Verksemdsmessig utviklingsplan

Høyringsutkast 29.05.15 Høyringsfrist 14.08.15 Verksemdsmessig utviklingsplan 2015-2030 HELSE FØRDE

Forord Den verksemdsmessige utviklingsplanen er eit sentralt dokument for Helse Førde HF. Planen lagar ei bru mellom vårt strategidokument frå 2014, og vårt daglege virke for å levere gode og trygge spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane. Den verksemdsmessige utviklingsplanen viser utfordringsbilete, handlingsalternativ og gjev tilrådingar om retning for verksemda fram mot 2030. Den tek inn over seg dei endringar vi kan rekne oss fram til og dei føringane som er gjeldande for helsetenesta. I 2014 la vi fram ein utviklingsplan som vurderte og tilrådde strukturelle tiltak. Denne planen byggjer på dei vedtaka som vart gjort på bakgrunn av tidlegare plan, og inneheld ingen framlegg om endringar i strukturen. Det har vore viktig i arbeidet med denne planen å ta inn over oss korleis vi må utvikle og endre tenestene våre for å møte framtidige utfordringar og å utvikle pasienten si helseteneste. Det er eit gjennomgåande tema i planen. Utviklinga må skje innanfor dei rammene som eksisterar til ei kvar tid. I tillegg må vi frigjere midlar til å gjere naudsynte investeringar i areal og utvikling av Førde Sentralsjukehus. Dei demografiske og epidemiologiske framskrivingane syner at det vil bli fleire eldre og tilnærma ingen vekst i dei andre aldersgruppene. Ein aukande eldre befolkning vil krevje at helseføretaket er godt rusta for dei lidingar vi ser i denne gruppa. Det betyr at vi må kunne gjere meir for mindre, og at vi i tida framover må gjere noko annleis enn i dag. Derfor har planen fokus på korleis vi kan endre måten å arbeide på for å gje eit best mogeleg tilbod til ein veksande eldre befolkning. Planen har også særskild fokus på barn. I denne planen skildrar vi tiltak for å styrke samhandling og tverrfaglege tenester i vårt tilbod til dei yngre. Psykisk helsevern og rus er eit satsingsområde, og skal i framtida vekse. Denne gongen har psykisk helsevern og rus vore mykje tydelegare integrert i den verksemdsmessige utviklingsplanen, og eg tilrår å lese vedlegget om psykisk helsevern. Denne gjev ei god framstilling av tenester og utvikling innan faget. Vi skal vidareføre det pågåande arbeidet med å utvikle spesialisttenestene i fylket, både på lokal- og sentralsjukehusnivå. Vi skal utvikle samarbeidet med kommunane og framleis ha fokus på pasienttryggleik og kvalitet. Vi skal gjennom ei spanande tid der vi vil sjå store endringar både innan korleis vi samhandlar på tvers av fag, korleis vi brukar teknologi og korleis vi utviklar tenestene. Dette kan vi berre gjere med dyktige og entusiastiske leiarar og medarbeidarar. Arbeidet med denne planen har vore breitt forankra, og svært mange personar har gjeve innspel til dei gruppene som har jobba med planen. Dette har vore svært viktig og nyttig, og eg vil takka alle for dette arbeidet. Førde Juni 2015 Jon Bolstad Administrerande direktør Helse Førde 1

Samandrag Bakgrunn Utviklingsarbeidet dei neste åra skal medverke til at Helse Førde skal gje innbyggjarane i Sogn og Fjordane eit moderne, samordna og tilgjengeleg spesialisthelsetenestetilbod. Behova blant brukarane skal vere i sentrum for utviklinga, og tenestene skal utviklast i samarbeid med dei, kommunane og andre aktørar. Planen er ei rullering og vidareutvikling av tidlegare plan. Helse Førde vedtok i styresak 062/2014 Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde 2014. Planen skal saman med bygningsmessig utviklingsplan utgjere grunnlaget som trengst for vidare planlegging (jfr. Helsedirektoratet sin rettleiar IS-1369 om tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt, desember 2011). Planen omfattar alle spesialist- og prehospitale helsetenester. Den skal supplerast med ein bygningsmessig utviklingsplan. Den verksemdsmessige delen beskriv tenesteutviklinga, medan den arealmessige delen syner behov for ombygging/utbygging for realisering av tenesteutviklinga. Den verksemdsmessige utviklingsplanen omfattar helseføretakets kjerneoppgåver, som er klinisk verksemd, opplæring, forsking og utdanning, samt ikkje - medisinske sørvistenester. Planen skal skildre framtidige spesialisthelsetenester i Helse Førde ut frå det utfordringsbilete ein ser, og innanfor eksisterande ressursar og rammer. Planen skal bidra til at Helse Førde også i framtida leverer tenester av god pasientopplevd og fagleg kvalitet, som er trygge og ivaretek medarbeidarkvalitet og effektiv ressursutnytting. Føremålet med utviklingsplanen er (jfr «Tidlegfaseplanleggar, HOD, 2011) å forankre utvikling av helseføretaket si verksemd i overordna strategiar og rammer, og gje grunnlag for prioritering av tiltak. Planen byggjer på nasjonale og regionale strategiar og planar for utvikling, organisering og oppgåvedeling innan spesialisthelsetenestene fagplanar for pasientgrupper og fagområde analyser av framtidig trong for kapasitet Planen omfattar heile helseføretaket og syner status for aktivitet og verksemd, føresetnader for dimensjonering, drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd. Planen syner avhengigheit mellom fagområde, funksjonar, sjukehus-einingar og mot primærhelsetenesta. Planen synleggjer kva mogelege endringar og alternativ ein ser føre seg innan oppgåvefordeling, trong for kapasitet og framtidig aktivitet, og organisering gitt dei økonomiske rammene ein har fått førespegla. Planen har ingen framlegg til strukturendringar, men vurderer utvikling innan funksjonar/tenester ut frå behova som ligg i dei utviklingstrekka ein ser. Dei viktigaste utfordringane og tiltak for å møte desse Spesialisthelsetenesta skal i framtida vere meir innretta mot å behandle pasientane tverrfagleg, som «heile menneske.» Mange pasientar har ikkje kun ein sjukdom. Organisering i «siloar» med spesialiområde kan hindre ein i å sjå heilskapen hjå pasienten, og i å fange opp viktige symptom og bakgrunnsinformasjon. Ei meir tverrfagleg breiddetilnærming vil krevje organisatoriske, kulturelle, faglege, teknologiske, samarbeidsmessige og bygningsmessige endringar. Organisasjonen er ikkje tilpassa ei samordna og heilskapleg «pasientens helseteneste» 2

