Verksemdsmessig utviklingsplan HELSE FØRDE

Transkript

1 Verksemdsmessig utviklingsplan HELSE FØRDE

2 Forord Den verksemdsmessige utviklingsplanen skal vise utfordringsbilde, handlingsalternativ og komme med tilrådingar om retning for verksemda fram mot Denne planen inneheld ingen framlegg om endringar i sjukehustruktur i fylket, men understrekar behovet for utviklingsarbeid og omstillingsevne. Vi må møte framtidige utfordringar og utvikle «pasienten si helseteneste». Dette er eit gjennomgåande tema i planen. Utviklinga må skje innanfor tilgjengelege og tilpassa rammer. I praksis må vi frigjere midlar til å gjere naudsynte investeringar i sjukehusa. Dei demografiske og epidemiologiske 1 framskrivingane syner at det vil bli fleire eldre og tilnærma ingen vekst i dei andre aldersgruppene. Ein stadig større del eldre i vårt område vil krevje at helseføretaket rustar seg for å møte denne pasientgruppa på ein betre måte, og at vi i tida framover må arbeide på nye måtar. Planen har også fokus på barn og unge. Målet er å styrke samhandling og fleirfaglege tenester i vårt tilbod til dei yngre. Psykisk helsevern og rus er eit nasjonalt satsingsområde. Sektoren er derfor mykje tydelegare integrert i denne planprosessen. Eg vil peike på vedlegget om psykisk helsevern, som gjev ei god framstilling av tenester og utvikling innan fagområdet. Vi skal utvikle spesialisttenestene i fylket, både på lokal- og sentralsjukehusnivå. Vi skal samhandle med kommunane og arbeide for auka pasienttryggleik og kvalitet. Den største spenninga er knytt til korleis utvikling av ny teknologi og medisinske fag vil endre tenester og samarbeidet med pasientane. Uansett vil vi også i åra som kjem trenge dyktige og entusiastiske medarbeidarar for å skape verdens beste helseteneste. Arbeidet med denne planen har vore krevjande for mange, og bidraga har gjort til at vi sit med eit godt utgangspunkt for vidare brubygging mellom denne planen og arbeidet med utvikling av infrastrukturen i føretaket. Eg vil takke alle for bidraga. Førde september 2015 Jon Bolstad Administrerande direktør 1 Utvikling av helsetilstanden til innbyggjarane 1

3 Samandrag Bakgrunn Denne utviklingsplanen har som føremål å forankre utvikling av helseføretaket si verksemd i overordna strategiar og rammer, og gje grunnlag for prioritering av tiltak. Planen byggjer på nasjonale og regionale strategiar og planar for utvikling, organisering og oppgåvedeling innan spesialisthelsetenestene fagplanar for pasientgrupper og fagområde analyser av framtidig trong for kapasitet Behova blant brukarane skal stå i sentrum for utviklinga, og tenestene skal utviklast i samarbeid med dei, kommunane og andre aktørar. Den verksemdsmessige utviklingsplanen omfattar kjerneoppgåvene i helseføretaket, som er klinisk verksemd, opplæring, forsking og utdanning, samt ikkje - medisinske sørvistenester. Planen skal skildre dei framtidige spesialisthelsetenestene i Helse Førde ut frå det utfordringsbilde ein ser. Planen er ei rullering og vidareutvikling av tidlegare plan. Helse Førde vedtok i styresak 062/2014 Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde Planen skal saman med bygningsmessig utviklingsplan utgjere grunnlaget som trengst for vidare planlegging (jfr. Helsedirektoratet sin rettleiar IS-1369 om tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt, desember 2011). Planen omfattar alle spesialist- og prehospitale helsetenester. Planen omfattar heile helseføretaket og syner status for aktivitet og verksemd, føresetnader for dimensjonering, drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd. Planen syner avhengigheit mellom fagområde, funksjonar, sjukehus-einingar og mot primærhelsetenesta. Planen synleggjer kva mogelege endringar og alternativ ein ser føre seg innan oppgåvefordeling, trong for kapasitet og framtidig aktivitet, og organisering gitt dei økonomiske rammene ein er førespegla. Dei viktigaste utfordringane og tiltak for å møte desse Spesialisthelsetenesta skal i framtida vere endå meir innretta mot å behandle pasientane fleirfagleg, og sjå dei som «heile menneske». Mange pasientar har ikkje kun ein sjukdom. Organisering i «siloar» med spesialområde kan vere til hinder for å sjå heilskapen hjå pasienten, og i å fange opp viktige symptom og bakgrunnsinformasjon. Ei meir fleirfagleg breiddetilnærming vil krevje organisatoriske, kulturelle, faglege, teknologiske, samarbeidsmessige og bygningsmessige endringar. Organisasjonen er ikkje tilpassa ei samordna og heilskapleg «pasientens helseteneste» Helse Førde er - som andre helseføretak i hovudsak organisert rundt faga, som har eigne poliklinikkar og sengepostar. Samarbeid på tvers er organisert i varierande grad. Framtidas organisering må ivareta pasientane sine behov for å bli tekne imot og behandla på ein meir koordinert og heilskapleg måte. Demografisk utvikling 2

4 Fram mot 2030/2040 vil Sogn og Fjordane vil få ein kraftig vekst blant dei eldre gruppene, især blant dei over 80 år, medan det vil bli litt nedgang i talet yrkesaktive. Eit anna utviklingstrekk er at endra busetnadsmønster kan gje større ubalanse mellom sentra og utkantane, ved at fleire flyttar inn til sentra og færre kjem til å bu i utkantane. Dette kan gå ut over den generelle infrastrukturen. Det vil truleg vere mange eldre blant innbyggjarane i utkantane, og nokre av desse vil vere i gruppa sårbare med samansette lidingar. Dette er dei som treng helsetenester mest, og som vil ha størst ulemper med å reise langt for å få behandling. Helse Førde må også i framtida tilby likeverdige og nære tenester til dei som treng det mest. Samstundes må føretaket evne å syte for høgspesialiserte tenester som kun kan gjevast meir sentralt, på sentral- eller universitetssjukehus. Epidemiologi - utvikling av helsetilstanden til innbyggjarane Prognosane viser at auken i tal eldre innbyggjarar vil bli sterk samanlikna med utviklinga for yngre aldersgrupper innan Helse Førde sitt område. Dette vil gje auka førekomst av sjukdomar. Pasientgruppa over 70 år brukar i dag fem gonger meir sjukehustenester enn resten av befolkninga. Dei som er eldre enn 80 år utgjer berre rundt fem prosent av befolkninga i dag, men brukar 45 prosent av dei somatiske sjukehussengene 2. Auken i tal eldre vil gje auke i diagnosar som hjartesvikt, hjerneslag, kreft, slitasje i muskel og skjelett, diabetes type 2, urinlekkasje, KOLS, sansetap og alderspsykiatriske sjukdomar som depresjon og demens. I tillegg lever fleire lenger med sjukdomar, som følgje av den medisinske utviklinga. Andre faktorar enn demografisk utvikling vil forsterke behovet for spesialisthelsetenester ytterlegare innan fleire fagområde. Livsstilssjukdomar knytt til fedme og ein stillesitjande livsstil vil vekse. Epidemiologiske vurderingar viser ein forventa auke i fedme, diabetes type 2, KOLS, astma, nyresvikt, allergiar, tjukktarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft, depresjon og angst. Totalt sett indikerer det framtidige sjukdomsbildet stor trong for ulik eller fleirfagleg tilnærming 3. Delen med framandkulturell bakgrunn vil også kunne påverke det samla sjukdomsbildet i befolkninga. Helse Førde må tilpasse tenestetilbodet til den epidemiologiske utviklinga, som indikerer større trong for behandling av ei rekke lidingar. Det må utviklast meir effektive arbeidsprosessar internt i samarbeid med kommunane og andre. Nye teknologiske verktøy må takast i bruk. Helse Førde må arbeide aktivt for å rekruttere og stabilisere kompetanse. Ikkje minst må ein bidra til å førebygge sjukdom og dårleg helse. Gap mellom forventningar og ressursar Innbyggjarane sine forventningar til behandling vil auke med større medisinske og teknologiske mogelegheiter til å hjelpe, samstundes som signal tyder på at dei økonomiske rammene neppe blir auka. Dette vil tvinge fram diskusjonar om prioritering, både nasjonalt og lokalt. Helse Førde må ivareta sitt ansvar og sikre at tenestetilbodet er i samsvar med overordna prioriteringar, samstundes som drifta skal vere berekraftig. Økonomi 2 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 49 3 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 64 3

