Kommenterte elevsvar Våren 2016 NOR0214 Norsk hovedmål NOR0215 Norsk sidemål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn Arven etter Ibsen å sette problemer under debatt Arven etter Ibsen å setje problem under debatt Bokmål/Nynorsk
Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn Eksamenssvarene er fra eksamen våren 2016. På http://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/forberede-og-ta-eksamen/ finner du tidligere gitte eksamensoppgaver (og lenke til forberedelsesmateriellet) eksamensveiledningen Karakterene er begrunnet ut frå kjennetegnene på måloppnåelse i eksamensveiledningen. Veiledningen finnes både på bokmål og nynorsk. En analyse av sensorenes karakterforslag viser at det er størst uenighet om toppkarakteren, så det publiseres denne gangen ekstra mange seksertekster. Tekstoversikt Tekst Eksamenskode Målform B-oppgave Karakter Tekst A Norsk hovedmål Bokmål B4 2 Tekst B* Norsk hovedmål Nynorsk B2 3 Tekst C* Norsk hovedmål Bokmål B3 4 Tekst D Norsk hovedmål Bokmål B3 5 Tekst E* Norsk hovedmål Nynorsk B1 6 Tekst F* Norsk hovedmål Bokmål B2 6 Tekst G* Norsk sidemål Nynorsk B2 3 Tekst H Norsk sidemål Bokmål B4 4 Tekst I* Norsk sidemål Nynorsk B2 5 Tekst J Norsk sidemål Nynorsk B4 6 Tekst K Norsk sidemål Nynorsk B1 6 *Tekstene merket med stjerne ble brukt på sensorskoleringene våren 2016.
NOR0214 - ELEVTEKST A Elevtekst A A1: En folkefiende Borghild maaland ga theater stykket «den engasjerte folkefienden» en femmer i VG. hun mener at stykket hadde godt språk og hun likte hvordan snakke scener var satt opp. Pluss at i noen sener føltes det til og med ut som om skuespillerne snakket direkte til publikum som om de spilte sin egen rolle i theater stykket. Det var en pluss i boka for mange. Og ikke minst var skuespillet bra mente medarbeiderne til Borghild. Men hvorfor ble det en fem og ikke seks? Med egne ord er det litt vanskelig å dømme et stykke uten å sett det med egne øyne. Men ut ifra teksten så tror jeg den fikk fem og ikke seks på grund av noen visse scener i stykke. Dette stykket var en bearbeidet forstilling av Ibsen sitt gamle theater stykke, og mange mente at rollene fikk frem de klareste ordene til Ibsen han selv. A2: tips får å forstå teksten Forstillingen kan virke litt forvirrende med tanke på tidssonen stykket er fra. Når Ibsen lagde stykket så ville han legge inn en liten bit av «realisme», får å få ting mer på plass. Det som ble lagt inn som realisme på den tida er kanskje ikke likt i dag. Så om jeg hadde laget theater stykket ville iallfall jeg laget et litt fornyet stykke av teksten. Slik at det gir mening med hvordan vi lever i dag. Hva er realisme kort fortalt: Ibsen mente at eventyr og historier var for urealistisk til at man kunne tenke seg det i virkeligheten. Så når Ibsen lagde sine egne forestillinger så la han til realisme for å få folk til å sette seg mer inn i stykket. For eksempel: du vet noen av de filmene du ser på kino som får deg til å tenke på innholdet de neste dagene, det er litt sånn. 1
NOR0214 - ELEVTEKST A En annen ting som kan virke litt forvirrende er måten de snakket på tilbake i tiden, eksempel på det er jo villanden. Når vi studerte villanden i timen og så på den gamle videoen var noen av de første tingene jeg merket var måten de snakket på. Det var vanskelig å skjønne hva de sa. Det var som om jeg skulle ha dratt til Danmark og prøvd å snakke norsk til de. Man skjønte noe av det, men meste parten var helt svart for meg. Enda et godt eksempel er Romeo og Julie. B4: Jobb metodene Videregående er den viktigste skolen av alle årene du går på skolen. Noen har visst hva de vil bli helt fra ungdomskolen. Fra det første valget