Helse Førde er - som andre helseføretak i hovudsak organisert rundt faga, som har eigne poliklinikkar og sengepostar. Det er i mindre grad formalisert samarbeid på tvers. Framtidas organisering må ivareta pasientane sine behov for å bli tekne imot og behandla på ein koordinert måte. Demografisk utvikling Fram mot 2030/2040 vil Sogn og Fjordane vil få ein kraftig vekst i andelen eldre, især blant dei over 80 år, medan det vil bli ein liten nedgang i talet yrkesaktive. Eit anna utviklingstrekk er at endra busetnadsmønster kan gje større ubalanse mellom sentra og utkant, ved at fleire flyttar inn til sentra og færre kjem til å bu i utkantane. Dette kan gå ut over den generelle infrastrukturen. Det vil truleg vere mange eldre blant innbyggjarane i utkantane, og nokre av desse vil vere i gruppa sårbare med samansette lidingar. Dette er dei som treng helsetenester mest, og som vil ha størst ulemper med å reise langt for å få behandling. Helse Førde må også i framtida tilby likeverdige og nære tenester til dei som treng det mest. Samstundes må føretaket evne å syte for høgspesialiserte tenester som kun kan gjevast meir sentralt, på sentral- eller universitetssjukehus. Epidemiologi - utvikling av helsetilstanden til innbyggjarane Prognosane viser at auken i tal eldre innbyggjarar er sterk samanlikna med utviklinga for yngre aldersgrupper innan Helse Førde. Dette vil gje auka førekomst av sjukdomar. Pasientgruppa over 70 år brukar i dag sjukehustenester fem gonger meir enn resten av befolkninga. Dei som er eldre enn 80 år utgjer berre rundt fem prosent av befolkninga i dag, men brukar 45 prosent av dei somatiske sjukehussengene 1. Auken i tal eldre vil gje auke i diagnosar som hjartesvikt, hjerneslag, kreft, slitasje i muskel og skjelett, diabetes type 2, urinlekkasje, KOLS, sansetap og alderspsykiatriske sjukdommar som depresjon og demens. I tillegg lever fleire lengre med sjukdomar, som følgje av den medisinske utviklinga. Andre faktorar enn demografisk utvikling vil forsterke behovet for spesialisthelsetenester ytterlegare innan fleire fagområde. Livsstilssjukdommar knytt til fedme og ein stillesitjande livsstil vil vekse. Epidemiologiske vurderingar viser ein forventa auke i fedme, diabetes type 2, KOLS, astma, nyresvikt, allergiar, tjukktarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft, depresjon og angst. Totalt sett indikerer det framtidige sjukdomsbiletet stor trong for ulik eller tverrfagleg tilnærming 2. Helse Førde må tilpasse tenestetilbodet til den epidemiologiske utviklinga, som tilseier større trong for behandling av ei rekke lidingar. Det må utviklast meir effektive arbeidsprosessar internt i samarbeid med kommunane og andre. Nye teknologiske verktøy må takast i bruk. Helse Førde må arbeide aktivt for å rekruttere og stabilisere kompetanse. Gap mellom forventningar og ressursar Innbyggjarane sine forventningar til behandling vil auke med større medisinske og teknologiske mogelegheiter til å hjelpe, samstundes som signal tyder på at dei økonomiske rammene neppe blir auka. Dette vil tvinge fram diskusjonar om prioritering, både nasjonalt og lokalt. 1 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 49 2 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 64 3