5 Helse Førde treng å investere i bygningar og utstyr, og må vere konkurransedyktig lønsmessig for å rekruttere kompetanse. Investeringsbehovet i åra framover tilseier at vi må ha så god drift at vi genererer midlar til alt vi ønskjer å satse på og utvikle. Helse Førde sine mogelegheiter Det er eit mål for Helse Førde at føretaket også i framtida skal vere fyrstevalet for innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Innan somatikken er Førde sentralsjukehus ein sentral fagleg «motor» for å drive den faglege utviklinga saman med dei to lokalsjukehusa, som på si side er viktige for det almenne tilbodet. På same måte er det eit nært samarbeid mellom sentrale og distriktspsykiatriske sentra innan psykisk helsevern. Helse Førde har i perioden saman med Helse Vest gjennomført eit større nasjonalt pilotprosjekt; «Framtidas lokalsjukehus på Nordfjordeid.» Resultata gjev drivkraft til vidareutvikling av nye løysingar og samarbeidsformer i Helse Førde. Følgande område blir særlig viktige i åra framover: Utvikle heilskaplege pasientforløp gjennom meir fleirfagleg organisering og samarbeid. Fleirfagleg mottak, samordna tilbod for barn og unge og eldremedisinske tenester er nokre av tiltaka som blir skisserte. Oppfølgjing av nasjonale krav om pakkeforløp for kreftpasientar inneber også fleirfagleg samarbeid både internt og ekstern. Partssamarbeid og samhandling. Utfordringane må løysast i samarbeid med dei tilsette, med brukarane og ulike samarbeidspartar. Helse Førde og kommunane vil bli avhengige av å løyse utfordringane med demografi og epidemiologisk utvikling gjennom felles innsats. Teknologi. Vi må evne å ta i bruk dei teknologiske mogelegheiter som finst, m.a. for å bidra til mindre venting for pasientane på tenester som raskt kan avklarast. Det må leggast til rette for at pasientar slepp lange reiser i dei tilfella der konsultasjonar/kontrollar kan ordnast ved hjelp av overføring av bilde og «fjern»samtalar via telemedisin. Kvalitet og pasienttryggleik. Helse Førde må levere tenester som minst er på høgde med andre. Det må vere korte ventetider. Føretaket må arbeide systematisk med rekruttering, utdanning, kompetanse, leiing og organisasjon. Forsking og innovasjon er eit anna sentralt tema for eit framtidsretta helseføretak. 4

6 Om denne planen Ein utviklingsplan som skal vere gjeldande for heile føretaket blir fort eit svært omfattande dokument. Det har vore naudsynt å gjere fleire prioriteringar og avvegingar rundt innhaldet i planen. Det viktigaste med denne planen er at den er eit endringsdokument. Den viser retning og endringar, men har ikkje alle konkrete løysingar. Dette vil vere aktivitetar som helseføretaket vil arbeide med i tida framover. Planen har fått innspel frå tilnærma alle einingar i føretaket. Nokre av tilbakemeldingane viser til trong for fleire medarbeidarar, meir areal og liknande. I denne planen har vi vald å ikkje skildre slike einskilde innspel, då ein må sjå heilskapleg på kor veksten i planperioden skal vere, kva tilbod føretaket skal gje og korleis ein skal arbeide i framtida. Dette dokumentet er den verksemdsmessige utviklingsplanen. Det er lagt ved seks vedlegg som gir innsyn i underlagsmaterialet for utarbeiding av planen. Vedlegg 1 inneheld ei oversikt over dei fleste analysane som har vore nytta i arbeidet med planen. Vedlegg 2 inneheld ei skildring av status, utvikling og aktuelle tiltak i dei somatiske tenestene i planperioden. Vedlegg 3 gir ei skildring av status, utvikling og aktuelle tiltak i psykisk helsevern og rusbehandling i planperioden. Fagområda psykisk helsevern og rus har tidlegare ikkje vore skildra i utviklingsplanen, og derfor inneheld vedlegget ei noko meir omfattande skildring av ramme og utvikling. Vedlegg 4 inneheld ei skildring av status, utvikling og tiltak innan dei ikkje-medisinske tenestene og stabsfunksjonar i føretaket. Vedlegg 5 inneheld oversyn over spesialisthelsetenester med landsdekkande funksjon Vedlegg 6 gir oversyn over høyringsprosess og innkomne føresegner Sjølve planen inneheld såleis mest om utfordringar helseføretaket står overfor, utviklinga ein ventar seg og ei retning for tiltak og aktivitetar i planperioden. Kapittel 1 skildrar grunnlaget for arbeidet med verksemdsmessig plan, og kva utfordringar føretaket har i planperioden. Kapittel 2 syner eit bilde av Helse Førde i dag, og visar ei rekkje aktivitetstal. Kapittel 3 skildrar føringar og utviklingstrekk for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. Kapittel 4 gjer ei framskriving av aktivitet i Helse Førde fram mot Kapittel 5 skildrar dei mest sentrale endringsområda føretaket vil arbeide med i planperioden. Kapittel 6 gjer ei kortfatta oppsummering av korleis ein ser føre seg å jobbe vidare med planen og tiltaka som er skildra. Denne planen må lesast i samanheng med bygningsmessig utviklingsplan og andre gjeldande planar og strategiar i føretaket. 5

