Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Like dokumenter
Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Pumping og håndtering av smolt

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Vintersår hos Atlantisk laks

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Velferdsvurdering av ny teknologi

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Beste praksis, hva er det?

Status og utfordringer rognkjeks

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fangst og levendelagring av hyse

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Primære Responser kortisol

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Fiskevelferd og slakteprosessen

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

FHF Rensefisksamling Hell mai

NRS Triploid-Prosjekt

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Fiskevelferd og etikk

NRS Triploid-Prosjekt

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Ørret og laks ikke ett fett?

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Fremtidens settefiskproduksjon

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Flatsetsund lusespyler

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

NRS Triploid-Prosjekt

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Workshop juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

NRS Triploid-Prosjekt

Livshistorie. Elv Hav.

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Transkript:

Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse hva skjer med denne fisken? Kan være multifaktoriell årsakssammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i settefiskfasen I løpet av ferskvannsfasen og før sjøsetting blir smoltutsatt for gjentatt behandling I form av trenging, pumping, vaksinering, sortering, transport etc Røff behandling av sensitiv smoltkan føre til mindre robust fisk som er lite motstandsdyktig ovenfor infeksjoner og sykdom Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Håndtering av smolt Fokus på: Trenging Pumping Gjentatt håndtering Korttidseffekter Langtidseffekter (etter sjøutsett) Isolere trenge-og pumpefaktorer Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Hvordan kan det se ut i det virkelige liv? Få pumpeskader i skinn Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Trenging ulik tetthet Trenging av smolt ved å senke vannivå 200 kg/m 3 400 kg/m 3 Espmark, Værnes 19. mars 2013

Trenging ulik trengetid Kontrollert forsøk på Sunndalsøra (tetthet 300 kg/m 3 ) Trengetid Kort (1 time) Lang (3 timer) Uttak T1 (rett etter trenging) T2 (to timer etter trenging) T3 (seks timer etter trenging) T4 (20 timer etter trengng) Kort trengetid: rask økning rett etter trenging og avtar så etter 2, 6 og 20 timer Lang trengetid: Øker rett etter trenging og holder seg høy til 6 timer etter trenging Espmark, Værnes 19. mars 2013

Forts. Trengetid Kort trengetid: Ingen endring Lang trengetid: Økning etter 3 timer og 6 timer etter trenging, avtar så Espmark, Værnes 19. mars 2013

Pumping -vakuum Ikke økte nivåer av stressvariable i blod Ingen indre skader Økt ventilasjon/luftslipp Stor aktivitet ved 0,3 bar ga kollisjoner med vegg som lett kan føre til skader (kun indre skader ble undersøkt) Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Pumping Pumpehøyde Forsøk med manipulering av høyde: Liten sannsynlighet at pumpehøyde påvirker fiskens velferd og skadeutvikling, så lenge man holder seg innenfor rimelige grenser Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Pumping Pumpehøyde, pumpehastighet (MANIPUMP) Hastighet (m/s) Høyde (cm) S1H1 0,9 169 S2H1 1,4 169 S2H2 1,4 487 S3H1 2,2 169 Høy pumpehastiget kan medføre økt risiko for skjelltap Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Langtidseffekter av gjentatt trenging og pumping (STRESSPUMP) Temp= 5.5 ± 0.2 o C Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Results-Effectsoftreatmentin phasei Espmark et al, EAS Trondheim 11.08.2013

Forts. Langtidseffekter Velferd skår Espmark et al, EAS Trondheim 11.08.2013

Forts. Langtidseffekter Sjøvannstest Espmark et al, EAS Trondheim 11.08.2013

Forts. Langtidseffekter Vekst Significant effect of temperature Espmark et al, EAS Trondheim 11.08.2013

Forts. Langtidseffekter Dødelighet Fase I dødelighet neglisjerbar Behandlet smolt ved lav temperatur: økt dødelighet 1 måned etter utsett på salt vann Kontroller viser liten toleranse ved sjøsetting økt dødelighet rett etter utsett Noe skånsom behandling kan være fordelaktig og fungere som tilvenning før håndtering ved sjøsetting Espmark et al, EAS Trondheim 11.08.2013

Diskusjon Stort skjelltap øker risikoen for utvikling av sår som på sikt kan føre til økt dødelighet. Faktorer som vi har påvist å forårsake skjelltap. Trenging alene Gjentatt trening og pumping Pumpehastighet Vakuum i seg selv påfører sannsynligvis ikke skader, men den økte aktiviteten hos fisken ved lav bar øker sannsynligheten for at fisken påføres slagskader Økt stress pgagjentatt trenging og pumping fører til dårligere smoltifisering og redusert velferd Moderat gjentatt håndtering, som ikke medfører skader kan redusere dødelighet rett etter utsett, ved å virke som tilvenning Prosjektet har foretatt målinger på anlegg. Disse anleggene har hatt gode driftsrutiner. Det er ønskelig å foreta målinger av stress og skader på anlegg som erfarer høy dødelighet og svak tilvekst etter sjøutsett for å se evaluere sammenheng mellom settefiskfasen og sjøfasen Det er nødvendig med videre undersøkelser av langtidseffekter av håndtering og spesielt hva som forårsaker skader/skjelltap og hvordan dette utvikler seg og påvirker fisken etter sjøutsett Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013

Takk for oppmerksomheten Alle presenterte resultater er fra prosjekter støttet av FHF Delaktige forskere: Kjell Midling (Nofima) Jelena Kolarevic (Nofima) Øyvind Aas-Hansen (Nofima) Chris Noble (Nofima) Odd-Børre Humborstad (HI) Jonatan Nilsson (HI) Espmark - Nofima Science Day Trondheim 13. august 2013