Unios notatserie nr. 5/2012 Hybriden - tjenestepensjon à la carte Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. juni 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88 50 www.unio.no
Innhold Side Bakgrunn... 3 Ny hybrid - fellestrekk... 5 Nærmere om standardmodellen... 7 Nærmere om grunnmodellen... 8 Like gode som dagens?... 8 Avkortingen ved 62 år... 12 Livsvarig eller opphørende?... 13 Avtalefesting... 14 Overlever dagens ytelses- og innskuddsordninger?... 14 Unios notatserie på www.unio.no (utdrag) Nr 1 2006 Pensjonsopptjening for studier Nr 1 2007 Tjenestedirektivet en oversikt Nr 6 2007 Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr 7 2007 Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr 8 2007 Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr 1 2008 Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr 2 2008 AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr 4 2008 Skift/turnus og deltid Nr 5 2008 Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr 1 2009 Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr 3 2009 OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr 5 2009 Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr 6 2009 En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr 2 2010 Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr 3 2010 Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr 6 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Nr 1 2011 Brutto er best Nr 5 2011 Uførepensjon og skatt Nr 6 2011 Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2012 Nr 7 2011 Kunnskapskommunen Nr 8 2011 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet Nr 1 2012 På arbeidsgivers nåde privat tjenestepensjon Nr 2 2012 Er forskning arbeid? Nr 3 2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Nr 4 2012 Unios kommentarer til Revidert budsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Nr 5 2012 Hybriden tjenestepensjon à la carte Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 5/2012 2
27. juni 2012 Hybriden tjenestepensjon a la carte Banklovkommisjonens 1 forslag til nytt tjenestepensjonsprodukt i privat sektor tilfredsstiller alle behov en arbeidsgiver måtte ha. Bedriften kan spare mye eller lite til de ansattes pensjoner. Arbeidsgiver kan videre fri seg fra en hver garanti, velte all risiko over på arbeidstakerne og dermed styre unna balanseføringen av framtidige forpliktelse. Motsatt kan arbeidsgiver garantere de ansatte lønnsregulering av pensjonskapitalen og dermed sikre et visst nivå på pensjonene. I notatet vises det bl.a. at forslagene til maksimalsatser er satt for lavt til å gi like gode pensjoner som dagens ytelsesordninger. Kommisjonens forslag på 7 pst må økes til minst 8,5 pst for å kunne sikre pensjoner på to tredeler av sluttlønn innenfor standardmodellen. Den nye hybriden kan velte både de gode gamle ytelsesordningene og de unge innskuddsordningene. Det første vil kunne føre til en betydelig svekkelse av pensjonene til ansatte i privat sektor. Banklovkommisjonens forslag etterlikner den nye folketrygdens opptjeningsprinsipper. Det innføres et allårsprinsipp og en viss prosent av lønn skal hvert år tilføres den enkeltes pensjonsbeholdning. Den beste utgaven av hybriden, «standardmodellen» med lønnsregulering av pensjonsbeholdningen kan gjøres nesten like god som dagens ytelsespensjoner. Den dårligste utgaven, «grunnmodellen» legger all risiko over på arbeidstaker så bedriften slipper balanseføring i regnskapene. Grunnmodellen likner mye på dagens innskuddsordninger. Om det vil bli mulig å videreføre de eksisterende foretakspensjonsordningene avklares i tredje fase av Banklovkommisjonens arbeid som antas å være ferdig vinteren 2013. Et viktig tema i den tredje fasen er sammenkoblingen av den opptjente pensjonskapitalen i dagens ytelsesordninger med de nye ordningene slik at en unngår masseutstedelser av fripoliser. Bakgrunn Økte pensjonskostnader og økt usikkerhet rundt framtidige pensjonskostnader har fått mange arbeidsgivere til å lukke ytelsesordningene og gå over til innskuddsordninger de siste årene. Årsakene til at en del arbeidsgiverne løper fra de gode gamle ytelsesordningene som sikter mot en samlet pensjon inklusive folketrygd på 60-70 pst av sluttlønn er flere: Lav rente og lav aksjeavkastning gir høy premie. Tidligere når renta var høyere dekket avkastningen av pensjonsmidlene store deler av pensjonskostnadene. Lavrenteregimet har ført til at premien må dekke en mye større del de siste årene. På forsikringsspråket heter det at den garanterte renta (beregningsrenta) settes ned med den følge at premien går opp både for å dekke årets premie og for å dekke et antatt fremtidig oppreserveringsbehov. 1 Erik Orskaug er Unios medlem i Banklovkommisjonen under arbeidet med tilpasningen av private tjenestepensjoner til ny folketrygd. Unios notatserie nr. 5/2012 3