7 Innhald 1. Helse Førde HF i framtida Utfordringsbilde Strategiplan Pasienten si helseteneste Verksemdsplanen Økonomiske konsekvensar av verksemdsmessig utviklingsplan og bæreevne Modererande faktorar Helse Førde HF i dag Historikk Organisering og funksjonar Aktivitetstal somatikk Aktivitetstal psykisk helsevern Aktivitetstal tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetstal bildediagnostikk og laboratorietenester Avtalespesialister og andre private aktører Utviklingstrekk Nasjonale mål og føringer Desentralisering sentralisering Strukturar i Sogn og Fjordane Kommunestruktur og reform Infrastruktur og reisetider Demografisk utvikling i Sogn og Fjordane Epidemiologi Pasientfokus og forventninger i befolkningen Pasienttryggleik Uøska/medisinsk uforklart variasjon i medisinske prosedyrer/over- og underbehandling Forskning og innovasjon Teknologi Teknologiske trendar i helsevesenet Telemedisin og velferdsteknologi i Helse Førde Økonomiske rammer Utvikling Utfordring Samhandling Utvikling

8 Samhandling Samhandling med avtalespesialister og andre private aktører Kompetanse, rekruttering, utdanning og opplæring Aktivitet i Helse Førde Framskriving av aktivitet i Helse Førde basert på demografisk utvikling Somatikk Psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Framskriving av aktivitet i Helse Førde justert for epidemiologisk utvikling Somatikk Psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Strategisk retning og utvikling for Helse Førde Introduksjon Pasientmottak felles og individualisert Døgn og dagkirurgisk aktivitet Intensivbehandling og overvaking Sengepost felles og fleirfagleg Dagpost for medisinsk dagbehandling Fleirfagleg poliklinikk og diagnostisk senter Felles prøvemottak Radiologi drop in Integrering av psykisk og somatisk helsevern Fokus på pasientoppleving Tjenesteutvikling, tjenesteinnovasjon, tjenestedesign Samhandling Utvikling i tilbod til barn og ungdom Utvikling i tilbod til eldre Vegen vidare

9 1. Helse Førde HF i framtida 1.1. Utfordringsbilde Helse Førde skal skape ei spesialisthelseteneste med siktepunkt langt inn i framtida. Dette gjev store mogelegheiter, men også utfordringar fordi mange område er i rask endring og dermed vanskeleg å spå om. Det er viktig at Helse Førde ivartek kjerneoppgåvene behandling, opplæring, utdanning og forsking. I strateginotat frå 2014 er det sagt ein del om utfordringsbildet i Helse Førde. Nokre av hovudutfordringane i Helse Førde er: Helse Førde skal tilby spesialiserte helsetenester innan ei rekke fagområde, men har eit lågt befolkningsgrunnlag spreidd over eit stort geografisk område Høgspesialiserte tenester må ofte utførast av andre føretak, særleg i Helse Bergen (HUS) Eldre/aldrande befolkning Ei utvikling med totalt sett lite endra pasientgrunnlag, men meir komplekse sjukdomsbilde/behandlingar Utfordringar knytt til rekruttering av spesialisert personell Kostnadskrevjande sjukehusstruktur Relativt høgt forbruk av helsetenester innan den somatiske delen Kostbare vaktordningar heng saman med lavt folketal og desentralisert sjukehusstruktur Folk ønskjer flest mogeleg helsetenester nær der dei bur. Dette må balanserast mot kvalitet, rekruttering av fagpersonar og kostnader knytt til å drive tenester på fleire lokasjonar. Men der tilhøva ligg til rette fagleg og økonomisk bør ein følgje prinsippet om at det som kan, bør desentraliserast. Her vil nye hjelpemiddel innan teknikk og kommunikasjon spele ei avgjerande rolle. Ofte vil den sentrale fagpersonen kunne vere på avstand frå både pasient og tekniske hjelpemiddel/lokal medhjelpar. Ein sentral premiss for Samhandlingsreforma var nettopp at den noværande organiseringa av helsevesenet ikkje er berekraftig i framtida. Ein må satse meir på førebygging inkludert både sekundær- og tertiærførebygging, og den kommunale helsetenesta må difor overta delar av det spesialisthelsetenesta driv med, og også gjere tinga på nye måtar. Skal dette bli mogeleg må spesialisthelsetenesta i framtida bli langt meir aktiv i si lovpålagde oppgåve med rådgjeving og kunnskapsoverføring mot primærhelsetenesta. Dette må også reflekterast i organisering innan spesialisthelsetenesta. Utvikling av kunnskap, behandling og tekniske framskritt innan medisin går raskt og er internasjonal, og heller ikkje lett å sjå i eit lengre utviklingspektiv. Det er truleg at mange prosessar/prosedyrar/behandlingar vil skje på nye måtar, og der teknikken kan erstatte både fagpersonar og i noko grad kompensere for avstandar. Truleg vil ei rekke prosedyrer som i dag vert utført av legar, i framtida kunne utførast av andre faggrupper. Med aukande diskrepans mellom det som blir mogeleg å gjere for einskildpasientar eller pasientgrupper, og kva ressursbruk samfunnet kan bere, vil prioriteringsdebattane truleg tilta framover. Dette vil då sjølvsagt også ha implikasjonar for korleis spesialisthelsetenesta skal utformast og dimensjonerast. Vi veit også at den økonomiske ramma ikkje tillet auka kostnader på eitt område utan at det får effekt ein anna stad. Helse Førde må møte fremtidas utfordringar gjennom å: 8

10 Prioritere oppgåver og tenster klarare enn i dag, og på tvers av tenesteområda Organisere og utføre tenestene på nye måtar Av den grunn er fokus i denne planen endringar og utvikling. Den gjev ikkje svar på alle spørsmål i utfordringsbildet, men skal teikne eit mål og seie kva steg som skal til for å bevege seg dit i det korte og lange bildet Strategiplan Helse Vest RHF sin gjeldande strategi for helseregionen er Helse Planen vert revidert etter ny sjukehusplan, men gjeldande strategiplan inneheld mål, strategi og handlingsplanar for Helse Vest. Planen legg føringar for utviklinga av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for alle innbyggjarane i regionen. Visjonen: Fremme helse og livskvalitet Verdiane: Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjenge og omsorg Måla i strategiplanen: Trygge og nære helsetenester Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Førde har utvikla sin eigen strategi Helse Førde 2020 som byggjer på Helse Vest sin strategi. Helse Førde har same visjon, mål og verdiar, og har sett følgande mål: Trygge og nære helsetenester Pasienten skal.. Få tilgang til helsetenester av god kvalitet på rett omsorgsnivå og når dei treng det Blir møtt av medarbeidarar med rett kompetanse som har fokus på deira situasjon Få god informasjon og opplæring, og vere aktive deltakarar i eiga behandling Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Vi skal.. Gje ei samanhengande og koordinert pasientbehandling i lag med kommunane Ha ein ansvarleg ressursforvaltning som understøttar kjerneverksemda Prioritere å fremje samhandling på fleirfagleg samarbeid Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Vi skal.. Auke fokus på forsking og utdanning for å gjere tenestetilbodet vårt kvalitativt betre Ha ein attraktiv, utviklande og lærande arbeidsplass 9