Helse Førde må ivareta sitt ansvar og sikre at tenestetilbodet er i samsvar med overordna prioriteringar, samstundes som drifta skal vere berekraftig. Økonomi Helse Førde treng å investere i bygningar og utstyr, og må vere konkurransedyktig lønsmessig for å kunne rekruttere kompetanse. Investeringsbehovet i åra framover tilseier at drifta må effektiviserast dersom ein skal nå måla innan rammene. Helse Førde sine mogelegheiter Det er eit mål for Helse Førde at føretaket også i framtida skal vere det viktigaste og føretrekte behandlingsalternativet for innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket er lite i landssamanheng og har ein oversiktleg organisasjon der dei fleste kjenner til einannan. Det er enklare enn i større organisasjonar å nå ut med informasjon, og å forankre avgjerder. Føretaket har økonomiske balanse. Det er gjort store omstillingar sidan 2010 innan oppgåve/ansvarsdeling og organisatorisk. Mellom anna ved å ha gjennomgåande klinikk- og avdelingsorganisering i somatikk har ein fått til eit nært samarbeid mellom dei tre somatiske sjukehusa og mellom einingane i psykisk helsevern. Innan somatikken er Førde sentralsjukehus ein sentral fagleg «motor» for å drive den faglege utviklinga saman med dei to lokalsjukehusa, som på si side er viktige for det almenne tilbodet. På same måte er det eit nært samarbeid mellom sentral og distriktspsykiatriske sentra innan psykisk helsevern. Helse Førde har i perioden 2011-2013 saman med Helse Vest gjennomført eit større nasjonalt pilotprosjekt; «Framtidas lokalsjukehus på Nordfjordeid.» Resultata gjev drivkraft til vidareutvikling av nye løysingar og samarbeidsformer i Helse Førde. Følgande område blir særlig viktige i åra framover: Utvikle heilskaplege pasientforløp gjennom meir tverrfagleg organisering og samarbeid. Tverrfagleg mottak, senter for barn og unge og eldremedisinske tenester er nokre av tiltaka som blir skisserte. Oppfølgjing av nasjonale krav om pakkeforløp for kreftpasientar inneber også tverrfagleg samarbeid både internt og ekstern. Partssamarbeid og samhandling. Utfordringane må løysast i samarbeid med dei tilsette, med brukarane og ulike samarbeidspartar. Helse Førde og kommunane vil bli avhengige av å løyse utfordringane med demografi og epidemiologisk utvikling gjennom felles innsats. Teknologi. Framtida vil kreve at spesialisthelsetenesta tek i bruk dei teknologiske mogelegheiter som finst for å vere lettare tilgjengelege, m.a. for å bidra til mindre venting for pasientane på tenester som raskt kan avklarast. Det må leggast til rette for at pasientar slepp lange reiser i dei tilfella der konsultasjonar/kontrollar kan ordnast ved hjelp av overføring av bilete og «fjern»samtalar. Dette gjev også sjanse for å mobilisere dei ressursane som ligg i nærmiljøet, hjå pasienten sjølv og pårørande. Kvalitet og pasienttryggleik. Helse Førde må levere tenester som minst er på høgde med andre. Det må vere god tilgjengelegheit med korte ventetider. Føretaket må arbeide systematisk med rekruttering, utdanning, kompetanse, leiing og organisasjon. Forsking og innovasjon er eit anna sentralt element for eit framtidsretta helseføretak. 4

Om denne planen Ein utviklingsplan som skal vere gjeldande for heile føretaket blir fort eit svært omfattande dokument. Det har vore naudsynt å gjere fleire prioriteringar og avvegingar om innhaldet i planen. Det viktigaste med denne planen er at den er eit endringsdokument. Den viser retning og endringar, men har ikkje alle konkrete løysingar. Dette vil vere aktivitetar som helseføretaket vil arbeide med i tida framover. Planen har nytta ei rekkje innspel frå tilnærma alle einingar i føretaket. Nokre av tilbakemeldingane viser til trong for fleire medarbeidarar, meir areal og liknande. I denne planen har vi vald å ikkje skildre slike einskilde innspel, då ein må sjå heilskapleg på kor veksten i planperioden skal vere, kva tilbod føretaket skal gje og korleis ein skal arbeide i framtida. For å gjere planen lettare å lese, er det laga 4 vedlegg som også er ein del av planen. I vedlegga går ein djupare inn i dei enkelte fagområdane. Vedlegg 1 inneheld ei oversikt over dei fleste analysane som har vore nytta i arbeidet med planen. Vedlegg 2 innehelder ei skildring av dei somatiske tenestene sin status, utvikling og tiltak i planperioden. Vedlegg 3 ei skildring av psykisk helsevern og rus sin status, utvikling og tiltak i planperioden. Fagområda psykisk helsevern og rus har tidlegare ikkje vore skildra i utviklingsplanen, og derfor inneheld vedlegget ei noko meir omfattande skildring av ramme og utvikling. Vedlegg 4 inneheld ei skildring av status, utvikling og tiltak innan dei ikkje-medisinske tenestene og stabsfunksjonar i føretaket. Sjølve planen inneheld såleis meir om utfordringar helseføretaket står overfor, utviklinga ein ventar seg og ei retning for tiltak og aktivitetar i planperioden. Kapittel 1 skildrar grunnlaget for arbeidet med verksemdsmessig plan, og kva utfordringar føretaket har i planperioden. Kapittel 2 skildrar korleis arbeidet med planen har vore gjort. Kapittel 3 syner eit bilete av Helse Førde i dag, og visar ei rekkje aktivitetstal. Kapittel 4 skildrar føringar og utviklingstrekk for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. Kapittel 5 gjer ei framskriving av aktivitet i Helse Førde fram mot 2030. Kapittel 6 skildrar dei mest sentrale endringsområda føretaket vil arbeide med i planperioden. Kapittel 7 gjer ei kortfatta oppsummering av korleis ein ser føre seg å jobbe vidare med planen og tiltaka som er skildra. Denne planen må lesast i samanheng med bygningsmessig utviklingsplan og andre eksisterande og gjeldande planer og strategiar i føretaket. 5

