for å kunne gjennomføre et



Like dokumenter
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Samvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013

Forslag til nasjonal metodevurdering

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Pasientinvolvering og samvalg

Too smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team

Pasientinvolvering og samvalg

Samvalg i rehabilitering?

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

En App for det meste?

Fremragende behandling

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

UTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Gjør kloke valg- kampanjen

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Hvilken nytte har vi av

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan Handlingsplan

Brukermedvirkning. Handlingsplan

KREFTFORENINGEN OG BRUKERMEDVIRKNING

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Samvalg hva betyr det for oss?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Bachelor i sykepleie

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Brukermedvirkning Hva er nytten - i et folkehelseperspektiv?

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Oppfordring til handling

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Samvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen

Fremragende behandling

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Elektronisk helsekort for gravide fra veske til skjerm er det mulig?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Pasientens helsetjeneste

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Transkript:

Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen behandling og omsorg: Ingen beslutning om meg uten meg Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy må kunne anvendes. Pasienten må oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om behandlingen og det må gis tilstrekkelig informasjon (Helse og omsorgsdepartementet, 2013-2017) en tilnærming der helsepersonell og pasient deler den beste, tilgjengelige kunnskap når beslutninger skal tas, og der pasienten støttes i å vurdere ulike alternativer, for å kunne gjennomføre et informert valg Et viktig kjennetegn ved en brukerorientert tjeneste er at pasienter og brukere oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om eget behandlings- eller omsorgstilbud. Retten til medbestemmelse er godt forankret i regelverket, men det kan fremdeles gjøres mye for å gjøre det enklere for pasienter og brukere å ta denne rettigheten aktivt i bruk. Pasient og bruker og personellet bør samarbeide om å avklare hvilke valgmuligheter som foreligger og deretter velge det mest egnede behandlingseller omsorgstilbudet. I denne prosessen må pasient og bruker få hjelp til å balansere fordeler og ulemper, kommunisere egne preferanser og få mulighet til å velge det alternativet som er mest i tråd med disse.

Verktøyene skal gi kunnskapsbasert og pedagogisk utformet informasjon om helsetilstand og om ulike alternativer for behandling og oppfølging. Beslutningsstøtteverktøyet er bygget opp slik at brukeren først får informasjon om de ulike alternativene, og om fordeler, ulemper og eventuelle bivirkninger av behandling. Brukeren blir så spurt om egne preferanser, for eksempel i hvor stor grad han eller hun synes det akseptabelt å ta medisiner hver dag og å leve med bivirkninger. Til slutt hjelper verktøyet brukeren med å treffe en beslutning som grunnlag for dialog med egen behandler Tilgang til pålitelige, kunnskapsbasert informasjon som skisserer behandlings, pleie eller støttealternativer, resultater og usikkerhet Samvalgsveiledning med en kliniker eller annet helsepersonell med samvalgs opplæring for å avklare alternativer og preferanser Coulter, A. and Collins, A., 2011. Making shared decision-making a reality: no decision about me, without me. [pdf] London: The Kings Fund. Available at: http://www.kingsfund.org.uk/publications/nhs_ decisionmaking.html Pasientens helsetjeneste Langsiktige mål: Valgfrihet for pasienter Pasienter og brukere skal medvirke aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud (individnivå) I kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell når én behandling ikke er best for alle men verdier og preferanser avgjør Kan inngå i pasientforløp/behandlingslinjer på beslutningspunkter Samvalg anerkjenner pasientens rett til å bestemme over sin omsorg, og sikrer at de er fullt informert om alternativene de står overfor Innebærer å gi pasienten pålitelig evidensbasert informasjon om sannsynlige fordeler og ulemper av intervensjoner eller handlinger, inkludert enhver usikkerhet og risiko avklare pasientens preferanser og støtte implementering Samvalg krever gode kommunikasjonsferdigheter av klinikeren eller annet helsepersonell Teknikker for å støtte informasjonsdeling, risikokommunikasjon og overveielse av alternativene Kan støttes ved bruk samvalgsverktøy