11 Legge vekt på kunnskapsbasert praksis som grunnlag for arbeidsmåtar og prosessar 1.3. Pasienten si helseteneste Regjeringa sin ambisjon er å «skape pasientens helseteneste 4». Helse og omsorgsministeren har uttala følgjande: «Vi flytter makt fra andre som har makt, og til pasienten» «Vi vil ta alle gode krefter i bruk både offentlig og privat» «Vi skaper mestring gjennom å fornye, forenkle og forbedre» «Det å skape pasientens helsetjeneste er lite kontroversielt når en sier det, men det blir fort kontroversielt når en gjør det. Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk bestemme hvordan ville vi organisert og styrt arbeidet da?» Desse ambisjonane har vore sentrale føringar i arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan Verksemdsplanen Verksemdsplanen skal vise korleis Helse Førde skal arbeide for å nå måla som er sett i strategiplanen, gitt dei eksterne og interne føringar og utvikling vi ser i dag. Målet med verksemdplanen er heilskapleg og gjennomtenkt utvikling av tenestene. Planen skal syne korleis Helse Førde skal utvikle tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester til pasientar og samstundes sikre berekraftige fagmiljø. Det er ein føresetnad at løysingane let seg gjennomføre innanfor rammene som eigar set Økonomiske konsekvensar av verksemdsmessig utviklingsplan og bæreevne Verksemdsmessig utviklingsplan skal saman med bygningsmessig utviklingsplan vere grunnlag for vidare utvikling- og utbyggingstiltak for å møte behov og utfordringar i åra framover. Utviklingsplanen er forankra i nasjonale og regionale føringar. Planen inneheld framskrivingar når det gjeld demografi og epidemiologi, utan at det detaljert er talfesta korleis dei strategiske retningane i kapittel 6 vil påverke denne framskrivinga. Planlegging av tenester, bygningar og økonomisk utvikling heng nøye saman. Dei konkrete tiltaka i verksemdsmessig utviklingsplan må kunne realiserast på ein slik måte at føretaket kan bære investeringar og drift innanfor forventa ramme, samstundes som verksemda skal omstillast for å handtere venta utvikling i aktivitet og sjukdomsbilde. Omstilling og nødvendige tiltak må skje innanfor venta økonomisk ramme og resultatkrav. Kostnader til drift og investeringar skal møtast innan driftsramma, og som følgje av generell effektivisering og endra måtar å levere tenestene på. Ein skal syne driftskonsekvensar i høve bemanning, aktivitet med vidare skal bereknast, likeså korleis ein kan hente ut organisatoriske effektar av investeringar (endring/flytting av bemanning, kva blir gjort i dei gamle lokalitetane) og så vidare 5. For alle investeringar skal det vere synleggjort føremål og kva prioriteringar som ligg til grunn. 4 HOD, Sykehustalen (Brev frå Helse Vest RHF til Helse Førde HF den om langtidsbudsjett

12 Modererande faktorar Den eldre delen av befolkningen er, statistisk sett, meir sjuke. Rein demografisk framskriving tilseier vekst i behovet for spesialisthelsetenester, inntil 40 prosent på nokre fagområde. Faktisk utvikling følgjer sjeldan berekna rein matematisk framskriving. Ulike utviklingstrekk vil verke inn og endre statistiske forventningar. Det er vanskeleg å vite heilt kva for element og på kva måte, så det er stor grad av uvisse knytt til vurdering av framtidig behov og aktivitet. Det er difor i dag vanskeleg å kvantifisere nøyaktig kva utfordringar helseføretaket vil møte og kva kapasitet ein må berekne for. I planlegging må ein vurdere korleis ein kan møte ein forventa endringar med endra pasientlogistikk, prioritering av oppgåveløysing, endra oppgåvefordeling, tilgjenge, innovasjon/utvikling i medisin, teknisk utstyr og teknologi. I arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan har Helse Førde vurdert kva faktorar som vil moderere ei rein demografisk framskriving og påverke framtidige behov for tenester innan kvart enkelt fagområde. Utgreiinga har vore basert på fagavdelingane sin beste kunnskap om korleis befolkningsutvikling, sjukdomsutvikling, utvikling innan medisinsk teknologi og forventningane til helsetenestene vil påverke behovet og etterspurnad etter tenester. Føretaket ser på dei strategiske endringane og tiltaka som modererande faktorar for å ikkje vekse lineært med ei demografisk framskriving. Det er også andre modererande faktorar eller uvisse i framskrivingane som: - Befolkninga blir eldre, og lever lenger med sjukdomar. Det er likevel ikkje sikkert at tal sjukdomstilfelle vil auke proposjonalt. Fleire lever idag lenger med god helse enn for nokre tiår sidan, og det er grunn til å tru at denne utviklinga vil halde fram. - Betre bustader og nye hjelpemiddel, herunder velferdsteknologi, vil gjere det enklare å leve lenger og med helseplager i eigen bustad. - Nye behandlingsformer og medisinar gjer at pasientar med kreft og langvarige lidingar får betre helse enn tidlegare. Dette kan føre til at dei treng spesialisthelsetenester lenger, men også at dei kan klare seg med eit lågare omsorgsnivå enn i dag, t.d. at innleggingar blir erstatta med polikliniske konsultasjonar. - Samhandlingsreforma er meint å føre til gradvis endra oppgåvefordeling mellom helseføretaka og kommunane. Etterkvart som kommunane etablerer nye tilbod, er det venta at spesialisthelsetenesta justerer sine tilbod og sin kapasitet for aktuelle pasientgrupper. Endringane skal skje gradvis og mest mogleg samordna for å unngå at pasientane hamnar i gråsoner utan tilbod, og for å gjere utviklinga mest mogleg føreseieleg. Mange kommunar bygger opp nye tilbod til kreftpasientar og pasientar som har langvarige lidingar slik at dei kan bu lengst mogleg heime. Spesialisthelsetenesta må tilby rådgjeving og overføre kompetanse til kommunane for å bistå best mogleg til eit endra tilbod. - Befolkningsvekst og især den store veksten i andel eldre tilseier at framtidas helsetenester må ytast på andre måtar enn i dag. Innovative løysingar og nye former for samarbeid mellom nivåa i helsetenestene, med pasient og pårørande og med andre etatar blir naudsynt for å sikre at pasientar får den hjelpa dei treng utifrå dei rammene som er forespegla. - Psykisk helsevern og rustenestene må prioriterast, utifrå nasjonale politiske føringar. For å realisere dei strategiske retningane må Helse Førde arbeide med pasientlogistikk, organisering av tenestene, innføring av teknologi og arealeffektivisering. Dette vil venteleg gje vinstar i høve meir effektiv drift, og ein kan såleis handsame fleire pasientar utan å auke bemanning eller arealbruk. 11