Innhald 1. Helse Førde HF i framtida... 9 6 1.1. Utfordringsbilete... 9 1.2. Strategiplan... 10 1.3. Pasienten si helsetenester... 11 1.4. Verksemdsplanen... 11 2. Arbeid med verksemdsmessig utviklingsplan... 12 2.1. Mål for planarbeidet - prosjektmandat... 12 2.2. Forholdet til konseptfase og areal... 12 2.3. Tidsramme... 12 2.4. Organisering av arbeidet... 13 2.5. Tilnærming... 14 2.6. Gjennomføring... 14 2.7. Analyser og datagrunnlag... 16 2.8. Informasjon og medverknad... 16 3. Helse Førde HF i dag... 18 3.1. Historikk... 18 3.2. Organisering og funksjonar... 18 3.3. Aktivitetstal somatikk... 19 3.4. Aktivitetstal psykisk helsevern... 20 3.5. Aktivitetstal Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)... 20 3.6. Aktivitetstal biletediagnostikk og laboratorietenester... 20 3.7. Avtalespesialister og andre private aktører... 21 4. Utviklingstrekk... 22 4.1. Nasjonale mål og føringer... 22 4.2. Desentralisering sentralisering... 22 4.3. Strukturar i Sogn og Fjordane... 23 4.3.1. Kommunestruktur og reform... 23 4.3.2. Infrastruktur og reisetider... 24 4.4. Demografisk utvikling i Sogn og Fjordane... 25 4.5. Epidemiologi... 26 4.6. Pasientfokus og forventninger i befolkningen... 26 4.7. Pasienttryggleik... 27 4.8. Uøska/medisinsk uforklart variasjon i medisinske prosedyrer/over- og underbehandling.. 27 4.9. Forskning og innovasjon... 28 4.10. Teknologi... 29

4.10.1. Teknologiske trendar i helsevesenet... 29 4.10.2. Telemedisin og velferdsteknologi i Helse Førde... 30 4.11. Økonomiske rammer... 31 4.11.1. Utvikling... 31 4.11.2. Utfordring... 32 4.12. Samhandling... 33 4.12.1. Utvikling... 33 4.12.2. Samhandling... 33 4.12.3. Samhandling med avtalespesialister og andre private aktører... 34 4.13. Kompetanse, rekruttering, utdanning og opplæring... 35 5. Aktivitet i Helse Førde 2030... 38 5.1. Framskriving av aktivitet i Helse Førde basert på demografisk utvikling... 38 5.1.1. Somatikk... 38 5.1.2. Psykisk helsevern for vaksne... 39 5.1.3. Psykisk helsevern for barn og unge... 40 5.1.4. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)... 41 5.2. Framskriving av aktivitet i Helse Førde justert for epidemiologisk utvikling... 41 5.2.1. Somatikk... 41 5.2.2. Psykisk helsevern for vaksne... 42 5.2.3. Psykisk helsevern for barn og unge... 42 5.2.4. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)... 42 6. Strategisk retning og utvikling for Helse Førde... 43 6.1. Introduksjon... 43 6.2. Pasientmottak felles og individualisert... 43 6.3. Dagkirurgisk aktivitet.... 44 6.4. Sengepost felles og tverrfagleg... 44 6.5. Dagpost for medisinsk dagbehandling... 45 6.6. Tverrfagleg poliklinikk og diagnostisk senter... 45 6.7. Felles prøvemottak... 45 6.8. Radiologi drop in... 45 6.9. Integrering av psykisk og somatisk helsevern... 46 6.10. Fokus på pasientoppleving... 46 6.11. Tjenesteutvikling, tjenesteinnovasjon, tjenestedesign... 46 6.12. Samhandling... 47 6.13. Utvikling i tilbod til barn og ungdom... 47 6.14. Utvikling i tilbod til eldre... 49 7

7. Vegen vidare... 51 8

1. Helse Førde HF i framtida 1.1. Utfordringsbilete Helse Førde er i ein situasjon der vi skal prøve å skape ei spesialisthelseteneste med siktepunkt langt inn i framtida. Dette gjev store mogelegheiter, men også utfordringar fordi mange område er i rask endring og dermed vanskeleg å spå om. Ein må også i framtida sikre at Helse Førde ivartek kjerneoppgåvene behandling, opplæring, utdanning og forsking. I strateginotat frå 2014 er det sagt ein del om utfordringsbiletet i Helse Førde. Nokre av hovudutfordringane i Helse Førde er: Helse Førde skal tilby spesialiserte helsetenester innan ei rekke fagområder, men har eit lågt befolkningsgrunnlag spreidd over eit stort geografisk område Høgspesialiserte tenester må ofte utførast av andre føretak, særleg i Helse Bergen (HUS) Eldre/aldrande befolkning Ei utvikling med totalt sett lite endra pasientgrunnlag, men meir komplekse sjukdomsbilete/behandlingar Utfordringar knytt til rekruttering av spesialisert personell Kostnadskrevjande sjukehusstruktur Relativt høgt forbruk av helsetenester innan den somatiske delen Kostbare vaktordningar heng saman med lavt folketal og desentralisert sjukehusstruktur Folk ønskjer flest mogeleg helsetenester nær der dei bur. Dette må balanserast mot kvalitet, rekruttering av fagpersonar og kostnader knytt til å drive tenester på fleire lokasjonar. Men der tilhøva ligg til rette fagleg og økonomisk bør ein følgje prinsippet om at det som kan, bør desentraliserast. Her vil nye hjelpemiddel innan teknikk og kommunikasjon spele ei avgjerande rolle. Ofte vil den sentrale fagpersonen kunne vere på avstand frå både pasient og tekniske hjelpemiddel/lokal medhjelpar. Ein sentral premiss for Samhandlingsreforma var nettopp at den noværande organiseringa av helsevesenet ikkje er berekraftig i framtida. Ein må satse meir på førebygging inkludert både sekundær- og tertiærførebygging, og den kommunale helsetenesta må difor overta delar av det spesialisthelsetenesta driv med, og også gjere tinga på nye måtar. Skal dette bli mogeleg må spesialisthelsetenesta i framtida bli langt meir aktiv i si lovpålagde oppgåve med rådgjeving og kunnskapsoverføring mot primærhelsetenesta. Dette må også reflekterast i organisering innan spesialisthelsetenesta. Utvikling av kunnskap, behandling og tekniske framskritt innan medisin går raskt og er internasjonal, og heller ikkje lett å spå om i eit lengre tidsperspektiv. Det er truleg at mange prosessar/prosedyrar/behandlingar vil skje på nye måtar, og der teknikken kan erstatte både fagpersonar og i noko grad kompensere for avstandar. Truleg vil ei rekke prosedyrer som i dag vert utført av legar, i framtida kunne utførast av ulikt treårig utdanna personell eller teknisk utdanna personell. Med aukande diskrepans mellom det som blir mogeleg å gjere for einskildpasientar eller pasientgrupper, og kva ressursbruk samfunnet kan bere, vil prioriteringsdebattane truleg tilta framover. Dette vil då sjølvsagt også ha implikasjonar for korleis spesialisthelsetenesta skal utformast og dimensjonerast. Vi veit også at den økonomiske ramma ikkje tillet auka kostnader på eitt område utan at det får effekt ein anna stad. 9

