EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER 4.- 5./10-2012, UIO, GEIR HEIVOLL
Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C «Språk, jus og rett» Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori Litteratur Alf Petter Høgberg: «I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst», Universitetsforlaget (2012) Hovedvekten i forelesningene er lagt på de emner det kreves god forståelse av det vil si innføring i alminnelig språkteori, fortolkning og definisjonsteori Oversikt over elementær setningslogikk og slutningsformer Hvorfor språkfilosofi-/teori for jurister?
Innføring i allmenn språkteori Hvilke tema vi skal ta opp: Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. En grunnmodell for forståelse av språk og mening Språklig uttrykk, begrep og referanse før, nå og i fremtiden Ulike typer språklige utsagn Normative og deskriptive intensjoner hva menes, hvordan skille, hvorfor og problemer Definisjoner, analytisk u/sanne utsagn og karakteristikker Analytiske og syntetiske intensjoner Begreper om sannhet
Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Hva er allmenn språkteori? Kort om allmenn språkteori som fagfelt «ELE-tradisjonen» Hva mener vi med «språk»? La oss ta utgangspunkt i enkelte påstander om språk: Språk er et verktøy som kan brukes til å si noe om virkeligheten Språkets ord og uttrykk gir mening fordi de sier noe om en «virkelighet» «der ute»» Språkets ord og uttrykk har faste meninger/betydninger og disse meningene/betydningene har ordene fordi de representerer erfaring av virkeligheten Er dere enig eller uenig i disse påstandene?
Dette er svært vanlige måter å tenke om språk på De er likevel lite tilfredsstillende i et språkteoretisk perspektiv Synspunktene er basert på en grunnleggende oppfatning om språk kun representerer eller beskriver ulike fenomener i «virkeligheten» Språkets funksjon er langt mer fundamental for vår forståelse enn dette språket er ikke bare et nøytralt medium for å beskrive en virkelighet «der ute», språket «skaper» også denne «virkeligheten» Et banalt og forenklet, men kanskje anskueliggjørende, bilde: Språket kan tenkes som de «briller» vi ser og oppfatter alt gjennom: I det daglige ser vi stort sett rett gjennom «brillene», på det vi er interessert i å rette vår oppmerksomhet mot, for eksempel lesing og forståelse av innholdet i en lovtekst, en juridisk lærebok, eller en dom, eller en samtale med en medstudent. «Brillene» har i det daglige den funksjon at de lar oss forstå, kommunisere mv. vi har i det daglige et slags bruks- /nytteforhold til språket. I språkteorien skal vi konsentrere oss om selve «brillene», vi skal se på det som er så «nært» og selvfølgelig at vi i det daglige tar det for gitt i stedet for å se gjennom brillene skal vi se på selve brillene. Vi skal altså bli bedre kjent med språket som det som strukturerer og former våre oppfatninger om alt vi ser, hører, leser mv., hvordan dette skjer og hvilke problemer det kan skape.
Språkteori «før og nå» Frem til siste del av 1800-tallet Hva er den språklige vending i filosofi, vitenskap mv.? Betegnelse på en bred filosofisk, språkteoretisk og til dels vitenskapsteoretisk orientering Tidfesting Bred strømning Flere forfattere, flere perspektiver Noen fellestrekk
Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. Semantikk Læren om betydning Forholdet mellom språk og virkelighet Vesentlig tema i del c Syntaks Et språks syntaks = regelsystemet for hvordan enkeltordene i språket kan kombineres til sammensatte uttrykk, for slik å danne meningsfylte formuleringer Hvilke verdier dette regelsystemet er basert på, varierer med kontekst dagligtale og vitenskap contra poesi Pragmatikk Studiet av språk som talehandlinger talehandlingers betydningsnivåer
En grunnmodell for forståelse av språk Ogdens tegntrekant («tegntrekanten») Ref. C. K. Ogden & I. A. Richards: The Meaning of Meaning: A Study of the Influence of Language upon Thought and of the Science of Symbolism (1923)
Ogdens tegntrekant forts. Forklaring: Betegnelse/uttrykk, ord Betydning, begrep Referanse Eksempler Bruk av anførselstegn enkle og doble «Katt» Katt Katt
Ulike typer språklige intensjoner/utsagn Normative og deskriptive intensjoner Formuleringer kan uttrykke deskriptive eller normative intensjoner Deskriptive intensjoner Normative intensjoner Særlig om juridiske utsagn/påstander Særlig om bruken av ordet «er» Særlig om påstander med vurderingspregede kriterier Hvordan avgjøre om et utsagn uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon? Er det mulig å angi en formel eller fremgangsmåte med universell gyldighet, for å skille normative og deskriptive intensjoner? Hvorfor avgjøre om noe uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon?