13 Verksemdsmessig utviklingsplan viser ein overordna strategisk retning. Realisering vil krevje utviklingsarbeid over tid og må skje i tråd med rammevilkåra. Demografisk framskriving tilseier auke i behovet for tenester, især for eldre pasientgrupper. Ein kan ikkje rekne med tilsvarande auke i tilgjengelege ressursar. Utviklingsplanen må følgast opp med konkrete handlingsplanar for å realisere tiltaka når det gjeld tilpassing av personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og andre viktige innsatsfaktorar. Figuren nedanfor syner at vi ser føre oss ulike utviklingsprosessar i åra framover. Desse vil bli detaljert i eigne tiltaksplanar. Aktivitetar/ tid Plan Rullering verksemdsplan Arbeidsprosessar Definisjon hovudprosessar Prosessanalyse hovudprosessar Prosessanalyse delprosessar Trinnvis iverksetting Organisering Organisasjonsmodning Organisasjonsprosess Mogelege organisasjonsendringar Areal 40% Definerte hovudområde 60% Detaljering 80% detaljering 100% detaljering Ferdige skisser til lånesøknad 2. Helse Førde HF i dag 2.1. Historikk Helse Førde HF vart oppretta samband med den nasjonale helsereforma i 2002, og er eigd av Helse Vest RHF. Helse Førde tok over ansvaret for dei somatiske sjukehusa og dei psykiatriske institusjonane frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føretaket tok over bilambulansetenesta i I 2009 starta Helse Førde ein planprosess, Helse Førde Dette resulterte i ei rekkje omstillingar i perioden Ortopedisk avdeling og fødeavdeling ved Nordfjord sjukehus vart lagt ned. Det same skjedde med den forsterka fødestova i Lærdal. Ved lokalsjukehusa blei det oppretta «God start einingar». Vidare vart det gjort omstillingar ved dei medisinske seksjonane på lokalsjukehusa. Sengetalet vart redusert og overvakingseiningane vart inkluderte i dei medisinske sengepostane. Parallelt skjedde eit fagleg utviklingsarbeid som knytte dei medisinske avdelingane ved Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa tettare saman når det gjaldt prosedyrer, fagutvikling og rutinar. I 2011 gav Stortinget Helse Vest i oppdrag å starte prosjekt «Framtidas lokalsjukehus» ved Nordfjord sjukehus. Prosjektet skulle både definere framtidige funksjonar ved sjukehuset og vere ein nasjonal pilot for innhald i lokalsjukehus. Prosjektet var nybrottsarbeid og resulterte i eit moderne, opprusta sjukehus i Nordfjord. Helse Førde har omorganisert og utvikla den somatiske tenestestrukturen innan fleire viktige fagområde dei siste åra. For mange fagfelt er det etablert eit nært samarbeid med gjennomgåande, felles rutinar og prosedyrar mellom lokalsjukehusa og sentralsjukehuset Organisering og funksjonar Helse Førde HF er eit helseføretak i Helse Vest RHF. Grensene for Helse Førde er samanfallande med fylkesgrensene for Sogn og Fjordane. 12

14 Spesialisthelsetenesta i Noreg er delt i tre sjukehusnivå; regionale, sentrale og lokale funksjonar. Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF dekkjer funksjonane på regionalsjukehusnivå for Sogn og Fjordane. Helse Førde har funksjonar på sentral- og lokalsjukehusnivå. Dei kliniske funksjonane i Helse Førde HF er samla i tre klinikkar: medisinsk klinikk, kirurgisk klinikk og klinikk for psykisk helsevern. Gjennomgåande støttefunksjoner blir dekka av Stab og støtte. Stab og støtte består av Fag og utviklingsavdelinga, Drift og eigedom, Intern service, Økonomi, HR, IKT, Internkontroll og Kommunikasjon. Dei organiserer ulike spesialoppgåver og funksjonar som blant anna administrative støttefunksjonar, planarbeid, kvalitetsutvikling, forsking og innovasjon, beredskap, pasientreiser, internkontroll, reinhald, kjøkkentenester, medisinsk teknisk avdeling, tekniske sørvisfunksjonar mv. Helse Førde HF Adm.dir. Stab og støtte Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Psykisk helsevern Helse Førde har i dag tre somatiske institusjonar; Førde sentralsjukehus, som også leiger lokale i Florø, og lokalsjukehusa på Eid (Nordfjord) og i Lærdal (Indre Sogn). I tillegg har psykisk helsevern distriktspsykiatriske tenester i Sogndal og på Nordfjordeid. På Nordfjordeid og på Kyrkjebø i Høyanger kommune er det også rusbehandlingstilbod (Tronvik). Dei tre lokalsjukehusområda i Helse Førde, kommunevis: Nordfjord lokalsjukehusområde: Hornindal, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje, Gloppen, og delar av Bremanger Lærdal lokalsjukehusområde: Årdal, Aurland, Lærda, Luster, Sogndal, Vik, Leikanger FSS lokalsjukehusområde: Gulen, Solund, Gaular, Naustdal, Askvoll, Hyllestad, Balestrand, Gloppen, Førde, Flora, Høyanger, Jølster, Fjaler og delar av Bremanger Førde sentralsjukehus har eit fylkesdekkande ansvar, og er sentral i drift og utvikling av dei somatiske spesialisthelsetenestene i fylket. Sjukehuset har eit omfattande poliklinisk-, dag- og døgntilbod innan 13