Helse Førde må møte fremtidas utfordringar gjennom å: Prioritere oppgåver og tenster klarare enn i dag, og på tvers av tenesteområda Organisere og utføre tenestene på nye måtar Av den grunn er fokus i denne planen endringar og utvikling. Den gjev ikkje svar på alle spørsmål i utfordringsbiletet, men skal teikne eit mål og seie kva steg som skal til for å bevege seg dit i det korte og lange biletet. 1.2. Strategiplan Helse Vest RHF sin gjeldande strategi for helseregionen er Helse 2020. Planen vert revidert etter ny sjukehusplan, men gjeldande strategiplan inneheld mål, strategi og handlingsplanar for Helse Vest. Planen legg føringar for utviklinga av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for alle innbyggjarane i regionen. Visjonen: Fremme helse og livskvalitet Verdiane: Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjenge og omsorg Måla i strategiplanen: Trygge og nære helsetenester Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Førde har utvikla sin eigen strategi Helse Førde 2020 som byggjer på Helse Vest sin strategi. Helse Førde har same visjon, mål og verdiar, og har sett følgande mål: Trygge og nære helsetenester Pasienten skal.. Få tilgang til helsetenester av god kvalitet på rett omsorgsnivå og når dei treng det Blir møtt av medarbeidarar med rett kompetanse som har fokus på deira situasjon Få god informasjon og opplæring, og vere aktive deltakarar i eiga behandling Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Vi skal.. Gje ei samanhengande og koordinert pasientbehandling i lag med kommunane Ha ein ansvarleg ressursforvaltning som understøttar kjerneverksemda Prioritere å fremje samhandling på tverrfagleg samarbeid Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon 10

Vi skal.. Auke fokus på forsking og utdanning for å gjere tenestetilbodet vårt kvalitativt betre Ha ein attraktiv, utviklande og lærande arbeidsplass Legge vekt på kunnskapsbasert praksis som grunnlag for arbeidsmåtar og prosessar" 1.3. Pasienten si helsetenester Regjeringa sin ambisjon er å «skape pasientens helseteneste 3». Helse og omsorgsministeren har uttalt følgjande «Vi flytter makt fra andre som har makt, og til pasienten» «Vi vil ta alle gode krefter i bruk både offentlig og privat» «Vi skaper mestring gjennom å fornye, forenkle og forbedre» «Det å skape pasientens helsetjeneste er lite kontroversielt når en sier det, men det blir fort kontroversielt når en gjør det. Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk bestemme hvordan ville vi organisert og styrt arbeidet da?» Desse ambisjonane har vore sentrale føringar i arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan. 1.4. Verksemdsplanen Verksemdsplanen skal vise korleis Helse Førde skal arbeide for å nå måla som er sett i strategiplanen, gitt dei eksterne og interne føringar og utvikling vi ser i dag. Verksemdsplanen presenterer ein balanse mellom konkrete tiltak i eit kortare tidsbilete, og visjon og retning i eit lengre bilete. Verksemdsplanen vil også peika på endring, utvikling og retning utan at alle løsingar er presenterte. Målet med verksemdplanen er heilskapleg og gjennomtenkt utvikling av tenestene. Planen skal syne korleis Helse Førde skal utvikle tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester til pasientar og samstundes sikre berekraftige fagmiljø og sunn økonomi. Planen byggjer på nasjonale helsepolitiske mål og føringar, på føringane frå Helse Vest, regionale planar og Helse Førde sin strategiske plan. Det er ein føresetnad at løysingane let seg gjennomføre innanfor rammene som eigar set. 3 HOD, Sykehustalen 2015 11

