Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Like dokumenter
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

SLT HANDLINGSPLAN

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Handlingsplan for SLT/Politiråd

UTEKONTAKTEN I BERGEN

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Namsos kommune

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

HANDLINGSPLAN MOT RUS OG DOPINGMIDLER

Kommunedelplan oppvekst

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

SLT- koordinator. Arbeidsoppgaver og metode Oppfølgning av Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Verdal kommune Sakspapir

Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Kommunedelplan oppvekst fagutvalget

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Handlingsplan barnefattigdom 2012

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Planprogram. Oppvekstplan

Saksframlegg. Trondheim kommune. " Ungdomspakken" - evaluering Arkivsaksnr.: 08/11316

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Verdal kommune Evalueringsrapport miljøteam ungdomsskole

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september

PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

I Gjesdal står vi sammen om

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Berg kommune Oppvekst

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 19/883. Hovedutvalg helse og omsorg

«På vei til førerkort» SaLTo Groruddalen

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Modell for tidlig innsats

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Veiledende materiell en introduksjon

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript:

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Innhold Hva er Ungdomskontakten? 1 Hvorfor Ungdomskontakt?... 3 Evaluering og vurdering av ungdomskontakten. 3 Gjennomføring av evaluering.. 4 Vurdering i forhold til funn 5 Evalueringsgruppa sine anbefalinger... 5 Forslag til videre arbeid. 7 Kilder. 7 Hva er Ungdomskontakten? For å beskrive det som ligger til grunn i ungdomskontaktens oppgaver vises til følgende utdrag fra veileder utgitt av Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid: Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU) er interesseorganisasjonen til de kommunale oppsøkende tjenestene i Norge. (I Verdal kommune benevnes disse som Ungdomskontakten) De oppsøkende tjenestene er et tilbud til all ungdom, men har et særlig ansvar overfor sårbare unge som av forskjellige årsaker har utfordringer knyttet til sosial integrering. De ansatte som utfører oppsøkende sosialt arbeid blir betegnet som oppsøkere og feltarbeidere. De beveger seg ut av kontorene, for å skape kontakt med personer i målgruppene på de arenaer målgruppene oppholder seg. De oppsøkende tjenestene får gjennom sitt oppsøkende og oppfølgende arbeid omfattende kjennskap til utsatte ungdomsmiljøer. De representerer kommunen ute i ungdomsmiljøene og er i stand til å iverksette fleksible løsninger og mindre tiltak ved behov. Samtidig er de i posisjon til å formidle kontakt til andre i det kommunale hjelpeapparatet som ikke når ut til utsatte unge. 1

LOSU anbefaler kommunene å etablere en oppsøkende ungdomstjeneste. Gjennom den oppsøkende metodikken bidrar oppsøkende ungdomstjenester til å løse konkrete oppgaver innenfor helse og omsorg i den kommunale forvaltningen som ingen andre tjenester leverer. For oss er status per 2016 følgende for Ungdomskontakten: Organisatorisk er Ungdomskontakten underlagt barnevernstjenesten i Verdal kommune. Målsetting: «En støtte og veiledningsbase for ungdommen basert på frivillighet, lett tilgjengelighet og oppsøkende virksomhet» Målgruppe: - Ungdom mellom 12 20 år Oppgaver: - Lavterskeltilbud for ungdom og pårørende som ønsker råd, støtte eller veiledning i forhold til ulike tema som opptar ungdom. - Tjenesten er gratis, krever ingen timebestilling og er tilgjengelig på dag, kveld og helg - Bygge allianser og mobilisere lokale ressurser til å skape gode oppvekstforhold for ungdom i kommunen - Oppsøke ungdom der ungdom vanligvis oppholder seg - Tiltak for ungdom i målgruppen. Arrangeres i samarbeid med andre. Samarbeidspartnere er: - Barnevernstjenesten - Helsestasjonen - Skolehelsetjenesten - NAV - Politi - Videregående skole - Miljøteam Verdal videregående skole - Verdalsøra ungdomsskole - Vuku ungdomsskole - Miljøteam ungdomsskole - Ungdomsrådet - SLT-koordinator - Minoritetsspråklig team - Rustjenesten - Konfliktrådet - FAU/KFUV - Kriminalomsorgen - Diverse frivillige lag og organisasjoner 2