av linjen på ungdomskolen til det siste valget før jobb er det folk som har visst hva de vil bli. Det er også de som ikke vet det men som finner ut av det senere. Uansett hva du gjør så finner du løsningen på videregående skole. Får om du har lyst til å bli sykepleier eller snekker så kan du uansett bytte både skole og linje. Videregående er veien å gå får å få seg en lære rik jobb og en dyktig utdanning. Men du kan jo ikke se bort ifra statistikken når det kommer til hvor mange som dropper ut av skolen. For det er for mange som dropper ut av skolen eller bare ikke 14% fullfører 56% fullfører 6% var fortsatt i 8% 16% sluttet kjappere enn normal tid videregående gjennomførte underveis normalt «ikke bestått» vet hva de vil i livet Over ser du prosent antall. På videregående startet 62 787 på grunnkurs. Og til slutt endte det slik du ser i tabellen over. 2
NOR0214 - ELEVTEKST A Men av de 16% så er det fortsatt en del som dropper ut for å gjøre noe med livet. Folk dropper ut fordi de får muligheter til å få en jobb, eller de bare går den riske veien og starter med andre ting som sitt eget kompani. Noen prøver seg til og med på Youtube, noe som kan ende veldig bra eller veldig dårlig. Litt dårlig eksempel, men det finnes mange «Youtubere» som droppet ut av skolen får å gå full tid på «Youtube» (som vil si at de satser alt på «Youtube») Men om du ser bort ifra de som klarer seg og de som finner løsninger så er det fortsatt et høyt tall der med mange som ikke vet hva de skal gjøre og som kanskje har droppet ut av skolen. Hva gjør man med de? 3
Tekst A (karakteren 2) NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn. Eksamen våren 2016. Målform: bokmål Kriterier Innhold og kildebruk Tekstoppbygging Språkbruk Formelle ferdigheter Oppsummering Hvilken kompetanse har eleven vist? I A1-oppgaven svarer eleven på oppgaven som er gitt, men det gjør eleven ikke i A2- oppgaven og B4-oppgaven. I A2-svaret har eleven forklart hvorfor teaterstykket ikke teateromtalen kan være vanskelig å forstå. B4-svaret dreier seg om frafall, men møter likevel ikke oppgavebestillingen. I alle oppgavene har eleven brukt vedlagte kilder, og i A1-svaret har eleven nevnt flere grunner til at teaterstykket kunne få en god omtale. A1-svaret viser likevel mangelfull leseforståelse, for eleven oppgir at det var Borghild Maalands medarbeidere som hadde meninger om teaterstykket. Eleven får ikke vist relevant faglig kunnskap i A-oppgavene, der det var mulig å vise slik kunnskap. Både A1- og B4-svaret har en viss utdypning og utvikling. Enkeltavsnitt kan ha god sammenheng, men sammenhengen mellom avsnittene er ofte svak og lite forståelig. I A2-svaret er overskriften «tips for å forstå teksten», men A2-svaret inneholder ingen slike tips. På slutten av A2-svaret er det uklart hva «Romeo og Julie» er et eksempel på. B4-svaret har en viss struktur ved at avsnittene har en indre sammenheng, og tabellen som viser frafallsprosenten, hører tematisk sammen med avsnittet den er plassert inn i. Avslutningsspørsmålet, «Hva gjør man med de?» er i tråd med oppgavelyden, men blir ikke besvart av eleven. Språkføringen er stort sett tilpasset innholdet, formålet og mottakeren. Det finnes flere eksempler på formuleringer med uklart innhold: «( ) mange mente at rollene fikk frem de klareste ordene til Ibsen han selv» og «Forstillingen kan virke litt forvirrende med tanke på tidssonen stykket er fra». Eksamenssvaret mangler relevant fagspråk. Bruken av språklige virkemidler er sterkt begrenset. Eksamenssvaret viser et stort sett relevant og variert ordforråd. Uttrykk som «pluss i boka» skaper variasjon, men eksamenssvaret viser også eksempler på