AD/(:+6-2(/>%% @-J-&,*+*+*$&*2,('%-*$,*$% (+*S*+'$%*+ #? 1:<J(++(%',(+*S*+'$%*+ #? *+-$$*)4/J-'22* '$)*S'2-$/*+./ 1#+J*+-$/*+?? MN:(KG+(.0 MN:( KG+(.0 (+*S*+'$%*$*./;1*0 %.0;'+J*X$*+,J* D6 D6 HNW+*J*,0#2-/S.+ (+<(D/G673(+/(+7% G:(I(:6+7(:%Y7/O:(;*2* 1*-*$ @-21-.1*+SW+*B6</U2('%-*$,*$*L Coulter, A. and Collins, A., 2011. Making shared decision-making a reality: no decision about me, without me. [pdf] London: The Kings Fund. Available at: http://www.kingsfund.org.uk/publications/nhs_ decisionmaking.html Samvalg kan innebære forhandlinger og kompromiss, men kjernepunkt er erkjennelsen av at klinikere og pasienter bringer forskjellige, men like viktige former for kompetanse til beslutningen som skal tas 34(1*%:-5(/*%(19..+1",( EF+4(5B*4(DD(+% AD/(:+6-2(:>%% 96B26D=%Q7'6:(4%4(,373*+5B6<3+=R% PK4%*=%6+C(I6D3+=(:%(:%4(+%G6/(:+6D37-7<(%B*4(DD(+% EF++7<6G%(:%B6</% H:(I(:6+7(:%7<JFD/%3% <F++7<6G%*=%:K4%(:%(+46% 7/L::(%B6</% ED3+3<(:(+7%:*DD(>% <-'/$.%U%*+* ('%-*$,*$%&2-$-%&* )*;.19J-%&#,*+* 1'2/*$*./ 0#2-/;*,*$* M(3D(4(:(+7%:*DD(>% 9,4+&*Z1*-2*J*J*+J*,,+*$/%S.+',('%-*$,*$ W$%&*+YJ*2,'-%'01'2/6 8KD>%S$S.+0*+, )*%2#,$-$/)'%*+,(Y ('%-*$,*$% (+*S*+'$%*+91*+J-*+9 )*%,S.+%&$-$/./ &2-$-%&'$)*S'2-$/ 1. Erkjenne at preferanser er innebygd i vurderinger og anbefalinger 2. Være åpne om preferansene og hvem som har definert de 3. Gjøre det mulig for enkeltpasientens preferanser å styre hele veien H673(+/(+7%:*DD(>% SJ*$UX%*+*./ &.00#$-%*+*%-$* 1*+J-*+./(+*S*+'$%*+ @-21-.1*+SW+*B6</U2('%-*$,*$*L

Ingen beslutninger om meg, uten meg, er er et godt prinsipp. En trend internasjonalt er det som kalles shared decision-making eller samvalg på norsk. Det betyr ikke at pasienter skal bestemme over leger, men kunne påvirke beslutninger som angår dem selv. Det skal det bli mer av. Det krever tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse og sykdom. Pasient - og brukerrollen er i ferd med å forandre seg Lettere å få tilgang til helseinformasjon og god kunnskap enn før Viktig med tilpasset informasjon til pasienter Sikrer at pasienter som ønsker får være med og ta viktige beslutninger om behandling Verktøyet gir informasjon om alternativene, og tar med pasientens verdier/kriterier i beslutningen De er ikke ment til å erstatte konsultasjon med legen, men til å hjelpe pasienten å foreta informerte, verdi-baserte beslutninger sammen med legen/helsepersonell At hvilke alternativer som er tilgjengelige, er klart og tydelig for pasienten At hvilke utfall og prosesser som alternativene innebærer, er klart og tydelig for pasienten Strategi for brukermedvirkning SI 2013-2016 At hvordan han/hun vekter og vurderer fordeler og ulemper knyttet til alternativene, er klart og tydelig for pasienten At hvor sannsynlige de ulike utfallene og prosessene er, inkludert usikkerhet, er klart og tydelig for pasienten Strategi for brukermedvirkning SI 2013-2016

