Litt av hvert fra et Universitetsbibliotek

Transkript

1 Litt av hvert fra et Universitetsbibliotek Hverdag, verdimåling, læringsutbytte og litt om en bok Liv Inger Lamøy NTNU Universitetsbiblioteket Økonomibiblioteket

2 Tema (lett blanding): Presentasjon: meg selv og Universitetsbiblioteket i Trondheim Hverdagen på et universitetsbibliotek nærmere bestemt Økonomibiblioteket Å måle verdien av et bibliotek Litt om læringsutbytte for informasjonskompetanse Hva undervisning i informasjonskompetanse kan føre til - for eksempel at man ender med å skrive en bok. 2

3 Presentasjon Universitetsbibliotekar, arbeider ved NTNU Handelshøyskolen, Økonomibiblioteket..som tidligere var HiST Handelshøyskolen..som tidligere var TØH (Trondheim økonomiske Høgskole) Bachelor og master fra HiOA bibliotek- og informasjonsvitenskap Masteroppgave fra 2014: Verdien av bibliotek i høyere utdanning: en spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler 3

4 Økonomibiblioteket men først litt om Handelshøyskolen 4

5 Ca studenter Ca. 65 ansatte, inkl. 11 stipendiater 2 bachelorprogram: Bachelor i økonomi og administrasjon (340) Bachelor i regnskap og revisjon (35) blir omgjort til masterprogram nå 2 masterprogram (snart 3) Masterstudiet i økonomi og administrasjon Siviløkonom (100) Master i ledelse av teknologi (MLT) (40) 2 Executive-program Master of Public Administration (MPA) Master i kunnskapsledelse (MKL) Doktorgradsprogram Ph.d. i økonomistyring 5

6 Økonomibiblioteket Sentralt plassert på campus i 2. etasje sammen med kantine og bokhandel 6

7 Økonomibiblioteket forts. Åpent til på hverdager. Studentvakt fra Meråpent? 7

8 Samlinger Vanlig samling: ca Pensumsamling: ca Masteroppgaver -Bachelor- og semesteroppgaver etc. E-bøker Databaser Bra utvalg databaser på fagområdet Artikkeldatabaser: Business Source Complete, ABI/ Finansdatabaser: Eikon, CRSP, Compustat, Amadeus, Proff Forvalt 8

9 Hverdagsoppgaver Daglig drift av biblioteket Støtte til forskere/undervisere og studenter Undervisning Litteratursøk Kildekritikk Referansehåndtering (EndNote noen har begynt å undervise i Zotero) Arrangementer Utstillinger 9

10 Å måle verdien av et bibliotek En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i anskaffelsen av artiklene Mål med undersøkelsen: Finne ut hvilke resultater biblioteket bidrar til med sine tjenester og ressurser. Fornøyde bibliotekbrukere! er selvsagt bra, men det er vanskelig å få konkrete tilbakemeldinger, som gjør at bibliotekene kan videreutvikle tjenestene 10

11 Verdi - utfordring Informasjons- og kulturøkonomi: Bibliotek er ikke del av et regulært marked. Hvordan verdsette et gode som bibliotek? To betydninger av verdi: value in exchange bytteverdi value in use - bruksverdi Saracevic, T. og Kantor, P. B. (1997) Studying the value of library and information services. Part I. Establishing a theoretical framework, Journal of the American Society for Information Science, 48(6), s

12 Metode Spørreundersøkelse kvantitativ undersøkelse, med kvalitativt innslag (to åpne spørsmål, 20 til sammen) utvalg: faglig ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Utgangspunkt: sist leste vitenskapelige artikkel (critical incident) sammenlignet resultatene med resultater fra studie av 6 britiske universitet: Tenopir, C. og Volentine, R. (2012) UK Scholarly Reading and the Value of Library Resources: Summary Results of the Study Conducted Spring Center for Information and Communication Studies, University of Tennessee. 12

13 Tidsbruk Tidsbruk = indikasjon på hvor verdifull bibliotekets samlinger er for forskning og undervisning Tid brukt på artikkellesing siste måned: HiST: i snitt 7,5 timer pr mnd. = 90 timer pr. år (12 arbeidsdager) Britisk studie: 18 timer pr mnd. =216 timer pr. år (29 arbeidsdager) 13

14 Tidsbruk 2 Tid brukt pr. år på å lese vitenskapelige artikler som er anskaffet gjennom biblioteket: HiST: 30 timer pr. år (av 90 timer totalt) Britisk studie: 144 timer pr. år (av 216 timer totalt) Antagelse: Ulikhetene i artikkellesing/tidsbruk kan forklares med naturlige ulikheter mellom universitet og en høyskole. Bør gjøres flere undersøkelser på norske høyskoler for å bekrefte eller avkrefte antagelsen. 14

