Jakt på enklere behandling av byggesaker

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 22/2013 Fredag 7. juni 1. Jakt på enklere behandling av byggesaker 2. Kontraktsfest for små og store entreprenører? 3. Mer krevende marked for forsvarsleverandører 4. Overførde kontrakt var ikkje ulovleg direktekjøp 5. KOFA, sosiale krav og SMB-uro 6. Danske hindre for OPS-bruk under lupen 7. Tillot avtaleendring ble ulovlig direktekjøp 8. Forlenget karenstid for del av en anskaffelse Jakt på enklere behandling av byggesaker Mange har gjennom tidene sukket oppgitt over tidkrevende arbeid med byggesøknader for enkle saker som uthus og garasjer. Det gjelder enten man er søker eller kommunal saksbehandler. Nå har Direktoratet for byggkvalitet startet en innovasjonsprosess som om noen år kan føre til forenkling: Noen tastetrykk på nettbrett eller smarttelefon kan vise seg å være nok. Direktoratet er på jakt etter nye, smarte løsninger, og en plan- og idékonkurranse er i gang. Fristen for konkurransen som direktoratet for gjennomfører, er 21. juni. Den gjelder et pilotprosjekt som har som mål å anskaffe en fremtidsrettet webløsning for enkle byggesaker (ByggLett). Forut for konkurransen har direktoratet gjennomført så vel dialogkonferanse med leverandørene og et eget informasjonsmøte i forbindelse med selve kunngjøringen av konkurransen. Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO/KS er samarbeidspartner i direktoratets jakt på nye, smarte løsninger. ByggLett gjelder en digital løsning i forbindelse med enkle byggesaker, og er en mindre del av det omfattende strategiarbeidet som direktoratet er i gang med når det gjelder en digital samhandlingsplattform for private og offentlige i byggsektoren. ByggLettløsningen skal gjøre det enkelt å søke om byggetillatelse for selvbyggere og for byggmestere, snekkere og andre som tilbyr profesjonelle tjenester knyttet til byggesaksprosessen for uthus og garasjer. Tilsvarende skal løsningen forenkle arbeidet for kommunene som behandler søknader, og den skal bidra til at søker får raskere behandling av sin søknad. Overføringsverdi Samtidig kan direktoratet gjennom pilotprosjektet ByggLett få testet ut noen muligheter og begrensninger for digital samhandling i byggeprosessen. Dersom pilotprosjektet faller 1

heldig ut, kan den kunnskapen og erfaringen direktoratet vinner virke inn på strategiske vurderinger for regelutviklingen på plan- og byggesaksfeltet som helhet. Gjennom sine kontakter med leverandørmarkedet i forkant har direktoratet funnet at det neppe er ett enkeltselskap som har slike teknologiske løsninger som hyllevare. Dermed trengs samarbeid og utviklingsarbeid. Direktoratet legger med andre ord til rette for en innovasjonsprosess. Forretningsmodell Det er ikke direktoratets hensikt å bidra til å utvikle en løsning som i fremtiden skal påtvinges brukerne. Løsningen skal imidlertid vise seg så god i forhold til andre at brukerne av egen fri vilje benytter den. Dessuten er det ikke gitt at resultatet blir en statlig eiet teknologi. Direktoratet har også bedt leverandørene som kommer med tilbud om samtidig å foreslå interessante forretningsmodeller, som bør ivareta mulig betalingsvilje for effektive og nyttige verktøy. Ifølge direktoratets planer skal vinneren/vinnerne av plan- og idékonkurransen være klar tidlig på høsten. Deretter skal det utvikles en prototyp i samarbeid med utvalgte kommuner, f.eks. i form av en OFU-kontrakt (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt). Så kommer tiden til en anbudskonkurranse etter reglene om offentlige anskaffelser basert på prototypen. Dersom direktoratet ikke får inn tilfredsstillende ideer og skisser, er det ikke aktuelt å gå videre denne gangen. Kontraktsfest for små og store entreprenører? Det skal investeres 61,7 milliarder pr år framover. En våken anleggsbransje vil finne nok oppdrag, sa