uheldige ordvalg, for eksempel «tidssone» og «en dyktig utdanning». De aller fleste setningene er bygd opp på en lett forståelig måte. Tekstbindingen er enkel. Eksamenssvaret har korrekt ortografi i høyfrekvente ord, men viser også ulike feiltyper, for eksempel egennavn med liten bokstav («maaland»), liten forbokstav først i en ytring («hun mener at»), særskrivingsfeil («theater stykket», «snakke scener», «jobb metodene») og forveksling av ord («får» for «for» og «sener» for «scener»). Punktum og spørsmålstegn er riktig plassert, men det er for få kommategn. Eleven viser stort sett korrekt bruk av reglene i formverket. Eleven refererer til VG i A1-svaret, men bruker ikke sitat. Eksamenssvaret inneholder ingen opplysninger om kilden til statistikken i B4-svaret. Eksamenssvaret inneholder lite utbygde svar på det oppgavene ber om. A-svarene viser liten leseforståelse, og bare deler av svarene er relevante. I noen avsnitt kommer setningene etter hverandre i en logisk rekkefølge, men generelt er tekstene preget av svak sammenheng. Selv om eksamenssvaret viser en rimelig stor variasjon i ordbruken og flere lett forståelige setninger, viser svaret også uheldig ordbruk og setninger som henger dårlig sammen. De formelle ferdighetene framstår som nokså gode.
NOR0214 - ELEVTEKST B Elevtekst B Del A Oppgåve A1 Eg synest at karakteren ho gjev verkar rimeleg fordi ho har så masse bra å seie om framsyninga, og ikkje så mykje negativt. Ho går verkeleg inn i stykket og forklarar kva ho synest er bra med det, og drar med på slutten kva som kunne ha vert betre. Borghild fortell også om at regissøren Victoria Meirik og forfattar/dramatikar Øyvind Berg har omarbeidd stykket «legen som blir stempla som folkefiende fordi han ikkje klarar å fornekte sanninga» som Ibsen har skrive. Der dei har omsett språket til meir moderne norsk. Ho fortell og korte trekk om hovudpersonen om korleis han er, og korleis han oppfører seg. Borghild fortell at «Stig Amdam er ein lidenskapeleg engasjert dr. Stockmann.» Ho skreiv meldinga etter generalprøven. Det einaste Borghild har pirka litt på var at ho synest at til tider var det litt vanskeleg og høyre replikkane, og det håpte ho på at ville bli retta på til framsyninga. Eg synest at karakter fem verkar realistisk etter kva grunngjevingane hennar var. Oppgåve A2 Teateromtalen kan vere vanskeleg å forstå fordi det blir brukt ein del ord og uttrykk som kan vere vanskelege. Slik som frontalangrep og leflar. Leflar betyr å smiske eller flørte med nokon og frontalangrep betyr eit kraftig angrep. Det blir brukt ein del vanskelege ord, og det hadde vert lettare for oss som skal lese den dersom ho hadde brukt ord som var enklare og forstå. Dersom du synest teksten er vanskeleg og forstå så kan det vere lurt å lese den totre gangar både framlengs og baklengs å prøve å forstå kva skrivaren prøver å få fram. Dersom det er nokre vanskelege ord du ikkje skjønnar så godt kan det vere lurt å prøve å slå opp i ei ordbok, og finne ut kva orda eigentleg betyr. Det finst mange ulike lesestrategiar og du må eigentleg berre prøve å finne ein metode som hjelper deg til å forstå teksten betre. Side 1 av 3
