det nordre området (Finnhaugen) henger sammen med Trollfossklompen og er beskrevet sammen med denne, mens det andre området Storgaulstadhøgda er beskrevet som et eget område. Resten av Storgaulstadhøgda består av ungskog og er vurdert å ikke ha verneverdier. Areal mellom Finnhaugen og Trollfossklompen er vurdert å ha verneverdier og er registrert. Det ble i forkant av registreringene gitt klarsignal fra grunneier at også areal utenfor skisser for tilbudt areal kunne registreres og vurderes mht et eventuelt vern. Finnhaugen og Trollfossklompen er derfor slått sammen til ett område. Et annet areal utenfor opprinnelig tilbud areal er i etterkant av registreringene anbefalt innlemmet i verneområdet, dette ble først oppdaget på vei ut av området etter avsluttet registrering. Dette er areal mellom Årentjønna-Daltjønna-Homlunet. Dette arealet består i hovedsak av eldre skog men innslag av ferske hogster. Det anbefales at området inkluderes da det ligger på kalkrik grunn. Trollfossklompen ligger på én eiendom i Steinkjer kommune, dvs. Steinkjer kommuneskoger/ogndalsbruket. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Området Finnhaugen er tidligere besøkt av biologer, og lokaliteten er grundig beskrevet i rapporten Kartlegging av kalkskog i Steinkjer og Snåsa kommuner i Nord-Trøndelag. (Hassel, K., Holien, H & Brandrud, T. E. 2009) og ligger ute på naturbase (www.naturbase.no). Foruten disse undersøkelsene foreligger det ikke informasjon om funn av interessante arter på Artskart (www.artsdatabanken.no) eller tidligere registrert naturtypelokaliteter. Beliggenhet Det undersøkte området består i hovedsak av nordvestvendte lisider med tilhørende koller og slake skogkledte hellinger innerst i Ogndalen øst i Steinkjer kommune. Området ligger nordøst for Lustadvatnet og grenser i øst mot Skjækra landskapsvernområde. Området grenser i nord mot Snåsa kommune. Naturgrunnlag Landskap og topografi Området ligger om lag 318-573 m.o.h. Det undersøkte området består i hovedsak av nordvestvendte lisider med tilhørende koller samt et slakt bølgete terreng vest for dette avbrutt av enkelte koller. Geologi I de vestre deler består berggrunnen av fyllitt og glimmerskifer (www.ngu.no) og dette er arealmessig dominerende berggrunn i området. Øst for dette domineres større partier av grønnstein og amfibolitt. I Grønhaugen dominerer kalkstein og dolomitt. Hele området ligger dermed på berggrunn som er baserik. 2
Løsmassene i området består i all hovedsak av et tynt dekke av humus/torvdekke og med tykke humuslag på og i tilknytning til myrer. På selve Finnhaugen og Pikhaugen er det bart fjell. Vegetasjonsgeografi Skogen i området ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (MB-NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Vegetasjon, flora En fuktig utforming av blåbærgranskog med mye bjønnkam er sammen med røsslyng-blokkebærfuruskog dominerende vegetasjonssamfunn. Det forekommer nokså mye myr, både fattigmyrer hvor rome er karakterart og gras- og starrdominerte intermediærrikemyrer. Det er klart langt mindre fattig furumyrskoger enn det er i for eksempel Hammerseteråsen og Grønberget-området (se egne lokalitetsbeskrivelser). Skogen i området gir dermed et mer kompakt inntrykk enn i overnevnte områder ved at myr og skog i Trollfossklompen i større grad er mer markert adskilt fra myr. I de brattere helningene i tilknytning til koller, lisider og bekkedaler forekommer det en del høgstaudegranskog med arter som tepperot, kvitbladtistel, mjødurt, tyrihjelm, teiebær, hengeving, gullris og trolig brudespore. På de tørreste mest grunnlendte partier forekommer det litt lågurtgranskog med bl.a. skogfiol. I