Marit Arnstad, da hun forleden møtte en forsamling på drøyt 166 aktører fra anleggsbransjen for å orientere om kommende prosjekter i den kommende Nasjonal Transportplan (NTP). Både store og mindre entreprenører kan ventes å få ta del i festen og Statens Vegvesen ser for seg et bredt spekter av kontraktsstrategier. Vi har fått klare råd om å utvikle dagens kontraktsmodeller, og bruke entreprisemodeller der entreprenører kommer inn tidligere. Det blir større bruk av totalentrepriser og utviklingskontrakter. Vi vil så langt som mulig matche kapasiteten hos både store og små entreprenører. Det vil bli en økning i større kontrakter, men også arbeid for mindre og mellomstore. Bransjen ønsker en bedre fordeling av kontrakter gjennom året. Det er et forståelig ønske, og et ønske vi skal imøtekomme så langt det lar seg gjøre, sa hun. Kortere planleggingstid Hun gjorde det også klart at planleggingstiden på prosjekter skal halveres. Med de økonomiske rammene det er lagt opp til i NTP-meldingen, er det dessuten nødvendig at både norske og utenlandske selskaper deltar, og: - Det er et internasjonalt marked. Norske entreprenører jobber i utlandet, og utenlandske selskaper jobber i Norge. Vi driver ingen prioritering av utenlandske selskaper. Alle jobber utlyses som konkurranse. Jeg ser at norske entreprenører stort sett er positive til 2

konkurranse. Men det skal være en sunn konkurranse, på like vilkår. Også når det gjelder HMS, sa Arnstad. Sosial dumping Vegdirektør Terje Moe Gustavsen advarte på møtet mot å tro at skillet mellom norske og utenlandske entreprenører er det samme som skillet mellom rett og galt. I alle fall når det gjelder HMS og ulykker. Vår troverdighet som byggherre står og faller på at vi ikke aksepterer sosial dumping. Vi skjerper kontraktsbestemmelser, kontroll og sanksjoner. Vi kommer til å følge spesielt nøye med på hovedentreprenører, som har et særskilt ansvar for å hindre sosial dumping, sa vegdirektøren. Statens Vegvesen ser for seg et bredt spekter av kontraktsstrategier: Vi skal ikke helt og holdent inn på hovedentrepriser. Vi skal prøve ut nye former, men uten å havne i KOFA. Nye NTP gir oss større muligheter til å tenke sammenhengende, og å bringe inn entreprenører og rådgivere tidlig. Mer krevende marked for forsvarsleverandører Reduserte budsjetter, fravær av reell omstilling og investeringskutt preger enkelte av våre allierte i dag. Det tradisjonelle markedet i Vest-Europa vil på noe sikt kunne reduseres ytterligere, og dette representerer utfordringer for norske bedrifter som produserer forsvarsmateriell. Dette vil også innebære en mer krevende markedsituasjon hvor nasjoner lett vil favorisere egen industri, men samtidig skal EUs nye forsvarsdirektiv i utgangspunktet åpne det europeiske forsvarsmarkedet for konkurranse mellom leverandører hjemmehørende i EØS-området. Slik beskrev statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Forsvarsdepartementet utviklingen på forsvarsmarkedet da han innledet årets INFO- ERFA-konferanse i regi av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. Konferansen er en møteplass for Forsvaret og leverandørindustrien. I sitt foredrag pekte han på endringer som vil kreve nytenkning av så vel industri som myndigheter: - Den første og mest markante her hos oss, handler om at det tradisjonelle markedet i Vest-Europa på noe sikt vil kunne reduseres ytterligere. Vi ser at det blir færre penger som går til forsvar. Reduserte budsjetter, fravær av reell omstilling og investeringskutt preger enkelte av våre allierte i dag. Utfordringen er reell. Reduksjoner i forsvarsbudsjettene i land vi normalt handler med, har allerede resultert i hardere konkurranse. At 90 % av norsk forsvarsmateriell eksporteres til NATO-land, Sverige og Finland, gjør oss sårbare. Strukturelle endringer Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant allierte og partnerland vil føre til strukturelle kutt og at oppdateringer av eksisterende plattformer og systemer blir valgt fremfor investeringer i nye. I tillegg kan den teknologiske utviklingen - med økte krav til ytelse på sentrale områder fordyre fremskaffelsen av nytt materiell. Dette fører til at bedrifter i økende grad går sammen om utvikling og produksjon av nytt materiell, både nasjonalt og internasjonalt, og ofte kjøper seg opp i hverandres strukturer. Øwre Thorshaug: 3