Økt levealder gir høyere pensjonskostnader. Livselskapene har tidligere av konkurransemessige grunner skjøvet denne delen av regninga foran seg. Det har gitt noen byks i premien de siste årene. Økt bunnlinjeoppmerksomhet fra utbytteivrige eiere har gitt økt press mot tjenestepensjonsordninger som krever balanseføring, dvs. at framtidige kostnader som følger av dagens inngåtte forpliktelser skal vises i selskapenes regnskaper (i balansen). Økte kostnadsbevissthet, men kanskje særlig den økte uviljen mot å garantere for størrelsen på pensjonene har de siste årene framstått som arbeidsgiversidens viktigste grunner for å finne alternativer til dagens ytelsesordninger. Banklovkommisjonens forslag legger derfor stor vekt på at det nye pensjonsproduktet samlet sett reduserer «nivået på balanseføringen» selv der arbeidsgiver f.eks. garanterer for reguleringen av pensjonsbeholdningen. Det viktigste grepet på dette området er å erstatte dagens rentegaranti med en null-garanti. Figur 1 viser at den langsiktige trenden siden 1985 har vært et fallende rentenivå og at renta har vært særdeles lav etter finanskrisa. Arbeidsgiver har derfor måttet betale mer for å regulere opp pensjonskapitalen i ytelsesordningene. Figur 1: Rentenivået i Norge siden 1985 (3-mnd NIBOR rød, 10 år stat sort) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 mai 85 mai 88 mai 91 mai 94 mai 97 mai 00 mai 03 mai 06 mai 09 mai 12 Unios notatserie nr. 5/2012 4
Ny hybrid - fellestrekk Banklovkommisjonen foreslår en ny «a la carte» privat tjenestepensjon der arbeidsgiver kan velge nivå på sparingen og plassering av risiko. Arbeidsgiver kan velge å ta ansvaret for all risiko (sammen med livselskapet) som i dagens ytelsesordninger eller velge å velte deler av eller all risiko (avkastningsrisiko, sluttlønnsrisiko, levealdersrisiko osv.) over på arbeidstaker som i dagens innskuddsordninger. Velger arbeidsgiver en mellomting får vi en hybrid pensjonsordning: litt innskuddsordning og litt ytelsesordning. Den nye tjenestepensjonsordningen har to hovedmodeller: I grunnmodellen er all risiko veltet over på arbeidstaker, i standardmodellen er kravet minst at det skal være lønnsregulering av pensjonskapitalen, i tillegg kan en beholde flere trekk fra dagens gode foretakspensjonsordninger. I det ene yttertilfellet kan pensjonen bli like dårlig som de dårligste innskuddsordningene med 2 pst sparing og all risiko veltet over på arbeidstaker. Dvs. at arbeidsgiver ikke garanterer for noe (annet enn en svært liten risiko knyttet til den såkalte null-garantien), og kun forplikter seg ved årets premie (2 pst av lønn). I det andre yttertilfellet kan den nye pensjonsordningen bli (nesten) like god som dagens beste ytelsesordninger med høy sparing(25,1 pst av lønn for inntekter over 7,1G), garantert regulering av pensjonsbeholdningen, oppregulering i forhold til sluttlønn, uføredekning mv. Figur 2: Den nye hybriden. Arbeidsgiver kan velge langs to akser: 1) Høy eller lav sparing. 2) Garantere reguleringen av pensjonsbeholdningen eller velte all risiko over på arbeidstaker og la pensjonene bestemmes av utviklingen i rente- og aksjemarkedet som med dagens innskuddsordninger. Arbeidsgiver stiller garantier Standardmodell med lav sparing 2 pst Standardmodell med høy sparing 7/18,1 pst Regulerings- og risikovalg: Regulering av pensjonskapital Sluttlønnsregulering Regulering av løpende pensjon Uføre- og andre risikodekninger YTP 60 pst YTP 66-70 pst Arbeidstaker tar all risiko Grunnmodell med lav sparing 2 pst IP 2 pst IP 5/8 pst Grunnmodell med høy sparing 8/18,1 pst Lav sparing Høy sparing Unios notatserie nr. 5/2012 5