2. Arbeid med verksemdsmessig utviklingsplan 2.1. Mål for planarbeidet - prosjektmandat Hovudmålet til prosjektet har vore å utarbeide ein verksemdsmessig utviklingsplan som syner korleis Helse Førde skal utvikle spesialisthelsetenestene for innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Delmåla i prosessen har vore: 1. Planen er ei rullering og vidareutvikling av tidlegare plan. Helse Førde vedtok i styresak 062/2014 Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde 2014. Planen skal saman med bygningsmessig utviklingsplan utgjere forankringsgrunnlag som trengst for vidare planlegging (jfr Helsedirektoratet sin rettleiar IS-1369 om tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt, desember 2011). 2. Fagområde psykisk helsevern skal integrerast i planen 3. Planen gjev retning og dannar grunnlag for vidare jamnleg rullering for inkludering av framtidige endringar og for vidare detaljering samband med byggjeprosessen ved Førde sentralsjukehus 2.2. Forholdet til konseptfase og areal Helse Førde utarbeidde ein arealplan i 2013, der ein peikar på mogelegheiter innan nybygg og endringar av areal. Ifølgje Rettleiar «Tidlegfaseplanlegger for sykehus 4», skal all utbygging av sjukehus vere grunna i ein verksemdsmessig utviklingsplan som syner behov for tenesteutvikling. Det er bestemte krav til utviklingsplanverket. Utviklingsplan består av ein verksemdsmessig del og ein arealdel. Arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan har vore ein utvikling og delvis rullering av tidlegare utviklingsplan og skal saman med ein rullert bygningsmessig utviklingsplan utgjere Helse Førde sin utviklingsplan. Planen skal vere grunnlag konseptfaserapport og for søknad til HOD om låneopptak for ombygging og utbygging ved Førde sentralsjukehus. 2.3. Tidsramme Arbeidet med Verksemdsmessig utviklingsplan starta opp i februar 2015 fram til styret sendte eit utkast til høring i kommunane 29. mai. Det har vore eit intensivt arbeide, med stor grad av innvolvering frå Helse Førdes leiarar og medarbeiderar. Paralellt har det vert holdt ei rekke informasjonsmøter med kommunane. 4 (HOD, IS: 1369, 2011), 12

2.4. Organisering av arbeidet Arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan har vore eit eige prosjekt, men tett kobla mot dei andre prosjekta for å utarbeide ein konseptfaserapport Følgande personar har sitte i de enkelte gruppene Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Somatikk Jon Bolstad (Leiar) Anne Kristin Kleiven Helge Robert Midtbø (Leiar), (Leiar), klinikkdirektør Utviklingsdirektør Kirurgisk klinikk Vidar Vie Viseadministrerande direktør Ole Christian Reusch Direktør psykisk helsevern Ole Christian Reusch, klinikkdirektør Psykisk helsevern Olav Hesjedal, klinikkdirektør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, klinikkdirektør Medisinsk klinikk Signe Nordvik, avdelingssjef Medisinsk klinikk Arbeidsgruppe PHV Svein Ove Alisøy (Leiar), avdelingssjef Psykiatrisk klinikk Toril Taklo, avdelingssjef PBU Trond Aarre, avdelingssjef NPS Olav Hesjedal Direktør medisinsk klinikk Helge Robert Midtbø Direktør kirurgisk klinikk Halfdan Brandtzæg Økonomidirektør Arne Skjelten, HRdirektør Hans Johan Breidablik, Fagdirektør Terje Ulvedal, kommunikasjonssjef Anne Kristin Kleiven Utviklingsdirektør (prosjektleiar) Helge Robert Midtbø (Leiar), klinikkdirektør Kirurgisk klinikk Hans Johan Breidablikk, fagdirektør Kjell Inge Solhaug, prosjektleiar arealplan, direktør for drift og eigedom Arne Johansen, direktør Intern drift Terje Ulvedal, kommunikasjonssjef Ola Dag Hjelle, føretakstillitsvald legeforeninga Berit Hornnes, føretaksverneombod Robert Brennersted, avdelingssjef Kirurgisk klinikk Arne Nordgulen, verneombud Helge Hagen, avdelingssjef kirurgisk klinikk Børge Stavland, Radiologisk avdeling Elisabeth Andresen, tillitsvald Hans Johan Breidablikk, fagdirektør Berit Marie Johansen Mads Rekve, avdelingssjef ISP Audun Vik-Mo, tillitsvald Jan Myklebust, verneombud Gerd Bjørkedal, brukarrepresentant Ole Christian Helle Eide Reuch, Klinikk direktør 13

I tillegg vart to mindre arbeidsgrupper etablert, knytt til ei delutgreiing om barn og ei delutgreiing om eldre. Dette arbeidet vart leia av Solveig Horstad Berget og Hildur Margret Thingnes. PwC har tilrettelagt prosessen i arbeidsgruppene. 2.5. Tilnærming Ein har nytta følgande modell for å analysere og strukturere planen Arbeidet har teke utgangspunkt i analyse av pasientane og deira behov. Første del av arbeid og rapport har vore analyser av demografisk og epidemiologisk utvikling og framskriving. Dette har sett premiss for mål for tenesteutviklinga. Ein har sett meir på korleis verksemda skal skal organisere seg for å utføre tenestene, og kva tiltak som må til på kort og lengre sikt. Kunnskap om konsekvensane, har delvis vore overført til arbeidet med areal. Førande for heile arbeidet har vore ei rekke rammefaktorar som vist i figuren over. 2.6. Gjennomføring Hovuddelen av arbeidet har blitt gjort i dei to arbeidsgruppene innan psykisk helsevern og somatikk. I tillegg har det blitt gjort eit omfattande arbeid knytt til datainnsamling og analyse som har blitt utført som støtte til prosjektgruppa. Første del av arbeidet var å gjennomføre ei vurdering av analysebehovet, og å setje dette inn i analyseplanen. Samtidig blei det tidleg orientert breitt om arbeidet. Det blei laga eit bakgrunnsdokument for å beskrive utfordringsbiletet samt eit orienteringsskriv om rammene for arbeidet. I dei to arbeidsgruppene for somatikk og for psykisk helsevern har ein ved å vurdere kvart eiskild fagområde søkt å få svar på nokre hovudspørsmål i tråd med perspektovmodellen. Kven er framtidas pasient? Kva for sjukdommar har framtidas pasient? Kvar kjem framtidas pasient til å bu? 14