mindre partier ble det registrert nokså rik sumpgranskog med myrfiol, marikåpe sp., mjødurt, vier sp., og tyrihjelm. Altoverveiende del av området ble registrert i oktober slik at en god del av karplantefloraen var visnet ned, og trolig kan det for eksempel forekomme flere krevende orkideer enn funnet særlig i tilknytning til rike sig og myrer. Treslag Gran er dominerende treslag. Denne opptrer både i form av rene granskoger og også som innslag i furudominerte fuktige myrskoger. Ved det kommunale skoghusværet er det plantet om lag 20 edelgraner, noe som for øvrig bør fjernes, bl.a. pga fare for spredning. I høgstaudegranskogen vokser det spredt og fåtallig noe selje, og i mindre grad rogn. Bjørk vokser spredt i hele området. Økologisk variasjon Området har skog i både mellom- og nordboreal vegetasjonssone, et vist innslag av rike og halvrike vegetasjontyper selv om fattige typer dominerer. Variasjon i eksposisjonen er liten-middels god da stort sett vestvendte lisider forekommer. Positivt er enkelte bratte lisider og ei lita bekkekløft hvor den næringsrike berggrunnen kommer opp i dagen. Positivt er også forekomster av områder på kalkstein. Variasjonen i skogstruktur og påvirkning er mindre god. Ingen lite påvirka områder ble funnet og treslagsvariasjonen er dårlig. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som middels god. 3
Figur 1. Bildet er tatt lang bekken nord for hytta som ligger om lag 1 km nordøst for Daltjønna i kjerneområdet Råtjønnin-bekken. Her vokser en frodig sumpskog på baserik grunn. I tillegg er det en mindre bekkekløft i området. Figur 2. I visse partier, for eksempel i de bratteste deler av Trollfossklompens vestside, kommer den rike berggrunnen fram i dagen, her i form av oppsprekket skifret stein. Slike områder har ofte en rik karplanteflora og forekomster av krevende sopparter. 4
Skogstruktur og påvirkning Skogen i området består både av naturskog og kulturskog. Kulturskogen består av granplantefelt hovedsaklig i hogstklasse III og noe II samt litt flatehogd areal. Disse ligger spredt i hele området og gjør at det er vanskelig å arrondere all slik ut. I tillegg finns det en del fattig hardt gjennomhogd skog som i like stor grad kan kalles kulturskog som naturskog. Dette skyldes hard hogst og påfølgende svak rekruttering av nye trær og pga fuktige forhold og lav bonitet. Naturskogen består av homogen eldre plukkhogd naturskog av granskog i optimal- og begynnende aldersfase. Områder som ikke er flatehogd er blitt plukkhogd i flere omganger og det virker som disse områdene har samme skoghistorikk. Ingen områder skilte seg ut mht påvirkning og ingen områder med gammel naturskog eller urskogsnær skog ble funnet. I bratthellingene er skogen temmelig kompakt og noe grovvokst med dominerende dimensjoner på rundt 30-40 cm i brysthøydediameter men også med en del trær på 50-70 cm hvorav enkelte av trærne er biologisk gamle. Skogen har ennå et stykke til den når sin maksimale størrelse, og vil i flere områder om den få stå i fred utvikle grov skog høydelaget tatt i betraktning, noe den rike berggrunnen bidrar til. I flatere områder er vannmetningen og humuslaget trolig så tykt at det negativt påvirker skogens potensial for å bli særlig grovvokst. De gamle trærne er gjennomgående nokså småvokste og kvistrike. Det forekommer lite død ved i området, og kun læger i form av ferske og middels nedbrutte stadier. Det fuktige klimaet gjør at stubber og læger raskt råtner slik at det var lite stubber å se. Den eldre skogen har kontinuitet i tre og rotsjikt, men mangler kontinuitet i død ved og kontinuiteten i gamle trær gjennomgående dårlig. Figur 3. I underkant av bratte lisider hvor tilgangen til næring er god står stedvis et fåtall virkelig grove graner (>70 cm i brysthøydediameter) noe som viser at lokaliteten stedvis vil utvikle grovere skog enn det som er vanlig i dag. I midten: Et fåtall steder finns biologisk gamle graner, dvs. trær som er >200 år gamle. Slike får typisk sprekkebarksstruktur og er ofte ikke spesielt grove. Til høyre: I Pikhaugenområdet vokste denne grana som hadde en veldig spesiell plateaktig barkstruktur. 5