Den nye tjenestepensjonen er fleksibel langs to akser, hvor mye som spares og hvor stort reguleringsansvar arbeidsgiver ønsker å ta for pensjonsbeholdningen samt om arbeidstaker skal ha uføredekning og andre risikodekninger. Fleksibiliteten i det nye tjenestepensjonsproduktet er vist i figur 2. Fleksibiliteten i ordningen adskiller seg særlig fra dagens tjenestepensjonsprodukter i privat sektor ved at det vil bli mulig å velge en ordning som likner på dagens innskuddsordning, men med like høy sparing som i dagens gode ytelsesordninger. Videre blir det mulig å velge en ordning med garanterte ytelser, men med like lav sparing som en 2 pst innskuddsordning eller de dårligste ytelsesordningene som sikter mot en samlet pensjon på 60 pst. Fellestrekk ved den nye tjenestepensjonsordningen Du tjener opp en viss prosent av lønn hvert år som legges til din pensjonsbeholdning, med andre ord allårsopptjening på beholdningsform som i den nye folketrygden o 2-7(8) pst av all lønn fra foretaket 0-12 G, den øvre grensen på 7 pst gjelder for standardmodellen, mens den øvre grensen på 8 pst gjelder for grunnmodellen o Kan ha inntil 18,1 pst for inntekt over 7,1 G for å kompensere for at folketrygden ikke gir opptjening over 7,1 G. Modellen åpner med andre ord for at det bare gis pensjonsopptjening for inntekt under 7,1 G og kan således også brukes som en påbygning på den nye AFP-ordningen i privat sektor Kjønns- og aldersnøytrale premier og delingstall Forsikringsbasert tjenestepensjon som enten stiller krav om lønnsregulering av pensjonsbeholdningen (standardmodellen) eller at all avkastning skal tilføres pensjonsbeholdningen (grunnmodellen) Null-garanti for å sikre den nominelle verdien av pensjonskapitalen (gjelder ikke ved investeringsvalg). Null-garantien avløser dagens «garanterte rente» (beregningsrenta) som i dag ligger på 2,5 pst for ny opptjening. Null-garantien antas å gjøre det lettere å plassere pensjonskapitalen slik at den gir høyere avkastning over tid. Den vil redusere kravet til soliditetskapital (buffere) betraktelig. «Null» er valgt for å ha en garanti for at pensjonsbeholdningen nominelt ikke reduseres fra år til år. Bedriftene må betale ekstra premie for null-garantien. Denne blir betydelig lavere enn dagens rentegarantipremie, og det antas at null-garantien i seg selv ikke vil utløse krav om balanseføring. Dødelighetsarven tilfaller medlemmene av pensjonsordningen (aktive og pensjonister) samt til fratrådte fram til uttak av pensjon (regler for pensjonsbevis). Dødelighetsarven er den pensjonsbeholdningen som tilhører de som dør før de tar ut pensjon eller «tidligere enn forventet» når de er pensjonister. I dagens ytelsesbaserte ordninger som folketrygden, privat AFP og private foretakspensjonsordninger tilfaller dødelighetsarven de andre medlemmene i pensjonsordningene. Dette er en viktig forskjell sammenliknet med dagens innskuddsordninger hvor dødsarven tilfaller arvingene. Dødelighetsarven vil utgjøre en betydelig tilførsel til pensjonsbeholdningen som gjør denne ordningen bedre enn innskuddsordningen gitt like sparesatser, eventuelt at arbeidsgiver kan komme unna med lavere satser enn i innskuddsordningen fordi dødelighetsarven kommer i tillegg. Kostnader ved administrasjon og (vanlig) forvaltning dekkes av bedriften Unios notatserie nr. 5/2012 6
Levealdersjustering med korrigerte (høyere) delingstall gir lavere samlet pensjon (og noe svakere kompensasjon for inntekt >7,1G), se nærmere omtale under avsnittet «Like god som dagens?» Foretaket kan velge opphørende pensjonsordning, men utbetalingen må minst vare til pensjonisten har fylt 80 år (her har Unio særmerknad) Det kan innbetales egenandel fra arbeidstakerne slik vi kjenner det fra offentlig tjenestepensjon. Det er satt en grense for egenandelen på inntil halvparten av den maksimale sparesatsen. Videre vil det være individuell reservasjonsrett for de som er medlemmer i dag (når en ordning konverteres), men nye medlemmer av pensjonsordningen vil ikke ha reservasjonsrett Det kan foretas engangsinnbetaling inntil 2 pst. av lønn. Dette kan f.eks. gjøres dersom bedriften har store overskudd et år eller det kan gjøres som del av et tariffoppgjør hvor de ansatte velger å bytte noe av lønnsveksten i en tilleggsinnbetaling til den enkeltes pensjonsbeholdning Det åpnes ikke for å dempe avkortingen ved tidliguttak, f.eks. ved å stoppe eller redusere opptjeningen etter 62 år (her har LO, Unio og YS særmerknad) Nærmere om standardmodellen Med standardmodellen skal det være mulig å komme nær dagens gode ytelsespensjonsordninger. Det legges det til grunn at arbeidsgiver har risikoen for at pensjonsbeholdningen oppreguleres med lønnsveksten. Standardmodellen vil kreve balanseføring i regnskapene fordi