- Dette vil også innebære en mer krevende markedsituasjon hvor nasjoner lett vil favorisere egen industri. Det er fortsatt krevende å lykkes i det amerikanske markedet selv om vi bruker mye ressurser for å styrke industrisamarbeidet over Atlanteren. Vi må derfor engasjere oss i større grad for å ta opp konkrete hindringer som norske bedrifter møter i sine forsøk på å komme inn på dette markedet. Her må også industrien engasjere seg sterkere enn i dag. Tvinger oss til å tenke nytt Statssekretæren fremholdt at mye av det vi opplever i dag, på godt og ondt, nettopp tvinger oss til å tenke nytt om industrien. - Jeg tror, sa han, mindre proteksjonisme og mer samarbeid er en forutsetning for Europas evne til å sikre egen forsvarsindustri. EUs nye forsvarsdirektiv skal i utgangspunktet bane vei for dette. Det skal åpne det europeiske forsvarsmarkedet for konkurranse mellom leverandører hjemmehørende i EØS-området. Direktivet medfører potensielt store muligheter for norsk forsvarsindustri i Europa. Vi er nisjeorienterte, og vi har konkurransedyktige produkter. I utgangspunktet har vi mye å tjene på økt konkurranse om forsvarsanskaffelsene i EØS-området. Men dette vil, ifølge statssekretær Øwre Thorshaug, bli mer krevende enn det høres ut: - Senere i år skal Norge etter planen iverksette EUs forsvarsdirektiv. Dette vil også påvirke vårt industrisamarbeid og vår markedstilgang. Ut fra intensjonene skal dette som nevnt bidra til en positiv utvikling mot et mer åpent europeisk marked. Vi kan i dag ikke si hvordan dette vil gå for Norge. På myndighetssiden vil vi derfor følge utviklingen i Europa nøye i tiden som kommer. Overførde kontrakt var ikkje ulovleg direktekjøp Ei rekkje særskilde omstende gjorde at Direktoratet for naudkommunikasjon ikkje gjorde eit ulovleg direktekjøp då dei overførde ein naudnettkontrakt utan kunngjering, har KOFA slått fast. Dermed slepp direktoratet gebyr frå KOFA. Som hovudregel er dette ei vesentleg endring i kontrakten, og såleis eit ulovleg direktekjøp, som kan straffast med opptil 15 prosent av det som kjøpet er verd. Kontrakten som klagemålet gjaldt, var verd fleire milliardar kroner. Det var Nordisk Mobiltelefon International AB og Ice Norway AS som hadde klaga Direktoratet for naudkommunikasjon inn for KOFA. Dei meinte at direktoratet hadde gjort eit ulovleg direktekjøp då kontrakten om naudnettutbygginga vart overførd frå Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN) til Motorola Solutions Norway AS i 2012 utan kunngjering. Klagenemnda har drøfta klagemålet (sak 212/235) og er kome til at regelverket for offentlege innkjøp ikkje vart brote då kontrakten vart overførd. Ei rekkje særskilde omstende låg føre, heiter det i avgjerda. Dette er ein av dei mest komplekse sakene nemnda har hatt, seier sekretariatsleiar Anneline Vingsgård i ei melding. Hovudregelen Som hovudregel er det ei vesentleg endring av det som er bestemd i ein kontrakt, og såleis eit ulovleg direktekjøp, å overføre ein kontrakt til ein annan kontraktspart. Dei 4