NOR0214 - ELEVTEKST B Del B Oppgåve B2 Kva er eigentleg forskjellen? Kvifor er det så stor forskjell mellom kvinner og menn? Kvifor behandla me ikkje kvarandre likt? Opp igjennom åra har det vert stor forskjell mellom kvinner og menn, men har det blitt betre? No skal eg sjå litt på forskjellar mellom kvinner og menn. Den dag i dag finst det fortsatt feminisme. Det har vert så lenge menneskeheita kan huske, og i 1913 fekk kvinnene i Noreg stemmerett. Det jobba kvinnene for i over 30 år, men kvifor skal det vere så stor forskjell mellom oss me er jo alle menneske? Til og med i dataspel blir jenter hengt ut. Der er alltid hovudpersonen ein mann og damene blir berre brukt som bakgrunnsdekorasjonar, eller berre som ein jomfru i nød. Eg trur eg aldri har sett eit dataspel med ei dame som hovudperson, men det er ikkje berre dataspel du ser jenter blir hengt ut. Du kan til og med lese i aviser og høyre at kvinner blir trakasserte av menn på jobben deira. Skal dette vere rett? Er det greitt at kvinner blir behandla annaleides enn menn? Eg synes at du skal få jobbe på den jobben du vil utan at du skal føle deg urettferdig behandla, eller at du skal føle deg ukomfortabel med jobben din på grunn av personar du jobbar med. Kvinner blir også hengt ut i sosiale medium, men kvifor? Kvifor blir dei det? På nettet ligg det masse naken bilete av jenter. Der dei har fått spørsmål av gutar om dei kan sende biletter av dei sjølve nakne, men kva skal eigentleg gutar med naken bilde av jenter? Ofte blir dei sende vidare til andre kompisar som sende det vidare, og sånn går det rundt til alle. Er det greitt at gutar spør om sånt, men kvifor sender jentene bileter av seg sjølve nakne? Er det fordi at dei har dårleg sjølvbilete? Før i tida var det nok meir forskjell på kvinner og menn. Då var det så gale at kvinnene måtte sitte heime og passe ungane, stelle huset og lage mat til mennene kom heim igjen frå jobb. Før i tida var det berre mennene som fekk lov å arbeide. Det er godt at utviklinga går oppover, men eg trur det er litt sånn fortsatt at i dei fleste heimane at det er kvinnene som steller til heime. Eller er det sånn? Eller er mennene begynt å hjelpe meir til heime. Side 2 av 3
NOR0214 - ELEVTEKST B Når eg tenkjer på forskjellen mellom kvinner og menn tenker eg på at kvinner blir på ein slags måte sett litt ned på. Er ikkje det urettferdig? Kvifor kan ikkje me sjå på kvarandre som likestilte? Det tenkjer i alle fall eg. Eg synest at me skal gå inn i oss sjølve og tenkje på kva som er rett og kva som er gale. Det som er bra er at me har blitt flinkare på forskjellen mellom kvinner og menn på ein rekkje ting. Som blant anna på korleis me skal oppføre oss mot kvarandre, men me har nok eit stykke igjen å nå. Kjelder: http://www.nob-ordbok.uio.no/ https://snl.no/ https://pgsf.udir.no/year2016/preparationroom7/nor_05.aspx Side 3 av 3
Tekst B (karakteren 3) NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn. Eksamen våren 2016. Målform: nynorsk Kriterium Innhald og kjeldebruk Kva kompetanse har eleven vist? Eksamenssvaret kommuniserer som svar på oppgåvene. Førehandssensuren slo fast at oppgåvelyden i B2 var formulert på ein måte som kunne vere vanskeleg å forstå, men eleven skriv likevel lite om korleis kvinner og menn blir framstilte i ulike medium. I A1-svaret er det andre avsnittet meir ei oppsummering av teateromtalen enn eit svar på kva kritikaren meinte var bra med teaterstykket, men svaret viser tydeleg kva som var negativt. Eleven viser noko fagleg kunnskap i A-svara, men kjem med eit svært dårleg råd om lesestrategiar for å forstå innhaldet, nemleg å lese teksten baklengs fleire gonger. Rådet om å slå opp vanskelege ord er klart betre. B-svaret inneheld fleire moment, men det er i liten grad brukt faktaopplysningar, døme eller historier for å illustrere eller problematisere. B-svaret er lite utbygd. Tekstoppbygging Tekstoppbygginga er best i A-svara, der formålet med tekstane kjem klart fram. I B2-svaret er samanhengen mellom tekstdelane svakare, både innanfor avsnitt og mellom avsnitt. Spørsmåla som blir stilte, heng ikkje alltid godt saman med teksten som kjem før og etter. Det andre avsnittet i B2-svaret