Definisjoner, analytisk u/sanne utsagn og karakteristikker Analytiske utsagn er sanne/usanne kun på grunnlag av definisjoner Forholdet mellom definisjoner og karakteristikker en negativ definisjon av karakteristikker Analytiske og syntetiske intensjoner Hva er analytiske intensjoner? Hva er syntetiske intensjoner?
Om begreper sannhet Alminnelig eksempel: «-Så du en hund på gaten? -Ja, det gjorde jeg. Det er helt sant.» Hva menes her med at dette er «sant»? I juridisk kontekst (juridisk teori om legalitetsprinsippet): «Den tradisjonelle måten å formulere legalitetsprinsippet, er ikke helt tilfredsstillende. Dette skyldes bl. a. at de kriteriene som ble brukt, i enkelte henseende setter for snevre rammer om prinsippet. Som vi skal se, er det hvis uttrykket tas på ordet simpelthen ikke sant at hjemmel i lov er nødvendig for alle «inngrep i borgernes rettssfære» - Eckhoff/Smith: «Forvaltningsrett» Hva menes her med at dette ikke er «sant»? Forestillingen om «sannhet» og dens karakter Flere ulike teorier om sannhet Forholdene mellom teoriene Forholdet til spørsmålet om normative utsagn kan være sanne/usanne
Korrespondanseteorien for sannhet Den tradisjonelle meningsteori Eksempel: «Per gikk over gaten» Den eneste ontologisk teori i klassisk forstand Først formulert av Aristoteles Forholdet til tegntrekanten Ulike typer sterk og svak Korrespondanseteorien for sannhet i juridisk sammenheng Skandinavisk rettsrealisme Kritikk av korrespondanseteorien Tre typer kritikk Teorien anvendt på seg selv Passer dårlig på en del typer utsagn Oppfatningen om språklig transparens (tre problemer) Utbedringsforsøk
Koherensteorien for sannhet Summen av de påstander vi anser holdbare utgjør et system og den enkelte påstands sannhet er en funksjon av forholdet mellom den konkrete påstanden og dette større system av sammenhengende påstander for at utsagnet skal være sant må det være koherent med systemets øvrige utsagn En epistemologisk teori om sannhet den sier noe om hvordan sann kunnskap kan erverves Ikke nødvendigvis i motsetning til en korrespondanseteori Leibniz, Hegel og generelle vitenskapsparadigmer Kritikk, for eksempel forholdet til personlige erfaringer
Konsensusteorien for sannhet Mennesket er rasjonelt og det rasjonelle er enhetlig; alle mennesker vil strebe mot den samme sannhet. Sannhet er det som det oppnås konsensus om i kollektive sammenhenger, særlig det som kollektive anser som fruktbare oppfatninger i praksis Charles Sanders Peirce Ikke en ontologisk sannhetsteori
Den performative sannhetsteori En påstand om at x er sann tilfører ikke utsagn x noe som helst En tom besvergelse for å forsterke en talehandling Talehandlingsteori
Sannhetsteorier og jus Korrespondanseteorien for sannhet er svært utbredt i juridisk kontekst, som ontologisk teori Men korrespondanseteorien er problematisk ved evaluering av normative utsagn Normdeskriptivitet selvfølgelig vanlig og mulig - for eksempel «ifølge gjeldende rett er den relative reklamasjonsfristen 14 dager» (et utsagn som tar sikte på å beskrive en norm) Men bruk av korrespondanseteorien for sannhet om slike typer utsagn er problematisk altså om påstanden er «sann» i ontologisk forstand, beskriver den et eksisterende «faktum» mv. Denne måten å forstå normers «sannhet/eksistens» på er omstridt mer om dette i læringskravenes del A Den juridiske metode, rettskildelæren, er juristers epistemologi denne har likhetstrekk med de epistemologiske sannhetsteorier Fra «sannhet» til «gyldighet»