bedriften står ansvarlig for risikoen ved framtidige pensjonsløfter. Særtrekk ved standardmodellen Regulering av pensjonsbeholdningen etter den alminnelige lønnsvekst, vil kreve balanseføring Det kan velges sluttlønnsregulering helt eller delvis (lovutkastet er uklart) Alle kostnader dekkes av bedriften Det kan være investeringsvalg for bedriften, men bedriften må stå ved sin reguleringsgaranti overfor arbeidstaker Det kan velges uføre- og etterlattedekninger Det kan velges å regulere løpende pensjoner som i ny folketrygd, alternativet er å la avkastningen av pensjonsmidlene avgjøre reguleringen av løpende pensjoner Hvis en ser bort fra muligheten for å velge sluttlønnsregulering er standardmodellen ganske lik den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Her reguleres pensjonsbeholdningen med den generelle lønnsveksten, løpende pensjoner reguleres som alderspensjonen i folketrygden, det er uføre- og etterlattedekninger og den årlige premien til alderspensjonen er hhv 6,03 pst for inntekt under 7,1 G og 24,13 (6,03 + 18,1) pst for inntekt mellom 7,1 G og 12 G. For stortingsrepresentantene har det ikke vært nødvendig å videreføre sluttlønnsprinsippet fordi de (det store flertall) har lik lønn. Unios notatserie nr. 5/2012 7
Nærmere om grunnmodellen I grunnmodellen kan arbeidsgivere velte all risiko over på arbeidstaker. På den måten unngår foretaket balanseføring av framtidige pensjonskostnader i regnskapene. Arbeidsgivers eneste forpliktelse er årets premie og årets kostnader. I grunnmodellen er det avkastningen i rente- og aksjemarkedet som alene avgjør hvor stor pensjonen blir. Hvis modellen kombineres med individuelt investeringsvalg likner på nesten alle måter en innskuddspensjon (unntatt dødelighetsarven). Særtrekk ved grunnmodellen All avkastning av pensjonskapitalen tilføres pensjonsbeholdningen Ett prosentpoeng høyere maksimal sparesats (8 pst av lønn) enn i standardmodellen for å kunne kompensere for risiko samt kostnader som i større grad legges på arbeidstaker Arbeidstaker dekker vederlag for avkastningsrisiko, premie for levealdersrisiko og administrasjonskostnader i utbetalingstiden pluss kostnader ved eventuelt individuelt investeringsvalg Arbeidsgivers eneste forpliktelse er årets sparing og kostnader Ingen balanseføring forutsetter at all risiko er lagt over på arbeidstaker, levealdersjustering forutsettes å eliminere risiko for langt liv, null-garanti antas å ikke utløse balanseføring Det kan være uføre- og etterlattedekninger (vil utløse balanseføring) Det kan være individuelt investeringsvalg for arbeidstaker (da gjelder ikke null-garantien) Like gode som dagens? Det er de maksimale sparesatsene i modellen som avgjør hvor god den nye pensjonen kan bli. Dimensjoneringen av de maksimale sparesatsene tar utgangspunkt i at det skal være mulig å nå samme pensjon ved uttak 67 år. Beregningene er gjort med forholdstall for 1943-kullet som er 67 år i 2010. Det ses med andre ord bort fra effektene av levealderjustering. Vi går skrittvis fram for å svare på spørsmålet om hybriden kan bli like god som dagens ytelsespensjoner som sikter mot 66-70 pst av sluttlønn. Sammenlikningen avgrenses til standardmodellen med «alminnelig» lønnsregulering av pensjonsbeholdningen. Vi ser også på effekter av kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden og på effektene av stigende inntekt. Først ser vi hvordan pensjonen tjenes opp i den nye hybriden. Tjenestepensjonen kommer som tidligere på toppen av folketrygden. Folketrygden beregnes med folketrygdens forholdstall. I tjenestepensjonen spares inntil 7 pst av all inntekt opp til 12G og inntil 18,1 pst av inntekt mellom 7,1-12G. Etter at tjenestepensjonen i «første runde» er beregnet etter folketrygdens forholdstall skal det korrigeres for to forhold: Medlemmene i pensjonsordningen skal tilføres dødelighetsarv fra de som dør før pensjonsuttak eller «før normalt» som pensjonister. Isolert sett gir dette økt pensjon. Dernest skal det korrigeres for at medlemmene av pensjonsordningen lever lenger enn gjennomsnittet for hele befolkningen. F.eks. viser tall fra FNO at observert dødelighet i 2005-2009 for menn i alderen 60-69 år i kollektiv pensjonsforsikring er 74 pst av dødeligheten for menn i befolkningen. Unios notatserie nr. 5/2012 8