særskilde omstenda som gjaldt i denne saka, og som gjorde at det ikkje låg føre eit ulovleg direktekjøp, var fleire. Morotola var mellom anna allereie frå kontrakten vart gjord, ein underleverandør for sentrale element i leveransen av naudnettet, og kontraktane vart vidareførde på dei same vilkåra som tidlegare. Det var «lange» kontraktar, opp til 20 år, og dei førde med seg monalege investeringar. Dessutan var det svært lite anna enn naudnettkontraktane i NSN da kontrakten vart overførde, og Motorola tok over både tilsette og utstyr i tillegg til kontrakten. Før kontrakten var overførd, vart det gjort ei vurdering av den økonomiske og finansielle stillinga for det konsernet der Motorola Solutions Inc var i brodden. Motorola stilte garantiar til oppdragsgjevaren for gjennomføring av kontrakten. Misleghald NSN hadde ved fleire høve gjort seg skuldig i misleghald av kontraktsskyldnadene i avtalen med direktoratet, like eins overfor Morotola som var underleverandøren deira. Som følgje av misleghaldet hadde Motorola òg sendt NSN varsel om oppseiing av avtalen. Dersom Motorola hadde avslutta avtalen, ville følgjene ha vore at NSN ikkje lenger kunne etterlevd skyldnadene i avtalen. Det ville ha ført til ytterlegare forseinkingar av naudnettutbygginga, og ført med seg enda fleire kostnader for staten. Det ville òg, slik KOFA såg det, ha ført med seg auka risiko for tap av menneskeliv dersom det i den perioden hadde hendt noko som det eksisterande radionettet ikkje hadde klart å handtere. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp KOFA, sosiale krav og SMB-uro Dagens saksbehandlingstid for rådgivende saker i KOFA er ikke akseptabel, men det blir bedre, sier statsråd Rigmor Aasrud. Difi har «smidigmøte» om standardavtalen for smidig systemutvikling, Næringslivets Forum for offentlige anskaffelser møtes for å drøfte sentrale innkjøpstemaer, og Bedriftsforbundet er bekymret for hva tiltakene mot sosial dumping vil kreve av småbedriftene. E- handel er på vei opp i Buskerud, Danmark dobler klagegebyr og Sverige etablerer nettportal for oppfølging av sosiale krav. Hva gjenstår før SSA-S er ferdig? Difi inviterer til «smidigmøte» på Stratos på Youngstorget i Oslo torsdag 20.juni kl. 12. SSA-S (Statens standardavtale for smidig systemutvikling) skal ferdigstilles, og på møtet informerer Difi om de siste faglige utfordringene og hvordan du kan være med og påvirke hvordan disse skal løses! Arbeidet er kommet langt, men Difi ønsker en siste diskusjon om kundens ansvar, test og prismodell. Tidlig på høsten skal Difi arrangere temamøter om disse punktene, og inviterer både offentlige oppdragsgivere og leverandører. Påmeldingsfrist til «smidigmøtet» på Stratos er tirsdag 18. juni til ssa-post@difi.no. 5

Ikke-akseptabel saksbehandlingstid i KOFA Forventet saksbehandlingstid i KOFA på 495 dager for rådgivende saker er ikke akseptabelt, understreket fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten (H). - Prognosen på KOFAs hjemmeside, fremholdt hun, er imidlertid basert på et gjennomsnitt av alle avsluttede saker. Færre inngående saker til klagenemnda har resultert i at restansene går ned. KOFAs sekretariat forventer derfor at prognosen for saksbehandlingstiden også vil gå ned ut over høsten. En saksbehandlingstid på 3-4 måneder for rådgivende saker er etter min oppfatning et rimelig mål. NHO-forum drøfter sentrale innkjøpstemaer Næringslivets Forum for offentlige anskaffelser satte 4. juni det gode innkjøp på dagsorden. NHO har opprettet Næringslivets Forum for offentlige anskaffelser, som skal legge til rette for diskusjon om interessante temaer innenfor offentlige anskaffelser. Dette er det andre møtet i en rekke på fire som skal finne sted i 2013. Samordning av innkjøp, dialog med leverandører og anskaffelsesstrategi er temaer som blir tatt opp, der det også blir en orientering om innstillingen fra den svenske Upphandlingsutredningen. SMB-bekymring over tiltakene mot sosial dumping Regjeringens forslag til tiltak mot sosial dumping vekker bekymring i Bedriftsforbundet. En rekke av forslagene tidligere og nye forslag er svært tidkrevende for virksomhetene både når det gjelder rapportering og administrasjon, heter det. Bedriftsforbundet