inneheld opplysningar om 1913, dataspel og kjønnsdiskriminering på jobben, men det er for uklart for lesaren kva desse tre fenomena har med kvarandre å gjere. A-delen av eksamenssvaret viser at eleven kan meistre godt å beskrive og forklare, men den reflekterande skrivinga i B-delen er ikkje like overtydande. B2-svaret inneheld ålreite observasjonar om skilnader mellom kjønna, men det er vanskeleg for lesaren å sjå korleis desse observasjonane heng saman i ei tankerekkje. Språkbruk Eksamenssvaret har språkføring som stort sett er tilpassa innhaldet, formålet og mottakaren. Setningane er jamt over enkle å forstå. A-svara har noko relevant fagspråk, men også typisk munnleg språkbruk som «masse bra». I B-teksten er retoriske spørsmål brukte som verkemiddel for å trekkje lesaren med, og vekslinga mellom forteljande og spørjande setningar skaper variasjon. Bruken av retoriske spørsmål er likevel ikkje heilt vellykka fordi fleire av spørsmåla heng i lause lufta. Formelle ferdigheiter Eleven har stort sett korrekt ortografi. Det finst likevel feil i høgfrekvente ord, til dømes «vert» for «vore», «fortell» for «fortel», «huske» for «hugse», «og» for «å», og «annaleides» for «annleis». Nokre særskrivingsfeil finst, til dømes «naken bilete». Teiknsetjinga er berre nokså god, for bruken av komma er mangelfull. Eleven meistrar med få unntak reglane i formverket. Etter B2-oppgåva har elevene gitt opp nokre kjelder i kjeldelista, men eleven har ikkje referert til desse kjeldene i hovudteksten, så det er uklart for lesaren korleis kjeldene er blitt brukte. SNL-kjelda viser ikkje kva oppslagsord eleven har lese om. Oppsummering Eksamenssvaret viser nokså god bruk av tekstvedlegget og førebuingsmateriellet. A-svara viser nokså god fagleg kunnskap. A-svara har god struktur, medan strukturen i B-svaret verkar uklar og lite formålstenleg. Ordforrådet er rimeleg variert, og setningsbygnaden er god. Rettskrivinga er stort sett god, men kommabruken er noko mangelfull.
NOR0214 - ELEVTEKST C Elevtekst C Oppgave A1: Jeg mener at Borghild Maalands omtale fult beskriver hvorfor hun ga denne forestillingen terningkast fem. Hun skriver at den ene skuespilleren som blir kalt dr.stockmann raste av engasjement og at det var mye liv på scenen, deretter beskriver hun at dette gjorde så det ble skapt skarpe observasjoner om maktarroganse, noe som vi har mye av i dagens samfunn. Borghild fortsetter med å fortelle at skuespillerne snakket tydelig på scenen under «pressekonferansen» i skuespillet, men at det var vanskelig og høre det replikkraske tempoet iblant. Etter å ha lest denne omtalen ser jeg at Borghild nesten bare har skrevet positivt om «En folkefiende». Hun skriver litt negativt om det replikkraske tempoet som kanskje er grunnen bak terningkast fem og ikke terningkast seks, for det å kunne høre hva skuespillerne sier må være det viktigste. Alt i alt syns jeg at terningkast fem er et helt riktig terningkast å gi, etter å ha lest denne omtalen. Oppgave A2: Hei. Jeg skriver denne teksten til den eller de som kanskje har problemer med å forstå teateromtalen i VG. Denne teateromtalen inneholder noen store ord som man lett kan ha vanskeligheter for å forstå. Disse ordene finner man i omtalen ved å lese kjapt gjennom og skrive dem ned. Deretter kan man slå opp i ordboka eller søke opp på disse ordene på nettet. Etter at du har funnet ut av hva disse ordene betyr, kan du skumlese omtalen en gang, for da vil du få en grei oversikt over hva dette dreier seg om. Teateromtalen har tre avsnitt, to av disse avsnittene inneholder informasjon om hva som skjer i selve teaterstykket og et av avsnittene inneholder Borghilds mening om