Effekten av lavere dødelighet (lever lenger) gir isolert sett lavere pensjon for gitt sparing. Denne effekten er også langt sterkere enn dødelighetsarven. Samleeffekten tas inn som korrigerte forholdstall, og den antas å være så stor som 15 pst. Dvs. at forholdstallene blir 15 pst høyere og tjenestepensjonen 15 pst lavere enn om vi bare hadde brukt folketrygdens forholdstall. Denne korrigeringen foreslås gjennomført for alle som benytter den nye tjenestepensjonsordningen i privat sektor. Vi ser av tabell 1 at samlet kompensasjon for en jamn inntekt på 650.000 kroner blir 70,8 pst. gitt jamn inntekt og 40 års opptjening i både folketrygd og tjenestepensjon. Tabell 1: Samlet pensjon, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt 650.000 Folketrygd 311 141 - pst av sluttlønn 47,9 Tjenestepensjon 0-12G 135 746 Tjenestepensjon 7,1-12G 39 859 Sum TP før korrigering 175 605 Korrigert levealderjustering TP -26 341 Sum tjenestepensjon 149 264 - pst av sluttlønn 23,0 Samlet pensjon 460 405 - pst av sluttlønn 70,8 Tabell 2 viser kompensasjonen for forskjellige inntektsnivåer. Vi ser at kompensasjonen for de høyeste inntektene er noe lavere enn for inntekter under 7,1 G. Dette skyldes at tjenestepensjonen for disse inntektene utgjør en større andel av samlet pensjon og denne delen har en kraftigere levealderjustering. Tabell 2: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt 406 000 487 000 576 000 690 000 974 000 - lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 54,0 54,0 54,0 45,1 31,9 Tjenestepensjon 17,8 17,8 17,8 25,3 36,5 Samlet pensjon 71,8 71,8 71,8 70,4 68,4 I tabell 3 er opptjeningen i tjenestepensjonen satt til 33 år. Dagens ytelsesordninger har vanligvis krav om 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. De som vil bli fullt omfattet av den nye ordningen vil for de andre årene i arbeid minst ha obligatorisk tjenestepensjon. For å «kompensere» for dette er det i beregningene lagt inn 3 «ekstra» opptjeningsår. Tabellen viser at de fleste inntekter fortsatt vil nå målet om to tredeler av sluttlønn i pensjon, men ikke helt Unios notatserie nr. 5/2012 9
opp til 70 pst som er øverste «siktemål» i dagens ytelsesordninger. De høyeste inntektene ligger noe under to tredeler. Tabell 3: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT, 33 år i TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, 1943- kullet Lønnsinntekt 406 000 487 000 576 000 690 000 974 000 - lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 54,0 54,0 54,0 45,1 31,9 Tjenestepensjon 14,6 14,6 14,6 20,9 30,1 Samlet pensjon 68,6 68,6 68,6 66,0 62,1 I tabell 4 er den kunstige forutsetningen om jamn inntekt byttet ut med at sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn. Vi har ikke tall for gjennomsnittlig lønnskarriere i privat sektor, men når vi tidligere har diskutert dette i forbindelse med offentlig tjenestepensjon har partene lagt til grunn at sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn. Vi ser at utslagene av høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn på kompensasjonsgradene er relativt sterk. Kompensasjonsgraden faller markert og ligger på 62,7 pst av sluttlønn for de store gruppene med inntekt under 7,1G og enda lavere for de høyeste inntektene. For mange grupper i privat sektor vil lønnskarriere gi en sluttlønn som ligger mye høyere enn 7 pst over gjennomsnittslønna. For disse gruppene vil den nye tjenestepensjonsordningen gi langt dårligere uttelling så sant arbeidsgiver ikke velger å regulere pensjonsbeholdningen etter den enkeltes individuelle lønnsutviklingen til enhver tid slik dagens ytelsespensjonsordninger gjør. Tabell 4: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt 406 000 487 000 576 000 690 000 974 000 - lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 15,5 15,5 15,5 19,8 30,2 Samlet pensjon 62,7 62,7 62,7 61,9 60,1 I tabell 5 har vi både tatt hensyn til kortere opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og lønnskarriere. Vi ser med andre ord på de akkumulerte effektene fra tabellene foran. Tabellen viser at ingen vil få høyere samlet pensjon enn 60 pst, de med høyere inntekter vil få under 55 pst sluttlønnskompensasjon. All den tid kort opptjening i en god tjenestepensjonsordning ikke er uvanlig og en viss lønnskarriere er vanligere enn jamn inntekt viser disse beregningene at de maksimale sparesatsene i den nye tjenestepensjonsordningen er satt for lavt. Unios notatserie nr. 5/2012 10