Figur 4. Fattigmyrer og kulturskog og sterkt gjennomhogd glissen naturskog dominerer bl.a. i områdene opp mot Snåsagrensen. Figur 5. Trollfossklompens nordside sett fra kollen vest for tjern 421 m.o.h. Eldre granskog dominerer mens ungskog dominerer i framkant av bildet. Kjerneområder Det er funnet grunnlag for avgrensning av tre kjerneområder innenfor tilbudt areal hvorav det éne (Finnhaugen) tidligere er beskrevet og verdisatt. Tabell 1: Kjerneområder i Trollfossklompen, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A- C. Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi 1. Finnhaugen Kalkgranskog, kalkfuruskog 425 360-460 Beskrivelsen er hentet fra rapporten Hassel, K., Holien, H & Brandrud, T. E. 2009. Kartlegging av 7 A 6
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) og rikmyr Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi kalkskog i Steinkjer og Snåsa kommuner i Nord-Trøndelag. NTNU, Vitenskapsmus. Rapport botanisk serie 2009-4:1-37. Lokaliteten (UTMWGS84 33W UM 618 625, 005 008, kartblad 1723 II, 360 460 moh) ligger på østsida av Lustadvatnet i vest- og sørvestsida av Finnhaugen. Berggrunnen består av kalkstein med innslag av grønnstein (Roberts 1997). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Skogbildet er generelt sterkt påvirket av skogbruk. En stor del av arealet er yngre plantefelt i hogstklasse 3, men det er en mindre rest av gammel granskog i en brattskrent lengst i vest. Dessuten er det rester av eldre skog i den mest furudominerte delen på kalksteinen og et mindre parti opp mot skoggrensa. Ved stidelet er det også ei lita rikmyr. Vegetasjonsmessig dominerer lågurtskog av en ganske frisk utforming som tenderer over mot høgstaudetypen. I de tørreste partiene inngår fingerstarr, liljekonvall, blåveis, hengeaks, klokkevintergrønn og tågebær ganske vanlig. Blåveis ble funnet opp til ca. 450 moh. På kalkbenker inngår taggbregne. I fuktigere områder inngår tyrihjelm, kvitbladtistel, grønnkurle, sumphaukeskjegg,skogmarihand, skogstorkenebb, brudespore (NT), stortveblad, kranskonvall, legevintergrønn og fjelltistel. Lokaliteten har lenge vært kjent for en mindre forekomst av marisko (NT). Det ble funnet tre ulike kloner med henholdsvis 7, 14 og 32 eksemplarer hvorav henholdsvis 3, 0 og 7 blomstrende eksemplarer. To av klonene var i overgangen mot den furudominerte skogen mens den frodigste klonen var lokalisert i en granplanting. For hele området er det behov for noe skjøtsel for å unngå at forekomstene blir skygget ut av skogbestandet. Det er noe uklart om denne forekomsten av marisko er den samme som omtales av Gjærevoll (1962) fra Storgaulstadhøgda. Beskrivelsen av nordvendt skråning med granskog peker i retning av at dette er to adskilte forekomster. På rikmyra ble følgende mer eller mindre kalkkrevende arter påvist: svarttopp, klubbestarr, strengstarr, gulstarr, sumphaukeskjegg, skogmarihand, engmarihand (NT), breiull, dvergjamne, fjellfrøstjerne og sveltull. I grusen langs traktorvegen i skråninga ovenfor parkeringsplassen ble det påvist en liten forekomst av klåved (NT). Epifyttfloraen og floraen knyttet til dødved var dårlig utviklet og ingen uvanlige arter ble registrert. På rikmyra vokste krevende arter. Lavfloraen var mest interessant i fuktgranskogen i vest. Her ble det påvist gammelgranlav på noen granstammer og huldrelav (NT) mellom rothalser av et par store grantrær. Soppfloraen ble ikke registrert i denne omgang, men det er stort potensial for rødlistede sopparter i området. Området er gitt verdien A-svært viktig. Området har variert og velutviklet urterik kalkskog 7