15 kirurgi, medisin og medisinske støttetenester. Sjukehuset har i tillegg lokalsjukehusfunksjonar for dei 13 omkringliggande kommunane med om lag innbyggjarar. Klinikkleiing inneber gjennomgåande organisering der klinikk/avdelingsleiing ved Førde sentralsjukehus har ansvar for aktivitetane både på sentralsjukehuset og lokalsjukehusa. På lokalsjukehusa er det eit breitt poliklinisk tilbod (herunder skadepoliklinikk), indremedisinsk døgnpost med tilpassa akuttfunksjonar og døgnopne radiologi- og laboratorietenester. Lokalt tilsette legar/hjelpepersonell og ambulering bemannar lokalsjukehusa. Det er også avtalespesialistar på lokalsjukehusa (auge og ØNH). Lærdal har elektiv ortopedi, og ved Nordfjord sjukehus er det elektiv dagkirurgi innan ulike fagområde. Ved Nordfjord sjukehus er det som følgje av prosjektet «Framtidas lokalsjukehus» etablert nye og polikliniske tilbod, mellom anna er det oppretta ein ny modell for skadepoliklinikk, nytt tilbod om hjarterehabilitering og poliklinikk for eldre med samansette problemstillingar. Førde sentralsjukehus har fødeavdeling og barneavdeling. Det er nært samarbeid med «God start»- einingane på lokalsjukehusa, som igjen er organisert saman med kommunane rundt sjukehusa. Dette tilbodet inneheld oppfølgjing av gravide under svangerskapet, følgjetenester ved fødsel og barseltilbod etter fødselen. Fødande frå Nordfjord som ikkje er i risikogruppene, kan velje å føde ved Volda sjukehus der Helse Førde har avtale om fødetenestene. Innan psykisk helsevern har Førde sentralsjukehus akuttpsykiatriske tenester. Vidare er det distriktspsykiatriske tilbod i Førde, Tronvik (Høyanger), Florø (poliklinikk), Sogndal og på Nordfjordeid. Nordfjordeid og Tronvik har også rusbehandlingstilbod. Psykisk helsevern for barn og unge poliklinikkar har tilbod fire stader (Førde, Nordfjordeid, Sogndal og Florø), og ein døgnpost i Førde. Som følgje av samhandlingsreforma er det etablert, eller under planlegging interkommunale lokalmedisinske tenester i form av legevakt, legevaktsentral og øyeblikkeleg hjelp-senger ved alle sjukehusa. Under følgjer Helse Førde si fordeling av funksjonar pr. 2015: 14

16 Psykisk helsevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Helse Vest RHF Helse Førde HF Førde Nordfjord Lærdal Florø Medisinsk avdeling Kardiologi Kardiologi Kardiologi Kardiologi Gastroenterologi Gastroenterologi Gastroenterologi Endokrinologi Hjarterehabilitering Kyrkjebø (Tronvik) Sogndal/Rutlin (Indre Sogn) Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal Volda 15 Lungesjukdommar Eldremedisin poliklinikk Eldremedisin Generell indremedisin Generell Indremedisin Generell indremedisin Nefrologi m/dialyse Dialyse Dialyse Barneavdeling Barneavdeling m/nyfødt Poliklinikk 2 dg./mnd. Barnepoliklinikk Hudavdeling Hudavdeling hudpoliklinikk (m/lys) hudpoliklinikk (m/lys) Kreftavdeling Kreftavdeling Medikamentell kreftbehandling Medikamentell kreftbehandling Hematologi ANRR (Avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering ) Poliklinikk 2 dg / mnd og revmatologi infusjonspoliklinikk Poliklinikk 2 dg / mnd og nevrologi infusjonspoliklinikk fysikalsk rehabilitering Radiologisk avdeling Radiologisk avdeling Radiologisk seksjon Radiologisk seksjon Brystdiagnostisk senter Nucleærmedisin Lærings- og meistringssenter Lærings- og meistringssenter Lærings- og meistringssenter Lærings- og meistringssenter Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB) LMBB LMBB seksjon LMBB seksjon Mikrobiologisk laboratorium Patologisk avdeling Ortopedisk avdeling Ortopedisk avdeling, seksjon Førde; elektiv ortopedi inkl. dagkirurgi, m/skade og akuttortoped, traumatologi Generell kirurgisk avdeling Gastrokirurgi Bryst- og endokrin kirurgi urologi Fedmekirurgi Kvinneklinikken Kvinneklinikken Fødeavdeling Gynekologisk avdeling ØNH avdeling og kjeveavdeling ØNH avdeling og kjeveavdeling Augeavdeling Augeavdeling Avdeling for akuttmedisin (AAM) Avdeling for akuttmedisin Dagkirurgisk senter Dagkirurgisk senter Akutt- og skadepoliklinikk "God start" eining - barselopphald ØNH poliklinikk 1 dg. pr.veke ambulering Poliklinikk avtalespesialist og oppstart dagkirurgi m/ 200 pas. pr. år. Anestesilege i vakt, ingen seksjon Ortopedisk avdeling, seksjon Lærdal (elektiv dagkirurgi) og akutt- og skadepoliklinikk Urologi 2 veker/mnd "God start" eining - barselopphald ØNH poliklinikk 80 % driftsheimel (privat) Seksjon AAM måndag - fredag. desentralisert dagkirurgi øye 60 dager, ambulering Dagkirurgisk senter Nordfjord psykiatrisenter hudpoliklinikk (m/lys) Radiologi (muskel og skjelett) poliklinikk Lærings- og meistrinssenter Forklaringer: DPS= Distriktspsykiatrisk senter UPH= Ungdomsavdeling BUP= psykiatrisk Barne- og ungdomspsykiatri Florø (del av psyk. klinikk og BUP) hudpoliklinikk (m/lys) Tronvik (del av Indre Sogn psykiatrisk klinikk) Psyk.senter Psykiatrisk klinikk Akuttpost Rus døgnpost og DPS DPS og rus døgnpost DPS poliklinikk DPS sengepost DPS BUP poliklinikk BUP poliklinikk BUP poliklinikk BUP poliklinikk UPH - Døgnpost barn og unge Fødeavd. lokalsjukehusfunksjon for Nordfjord

17 2.3. Aktivitetstal somatikk Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser at 6 : Folk i Sogn og Fjordane nyttar spesialisthelsetenesta i noko større grad enn landsgjennomsnittet. Helse Førde har i den siste 5-års-perioden hatt ein nedgang i tal døgnopphald, medan dagopphald og polikliniske konsultasjonar har auka dette samsvarer med nasjonale utviklingstrekk. 97 prosent av pasientar som vert behandla i Helse Førde, kjem frå Sogn og Fjordane. Helse Førde utfører 84 prosent av alle behandlingar som vert gitt pasientar frå Sogn og Fjordane. Gjennomsnittleg liggetid for døgnopphald i Helse Førde ligg på same nivå som dei andre helseføretaka i regionen. Helse Førde har eit relativt sett høgare kostnadsnivå per DRG-poeng samanlikna med dei andre helseføretaka i Helse Vest Aktivitetstal psykisk helsevern Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser at 7 : På nasjonalt nivå ser ein at det har vore ei stor auke i tal pasientar 8 som får hjelp frå psykisk helsevern for barn og unge. For vaksne er rata for opphaldsdøgn halvert, medan det har vore ein markant vekst i den polikliniske aktiviteten 9. Det er eit krav om dekningsgrad på fem prosent av av barnepopulasjonen i alderen 0-17 år. Dette målet har ein nådd for Sogn og Fjordane. Her er det skilnader i føretaka innan Helse Vest, og Helse Førde kjem godt ut. For vaksne er skilnadene mellom dei ulike helseføretaka i regionen mindre. Tal polikliniske pasientar har vore relativt stabilt i perioden Innanfor Helse Førde har ein per 2013 totalt sett 71 døgnplassar i det psykiske helsevernet, vaksne og barn og ungdom sett under eitt 10 - seks av plassane er for barn og unge, 65 plassar for vaksne Aktivitetstal tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser at 11 : Bruken av TSB-tenesta i Sogn og Fjordane har auka monaleg frå 2012 til 2013 årsaka er at rusposten på Nordfjordeid har opna. I 2013 var opphaldsdøgn knytt til TSB. Sogn og Fjordane har vesentleg lågare rater for polikliniske konsultasjonar (per vaksne innbyggjarar) innan TSB samanlikna med andre i Helse Vest. Der Helse Stavanger har 136 konsultasjonar og Helse Vest totalt sett har 105, ligg Sogn og Fjordane på Aktivitetstal bildediagnostikk og laboratorietenester Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser at 12 : 6 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 7 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 8 Pasientrate = tal pasientar per xx tal innbyggarar, i dette tilfellet har Samdata brukt per innbyggarar, i andre tilfelle brukar dei per 1000 innbyggarar 9 Samdata 2013, side Samdata Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 16