Tolkning Hva mener vi med tolkning? Ogdens tegntrekant: Det å tillegge en formulering (navnet, formuleringen) et meningsinnhold, er en tolkning En språklig formulering er en tolkning av en annen språklig formulering dersom det finnes minst en sammenheng der formuleringene betyr det samme Relevans for jurister? Relevant for alt juridisk arbeid som består i å tillegg ord og formuleringer mening tolkning av lovtekster, dommer, teori mv. Bidra til bedre forståelse av rettskildelærens lovtolkningslære
Tolkning og kontekst Ingen tolkninger er meningsfulle, riktige eller gyldige i alminnelighet det kreves kontekst Hvilken kontekst?
Typer av tolkning Tolkning av termer og av formuleringer Tolkning i språkteorien og tolkning i juridisk kontekst Presiserende tolkning Presiserende tolkning i språkteorien Presiserende tolkning i juridisk kontekst Korrigerende tolkning Utvidende, innskrenkende, analogisk, antitetisk Hermeneutiske grunnbegreper
Årsaker til tolkningsproblemer Altså: Åraker til at det oppstår uklarhet/usikkerhet når ord/formuleringer skal tillegges en mening eller betydning Semantisk vaghet Rt. 1983 s. 652 Flertydighet (ord/uttrykk har to eller flere adskilte betydninger) Semantisk flertydighet Rt. 1987 s. 70 Syntaktisk flertydighet Rt. 1950 s. 41 Pragmatisk flertydighet Det lokusjonære, illokusjonære og perlokusjonære nivå Eksempler Motsigelser Lakuner
Definisjonsteori Hva mener vi med definisjoner? Definiendum og definiens Definisjoners funksjoner strukturerings- og navngivningsfunksjoner horisontal og vertikal strukturering Deskriptive og normative definisjoner Konnotasjon og denotasjon i og utenfor litteraturvitenskapen
Definisjonstyper Ekstensjonaldefinisjoner, intensjonaldefinisjoner, nominaldefinisjoner Definisjoner gjennom art og underart Betingelsesbegreper og momentbegreper Andre aspekter ved definisjoner og definisjonsmåter Overtalelsesdefinisjoner Ostensive definisjoner Genetiske og operasjonelle definisjoner Analytiske og syntetiske definisjoner
Logikk Ulike typer logikk Setningslogikk - læren om logisk gyldige/ugyldige ressonementer Eksempel: P1: Alle kokte hummere er røde P2: Alle røde er kommunister K: Alle kokte hummere er kommunister Gyldighet og sannhet Setningslogisk form Modus ponens Modus tollens
Modus ponens P1: Hvis A, så B P2: A K: B Modus tollens P1: Hvis A, så B P2: Ikke B K: Ikke A
Ugyldige slutninger Bekreftelse av antecedenten ut fra en bekreftelse av konsekventen P1: Hvis A, så B P2: B K: A Benekte konsekventen ut fra en fornektelse av antecedenten: P1: Hvis A, så B P2: Ikke A K: Ikke B
Slutningsformene Deduksjon Grunntrekk ved den juridiske tenke- og argumentasjonsmåten Bevisbedømmelse Tolkning Subsumsjon Regel, virkelighet, bruke regelen på virkeligheten = gjeldende rett Problemer? Induksjon Også brukt av jurister, for eksempel i juridisk teori: Utviklingen av alminnelig forvaltningsrett, og alminnelig obligasjonsrett Problemer? Abduksjon