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 2. Trollfoss- klompen- Pikhaugen Gammel barskog, gammel granskog, kalkgranskog Gammel barskog, gammel granskog, kalkskog Om lag 308 Om lag 56 Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi 372-460 3. Råtjønninbekken 339-400 og partier med rikmyr, som begge er viktige naturtyper. Seks rødlistearter ble registrert, alle i kategorien NT. Innledning: Der en ny naturtypelokalitet beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak basert på eget feltarbeid 11.10.10. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypelokaliteten/kjerneområdet omfatter de nordvendte lisidene av Trollfossklompen. Området er avgrenset mot annen eldre men fattigere skog og myrer. Flere steder kommer den rike skifrige berggrunnen fram i dagen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Høgstaude- og lågurtgranskog finns spredt men blåbærgranskog dominerer. Kalkgranskog forekommer også trolig spredt noe visse artsfunn tyder på. Artsmangfold: Området ble registrert såpass sent på året at mesteparten av karplante- og soppfloraen var råtnet bort, men trolig ble soppen glatt storpigg (NT) funnet. Eksemplaret var gammelt, men G.Gaarder som har sett bilde av arten uttaler at det minst er 70% sannsynlighet for at det denne som ble funnet. Gubbeskjegg (NT) vokser spredt. Gammelgranlav ble funnet på ett tre. Tretåspettringer ble funnet på et par trær. Duftbrunpigg (cf.) ble også funnet ev. blå brunpigg (men denne er så sjelden at det er tvilsomt). I skogen ble det også funnet en avblomstret skogmarihånd eller flekkmarihånd hvorav førstnevnte er kalkkrevende. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har jevnt vært plukkhogd gjennom århundrene, men likevel er det enkelte eldre grantrær og delvis grove grantrær i lokaliteten. Pga rik berggrunn og hellende terrenget er dimensjonene ganske store og ligger ofte rundt 40-50 cm i brysthøydediameter og enkelte rundt 60-70 cm. Det er litt spredt død ved i form av gran i ferske og midle nedbrytningsstadier samt litt gadd. Det ustabile jordsmonnet bidrar til at enkelte trær detter overende. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene skal sikres bør området unntas all hogst. Verdisetting: Området vurderes å være en viktig (B) naturtypelokalitet da dette er en lokalitet med eldre granskog på rik berggrunn hvor deler trolig er kalkgranskog. Innledning: Der en ny naturtypelokalitet beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak basert på eget feltarbeid 11.10.10. og 20/21.08.10. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypelokaliteten/kjerneområdet omfatter ei lita bekkekløft og en liten sumpgranskog i sørkant. 2 B 3 B 8
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi Området grenser mot myr og fattig blåbærgranskog. Rik skifrig berggrunn kommer fram i dagen i kløfta og på grunnlendte rygger på kanten av kløfta. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Høgstaudegranskog og blåbærgranskog vokser sammen i de bratte hellingene og høgstaudegranskog dominerer i de nedre deler av hellingene. I sør dominerer rik sumpgranskog. Artsmangfold: Karplantefloraen er forholdsvis rik og domineres av blåbær og høgstauder og lågurtplanter som tepperot, kvitbladtistel, mjødurt, tyrihjelm, teiebær, hengeving og gullris, myrfiol, marikåpe sp., vier sp.. Området har en interessant og rik soppflora. Flere interessante arter ble funnet, og særlig er de grunnlendte partiene på toppen av kløfta interessant. Av arter som ble funnet nevnes knippesøtpigg (cf.) (NT), praktslørsopp (NT) og gubbeskjegg (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Området har jevnt vært plukkhogd, og ligger i umiddelbar nærhet til skogshusværet, men likevel er det enkelte biologisk gamle grantrær og delvis grove grantrær i lokaliteten. Pga rik berggrunn og hellende terrenget er dimensjonene ganske grove og ligger ofte rundt 40-50 cm i brysthøydediameter og enkelte rundt 60-70 cm. Det er litt spredt død ved i form av gran i ferske og midle nedbrytningsstadier samt litt gadd. Det ustabile jordsmonnet og periodevis flom i bekken bidrar også til at enkelte trær detter overende. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene skal sikres bør området unntas all hogst. Verdisetting: Området vurderes å være en viktig (B) naturtypelokalitet da dette er en lokalitet med eldre granskog på rik berggrunn hvor deler er kalkgranskog. 9
Figur 6. Rik granskog i fortsettelse av kalkskogen som allerede er avgrenset som naturtypelokalitet (kjerneområde 1). Figur 7. Nokså grov og nokså gammel granskog med mye gubbeskjegg i kjerneområde 2. Figur 8. Fra den lille bekkekløfta i kjerneområde 3. 10
Artsmangfold Karplantefloraen Karplantefloraen i området er i hovedsak fattig, men i kjerneområdene dominerer rike vegetasjons-typer med noe krevende arter selv om få slike så langt er registrert. Brudespore og skogmarihånd er funnet. Det mest interessante funnet så langt av karplanter er marisko som vokser i kjerneområdet Finnhaugen. Figur 9. Marisko fra Finnhaugen. Foto Håkon Holien. Lav Gubbeskjegg vokser spredt hvor det er eldre skog. Gammelgranlav er påvist på noen granstammer og huldrelav (NT) er funnet ett sted. Pga manglene av rikbarkstrær og marine avsetninger er lobarionsamfunnet stort sett fraværende. Området mangler også topografi for fuktighetskrevende arter knyttet til bekkekløfter og fosser. Den lille bekkekløften er for liten og er ikke et godt egna miljø for slike arter. Spredt finns gamle graner som er egna habitat for krevende knappenålslav, men slike er i liten grad ettersøkt. Sopp Området har dårlige forhold for vedboende sopp grunnet lite død ved og dårlig kontinuitet i liggende død ved. Området er interessant med tanke på krevende bakkeboende sopp. Så langt er enkelte tre-fire slike arter funnet, og området har et klart potensial for flere. 11
Figur 10. Knippesøtpigg (cf.) evt. gulbrun storpigg (cf.) begge nær trua (NT) ble funnet i kjerneområde 3. Figur 11. Praktslørsopp (NT) ble funnet i kjerneområde 3. Fugl Området har verdier for visse arealkrevende naturskogsarter særlig når man ser området i sammenheng med eldre skog i Skjækra landskapsvernområde. Lavskrike ble observert og spor etter tretåspett ble funnet flere steder. Trane ble sett et par ganger utenfor registreringsområdet inkl. årsunge, og det er ikke utenkelig at den kan hekke i området. Området har trolig verdier for forstyrrelsessårbare arter som for eksempel trane. 12