opptreden. Det som er veldig lurt da, er å luke ut avsnittene som inneholder Borghilds egen mening og Borghilds oppfatning av hva som skjer på scenen. Når man har delt disse avsnittene i «to grupper», kan man begynne å lese på det hun forteller om handlingen, deretter leser du hennes mening om språket i teaterstykket eller hennes mening om hele opptreden. Når man har gjort dette, har man vel en ganske grei forståelse av teateromtalen, men for å dobbeltsjekke at alt er som du har sett det for deg, kan du skumlese hele teateromtalen enda en gang. Side 1 av 4
NOR0214 - ELEVTEKST C Oppgave B3: Tale eller tie? Okay, hallo. La oss starte med dette temaet helt avslappet, for jeg tenker at dette innlegget blir veldig hektisk og overfylt av engasjement fra min side. Jeg har sett nøye på dokumentaren om Edward Snowden og syns at det er en av de beste dokumentarene der ute. Men, hvorfor har jeg sett så nøye på denne dokumentaren? Vel, denne dokumentaren handler om en type som sladrer. Vi hater alle som sladrer, gjør vi ikke det? Edward Snowden må være den eneste fyren i verden som har sladra, men allikevel fått min sympati. Bildet «Den triste skjebnen til varslere» av Patrick Chappatte, er et perfekt eksempel på hvordan dagens «sladrere» blir behandlet. Bildet viser at USA holder Snowden for øynene, man kan tenke seg til at dette er fordi Snowden jobbet for NSA og oppdaget med sine egne øyne at NSA hadde et topphemmelig overvåkningsprogram kalt PRISM. Bildet beskriver rett og slett at de som kommer ut med nyttig informasjon, eller såkalt «sladrer» om nyttig informasjon blir tyste, blinde eller døve og i hvert fall sett ned på av regjeringen eller de øverste og største personene i landet. Etter at Snowden hadde gitt informasjonen til Greenwald, publiserte Greenwald sin første artikkel ut i «The Guardian». Allerede etter den første artikkelen ble publisert, begynte NSA og politiet å lete etter Snowden som hadde meldt seg syk, men egentlig dratt til Hong Kong for å sladre om deres hemmelig. Snowden kunne ikke bruke sin egen telefon lenger, og måtte være veldig forsiktig med bruk av internett, for han visste godt hva NSA kunne gjøre med sitt overvåkningsprogram. Få dager senere etter den første artikkelen ble publisert, bestemte Snowden seg for å komme fram og innrømme at han var den som hadde sladret om PRISM. Da filmet Laura han mens han kom fram med alt. Dette var på nyhetene over hele verden. Til og med i Hong Kong, kunne man se Snowden på store skjermer i gatene. Men nå, hvorfor kom han frem med noe så stort og hemmelig? Er det virkelig verdt det? Ja! Jeg er helt sikker på at Snowden var usikker på om han skulle gjøre dette i Side 2 av 4
NOR0214 - ELEVTEKST C over en lang periode. Men ærlig, se for deg at Snowden sitter foran datamaskinen sin på jobb og går inn på overvåkningsprogrammet full av redsel og ser alle de forskjellige folkene som blir overvåket av droner. Han forteller til og med at han trykket på den ene filen hvor han kunne se direktebilder av en drone som sirkulerte et område bare for å overvåke et spesielt hus. Er det det vi skal kalle frihet? Bli overvåket? Også var det sånn NSA, de også kunne se lengen på telefonsamtalene og hvem du snakket med og hva du snakket om, det er for drøyt! NSA kunne til og med se din aktivitet på nettet, hva du søker opp og hvilken sider du besøker. Jeg skriver ofte her nå i perfektum, som i at de «kunne» se deg med dronene sine før. Men ingen av oss vet om de gjør dette enda. Vel kanskje du eller jeg blir neste til å innrømme noe slikt noe? Eller er det kanskje familien eller friheten som hindrer oss? Vel, at Edward kom fram med noe så topphemmelig, var helt sykt