Tabell 5: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT, 33 år i TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt 406 000 487 000 576 000 690 000 974 000 - lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 12,8 12,8 12,8 16,3 24,9 Samlet pensjon 60,0 60,0 60,0 58,5 54,8 Tabell 6 viser at den lave sparesatsen som benyttes for all inntekt 0-12G må økes fra 7 til 8,5 pst bare for å gjøre det mulig å kompensere for en antatt gjennomsnittlig lønnskarriere med 7 pst høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. Tabell 6: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 8,5 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt 406 000 487 000 576 000 690 000 974 000 - lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 18,8 18,8 18,8 23,1 33,5 Samlet pensjon 66,0 66,0 66,0 65,2 63,4 Oppsummering Gjennomgangen over har vist at en sparesats på 7 pst (pluss 18,1 pst over 7,1 pst) gjør det mulig å nå en samlet pensjon tilsvarende to tredeler av gjennomsnittslønn over karrieren for inntekter opp til 690.000 kroner også når det legges inn en forutsetning om kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn folketrygden. Tas det hensyn til en moderat lønnskarriere der sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønnen til den enkelte faller kompensasjonsgraden derimot under 63 pst for alle inntekter og ned mot 60 pst for de høyeste inntektene. Kombinasjonen av kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden og 7 pst høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn bringer kompensasjonsgraden ned til 60 pst for inntekter under 576.000 kroner og under 55 pst for de høyeste inntektene (tabell 5). Høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn kan ivaretas ved at pensjonsordningen regulerer pensjonsbeholdningen etter den enkeltes individuelle lønnsvekst, slik som sluttlønnsreguleringen fungerer i dagens foretakspensjonsordning. På den annen side er det grunn til å tro at de fleste foretak som velger standardmodellen avstår fra å ha sluttlønnsregulering i sine ordninger. Den maksimale sparesatsen i standardmodellen bør derfor økes fra 7 til 8,5 pst for lønn 0-12G slik at også disse ordninger med regulering lik alminnelig lønnsvekst får mulighet til å tilby tjenestepensjoner som sammen med Unios notatserie nr. 5/2012 11
folketrygden gir en samlet pensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn (tabell 6). Denne muligheten må ikke forbeholdes foretak som velger individuell sluttlønnsregulering. Medlemmene fra LO, Unio, YS og Akademikerne i Banklovkommisjonen står samlet bak en særmerknad som mener de maksimale sparesatsene er satt for lavt. «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at utredningen gir et samlet inntrykk av at eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger sikter mot et pensjonsnivå på om lag to tredjedeler av lønn og at dette ligger som premiss for vurderingen av de skattemessige rammer for maksimale innskuddspremier i nytt lovverk. Disse medlemmene vil vise til at det i Banklovkommisjonens oppdrag ikke er lagt til grunn at det skal utredes innstramming i de skattemessige fradragsmuligheter og at det også i det nye lovverket bør være rom for foretak som ønsker å sikte mot et tilsvarende pensjonsnivå som de har i dag (for eksempel et samlet pensjonsnivå på 70 prosent).» Avkortingen ved 62 år Avkortingen ved tidliguttak er stor i det nye pensjonssystemet, det følger av den aktuarielle beregningsmåten. For de som har interessante jobber og helse til å velge kan dette forsvares. For de som er slitne og må gå ved 62 år oppleves avkortingen sosialt urettferdig. Fagbevegelsen har helt siden Pensjonsreformens start vært opptatt av denne problemstillingen. I den nye AFP-ordningen i privat sektor stoppet en f.eks. opptjeningen ved 62 år for å dempe avkortingen ved tidliguttak. På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon 2, viser forskjellige måter å dempe avkortingen ved tidliguttak i den nye hybriden. Det kan f.eks. gjøres ved å redusere eller stoppe opptjeningen etter 62 år. Det frigjør også premie til å øke satsene noe før 62 år. I en standardmodell hvor opptjeningen stoppes ved 62 år vil avkortingen reduseres fra 31 pst til 21 pst sammenliknet med den pensjon en ville fått om en sto i arbeid til 67 år. Det ble videre vist at avkortingen i en grunnmodell ville være større hvis avkastningen av pensjonsbeholdningen var større enn lønnsveksten. På den annen side vil høyere avkastning gi høyere pensjon. I