Hvorfor Ungdomskontakt? Verdal kommune skal jobbe forebyggende og med tidlig innsats. Mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan oppvekst understøtter dette perspektivet. Med tidlig innsats menes minst 2 ting: 1. Det skal settes inn tiltak for å oppdage utfordringer hos barn og unge i en tidlig fase av utfordringene. 2. Det skal jobbes forebyggende helt fra tidlig alder helt fra fødsel av, gjennom barnehage og skole. Kommunedelplan oppvekst i Verdal kommune legger føringer for at Verdal kommune skal ha helsefremmende skoler: Mobbefritt miljø Barna opplever mestring Bygger god psykisk helse Bygger god fysisk helse Bygger identitet, tilhørighet og trygghet. For å oppnå dette skal Verdal kommune jobbe forebyggende og med tidlig innsats i følgende «kjede»: 1. Tiltak mot alle barn og ungdom. 2. Tiltak mot individ i «faresonen» 3. Tiltak mot individ med utfordringer. Ungdomskontakten skal jobbe på alle disse 3 trinn i kjeden, med hovedvekt på punkt 2, tiltak mot individ i faresonen. Det er en balansegang for ungdomskontakten å vurdere hvor mye det skal jobbes og involveres i punkt 1 tiltak mot alle, og punkt 3, tiltak mot individ med utfordringer. Evaluering og vurdering av ungdomskontakten I inngangen til denne evalueringsprosessen ble det gjennomført en opplæring knyttet til evalueringsmetoder. Dette ble gjort i samarbeid med Østlandsforskning. Her ble det synliggjort hvor viktig målsettinger og måleindikatorer er når nye tiltak skal iverksettes. En dokumentgjennomgang viste imidlertid at mange av forebyggingstiltakene i Verdal kommune ikke hadde utformet tydelige målsettinger og måleindikatorer som kunne evalueres. Dette gjaldt også for ungdomskontakten som forebyggingstiltak. Samtidig kan det være vanskelig å dokumentere direkte effekter av forebyggende tiltak. Ofte er det flere faktorer som virker sammen, samtidig som andre og utenforliggende faktorer kan bidra til å motvirke hensikten med tiltaket. 3

Det er derfor vanskelig å vurdere effektmål av ungdomskontaktens innsats på nåværende tidspunkt. Forslag til målsettinger for Ungdomskontaktens videre arbeid er imidlertid utarbeidet, og er lagt inn på slutten av dette dokumentet. Likevel er det både interessant og nyttig å evaluere både de prosessene og de erfaringene de ulike aktørene har gjort seg knyttet til ungdomskontaktens arbeid. Gruppa som har jobbet med evalueringen har lagt følgende perspektiv til grunn: Evaluering med tanke på å spisse/målrette innsatsen Tydeliggjøring av mål, delmål og konkrete tiltak samt å kvantifisere noe av aktiviteten/tiltakene Evaluering av hvordan Ungdomskontakten oppleves av samspillspartnere Gjennomføring av evaluering Evalueringen er gjennomført på følgende måte: - Gjennomgang av den kommunale veilederen for oppsøkende arbeid. - Samtaler/møter med ungdomskontaktene der vi har prøvd å identifiserer deres nåværende arbeidsoppgaver og samarbeidspartnere. - Gjennomgang av dokumenter angående Ungdomskontakten på kommunens hjemmeside. - Utarbeidelse av et spørreskjema i samarbeid med Østlandsforskning for bruk ved intervju av Ungdomskontaktens samarbeidspartnere. - Gjennomføring av intervju med de fleste av Ungdomskontaktens samarbeidspartnere. - Oppsummert resultat av intervju - Beskrevet evalueringsfunn - Utarbeidet evalueringsgruppa sine anbefalinger - Utarbeidet forslag til spissing av målsetting og målgruppe Målgrupper for intervju: Skolehelsetjenesten Rektorene ved ungdomsskolene Miljøteam ved ungdomsskolene Frivillig Verdal Barneverntjenesten Verdal Ungdomsråd Rustjenesten og politiet v/lensmannen i Verdal. 4