3. I hvilken grad og på hvilke måter bør pasienten være involvert? 2. Er det rimelig at pasienten er involvert på beslutningspunktene? 1. Fins det beslutningspunkter i pasientforløpet? B*J)*%,*00*2%*-('%-*$i.+2W( Beholde brystet? Unngå strålebehandling? Unngå et stort arr? Men, hva er viktig for pasienten? Studier viser at det er omtrent lik overlevelse for kvinner som får brystbevarende kirurgi etterfulgt av stråling som de som får mastektomi (fjerner hele brystet) @'2/*,0*22.0)+4%,)*1'+*$J*&-+#+/-*22*+ 0'%,*&,.0-1*JUJ2-/.((J'/*,)+4%,&+*OL d*;'$j2-$/%2-$n*+z('%-*$i.+2w(z ('&&*S.+2W( ( W( Valg og revurdering av legemiddel Kroniske lidelser Screening Kirurgi Kreftbehandling 96B26D=72(:</LO%GK%C(7DF/+3+=7GF+</(+(U% Avveining mellom fordeler og ulemper Usikkerhet rundt konsekvenser Når én behandling ikke er best for alle Til bruk ved preferansesensitive avgjørelser MY+*+%'01'2/%1*+&,W4*/$*,L Flere hu hundre samvalgsverktøy samval algsverktøy på engelsk lsk :'&&*S.+2W(

7*2%*M.+J 7ClZj$$2'$J*, "+*OS.+*$-$/*$ C;'+*Qj3 F-&%;.%(-,'2*,QC*$,*+S.+('%-*$,0*J1-+&$-$/./ %'0;'$J2-$/%S.+%&$-$/mT`C M'%N.$'2,$*[1*+&S.+%'01'2/Q/+#((*S.+ #,1-&2*+*'1%'01'2/%1*+&,W4\ jm.+/* USA: I Obama sin helse reform - stort kapittel om implementering av samvalg Storbritannia: ønsket å implementere samvalg for å øke pasientsikkerheten og kvaliteten Canada: hvordan kan vi forbedre helsesystemet? Brukerundersøkelser viste at pasienter ønsker å bli mer involvert i beslutninger j$,*+$'%n.$'2,\k*+*(.2-u%&* 0'$J',*+ eee6#$$6$. M'%N.$'2, F*/-.$%S#$&%N.$*$S.+&#$$%&'(%%,W[*J-%(.$*+*+\

:FjTFj3nFTHEjMM<n3dnC3nGo3nFMG3j@n3 `$$/Y(+'&U%&p'+)*-Jp&$4[*,U2)*;'$J2-$/*$ C'00*$2-/$,.)*;'$J2-$/*+ Stacey et al 2012 Helsepersonell bør ta del i samvalg, kanskje i rollen som en samvalgsveileder? Det kan være en sykepleier, jordmødre, fysioterapeut, vernepleier, eller annet helsepersonell med opplæring i samvalg )-%+-,-5+4.-%%-/+(54%%-(*(+"#$"%&(

Økt kunnskap Større andel pasienter med nøyaktig forståelse av risiko 50 % økning i andel pasienter som tar valg i tråd med egne verdier Færre pasienter oppgir å ikke være informert Færre pasienter oppgir å være usikre på egne prioriteringer Øker: Livskvalitet Følelsen av kontroll over sykdommen Symptomlindring Minsker: Fatigue Depresjon Sykdoms bekymringer Men de fleste pasientene ønsker mer aktiv involvering Kiesler, D. J., & Auerbach, S. M. (2006). Optimal matches of patient preferences for information, decision making and interpersonal behavior: Evidence, models and interventions. Patient Education and Counseling. Gi pasienter et valg der det er mulig Gi pasienter kunnskapen til å ta del i valget ved hjelp av et samvalgsverktøy eller samvalgsveiledning Bidrar til at pasienter som ønsker kan være med og ta den beste beslutningen basert på egne verdier og preferanser