for hele verden. Hvordan gjør man noe som dette, uten å være redd? Hadde han ikke noe som kunne hindre han? Snowden forteller i dokumentaren at han ikke hadde fortalt noen av familiemedlemmene sine at han skulle gjøre dette. Dette var på grunn av at han var redd for å involvere familien i noe slikt. Han sa også at han ikke hadde noe håp om å få møte og snakke med familien sin. Edward forteller også at han har en kjæreste og at hun heller ikke visste hva han skulle gjøre. Noe som hindrer mennesker som han i å si ifra om noe er galt, er det at man er redd for å aldri bli sett på som den samme personen igjen. Han forklarer i dokumentaren at han er redd for å miste henne på grunn av dette. Greit nok at Edward forteller oss alt dette om at han er så redd for å miste sine nærmeste, men hvorfor gjør han det da? Han gjør det fordi han syns dette er et stort hull i samfunnet hans. Han er villig til å få fengselsstraff, bare han får kommet ut med dette. Andre mennesker som syklisten Armstrong eller hans venner og nærmeste har også store hindringer i å fortelle sannheten. Armstrong vant veldig mye i sin karriere som syklist, men så fant de ut av at han hadde dopet seg. Nå må det vel være noen i hans gruppe eller i hans familie som visste om dette men aldri turte å si ifra. Disse menneskene var sikkert veldig redde for å miste berømmelsen, miste pengene eller ødelegge vennskapet. Side 3 av 4
NOR0214 - ELEVTEKST C For å oppsummere hva som kan hindre oss i å si ifra om en sak like stor som Snowden sin eller hva enn du nå føler at du må si ifra om, så vil jeg si at det er redsel, redsel for samfunnet, redsel for regjeringen, redsel for det å bli hatet av en hel nasjon bare fordi de har en annerledes oppfatning av situasjonen, redsel om det å bli buret inne og sist men ikke minst redsel for å komme på overvåkningslista til NSA og aldri være ett fritt menneske igjen. Side 4 av 4
Tekst C (karakteren 4) NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn. Eksamen våren 2016. Målform: bokmål Kriterier Hvilken kompetanse har eleven vist? Innhold og kildebruk Tekstoppbygging Språkbruk Formelle ferdigheter Helhetsinntrykk Eksamenssvaret har et innhold som gir relevante svar på oppgavene. A1-teksten er formet som et direkte svar til sensor, som kjenner A1-oppgaven. I A1 har eleven i en kompleks tekst funnet fram til flere forhold som taler for terningkast 5 (engasjert skuespiller, mye liv på scenen, dagsaktuelt innhold og tydelig tale), og ett negativt forhold (replikkraskt tempo). Eleven oppsummerer og viser ganske god forståelse av hovedinnholdet og detaljer i tekstvedlegget. Eksamenssvaret viser bruk av faglig kunnskap i A2-oppgaven. Eleven gir her tips om noen lesestrategier (finne betydningen til vanskelige ord, lese teksten flere ganger, og skille relevant informasjon fra irrelevant informasjon). I B3-svaret viser bruk av relevant kilde gjennom omtalen av Snowden-dokumentaren. Eksamenssvaret viser tydeligst et innhold med utdypning og utvikling i B3-svaret. Eksamenssvaret inneholder tekster med tematisk sammenheng og forholdsvis klart formål. Begge A-tekstene har tydelig indre struktur, men mangler grafisk markering av avsnitt. Avsnittsbruken og den grafiske markeringen er gjennomført god i B-teksten. Eksamenssvaret har stort sett en formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå. Eksamenssvaret inneholder skrivehandlinger som stort sett er tilpasset teksttypen og formålet med tekstene. Eksamenssvaret har en språkføring som stort sett er tilpasset innhold, formål, mottaker og medium. A2-teksten åpner med et «Hei» og henvender seg til et «du» i teksten, men bare i liten grad etableres det en