18 Innan biletdiagnostikk har tal undersøkingar totalt sett vore relativt stabilt på dei siste tre åra. Laboratoria i Helse Førde HF gjorde i 2014 over 1,75 millionar analyser og prøver totalt 13 - medisinsk biokjemi utgjorde 94 prosent av desse. I den siste treårsperioden har medisinsk biokjemi auka med sju prosent Avtalespesialister og andre private aktører Konsultasjonar ved avtalespesialistar utgjer ein stor del av samla behandlingar innan somatisk og psykisk helseteneste. Desse tenestene vert levert til pasientar i Helse Førde sitt opptaksområde av avtalespesialistar som høyrer til både i fylket og bergensområdet. I 2013 vart det i Helse Førde HF sitt opptaksområde gjennomført polikliniske konsultasjonar hos private avtalespesialistar, medan helseføretaket sjølv gjennomførte prosent av polikliniske konsultasjonar vart gjennomført av avtalespesialistar. Avtalespesialistar får driftstilskot direkte frå det regionale helseføretaket. Privatpraktiserande spesialistar utan avtale med Helse Vest RHF baserer seg på full eigenbetaling frå pasienten. Per.2014 har ein følgjande avtalespesialistar i Sogn og Fjordane som har avtale med Helse Vest RHF 14 : Fagområde Avtalar Stad Augesjukdomar 6 avtalar, fordelt på 4,2 årsverk 15 Florø, Førde, Nordfjordeid, Sogndal Fysikalsk medisin 2 avtalar, fordelt på 1,2 årsverk Florø Øyre-nase-hals 4 avtalar, fordelt på 1,04 årsverk Førde, Lærdal Psykisk helsevern/psykologar 10 avtalar, fordelt på 9 årsverk Førde, Nordfjordeid, Sogndal Det er ingen ledige avtaleheimlar i fylket i dag 12 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 13 Kjelde: Helse Førde HF laboratorietenester Tal årsverk er frå

19 3. Utviklingstrekk 3.1. Nasjonale mål og føringer I løpet av hausten 2015 kjem ein ny nasjonal helse- og sjukehusplan. Denne vil legge føringar for retning i spesialisthelsetenesta. Då arbeidet med utviklingsplanen til Helse Førde er i forkant av dette arbeidet, vel ein å støtte seg på hovudelementa i helseministeren sin sjukehustale i 2015: Vi skal skape pasienten si helseteneste. Vi skal arbeide med to problemområde innan helsetenesta i dag: o Det er mange som ventar unødvendig lenge. o Det er stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid. Det skal innførast fritt behandlingsval, og ein skal satse vidare på rus og psykisk helse ved at desse fagområda skal vekse meir enn somatikken. Utviklingsplanen skal rette seg etter strategidokumenta i Helse Vest 16 og Helse Førde. Arbeid med nye nasjonale prioriteringskriterier er også i gang, og vil truleg få innverknad på kva tenester Helse Førde skal tilby i framtida. Tiltak som følgje av Samhandlingsreforma vil verke inn på oppgåver og ansvar, jfr «Konsekvenser av Framtidens primærhelsetjeneste» (Meld st /2015) Demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk vil ha stor innverknad på behovet for tenester i Sogn og Fjordane. Det vil bli mange fleire eldre, noko som tilseier auka behov for behandling. Analyser tilseier at det vil bli sterkt aukande behov for fleire behandlingstypar i åra framover. Morgendagens omsorg Meld.St. 29; peikar på behovet for og mogelegheitene som eksisterer for å gje omsorg på andre måtar enn i dag Desentralisering sentralisering Det vert ikkje planlagt å endre den grunnleggjande sjukehusstrukturen i Helse Førde. Samstundes kan vi ikkje sjå vekk frå at nasjonale føringar, rammevilkår, teknologiske eller medisinske nyvinningar vil få konsekvensar for framtidig oppgåvefordeling. Truleg vil endringar gje seg utslag i både desentralisering og sentralisering, avhengig av tenester og kva infrastruktur som krevst. Det kan komme nye standardar for spesialiserte tenester som krev særleg kompetanse og team. For lågfrekvente tilstandar med særlig høgspesialiserte tenenester vil det heller ikkje i framtida vere kostnadseffektivt å ha tilbod mange stader. Heller ikkje med omsyn til kvalitet vil dette vere tenleg. Helse Førde oppfattar å ha ei velfungerande funksjonsfordeling mellom sentralsjukehuset og lokalsjukehusa innan somatiske tenester og innan psykisk helsevern ut frå kva tenester som treng eit større fagmiljø, og kva tilbod som kan gjevast med like god kvalitet desentralt. Det er tilpassa akuttilbod på lokalsjukehusa (skadepoliklinikk og akutt indremedisin) for dei store gruppene som treng eit nærtilbod, medan Førde sentralsjukehus tek imot traumer og alvorlege tilstandar (evt. Haukeland universitetssjukehus, jfr regionaliseringsprinsippet). Alt mottak av pasientar er samordna. Måten Helse Førde har organisert pasientflyten på, er framheva som eit godt eksempel av det nasjonale prosjektet som arbeider med nasjonal helse- og sjukehusplan. Viktige element for desentralisering er avklart arbeidsdeling, felles prosedyrer, systematisk kunnskapsutveksling og tydeleg leiing med ansvar for heilskapen. System for ambulering av

