Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Transkript

1 Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Søknadssum: Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Telemarksbiblioteket / Ringsevja Ulefoss Institusjonens leder Tove Fjerdingstad Ansvarlig kontaktperson (søker) Tove Fjerdingstad / tove.fjerdingstad@t-fk.no Mål for prosjektet Skape en helhetlig lesersørvis for voksne fritidslesere i folkebibliotekene i Telemark. Delmål: *En revitalisert tilnærming og økt status til leserveiledning og lånersørvis *Bibliotekansatte med god kompetanse som er trygge i møtene med lånere og som gir god lesersørvis *Et sterkt team av talspersoner for lesing i lokalsamfunnet *En forsterket profil for lesing og for biblioteket i lokalmiljøet *En økt kunnskap om, og anerkjennelse av folkebibliotekets tilbud og ressurser *Økt jobbtilfredshet blant bibliotekansatte Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: I revidert biblioteklov stilles krav om aktiv formidling. Vi skal aktivt formidle folkebibliotekenes samlinger. Aktiv formidling skjer allerede i folkebibliotekene i varierende grad, men med den endrede formålsparagrafen er det behov for å sette formidlingen i fokus og øke kunnskapen om samlingene. Folkebibliotekene trenger å samarbeide om litteraturformidling for å kunne gi samme gode kvalitet på lesersørvisen i alle bibliotek. Formidling: Forholdet mellom bibliotekar og låner har forandret seg over tid. Fra å være et forhold hvor bibliotekaren "visste best" i kraft av sitt yrke, er forholdet i dag preget av at bibliotekarens autoritet re preget av rollen som medleser. Dette kan gjøre at formidlingen blir mer personlig enn profesjonell og at man dermed enklest Side 1 av 5

2 formidler til lånere som er lik en selv. Når bibliotekene er et sted for alle, bør også tilnærmingen til samlingene og formidlingen ha et bredt fokus. Samlingene: Samlingene varierer i størrelse og sammensetning i de ulike kommunene. For å lage en helhetlig lesersørvis for voksne trenger vi å kunne mer om alle deler av samlingen både skjønnlitteratur og sakprosa i ulike formater og å kunne sette dette i sammenheng som gavner lånerne. Det er mange faktorer som påvirker det enkelte folkebiblioteks mulighet til å drive en god og aktiv formidling. Kommune- og bibliotekstørrelse, antall åpningstimer, ansattes kompetanse og interesse påvirker muligheten lånerne har til å få god sørvis på sitt lokale bibliotek. Når vi setter lesersørvisen inn i et større system i Telemark, kan vi utjevne forskjeller og øke kvaliteten på tjenesten. I USA har det vært et sterkt økende fokus på en helhetlig lesersørvis i folkebibliotekene siden 1980-tallet. Da ble Adult Reading Round Table (ARRT) dannet I Chicago av bibliotekarer som mente at formidlingen av skjønnlitteratur var underprioritert i bibliotekene til fordel for informasjons- og referansetjenester. Omtrent på samme tid ble Joyce G. Saricks og Nancy Browns bok Readers` Advisory Service in the Public Library og Betty Rosenbergs Genreflecting: A guide to reading interests in genre fiction utgitt. Disse utgivelsene var starten på en revitalisering av lesersørvisen for voksne fritidslesere av skjønnlitteratur i amerikanske folkebibliotek. Begge utgivelsene er siden første utgave blitt utvidet til også å omfatte sakprosa og alle typer materiale i samlingene, også elektroniske ressurser. 3. utgave av Readers advisory Service in the Public Library ble utgitt i 2005 og 7. utgave av Genreflecting ble utgitt i år. ARRT i Chicago er fortsatt aktiv og arrangerer kurser/opplæring i litterære genre. Prosjektbeskrivelse: Prosjektet skal sette fokus på aktiv litteraturformidling som et kjerneområde av folkebibliotekenes virksomhet og ta initiativ til samarbeid om en helhetlig lesersørvis av god kvalitet i Telemark. Det skal sette fokus på bibliotekansattes kunnskap om lokalsamfunn og hvem våre lånere og potensielle lånere er. Potensielle lånere er et mer positivt ladet begrep enn ikke-lånere, derfor velger vi å bruke det. Prosjektet skal videre gi dypere kunnskap om bibliotekets samlinger og ressurser og skape rom og mulighet for en sterkere og mer formidlingsrettet leserkultur blant bibliotekansatte. Videre søker vi å øke bevisstheten rundt folks lesevaner, kunnskap om hvordan snakke litteratur med brukerne og formidle litteratur muntlig og skriftlig. Den skal også gi kunnskap om hvordan promotere litteraturen indirekte i det fysiske og digitale rom for å fremme bredde og sammenheng i bibliotekets tilbud. Tiltak i prosjektet: * Utvikling av et innføringskurs i helhetlig lesersørvis som egner seg både til bruk ved enkeltbibliotek og større grupper. Vi søker å bruker erfaring og kunnskapsoverføring fra amerikanske folkebibliotek og fagpersoner på Readers` Advisory Service til dette. * Gjennomføring av kurset for ansatte i bibliotekene i Telemark *Fokus på sjangertilnærming med foredrag og arbeidsgrupper innen skjønnlitteratur og sakprosa for bibliotekansatte på tvers av bibliotekene. * Utarbeidelse av et «bookclub in a bag» konsept til bruk for lesesirkler innen ulike sjangre * Utarbeidelse av en norsk håndbok/manual i lesersørvis med utgangspunkt i Joyce G. Saricks Readers Advisory Service in the Public Library. Prosjektet er nyskapende i norske bibliotek. Det holdes kurs i bokprat, i hvordan lage utstillinger etc, men ingen helhetlig tilnærming til lesersørvis for voksne fritidslesere. Folkebibliotekene har som en oppgave å ivareta bredden av litteraturtilbudet. Prosjektet skal bidra til at bredden blir formidlet aktivt til publikum. En helhetlig lesersørvis i folkebibliotekene er et fremtidsrettet tilbud. Bibliotekene har en fantastisk mulighet til å være lokalsamfunnets åpne port til litteratur uansett sjanger eller format. Med god kunnskap om alle deler av egen samling samt kjennskap til andre litterære ressurser kan biblioteket være det litterære sentrum i Side 2 av 5