Vurderinger i forhold til funn Alle beskrevne samarbeidspartnere har god kjennskap til Ungdomskontakten og deres arbeid. De har jevnlige møter av ulik art med Ungdomskontakten. Ungdomsskolerektorene har kontakt via miljøtema ungdomsskole. Ungdomskontakten bidrar i dag til tiltak/aktiviteter som er universelt forebyggende, selektivt forebyggende og behandlende tiltak. Ungdomskontakten bidrar blant annet med: - Sted- og tallspesifikke data om barn og unge - Kunnskap om det som foregår i ungdomsmiljøet - Å melde fra om bekymringer angående ungdomsmiljø (blant annet til politiet) - Oppdage og intervenere i forhold til ungdom som trenger hjelp og støtte - Bringer inn helsespørsmål angående ungdom og inkluderer skolehelsetjenesten i forhold til utvelgelse av ungdommer til ulike gruppetilbud - Å «rekruttere» ungdom til «sommerarbeid» sammen med Frivillig Verdal - Miljøteam ungdomsskole utrykker at Ungdomskontakten er en meget viktig samarbeidspartner med tanke på å etablere oversikt i forhold til ungdommer som har utfordringer - Forebyggingsmøter i 7.klasse for elever og foresatte - Gode relasjoner til ungdom som gjør at de frivillig tegner ruskontrakter - Gruppeaktiviteter (blant annet Amigos og Sisters) - Oppsøkende arbeidet i ungdomsmiljøet Flere samarbeidspartnere svarer ved intervju at de gjennom Ungdomskontakten får kunnskap om det som rører seg i ungdomsmiljøet, og dette er kunnskap som de videreformidler til sine samarbeidspartnere. Dette omtales som en avgjørende faktor for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Ungdomskontakten informerer imidlertid aldri om navngitte ungdommer uten deres samtykke. Arrangementet Statement er en oppgave som tar mye tid og fokus om våren. Dette arrangementet vurderes som en suksess blant annet i forhold til det rusforebyggende arbeidet. På spørsmålet om det er noe som savnes i det Ungdomskontakten utøver er det lite som nevnes. Rustjenesten nevner at de skulle ønske at de (rustjenesten) ble koblet på i oppstartsmøtene med ungdommene som skal inngå ruskontrakter. Evalueringsgruppa sine anbefalinger: I og med at oppsøkende ungdomstjenester ikke er konkretisert i lovverket er det særdeles viktig at tjenesten har et mandat å arbeide etter. Et slikt mandat skal presisere viktige 5

