Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Like dokumenter
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Smittemåter og smittespredning

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Basale smittevernrutiner

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

RASK VESTFOLD 12. februar

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Forebygging av smitte

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Forebygging av smitte

Smittevern og Renhold

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Informasjon om Svineinfluensa

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Smittevern og infeksjonskontroll

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Vedlegg 1: Opplæringsprogram

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Smittevernseminar 3. mars 2010

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR HELSEINSTITUSJONER

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Medisinsk og Kirurgisk

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

EbolaVirusDisease EVD

Transkript:

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016

Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk Prinsipper Innhold Anbefalinger

Når er det risiko for smitte? Smittefare kan ikke måles ved det «blotte øyet» Bilde: Colourbox

Smitteveier Smittekjeden: Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte (vei)

Smitteoverføring Bekledning Personlig hygiene Beskyttelsesutstyr Atferd Pasient Håndhygiene Personell Omgivelser Utstyr

Basale rutiner - historikk o Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i 1996 Hensikt: Å forene tidligere anbefalinger for isolering av smittsomme sykdommer og tiltak ved eksponering for blod og andre kroppsvæsker o CDC reviderte forholdsreglene i 2007 Alle kroppsvæsker, sekreter og ekskreter behandles som mulig smitteførende uavhengig av smittestatus hos pasienten Hensiktsmessige anbefalinger for tiltak ved luft-, dråpe- og kontaktsmitte kom i tillegg o Norge 2009: Forholdsreglene utviklet videre til å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten

Basale rutiner prinsipp o Alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer o Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder, inkl. forebygging av blodsmitte o Bruk avhenger av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer o Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må basale rutiner utvides med isolering av pasienten

Basale rutiner prinsipp (forts.) = grunnmuren i alt infeksjonsforebyggende arbeid! o Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. o Forebygger smitte mellom pasienter og beskytter helsepersonell.

Basale tiltak hva omfatter det? o Håndhygiene o Hostehygiene o Pasientplassering o Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene, beskyttelse av munn og nese, beskyttelse av øyne, beskyttelse av arbeidstøy og hud. o Håndtering av pasientnært utstyr o Renhold og desinfeksjon o Avfallshåndtering o Håndtering av sengetøy og tekstiler o Trygg injeksjonspraksis o Desinfeksjon av hud o Beskyttelse mot stikkskader

1. Håndhygiene Det viktigste tiltaket (senere)

2. Hostehygiene o «Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte o Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes o Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner o Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter»

3. Pasientplassering o Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres (om mulig) på enerom o Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner o Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten i henhold til lokale retningslinjer

4. Personlig beskyttelsesutstyr (PPE) Hansker senere Munnbind Visir/Briller Frakk (Skotrekk) Bilde: Sykehuset i Vestfold

4. PPE tommelfingerregel 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner

4. PPE - Munnbind Munnbind benyttes for beskyttelse av nese og munn ved fare for søl/sprut av blod og kroppsvæsker. Eksempelvis: o dråpesmitte ved opphold nærmere enn 1 meter av smittekilden (pasient med produktiv hoste) o skylling av sår, aspirering o uttalt hoste hos beboer/pasient o MRSA, norovirus o i arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon

4. Hvordan ta på seg munnbind o Plasser munnbind over nese, munn og hake o Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt o Fest båndene, øverste først o Tilpass munnbindet så det sitter korrekt og godt Kilde: Skisser fra CDC

4. Hvordan fjerne munnbind o Løsne det nederste festebåndet deretter det øverste o Fjern fra ansiktet o Kastes o Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

4.PPE Briller/Visir o I arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon. o Ved fare for sprut av smitteførende materiale, blod eller kroppsvæsker

4. PPE - Frakk o Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden o Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk o Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Fuktig arbeidsdrakt skiftes også o Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient o Flergangs beskyttelsesfrakk byttes hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn

4. PPE - Skotrekk Anbefales kun i hjemmetjenesten (for å beskytte brukerens gulv)

(5. Arbeidsantrekk) o Arbeidsantrekk skal benyttes av alt personale som har kontakt med pasienter, pasientutstyr, pasientomgivelser, pasientmateriale og pasientprøver, mathåndtering, avfall og skittentøy. o Byttes daglig og når det er synlig forurenset o Kort arm i arbeidssituasjoner o Varmejakke og hvit frakk tas av eller brettes opp til albuen. Byttes daglig når brukt i pasientkontakt

6. Renhold http://microblog.me.uk/72

6. Renhold - brukt utstyr

Renhold av pasientnært utstyr forts. o «Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr o Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter o Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner»

6. Renhold - Tekstiler o Sengetøy og andre tekstiler som er tilsølt må håndteres slik at det ikke forurenser flater, hud eller arbeidstøy o Tekstiler i institusjoner skal vaskes på minimum 85 C o Rene tekstiler må oppbevares «rent» o e

6. Renhold - Avfall o Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte o Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall o Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare o Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer

7. Trygg injeksjonspraksis Mål: forebygge inokulasjon av smittestoff til pasientene o Aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr o Engangsampuller eller engangshetteglass bør brukes fremfor flerdosehetteglass o Flerdosehetteglass skal ikke oppbevares i nærheten av pasientbehandlingsområdet o Desinfiser alle membraner før penetrering

8. Forebygging av blod-/stikkuhell o EU-direktiv 2010/32 o Utstyr velges etter risikovurdering o Det skal benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer o Stikkende/skjærende avfall kastes direkte i kanyleboks.

Oppsummering o Basale smittevernrutiner kunnskap, holdninger, atferd o Kvalitetssystemer og internkontroll renhold av utstyr og inventar, prosedyrer o Fasiliteter

Spørsmål?