tabell 7 viser avkortingen ved tidliguttak 62 år sammenliknet med uttak ved 67 år for forskjellige forutsetninger om opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og lønnskarriere. Tabell 7: Avkorting ved 62 år sammenliknet med 67 år, utslag ved forskjellig opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og utslag av lønnskarriere, 40 års opptjening i FT, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, pensjonsbeholdningen reguleres med den alminnelige lønnsvekst, 1943-kullet Lønnskarriere Jamn Jamn 7 pst 7 pst Opptjening FT/TP 40/40 40/33 40/40 40/33 Folketrygd 32,6 32,6 32,6 32,6 Tjenestepensjon 32,6 34,7 32,6 34,7 Samlet pensjon 32,6 33,1 32,6 33,1 2 Unios notatserie nr. 1/2012 Unios notatserie nr. 5/2012 12
Tabellen viser at lønnsvekst ut over alminnelig lønnsvekst ikke påvirker avkortingen sammenliknet med en forutsetning om jamn inntekt. Kortere opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden gir på den annen side sterkere avkorting ved tidliguttak enn tilsvarende avkorting i folketrygden fordi tidliguttaket i tjenestepensjonsordningen beregnes i forhold til en kortere tjenestetid enn tjenestetiden i folketrygden. Effekten blir større jo kortere opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen er. Medlemmene fra LO, Unio og YS i Banklovkommisjonen står bak en felles særmerknad der det bl.a. heter: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik og Orskaug mener det bør åpnes for tiltak som kan bidra til å dempe avkortingen av alderspensjonen for de som tar ut pensjon tidlig. Det vil gjøre det samlede pensjonssystem bedre i den forstand at slitne arbeidstakere som ikke klarer å stå i arbeid lenger enn til 62 år, vil kunne få en noe bedre pensjon enn den kraftige avkortingen som følger av uttaksreglene i den nye folketrygden og som lovutkastet er basert på.. Disse medlemmene viser til at mandatet ber Banklovkommisjonen vurdere om det bør innføres ulike regler for opptjening av alderspensjon før og etter fylte 62 år». Opptjeningen av nye rettigheter i ny AFP i privat sektor stopper ved fylte 62 år. Disse medlemmene legger til grunn at det ikke er Banklovkommisjonens oppgave å foreslå endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon som stiller et minstekrav til innskudd på 2 prosent av lønn. Dette sikrer en minsteopptjening også ved arbeid etter 62 år.» Livsvarig eller opphørende? De fleste innskuddspensjoner er opphørende, dvs. at de fleste stopper utbetalingen ved 77 år. Av dagens ytelsespensjonsordninger er de fleste livsvarige, men så mange som om lag en tredel har også her opphørende ordninger og pensjonsutbetalingene stopper ved 77 år. Unio har lenge påpekt at skattefinansierte alderspensjoner skal være livsvarig. Når det nå foreslås et nytt tjenestepensjonsprodukt som kan bli et alternativ til både de tradisjonelle ytelsesordningene og de nyere innskuddsordningene, vil det være riktig å avskjære de mulighetene som ligger i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som tillater opphørende ordninger. Opphørende ordninger bryter med et viktig prinsipp i folketrygden og åpner for tilpasninger som kan velter kostnader over på fellesskapet. Banklovkommisjonens forslag foreslår at utbetaling ikke kan opphøre før ved fylte 80 år, tre år senere enn i dagens pensjonslover. Dette hjelper lite på hovedproblemet knyttet til opphørende ordninger. Mange vil fortsatt ha noen år igjen som pensjonister etter fylte 80 år og vil da kanskje kun stå igjen med en liten alderspensjon fra folketrygden hvis pensjonen er tatt ut fra 62 år. Opphørende ordninger vil på den måten kunne gi økt fattigdom blant de eldste alderspensjonistene med økte kostnader for fellesskapet som økt bostøtte og redusert sykehjemsbetaling. Folketrygdens fleksibilitet, med mulighet for å ta ut full alderspensjon fra 62 år selv for de som fortsetter i jobb, samsvarer også dårlig med de utfordringer som følger av opphørende tjenestepensjonsordninger. 3 3 Unio står alene bak en særmerknad som går inn for at det nye tjenestepensjonsproduktet kun skal tilby livsvarige alderspensjoner. Unios notatserie nr. 5/2012 13