prinsipielle områder som er spesifikke for oppsøkende ungdomstjenester. Eksempler på dette er målgrupper, definerte ansvarsoppgaver i den kommunale forvaltningen, personalog driftsmessige rammevilkår, og anvendelse av taushetsplikten. Mandatet bør også definere hvilket aldersspenn tjenesten skal arbeide med. Skal man prioritere målgruppen 12 20 år, må mandatet presisere betydningen av forholdet mellom tidlig intervensjon (rekruttering) og langvarig oppfølging (relasjonsbygging). Det anbefales at det legges til rette for at man både skal oppsøke nye grupper av sårbare unge for å nå dem så tidlig som mulig, og kunne bygge en langsiktig relasjon til dem. Det viktig at mandatet er politisk forankret. Dette gjør det lettere å skape og videreutvikle et forpliktende samarbeid med andre kommunale instanser. For at Ungdomskontakten skal kunne utøve sitt mandat er det videre viktig at de økonomiske rammene gir rom for diverse tiltak og arrangement. Våre funn viser at Ungdomskontakten er et viktig bidrag for å lykkes med det forebyggende ungdomsarbeidet i Verdal kommune. Det ansees også som viktig at det er god samhandling og godt samarbeid mellom Ungdomskontakten og tidligere nevnte samarbeidspartnere. Den viktigste oppgaven vil være å drive et godt oppsøkende arbeid blant ungdommer i ungdomsmiljøet. Kontakten med ungdommen må være på frivillig basis og det er viktig at ungdomskontakten har opparbeidet en god relasjon til ungdommene for at de skal søke deres råd og hjelp. Samarbeidet og den faglige tilknytningen til barnevernet er viktig og nødvendig for begge parter, men det bør vurderes om Ungdomskontakten kan bli mer tilgjengelig for ungdom ved en fysisk plassering utenfor kontorene til barneverntjenesten. Dersom det blir gjennomført må man sikre at det faglige samarbeidet omkring enkeltungdommer, og at utfordringer i ungdomsgruppa fortsatt blir ivaretatt på samme gode måte som nå. Taushetsplikten bør ikke være til hinder for samarbeide med andre hjelpeinstanser i saker der dette er til det beste for ungdommen. Det er viktig å informere ungdommene om dette og deretter be om deres samtykke til at taushetsbelagte opplysninger kan brukes. Forslag til videre arbeid: Det anbefales at det utarbeides et tydelig mandat for ungdomskontaktens arbeid. I dette mandatet er det viktig å foreta en tydelig definering av målgruppe, målsetting og tiltak. Nedenfor kommer det innspill til et slikt mandat Målgruppe Ungdom som er i faresonen for å utvikle problemer i en slik grad at deres sosiale og/eller mentale funksjonsevne er truet. 6

Risikoutsatt ungdom som ikke har etablert kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Risikoutsatt ungdom som har etablert kontakt med det ordinære hjelpeapparatet, men som trenger ungdomskontaktens innsats som supplement til det øvrige. I utgangspunktet vil målgruppen være 12-20 år, men det vil være litt ulik prioritering aldersmessig i forhold til nivå på tiltak (se punktet under om tredeling). FORSLAG TIL MÅLSETTING: Ungdomskontakten skal oppsøke ungdomsmiljø, etablere gode relasjoner og bidra til å forebygge og hjelpe ungdommer til å komme seg på «rett kurs». Det anbefales at Ungdomskontaktens oppgaver deles inn i: Universalforebyggende tiltak Tiltak som er rettet mot hele ungdomsmiljøet for å fremme trivsel, inkludering og mestring. Selektiv forebygging Forebygging som er rettet mot konkrete grupper som er i faresone eller risikosone. Indikative tiltak Tiltak som rettes mot enkeltpersoner som allerede har viklet seg inn i bekymringsverdige problemer/miljø/atferd, og som trenger voksne med god handlingskompetanse til å hjelpe seg. Evalueringsgruppa med støtte fra ungdomskontakten sine samarbeidspartnere anser selektiv forebygging og indikative tiltak som de viktigste i Ungdomskontaktens sitt arbeid. Følgende tiltak blir da viktige: Ungdomskontakten skal initiere samarbeidstiltak med samarbeidspartnere og ungdommenes foresatte. Ungdomskontakten skal bidra til å kartlegge og innhente kunnskap i forhold til utbredelse og dynamikker i risikomiljøer i kommunen. Ungdomskontakten skal innarbeide gode rutiner for å dokumentere tiltak. Kilde: Oppsøkende sosialt ungdomsarbeid kommunal veileder (LOSU Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid) http://www.losu.no/images/pdf/2012_losustor_master_original_trykk.pdf 7