3 lokalsamfunnet. I folkebiblioteket har vi store ressurser i samlingene våre, vi har kunnskap om litteratur og vi yter personlig sørvis. Når en større andel av bokomsetning og lån foregår digitalt, blir disse momentene stadig viktigere. Brukermedvirkning og utadrettet virksomhet i litteraturformidlingen er også en del av en helhetlig lesersørvis. Prosjektet er basert på erfaringer gjort gjennom de siste 30 år i amerikanske folkebibliotek. Det vil gi praktisk og profesjonell tilnærming til en helhetlig lesersørvis i folkebibliotekene. Det skal gi ansatte et kompetanseløft og et tettere samarbeid mellom bibliotekansatte og bibliotek i Telemark på formidlingsfeltet for å gi helhetlig lesersørvis av samme gode kvalitet. I USA har Readers` Advisory service i folkebibliotek bredt om seg og de fleste bibliotek driver med det i en eller annen form. Utviklingen av håndbøker, kurs og elektroniske ressurser på feltet er omfattende. Vi tar sikte på å etablere kontakt med fagpersoner innen Readers` Advisory i USA for faglig veiledning og erfaringsoverføring. Prosjektet har stor overføringsverdi, både til andre brukergrupper og til andre bibliotek og fylker. Prosjektet er tenkt som et permanent tiltak for folkebibliotekene i Telemark med fylkesbiblioteket som ressurssenter. Prosjektet søkes formidlet gjennom sosiale medier og i fagpressen. I tillegg vil det bli formidlet gjennom deltagelse på aktuelle nasjonale og internasjonale bibliotekkonferanser i løpet av og i etterkant av prosjektperioden. Side 3 av 5

4 Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Toårig Fra dato Til dato Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Kursutvikling Åpningskonferanse Kurs, foredrag og verksteder Arbeidsgrupper Utarbeidelse av håndbok i lesersørvis Arbeid med wiki som ressursbank Nasjonal avslutningskonferanse Andre opplysninger Samarbeidspartnere Det er ikke registrert noen samarbeidspartnere. Side 4 av 5

5 Budsjett Søknadsbeløp fra Nasjonalbiblioteket Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Åpningskonferanse 2 dager Kurs, foredrag og verksteder Markedsføring/profilering Studietur og kompetanseheving for prosjektgruppa Nasjonal avslutningskonferanse 2 dager Book club in a bag (20 stk á 2500) Trykking, 50 eks Egenfinansiering, personalressurser Totale utgifter Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket Egenfinansiering, personalressurser (bekreftet tilskudd) Totale inntekter Vedleggsoversikt Beskrivelse Side 5 av 5