Å bygge et forskningsfelt Ragnar Audunson, Nils Pharo og Kjell Ivar Skjerdingstad, Institutt for ABI 12.11.2012
Bibliotek- og informasjonsvitenskapens to røtter Bibliotekvitenskap som fikk en akademisk forankring i USA tidlig i det 20. århundre Informasjonsvitenskap knyttet til den europeiske dokumentalistbevegelsen, også tidlig i det 20 hundreåret Fra 1960-tallet av begynte utdanningsinsitusjoner i USA og England i «Library Science» å legge «information» til i navnet Library and Information Science Library and Information Science har utviklet seg til et allment studium av organisering av gjenfinning av og søking etter dokumentbasert informasjon og de institusjonene som vi finner innen dette feltet, for eksempel bibliotek og arkiv
Den svenske forskningsrådsnemndens definisjon fra 1989 kan fremdeles være dekkende Biblioteks- och informationsvetenskap tar sin utgångspunkt i problem kring förmedling av information eller kultur som är lagrad i någon form av dokument. Inom ämnet studeras den process som, beroende på syfte och innehåll, kan benämnas informationsförsörjning eller kulturförmedling samt bibliotek och andra institutioner med en likartad funktion som medverkar i denna process. Ämnet har anknytningar till en rad andra discipliner inom såväl samhällsvetenskap, humaniora som teknikk.
Bibliotek- og informasjonsvitenskapens tre områder Järvelin & Vakkari (1990, 1995) og Rochester & Vakkari (2003) analyserte bidrag i sentrale fagfellevurderte tidsskrift og identifiserte tre forskningsområder: Studiet av tjenester i bibliotek og andre informasjonsformidlende og informasjonsorganiserende institusjoner herunder litteraturformidling Studier av kunnskapsorganisasjon og gjenfinning Studiet av informasjonsbehov og informasjonssøkeadferd
De tre hovedområdene hos oss Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, inkludert informasjonssøkeadferd Litteratursosiologi og formidling Bibliotek og andre informasjonsorganiserende og formidlende institusjoners samfunnsmessige rolle
Gir det mening å beskrive bibliotek og informasjonsvitenskap som ett fag? Fredrik Åstrøm konkluderer slik etter å ha anlysert artikler i de sentrale fagtidsskriftene: Although there are large differences...the patterns in the citation data support the concept of a joint LIS field with information science and library science being the two main subfields. (Åstrøm, 2010) Vi har valgt å utvikle ett doktorgradsprogram i LIS. Men mellom for eksempel det institusjonelle perspektivet og det informasjonsvitenskapelige, ligger det en potensiell konflikt
Bibliotek og samfunn: Hovedområder i forskningen Økonomisk verdsetting av bibliotek Endringsprosesser i bibliotek Brukeres, bibliotekarers og politikeres bibliotekbilder Største forskningssatsing: PLACE Public Libraries Arenas for Citizenship - NFR-finansiert 2007 2012 - Internasjonalt synlig og anerkjent - Tydelige nedslag i politikk
Noen hovedfunn fra PLACE-prosjektet Begrepsparet lavintensive versus høyintensive møter og møteplasser Biblioteket som integreringsarena: Åpner opp for legitim perifer deltakelse Møter på tvers av sosial, etnisk og kulturell tilhørighet En enorm variasjon i hvordan det tas i bruk og formes gjennom bruk Friksjonsfri vandring mellom ulike roller og livssfærer En arena der man eksponeres for mangfold og anderledeshet, men også et sted der man kan være en alminnelig bruker blant andre brukere
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, inkludert informasjonssøkeadferd Eksempler på forskningsprosjekter innen «KoG» ved instituttet: Aktiviteter i regi av Initiative for the Evalution of XML retrieval (INEX) Tagging i domenespesifikke miljøer Arkivklassifikasjon som historiefortelling Semantisk interoperabilitet løst ved Linked Open Data Kognitive prosesser og semantiske problemer ved formulering av informasjonsbehov
INEX internasjonalt prosjekt med deltakere fra flere hundre organisasjoner formål å utvikle mer effektive metoder for gjenfinning av informasjon (information retrieval) i semistrukturerte tekster (oppdelt i identifiserbare kapitler, avsnitt, overskrifter osv) mange forskjellige «spor» (tracks), ABI har vært særlig aktive i tre av disse
ABI og INEX interactive track studere informasjonssøkeatferd Forskningsspørsmål: hvilke deler av dokumenter hjelper søkerne til å løse oppgaver; hvordan påvirker oppgavetypen interaksjonen med dokumentene; finnes det forutsigbare interaksjonsmønstre hos søkerne; eksperimentelle forsøk med distribuert datainnsamling dokumenttyper og oppgavetyper endres transaksjonslogger kombinert med online spørreskjemaer
Analysemetoder hovedsakelig kvantitative metoder fortolkning av data på tre forskjellige nivåer: Transaksjonstyper på tvers av søk «Hvor mange ganger blir element på gitt granularitetsnivå brukt/vurdert relevant?» Transaksjonsmønstre på tvers av søk «hvor i sesjonen forekommer visse mønstre?» Oppførsel i enkelte søkesesjoner «hvordan påvirker søkeformål transaksjonsmønsteret?»
Litteratursosiologi og formidling Litteratursosiologi Litteratur og lesing Litteraturformidling Litteratur-, kultur- og kunnskapsformidling Litteratur og bruker
Kvinner og lesning på Bredtveit fengsel. empiriske studier av litterær lesing på papir og på e-bok eller lesebrett; Lesevaner i den norske middelklassen. Fascinasjonskraft i Henry Dargers verden Folkebibliotekenes barnebokarbeid Lesevaner og bibliotekbruk blant unge voksne "Egner og "neger" og Vesle Hoa. Postkolonialisme og barnelitteratur, etikk og estetikk Litteraturens industrielle revolusjon i Norge Framveksten av et folkelig litterært kretsløp rundt 1880 Fornemmelse og oppmerksomhet, artikulasjon og stemme et kroppslig perspektiv på formidling Litteratursosiologi og estetikk: Jan Mukarovsky revisited. Lokal litterær kultur. Traumer, vitnemål og litteratur Redaktørens trefoldige blikk perspektiver på litterær og kulturell kvalitet Jan Kjærstads Det store eventyret som pasisj
Litteratursosiologiske perspektiver Researching the Reading Experience Formidlingspraksiser og kvalitetsperspektiver Bachelorutdanningen og praksisfeltene