20 legespesialistar og anna personell, gjensidig hospitering, kontinuerleg merksemd på mogelegheiter for oppgåvegliding 17 og bruk av teknologi for kommunikasjon er andre viktige element. Samhandlingsreforma vil føre til gradvis overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Helse Førde har ein overordna samhandlingsstrategi og eigen handlingsplan som peikar ut retninga framover. I tillegg til rammeavtalen mellom Helse Førde og kommunane, er det vedteke mange ulike delavtalar, samt at det er sett i gang fleire felles prosjekt for å drive utviklinga i ønska retning. Eit døme er etablering av øyeblikkeleg hjelp-senger. Dei fleste kommunane har etablert slike senger på sjukehusa i fylket, ei samlokalisering som er eit grep for å sikre robuste nok fagmiljø og tett samarbeid mellom nivåa. Det blir viktig å etablere gode overgangar slik at pasientane ikkje opplever uklare/manglande ansvartilhøve. Nokre utviklingstrekk gjev nye mogelegheiter for desentralisering til pasienten, til dømes eigenmonitering og administrering av behandling og medisinar. Fleire kan bu heime og leve lenger med alvorlege sjukdomar som følgje av nye medisinar. Ved hjelp av telemedisin kan legar konsultere kvarandre på tvers av lokasjonar og nivå, og velferdsteknologi i heimen kan bidra til at fleire slepp reise til sjukehus og lege for kontrollar like ofte som i dag. Pasientane har krav på likeverdig kvalitet og pasienttryggleik uavhengig av kvar dei bur. Helse Førde har ansvar for at pasientane får dei spesialisthelsetenestene dei har rett på, anten det skjer i Helse Førde, regionalt eller hos private avtalespesialistar. Fritt behandlingsvalg vil fungere for nokre pasientgrupper, medan det vil er vanskeleg å sjå føre seg eit alternativ til Helse Førde for skrøpelege og pasientar som har behov for hyppig behandling (t.d. dialyse/infusjon/diabetes). Det vil bli behov for å utvide tenestene for desse pasientgruppene i åra framover. Her må ein sikre godt samspel mellom sjukehus, prehospitale tenester, kommunale tenester og fastlegar. Føretaket skal ivareta sørge for-ansvaret slik at innbyggjarane er trygge for liv og helse. I dette ligg også ansvaret for kontinuerleg vurdering av kva oppgåver som kan utførast desentralt og kva som må samlast i meir robuste faglege einingar Strukturar i Sogn og Fjordane Kommunestruktur og reform Sogn og Fjordane fylke har per i dag 26 kommunar og ei befolkning på innbyggjarar 18. Kommunane er Askvoll, Aurland Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Høyanger, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy og Årdal. Kart over kommunane nedanfor. 17 Under oppgåvegliding meiner ein her at oppgåver som f. eks. tradisjonelt sett blir utført av legar kan overtakast av personell med særskild opplæring og evt. sertifisering. Ein kan også har oppgåvegliding mellom t.d. sjukepleiarar og hjelpepleiarar. 18 SSB folketal per 1. januar

21 Stortinget gav i 2014 tilslutning til å gjennomføre ei kommunereform 19, der målet er større og meir robuste kommunar med auka makt og myndigheit. Dette vurderast som naudsynt for å møte framtidas utfordringar og stadig auka forventingar frå innbyggjarane. Korleis kommunekartet i Sogn og Fjordane vil sjå ut som ei følgje av reforma er uråd å vite pr i dag, ettersom kommunane er i gang med sonderingsproesessar seg i mellom. Målet for dei skal kome seg gjennom utgreiingsfasen og fram til avgjerdsfasen innan våren Endringar i kommunestrukturen vil truleg ikkje få vesentlege konsekvensar for den tenesteutviklinga som føretaket jobbar med i neste femårsperiode, eller for det samhandlingsarbeidet som pågår mellom helseføretaket og kommunane Infrastruktur og reisetider Infrastrukturen i Sogn og Fjordane er utfordrande. Dei seinare åra har fylket likevel fått utbetra ein god del av dei mest utsette vegstrekningane med tunnelar, bruer og betre vegstandard. Samstundes er det mange vanskelege område igjen 21. Reiseavstandane for å kome seg til sjukehus i fylket varierer i samsvar med dei utfordrande transporttilhøva skildra ovanfor. For mange innbyggjarar inneber det å reise til sjukehusa i fylket at ein må nytte ferje, med dei implikasjonane det har for ventetid, nattestenging, mogeleg stans i trafkken osb. To kommunar (Gulen og Solund), i Sogn og Fjordane er avhengig av ferje same kva for sjukehus dei skal reise til, medan ein kommune (Vik) er delvis avhengig av ferje på grunn av at vegen over Vikafjellet via Aurland er stengt deler av året. 19 Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) 20 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og KS, «Prosjektplan for gjennomføring av kommunereforma i Sogn og Fjordane » 21 Sjå vedlegg 1 for nærare detaljar 20

22 Vik, Solund, Luster, Hyllestad, Gulen, Bremanger (Hauge) og Balestrand har meir enn ein time kjøretid til alle tre sjukehusa i Helse Førde Demografisk utvikling i Sogn og Fjordane Per 1. januar 2015 hadde Sogn og Fjordane/ Helse Førde HF sitt opptaksområde, innbyggjarar. Folketalet er venta å auke med totalt 6,1 prosent fram mot 2030 (6 693 innbyggjarar), og med 9,3 prosent ( innbyggjarar) fram til Endring i folketal per aldersgruppe, i prosent, Sogn og Fjordane totalt 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % -20,0 % 84,5 % 46,5 % 36,7 % 39,7 % 0,1 % 0,8 % 0,4 % 6,1 % 9,3 % -0,3 % -2,0 % 0-17 år år år år 80+ Totalt Endring Endring Ei oppsummering av den demografiske utviklinga i Sogn og Fjordane fram mot 2030 og 2040 viser følgjande hovudtrekk: Folketalet vil auke, totalt sett Folketalsveksten vil relativt sett vere lågare enn i andre fylke i Helse Vest regionen Aldersgruppene år og 80 pluss vil relativt sett auke mest dette gjeld for Sogn og Fjordane som for nabofylka og landet totalt sett Aldersgruppa år vil auke meir i absolutte innbyggjartal, medan aldersgruppa 80+ vil auke mest i prosent Folketalsutviklinga per kommune har store variasjonar samanlikna med tala for heile fylket dette gjeld både totalt sett og per aldersgruppe I absolutte tal er det dei kommunane som er størst i dag, som også har den største folketalsauka fram mot Fjaler og Luster kommunar skil seg ut som to mindre kommunar som ser ut til å få eit høgt tal nye innbyggjarar samanlikna med dagens situasjon Aldersgruppene 0-17 år, år og år vil totalt sett for fylket ikkje ha nokon endring i innbyggjartal, men ser ein på kvar einskild kommune er det svært store variasjonar i utviklinga Utviklinga i tal eldre held fram frå 2030 mot 2040, slik at ein står ovanfor ei varig endra alderssamansetjinga. Tal innbyggjarar i dei arbeidsføre aldersgruppene vil gå ned, og det vil bli auka etterspurnad etter helsetenester og redusert tilgang på arbeidskraft Ifølgje SSB folketalsframskriving med middels vekst (alternativ MMMM), samanlikna med folketal per 1. januar Helsedirektoratet, Rapport IS-1966, «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten, en status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030» (02/2012), s