Konklusjon artsmangfold Området har hovedsakelig kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til eldre granskog på rik berggrunn og til en mindre grad arter knyttet til gamle grantrær, død ved av gran og arealkrevende naturskogsarter. Kjerneområdene skiller seg klart ut ved å ha eldre (og yngre) granskog som delvis ligger på kalkrik grunn. Arealene mellom kjerneområdene som ikke er flatehogd har middels verdier ved at en del areal domineres av nokså produktiv eldre granskog som har restaureringskvaliteter. Det vurderes samlet at Trollfossklompen er av middels betydning for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Tabell 2: Interessante arter funnet i Trollfossklompen. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Karplanter Polygonatum verticillatum kranskonvall 1 Listera ovata stortveblad 1 Gymnadenia conopsea brudespore 1 Cypripedium calceolus marisko NT 1 Dactylorhiza incarnata engmarihånd 1 Saxifraga aizoides gulsildre 1 Dactylorhiza fuchsii skogmarihånd 1 Vedb. Sopp Climacocystis borealis vasskjuke 1 Cystostereum murraii duftskinn NT 1 Bakkeb. sopp Cf. Sarcodon leucopus glatt storpigg NT 2 Cortinarius cumatilis praktslørsopp NT 1 Cf. Bankera violascens knippesøtpigg NT 1 Cf. Hydnellum suaveolens duftbrunpigg 1 Phellodon tomentosus beltesølvpigg 1 Lav, makro Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Spredt Gyalecta friesii huldrelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Fugl Picoides tridactylus tretåspett Sportegn ett par steder Perisoreus infaustus lavskrike 1 Avgrensning og arrondering Arronderingen av området byr på en del utfordringer pga nokså mye innslag av ungskog, og det er lagt vekt på å inkludere så mye som mulig av eldre skog samtidig som mest mulig yngre skog er utelatt. Det ligger enkelte hytter innenfor vist forslag til avgrensning, men mesteparten av slikt er arrondert ut. Verdivurdering og verneverdier Det vurderes at det tilbudte arealet har regionale naturverdier **. Trollfossklompen er et middels stort område som i sin helhet ligger på kalkrik grunn selv om tykt humuslag medfører at vegetasjonen og soppfloraen gjennomgående ikke reflekterer dette. Området er en del preget av flatehogst og naturskogen er plukkhogd i mange omganger slik at området har lite død ved og kontinuitet i liggende død ved er dårlig. I de ikke-flatehogde områdene er det kontinuitet i rot- og tresjikt noe som medfører at disse har viktig verdi for bakkeboende sopp. Verdiene for vedboende sopp er liten. Området mangler forekomster av rikbarkstrær og da skogen stort sett mangler biologiske gamle trær er floraen av lav liten til middels interessant når også et trolig uoppdaget potensial legges til vurderingen. 13
Mangler i skogvernet Området oppfyller ganske godt den generelle mangelen: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog. Hele området ligger på kalkrik grunn, flere kalkkrevende arter er funnet, inklusive rødlistearter, og området har åpenbart potensial for flere slike. Av regionale mangler oppfyller området delvis om enn sparsomt, høgstaudeskog. Konklusjon, verdivurdering Trollfossklompen verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon, som regionalt verdifullt **. Sammenlikning med andre verneområder: Området har en del likhetstrekk med andre tilbudte områder i nærheten som er tilbudt til vern. Trollfossklompen er klart større enn Storgaulstadhøgda lenger sør og større og mer verdifullt enn Grønberget-området. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Trollfossklompen. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1. Finnhaugen * * ** ** *** *** * * * * * *** 2. Trollfossklompen *** * ** ** ** **(*) *(*) *(*) *(*) ** * ** 3. Råtjønninbekken *** * ** ** ** *** *(*) *(*) * *(*) * ** Totalt ** ** **(*) ** ** ** ** * * * *(*) * ** Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær. 14
Figur 12. Forslag til avgrensning av et verneområde ved Trollfossklompen. Rødt viser avgrensning av et verneområde hvor alt viktig areal med eldre skog er inkludert, og hvor yngre skog i største mulig grad er arrondert ut samtidig som slik flere steder er inkludert av arronderingsmessige hensyn. 15