understreker at deres medlemmer er for et seriøst arbeidsliv, men byrden må ikke bli så belastende for bedriftene at det går ut over vilje og evne til å drive egen virksomhet i Norge. Regjeringen synes å se bort ifra hensynet til å tilrettelegge for små og mellomstore bedrifter, skriver forbundet på sin hjemmeside, der det også heter at de små og mellomstore utgjør bortimot 99,5 pst av norske bedrifter. E-handel på vei opp i Buskerud BTV Innkjøps støttefunksjon for e-handel i Buskerud, Telemark og Vestfold dekker i dag totalt 19 kommuner og fylkeskommuner i regionen, og samlet hadde disse enhetene i 2012 en omsetning på ca. 60 millioner kroner, skriver BTV Innkjøp i sin årsrapport for 2012. Buskerud fylkeskommune hadde som mål å innføre full bruk av e-handel i 2012. Dette er utsatt til 2013. Likevel øker bruken av e-handel i fylkeskommunen, og flere virksomheter har tatt i bruk elektroniske rekvisisjoner i løpet av året. Telemark fylkeskommune innførte e-handel i 2011, og bruker elektronisk bestillingssystem for handel på rammeavtaler. Vestfold fylkeskommune har ikke innført e-handel, men har planer om en slik innføring i 2014. De har i dag et elektronisk bestillingssystem. Danmark dobler klagegebyr I Danmark blir det dyrere å klage på gjennomføring av en anskaffelse. Satsene for å klage til Klagenævnet for Udbud på anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene fordobles fra 10 000 til 20 000 kroner, under disse terskelene beholdes gebyrets størrelse som i dag, 10 000 kroner. Hvis klageren får medhold, betales gebyret tilbake. Samtidig innføres en ordning der klageren kan pålegges å dekke oppdragsgiverens saksomkostninger hvis sistnevnte får helt eller delvis medhold i klageorganet. Beløpsgrensen oppad er 100 000 kroner. I dag er det bare oppdragsgiveren som eventuelt må dekke klagerens saksomkostninger. Endringene skal etter planen tre i kraft fra 1. juni i år. 6

Svensk hjelp til oppfølging av sosiale krav Den 13. juni lanserer Miljöstyrningsrådet i samarbeid med landsting og regioner i Sverige et nytt verktøy som skal bidra til forbedret oppfølging av sosiale krav som stilles i en anskaffelse. I stadig flere anskaffelser stilles det nå krav om at leverandørene må leve opp til både sosiale og miljømessige krav, heter det, og nettopp oppfølging av disse kravene er en utfordring. «Uppföljningsportalen» skal gjøre det mulig med en effektiv oppfølging og dokumentasjon av sosiale krav. Verktøyet består av en database der avtaler som inkluderer sosiale krav registreres, og der leverandørene etter hvert kan legge inn informasjon om hvordan de sosiale kravene oppfylles ved å besvare bestemte spørsmål. Danske hindre for OPS-bruk under lupen En betydelig aktivitet er i gang i det offentlige Danmark for å se nærmere på vilkår knyttet til bruk av OPS (Offentlig-privat samarbeid). Formålet er å fremme økt bruk. En utredning tar for seg de spesielle vilkårene som gjelder for kommunesektorens lån hos private, og en undersøkelse sjekker opp hvilke barrierer som hindrer bruk av OPS. I tillegg har fem pensjonskasser utredet fordeler og ulemper ved bruk av privat OPS-finansiering. Danske kommuner er generelt positive til samarbeid med private, inklusive også OPS-løsninger. Imidlertid er det først og fremst OPS som organisasjonsform som har fenget kommunenes interesse. Når det gjelder bruk av privat finansiering forholder det seg for tiden noe annerledes. Deponeringskrav Finansdepartementet i Danmark stiller deponeringskrav til kommunene og regionene når de skal ut på det private lånemarkedet. De må da deponere et beløp tilsvarende det beløp som den private finansieringen utgjør. Begrunnelsen er å hindre at kommuner og regioner låner til mer til byggeprosjekter enn de egentlig har råd til. I en fersk rapport fra fem store pensjonsselskaper tas det til orde for endring av disse