Avtalefesting Avtalefesting av tjenestepensjonsordningene er ikke vanlig i privat sektor. Unio (Utdanningsforbundet) har derimot full avtaledekning også på pensjon for medlemmene i private barnehager. 92 pst av Utdanningsforbundets over 7000 medlemmer i private barnehager er dekket tariffavtaler som alle inneholder ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger med uførepensjon og etterlattepensjon samt AFP. I dag er det bare i kommunesektoren og ved sykehusene at tariffestede tjenestepensjoner omfatter alle. I staten er tjenestepensjonsordningen lovfestet. I andre land er tariffestede tjenestepensjoner langt mer utbredt, i Danmark er f.eks. hele arbeidslivet omfattet av avtalebaserte pensjoner. LO har allerede signalisert at de ser grunnmodellen som en mulig «bred ordning» og del av framtidige forhandlinger (2014-oppgjøret). Det vil i tilfelle være i tråd med de beste tradisjoner i norsk arbeidsliv hvor fagbevegelsen tar grep for å løfte de som har de dårligste ordningene. NHO vil stritte i mot, de vil nødig gi fra seg arbeidsgivers styringsrett over pensjonsordningene. En første avtale vil derfor kanskje først bli en rammeavtale som neppe forplikter mer enn en grunnmodell med de laveste satsene. Likevel en god og prinsipielt viktig start. Overlever dagens ytelses- og innskuddsordninger? Om dagens ytelsesordninger skal kunne videreføres og om grunnmodellen kan erstatte dagens innskuddsordninger blir tema i forbindelse med fase tre av Banklovkommisjonens arbeid. Dagens ytelsesordninger Unio har hele tiden ment at hybriden skulle bli et alternativ til dagens ytelses- og innskuddsordninger. Vi var ikke alene om å ha dette synet i Hippe-utvalget («Brede pensjonsordninger»), og vi er ikke alene om å mene det samme i dag selv om mange på arbeidsgiversiden og livselskapsiden nå snakker de tradisjonelle ytelsesordningene nord og ned. Mange år med lav rente har gitt motstanderne av de tradisjonelle ordningene medvind. Det lave rentenivået vil derimot ikke vare evig. De tradisjonelle ytelsespensjonene har tidligere vist seg å være meget robuste i normale tider og de selskapene som har handlet langsiktig har også klart de siste årene med lave renter godt, som f.eks. KLP. Og ikke minst har de gode gamle ytelsesordningene levert gode og forutsigbare pensjoner til arbeidstakerne. Fra tidlig i Banklovkommisjonens arbeid var det tenkt at de virksomhetene som ønsket å videreføre eller opprette nye pensjonsordninger etter dagens foretakspensjonslov skulle ha mulighet til det forutsatt at ordningene gjorde nødvendige tilpasninger til den nye folketrygden. Dagens foretakspensjonsordning bør derfor kunne videreføres. De virksomhetene som ønsker ordninger med andre opptjeningsprinsipper enn den nye hybriden må kunne velge det. Unios notatserie nr. 5/2012 14
I Banklovkommisjonens innstilling har arbeidstakerorganisasjonene en felles særmerknad om dette: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at utredningen gir et samlet inntrykk av å være uklar på spørsmålet om dagens foretakspensjonsordninger skal kunne videreføres. Disse medlemmer vil presisere at det ikke er tatt stilling til dette spørsmålet i denne utredningen, men at det først vil bli drøftet i fase III av Banklovkommisjonens arbeid.» Innskuddsordningene Tredje fase vil vurdere maksimalsatsene i dagens innskuddsordninger. Disse er i dag hhv 5 og 8 pst under og over 6 G. Nivået er godt under det som kreves for å kunne gi like gode tjenestepensjonsordninger som de beste av dagens ytelsesordninger. Det er derimot en interessant mulighet for at grunnmodellen i den nye hybriden kan utkonkurrere dagens innskuddsordninger. Hvis det f.eks. innføres obligatorisk dødelighetsarv til pensjonskollektivet også i innskuddsordningene vil disse bli nesten helt like den foreslåtte grunnmodellen hvis grunnmodellen har individuelt investeringsvalg. Da kan innskuddsordningene opphøre. Hva velger bedriftene? Det store spørsmålet er hva bedriftene velger. Særlig er det interessant å se om de bedriftene som har foretakspensjon vil velge overgang til hybriden, og hvilken utgave av hybriden de velger. De som har stått på gjerdet og vurdert overgang til innskudd vil antakelig velge grunnmodellen. De som har holdt på ytelsesordningene til tross for lavrenteregimet kan velge standardmodellen, men disse bør også få mulighet til å fortsette i den gamle ordningen. Presset i retning av billigere ordninger er sterkt, og de bedriftene som har privat AFP vil se tjenestepensjon og AFP i sammenheng. Unios notatserie nr. 5/2012 15
Unios notatserie Unio har 300.000 medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter og ledere Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 5/2012 16