Kva forventningar kjem framtida sin pasient til å ha? Korleis kjem behandlinga til å bli gitt i framtida? Kva faktorar verkar inn på korleis tilbodet i framtida blir, noko vi har definert i følgande modifiserande faktorar: Ein har frå avdelingsnivå fått svar på spørsmål som vart sende ut ut i alle avdelingar. Innkomne svar er sortert og vurdert og vi har søkt å gje eit oversyn per fagområde som viser: I. Bakgrunn og status No-situasjon: Demografi, rørsle i diagnosgrupper, areal, kompetanse, samarbeid II. Utvikling Endringar for denne fagruppa både når det gjeld demografi/epidemiologi og framskriven utvikling. Vurdering av modifiserende faktorar, hypotesar. Kva blir konsekvensen ved ulike lokasjonar (poliklinikk, dagkir, etc) III. Tiltak Samarbeid Trong for areal 15

Tenesteutvikling Prosessforbetring Rekruttering/kompetanse Bestillinga gjekk ut til alle avdelingar innan somatikk og psykisk helsevern, samt til ei rekke stabsfunksjonar. Der vart det også gjennomført intervju. Svar på desse bestillingane blei drøfta og bearbeidd i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene fekk også lagt fram analyser så snart desse blei klare. Arbeidsgruppene har løpande fått lagt fram forslag til tekst og tiltak i planen, og innhaldet har blitt drøfta i ei rekke møte. Det har vore fleire prosjektgruppemøte, der hovudinnhaldet har vore koordinering og samhandling, samt innspel til innhald i planen. I hovudsak har det blitt nytta ein hypotesebasert analytisk metode, der innledande hypotesar genererte analysebehov, og analysane bekreftar/avkrefter hypotesar. Parallelt har avdelingane fått bestillinga. Ein viktig effekt av dette har vore at leiarane har blitt utfordra på kva for endringar ein kan sjå for seg. 2.7. Analyser og datagrunnlag Aktivitetsdata i planen er henta frå følgjande kjelder: Samdata 2013 o Tal pasientar, type opphald o Opphaldsdøgn o Produktivitet o Samanlikning med andre helseføretak Helse Førde HF Aktivitetskuben 5 o Historiske data somatikk o Historiske data psykisk helsevern o Historiske data biletediagnostikk og laboratorietenester Norsk Pasientregister (NPR), basisår 2013 o Type opphald o Eigendekning / pasientstraumar o Diagnosegrupper o Avtalespesialistar o Framskrivingstal for 2030 basert på demografisk utvikling Folketalsdata er henta frå Statistisk Sentralbyrå (SSB). Framskriving av folketal er gjort med føresetnad om middels vekst (MMMM) 6 i både fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring. 2.8. Informasjon og medverknad Det har vore utarbeidd eigen kommunikasjonsplan og gjort ei rekkje informasjonsaktivitetar. Av dei eksterne informasjonsmøta nemner vi: 5 Tal frå Aktivitetskuben gjeld «alle episodar», det vil seie både teljande episodar (refusjonsberettiga) og ikkjeteljande episodar. 6 Mellomalternativet, MMMM, er SSB sitt hovudalternativ i befolkningsframskriving. Der legg ein til grunn ei middels utvikling i både fruktbarheit, levealder, innlandske flyttingar og innvandring. http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram/aar/2014-06-17 16

Kommunikasjonsaktivitet Høgskulen i Sogn og Fjordane 19.03.2015 Koordineringsrådet for samhandling mellom 20.03.2015 kommunane og Helse Førde HAFS regionråd 09.04.2015 SiS (Sunnfjord) 10.04.2015 Stortingsbenk 13.04.2015 Nordfjordrådet 20.04.2015 Fylkeslegen 21.04.2015 Fylkeskommunen 21.04.2015 KS-styret 22.04.2015 Brukarutvalet 27.04.2015 Indre Sogn regionråd 06.05.2015 Fylkestinget 01.06.2015 I tillegg har politikargrupper vorte orienterte Internt tok arbeidet til med startmøte i psykiske helsevern 17.02. Medisinsk og kirurgisk klinikk hadde felles avsparkmøte 04.03. Tillitsvalde og verneombod vart orienterte i møte 26.03. Den 16.04 var utviklingsplanen tema på leiardialogsamling for alle leiarar og føretakstillitvalde/verneombod. I tillegg har det vore informert jamnleg i klinikkråd og avdelingsmøte. På intranett er det laga nyheitssaker om arbeidet. I tillegg har klinikkane brukt eigne intranettsider. 17