vilkårene. Selskapene disponerer penger i størrelsesorden et norsk oljefond, heter det, og man ønsker pengene investert i forbedring av dansk infrastruktur. I dag er det om lag 1 prosent høyere finansieringsomkostninger dersom kommunene låner av private enn av staten, avhengig av omfanget av risiko som den private finansieringskilden må ta. Av rapporten fremgår det imidlertid at avkastningskravet på 5-10 prosent ved privat finansering mot 2-3 prosent med offentlig finansiering bare i liten grad er avhengig av ulike finansieringskostnader. Utredninger I årets økonomiavtale mellom regjeringen og KL (Kommunernes Landsforening) er det besluttet at man skal se nærmere på låne- og deponeringsreglene ved større investeringer, der det er gode totaløkonomiske fordeler. Utredningen skal være ferdig før sommerferien. Samtidig har Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen satt i gang en undersøkelse med sikte på å kartlegge hvilke barrierer som er til hinder for at kommuner 7

og regioner bruker OPS-modeller. Og en av de tidligere, sentrale personene i Finansdepartementet bak deponeringsreglene sier til Dagbladet Licitationen, at behovet for reglene ikke er de samme som den gang. I disse tide er det vanskelig å se begrunnelsen for å bremse gode OPS-prosjekter, sier han. Dersom låne- og deponeringsreglene skal endres, heter det fra KL, må det i så fall gjelde alle investeringsprosjekter, uansett organisasjonsform. De er ingen grunn til å særbehandle OPS-modeller. Kompetansesenter I rapporten sin tar pensjonsselskapene også til orde for å etablere et kompetansesenter for bygge- og anleggsprosesser, og det er et initiativ som KL hilser velkomment. Byggestyring og vurdering av risiko er noe alle offentlige byggherrer kan bli bedre til, påpeker KL. Ifølge rapporten skal et nytt kompetansesenter utvikle retningslinjer og policy for gjennomføring av offentlige OPS-prosjekter, stå for rådgivning til offentlige instanser og samle erfaringer med OPS fra danske prosjekter. Tillot avtaleendring ble ulovlig direktekjøp Prisendring var ikke forutsatt i konkurransegrunnlaget, og da slike likevel ble tillatt, må den endrede avtalen sees på som en helt ny avtale. Da den ikke var kunngjort, forelå en ulovlig direkte anskaffelse og avtalen ble kjent ugyldig. Dette var konklusjonen i en klagesak for Göteborg kammarrätt, som for øvrig delte seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet mente at det ikke forelå en ulovlig direkteanskaffelse. Dommen har vakt oppsikt i juridiske kretser i Sverige. I sin analyse av den i Upphandling24 skriver advokatene Olof Larsberger og Joakim Lavér at dommen er altfor streng, og kan føre til at avtaler unødvendig må sies opp før tiden hvis mulig. Dermed vil oppdragsgiveres anskaffelseskostnader også øke. De anbefaler derfor oppdragsgivere å ta inn avtaleklausuler som åpner for forandringer i avtalene hvis ikke kan fremtidige prisøkninger ses på som ulovlige direkte anskaffelser, heter det. Prisøkninger En kommune skulle etablere en rammeavtale for byggservice, men avtaleinngåelse ble gang på gang utsatt på grunn av stadige nye klager rettet mot anskaffelsesprosessen. Som følge av de stadige utsettelsene ble avtalens start- og sluttidspunkt forskjøvet, og kommunene gav, av den grunn, de to valgte leverandørene anledning til å endre sine priser som følge av kostnadsøkninger underveis. Prisøkningene ble liggende mellom 2,73 og 5,52 prosent. Dette ble klaget inn for domstolene. Den første klageinstansen, förvaltningsrätten, fant ikke grunn til å erklære avtalen for ugyldig. Det gjorde senere heller ikke mindretallet i neste klageinstans, kammarrätten. Men flertallet i Göteborg kammarrätt viste til at det i avtalens konkurransegrunnlag ikke fantes støtte for endring av de tilbudte timeprisene. De tillot bare indeksregulering, og den forutsatte ingen endring i løpet av avtalens to første år. 8