15 Hvor ble artiklene skaffet fra? Anskaffet gjennom biblioteket Personlig anskaffelse Anskaffet gjennom andre kanaler Total 100 HiST % Britisk studie % 33,3 67,3 17,4 4,7 49,

16 Mulige årsaker (til forrige bilde)? Ulikhet universiteter/høyskoler. Hva er det som gjør at biblioteket har større verdi enn en konkurrent for sine brukere? Bibliotekene å ha så god kontakt med brukerne at de vet hvordan de skal hjelpe dem å oppnå sine mål (Oakleaf, 2010). Mitt inntrykk er at bibliotekene på HiST gir et svært godt tilbud - men at vi ansatte sjøl må ta kontakt for å få benyttet oss av det. Dersom biblioteket inviterte seg inn på lærermøter e.l., ville muligheten kanskje ligge lenger fram i panna. 16

17 Sammenheng mellom publiseringsår og hvor artiklene ble skaffet fra Halvparten av alle artiklene var publisert i løpet av de siste 18 månedene. 12 % av artiklene var 10 år eller eldre. Det er en tendens til at eldre artikler skaffes gjennom biblioteket og de fleste av de nyeste artikler skaffes gjennom personlige abonnement. Konsekvenser for biblioteket? Backfiles? Embargo? 17

18 Sammenheng mellom formål og anskaffelse Hva ble artiklene som var skaffet gjennom biblioteket brukt til? 70 % ble brukt til forskning og skriving. 20 % ble brukt til undervisning og veiledning. Stort samsvar med resultatene fra britiske universitet 18

19 Viktigste utbytte av artikkellesingen: Inspirerte til ny tenkning og/eller nye ideer (50 %) Forbedret resultatet (34 %) Snevret inn/utvidet/forandret fokus (26,4 %) 19

20 Et sitat fra en av respondentene «Vitenskapelige artikler spiller ofte rollen som en litt fjern bekjent eller slektning som kommer og hilser på, presenterer sine synspunkt, og som jeg kan ta til motmæle mot, eller skyve foran meg eller lene meg på - avhengig av mitt forhold til vedkommende artikkel.» 20

21 Verdi for ikke-brukere HiST-biblioteket representerer en verdi også for ikkebrukere (opsjonsverdi, passiv verdi eller eksistensverdi): Benytter hjelpen svært sjelden, men fint å vite at en kan få god hjelp den dagen en trenger det Jeg har tro på at jeg får god hjelp dersom jeg spør. jeg vet at jeg kan få god hjelp men har ikke benyttet den ennå 21

22 Verdimålinger og skolebibliotek Shenton, A. K. (2011) Two pupil-centred approaches to the assessment of school libraries, Performance measurement and metrics, 12(1), s Gildersleeves, L. (2012) Do school libraries make a difference?some considerations on investigating school library impact in the United Kingdom, Library Management, 33(6/7), s Oakleaf, M. (2010) The value of academic libraries: a comprehensive research review and report. Association of College & Research Libraries. Tilgjengelig fra: 22

23 The value of academic libraries: a comprehensive research review and report Et kapittel om skolebibliotek i rapporten (amerikanske) Noen eksempler på undersøkelser som foreslås for å dokumenter verdien av skolebibliotek: 23

24 «Evidence folders» En mappe som inneholder beskrivelser av: hvordan bibliotekets mål samsvarer med skolens mål de viktigste læringsutbyttene for biblioteket hvordan bibliotekets undervisning samsvarer med læringsutbyttene eksempler på undervisningsplaner eksempler på elevarbeider sammendrag av målinger som er gjort Forslag fra lærere og elever om framtidige forbedringer 24

25 Fokusgrupper Brukt til å: avdekke elevenes oppfatninger, følelser og overbevisninger generere lister med problemer/uløste behov, ideer til nye tjenester/kurs testing og forbedring av nye produkter, tjenester og kurs 25

26 Ellers kontrollgrupper tester spørreundersøkelser (store og små) 26

27 Læringsutbytte for informasjonskompetanse: et eksempel Innføring av Norsk Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Sykepleierutdanningen ved (den gang ) Høgskolen i Sør- Trøndelag måtte tilpasse rammeverket til sine egne studieplaner Biblioteket ved sykepleierutdanningen arbeidet sammen med avdelingen for å beskrive læringsutbytte for informasjonskompetanse: 27

28 Informasjonskompetanse Definisjon Evnen til å vite når man har behov for informasjon og å kunne finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte. (American Library Association, 2011) 28

29 Læringsutbytte for informasjonskompetanse, bachelor sykepleie studieplan 1. år 2. år 3. år 29

30 Og undervisningsplanen: 30

31 Undervisningsplan, 3. trinn 31

32 Hva som også kan komme ut av det å undervise Å undervise = å bli tvunget til å lære seg noe veldig grundig! 32

33 33