3. Helse Førde HF i dag 3.1. Historikk I samband med den nasjonale helsereforma i 2002 vart Helse Førde HF oppretta. Helse Førde overtok ansvaret for dei somatiske sjukehusa og dei psykiatriske institusjonane frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føretaket tok over bilambulansetenesta i 2005. I 2009 starta Helse Førde ein planprosess, Helse Førde 2020. Dette resulterte i ei rekkje omstillingar i perioden 2010-2013. Ortopedisk avdeling og fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus vart lagt ned. Det same skjedde med den forsterka fødestova i Lærdal. Ved lokalsjukehusa blei det oppretta «God start einingar». Vidare vart det gjort omstillingar ved dei medisinske seksjonane på lokalsjukehusa. Sengetalet vart redusert og overvakingseiningane vart inkluderte i dei medisinske sengepostane. Parallelt skjedde eit fagleg utviklingsarbeid som knytte dei medisinske avdelingane ved Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa tettare saman når det gjaldt prosedyrer, fagutvikling og rutinar. I 2011 gav Stortinget Helse Vest i oppdrag å starte prosjekt «Framtidas lokalsjukehus» ved Nordfjord sjukehus. Prosjektet skulle både definere framtidige funksjonar ved sjukehuset og vere ein nasjonal pilot for innhald i lokalsjukehus. Arbeidet ført til nytenking, og resultert i eit moderne opprusta sjukehus. Helse Førde har omorganisert og utvikla somatisk tenestestruktur innan fleire viktige fagområde dei siste åra. I medisinsk klinikk og for fødetenestene er det etablert eit nært samarbeid og gjennomgåande felles rutinar og prosedyrar mellom lokal- og sentralsjukehus. 3.2. Organisering og funksjonar Helse Førde HF er eit helseføretak i Helse Vest RHF. Grensene for Helse Førde er samanfallande med fylkesgrensene for Sogn og Fjordane. Spesialisthelsetenesta i Noreg er delt i tre sjukehusnivå; regionale, sentrale og lokale funksjonar. Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF dekkjer funksjonane på regionalsjukehusnivå for Sogn og Fjordane. Helse Førde har funksjonar på sentral- og lokalsjukehusnivå. Dei kliniske funksjonane i Helse Førde HF er samla i tre klinikkar: medisinsk klinikk, kirurgisk klinikk og klinikk for psykisk helsevern. Gjennomgåande støttefunksjoner blir dekka av klinikk for stab og støtte. Stab og støtte består av fag og utviklingsavdelinga, drift og eigedom, intern service, økonomi, HR, IKT, internkontroll og kommunikasjon. Klinikken organiserer ulike spesialoppgåver og funksjonar som blant anna forsking og innovasjon, beredskap, pasientreiser, internkontroll og kvalitet. Helse Førde Adm.dir. Stab og støtte Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Psykisk helsevern 18

Helse Førde har i dag tre somatiske institusjonar; Førde sentralsjukehus som også leiger lokale i Florø, og lokalsjukehusa på Eid (Nordfjord) og i Lærdal (Indre Sogn). Dei tre lokalsjukehusområda i Helse Førde HF, kommunar: Nordfjord lokalsjukehusområde: Hornindal, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje, Gloppen, og delar av Bremanger Lærdal lokalsjukehusområde: Årdal, Aurland, Lærda, Luster, Sogndal, Vik, Leikanger FSS lokalsjukehusområde: Gulen, Solund, Gaular, Naustdal, Askvoll, Hyllestad, Balestrand, Gloppen, Førde, Flora, Høyanger, Jølster, Fjaler og delar av Bremanger Førde sentralsjukehus har eit fylkesdekkande ansvar, og er den sentrale motoren i drift og utvikling av dei somatiske spesialisthelsetenesta i fylket. Sjukehuset har eit omfattande poliklinisk-, dag- og døgntilbod innan kirurgi, medisin og medisinske støttetenester. Sjukehuset har i tillegg lokalsjukehusfunksjonar for dei 13 omkringliggande kommunane med om lag 50 000 innbyggjarar. Leiinga for avdelingane og klinikkane i Førde har ansvar for aktivitetane både på sentralsjukehuset og lokalsjukehusa. Dette inneber samordna tenester for alle pasientane, med avtalte rutiner og ansvarforhold som sikrar rett behandling på rett nivå. På lokalsjukehusa er det eit breitt poliklinisk tilbod (herunder skadepoliklinikk) på lokalsjukehusa, indremedisinsk døgnpost med tilpassa akuttfunksjonar og døgnopne radiologi- og laboratorietenester. Lokalt tilsette legar/hjelpepersonell og ambulering bemannar lokalsjukehusa. Det er også avtalespesialistar på lokalsjukehusa (augefaget). Lærdal har elektiv ortopedi, og ved Nordfjord sjukehus er det elektiv dagkirurgi innan ulike fagområde. Ved Nordfjord sjukehus er det som følgje av prosjektet «Framtidas lokalsjukehus» etablert nye og framtidsretta polikliniske tilbod, mellom anna er det oppretta ein ny modell for skadepoliklinikk, nytt tilbod om hjarterehabilitering og poliklinikk for eldre med samansette problemstillingar. Det er også private augelegetenester ved lokalsjukehusa. Førde sentralsjukehus har fødeavdeling og barneavdeling. Det er nært samarbeid med «God start»- einingane på lokalsjukehusa, som igjen er organisert saman med kommunane rundt sjukehusa. Dette tilbodet inneheld oppfølgjing av gravide under svangerskapet, følgjetenester ved fødsel og barseltilbod etter fødselen. Fødande frå Nordfjord som ikkje er i risikogruppene, kan velje å føde ved Volda sjukehus der Helse Førde har avtale om fødetenestene. Innan psykisk helsevern har Førde sentralsjukehus akuttpsykiatriske tenester. Vidare er det distriktspsykiatriske tilbod i Førde, Tronvik (Høyanger), Florø (berre poliklinikk), Sogndal og på Nordfjordeid. Tilsvarande har psykisk helsevern for barn og unge poliklinikkar på fire stader (Førde, Nordfjordeid, Sogndal og Florø), og ein døgnpost i Førde. Som følgje av samhandlingsreforma er det etablert, eller under planlegging interkommunale lokalmedisinske tenester i form av legevakt, legevaktsentral og øyeblikkeleg hjelp-senger ved alle sjukehusa. 3.3. Aktivitetstal somatikk Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser følgjande 7 : 7 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 19