Forandret avtale Kammarrätten (flertallet) konstaterte dessuten at de endrede timeprisene synes å innebære prisøkninger som alene var basert på leverandørenes vurdering av hva utsettelsen hadde medført av kostnadsøkninger. Dette innebar, ifølge domstolen, at kompensasjonen til de tilbydere som hadde fått kontrakt hadde økt sammenliknet med de opprinnelige tilbudene. Avtalens økonomiske balanse hadde derfor blitt endret til fordel for disse tilbyderne. Kammarrätten slo deretter fast at endringen av timeprisene utgjorde en såpass vesentlig endring av kontraktsvilkårene at det virker som om en ny anskaffelsesprosess er innledet. Ettersom kommunene ikke hadde kunngjort denne prosessen på nytt, slo domstolen fast at avtalen var ugyldig. Dommen i Göteborg kammarrätt kan leses her. Forlenget karenstid for del av en anskaffelse Når en anskaffelse er delt opp i ulike deler, kan utvidet karenstid i forbindelse med klage etter svensk lov avgrenses til de deler av anskaffelsen som klagen gjelder. Forutsetningen er at oppdelingen av anskaffelsen er tydelig nok, og at de respektive aktørers ulike interesser tas tilstrekkelig hensyn til. Dette fremgår av en domsavsigelse i Sverige. Spørsmålet for Kammarrätten i Stockholm gjaldt karenstidens omfang i de tilfeller der klagen som fremsettes, bare gjelder deler av den samlede anskaffelsen. Hverken den svenske loven om offentlige anskaffelser eller forarbeidene til denne gir svar. Derfor betraktes dommen (dom 2013-03-06, mål nr. 8953-12) i kammarrätten som retningsgivende. Bakgrunnen var en anskaffelse som Stockholms läns landsting gjennomførte. Landstinget (fylkeskommunen) skulle kjøpe kjemisk-tekniske produkter og rengjøringsutstyr. I alt dreide det seg om 293 produkter, de fleste frittstående, men i visse grupper. Tilbud kunne leveres på et valgfritt antall frittstående produkter og produktgrupper. 20 leverandører fikk kontrakt. En leverandør fikk fire avtaler, men en konkurrent mente at to av disse i stedet burde tilfalle ham og klaget avgjørelsen inn for domstolene. Oppdragsgiveren gav medhold i kravet om den ene av avtalene, men ikke den andre, samtidig som han bad om at en forlenget karenstid for de øvrige avtalene ble opphevet. Klar nok inndeling Først avslo förvaltningsrätten anmodningen om å oppheve den forlengede karenstiden med den begrunnelse at anskaffelsen ikke var klart nok atskilt i enkeltdeler. Kammarrätten var av en annen oppfatning, i det domstolen mente at oppdragsgiveren hadde delt anskaffelsen inn i produkter/produktgrupper. Da er det ikke nødvendig at karenstiden forlenges for de deler av anskaffelsen som klagemålet ikke berører. På den måten imøtekom domstolen oppdragsgiverens og andre tilbyderes behov for å slutte kontrakt i øvrige deler av anskaffelsen. Dernest tok kammarrätten standpunkt til omfanget av den forlengede karenstiden hvilke deler av den samlede anskaffelsen en forlenget karenstid eventuelt skulle gjelde for. Klagen gjaldt eventuelle feil i en konkret leverandørs tilbud, og således var det ikke 9

behov for forlenget karenstid i de deler av anskaffelsen der denne leverandøren ikke hadde levert tilbud. Hensyn til ulike interesser Så var spørsmålet om konkurrentens interesser i forbindelse med forlenget karenstid. Domstolen kom her til at konkurrenten ikke kunne bli skadelidende i andre deler av anskaffelsen en de fire der han og den andre tilbyderen hadde levert tilbud. Det var også et argument som understøttet konklusjonen om at den forlengede karenstiden bare skulle gjelde de fire delene av anskaffelsen. I en kommentar til dommen mener juristene Fredrik Linder og Nike Berlin i advokatfirma Hamilton i Sverige at domstolen synes å ha en rimelig balanse mellom partenes interesse av en effektiv klagebehandling og oppdragsgiverens og de øvrige tilbyderes interesse av å kunne inngå kontrakt. 10