relasjon mellom avsenderen og mottakeren. Den bloggliknende B3-teksten åpner med et muntlig preg og en rask etablering av et «vi». Eksamenssvaret har innslag av fagspråk («avsnitt» og feilaktig bruk av «perfektum») og ganske god bruk av ulike språklige virkemidler. I B3-teksten finner vi veksling mellom spørsmål og svar, kontraster («Edward Snowden må være den eneste fyren som har sladra, men allikevel fått min sympati»), og hyppig gjentakelse av ordet «redsel» i siste avsnitt. Eksamenssvaret viser et relevant og variert ordforråd. Eksamenssvaret har variert og stort sett korrekt setningsbygning og tekstbinding. Eksamenssvaret må kunne sies å ha korrekt ortografi og tegnsetting, selv om det forekommer enkelte feil. Eksamenssvaret viser både overforbuk av komma (etter konjunksjonen «men» og etter preposisjonsfraser) og underforbruk (etter som-setning), men tegnsettingsfeilene er få, ikke minst med tanke på at setningsstrukturen er noe komplisert. Eksamenssvaret viser korrekt bruk av reglene i formverket. Eksamenssvaret viser til enkelte kilder som er brukt. Opplysninger fra disse kildene er integrert i teksten, men kildene oppgis ikke på en slik måte at leseren selv kan finne fram til kildene. Eksamenssvaret er noe ujevnt. A-svarene mangler avsnittsmarkering, men inneholder gode observasjoner og refleksjoner. B-svaret er godt utbygd og har god sammenheng. Både ordbruken og setningsbruken er variert. Eksamenssvaret er godt nok for en firer.
NOR0214 - ELEVTEKST D Elevtekst D Oppgave A1 Borghild Maaland i VG ga terningkast fem til stykket En Folkefiende på Den Nationale Scene. Hun starter anmeldelsen med en oppsummering av hva hun syntes om hovedpersonen. Hun gir utrykk for at dr. Stockmann har blitt portrettert på en fantastisk måte. Det kan vi se ved at hun beskriver dr. Stockmann som «ensom», «engasjert» og «refsende», som alle er sterkt ladde ord. I innledning viser hun heller ikke til noe negative sider ved forestillingen, så ut ifra innledningen, virker det allerede som stykket skal få et høyt terningkast. I tredje avsnitt, sier hun at den språklige oppdateringen fungerer godt. Hun fremhever spesielt en hendelse i stykket, legens tale til folkemøte. På syvende linje i samme avsnitt påpeker hun at talen går langt utover Ibsens ord. Det kan oppfattes som noe negativt, og en kan mene at det ikke er bra å gå vekk fra originalen, men det er ikke tilfelle for Maaland. Hun mener tvert imot at det var bedre å gjøre det slik, tolket jeg det som. Borghild legger også til at hun likte referansene til nåtid. Dette mener hun at ga forestillingen en stirrende nerve, altså hun likte det veldig godt. Ut ifra hva hun har å si om den språklige oppdateringen, vil jeg si at det også gjør at et høyt terningkast er rimelig. Hun kom ikke inn på noe som tyder på at det skulle vært et lavere terningkast enn 5. I slutten av siste avsnitt, ser vi det første og siste eksemplet på noe som kunne trekkes for. Hun mener at det replikkraske tempoet var iblant vanskelig å høre ut i salen. Hun sier også at Anmeldelsen er fra generalprøven, det gjør meg litt usikker på om dette er noe verdt å trekke for. Jeg tenker at slike småfeil ikke er grunnlag til å trekke ned med et helt terningkast. Jeg tenker at generalprøver er til slik at man eventuelt kan rette opp småfeil. Maaland sier at dette kun var et problem noen ganger, og ikke et problem gjennom hele stykket. Så problemet var ikke veldig omfattende. Det kan, ut ifra hva hun har sagt tidligere i stykket, virke som denne forestillingen kanskje fortjener terningkast 6. Det virker som hun var fornøyd med alt, og hun hadde ikke noe å klage på. Det skal også sies at for å terningkast 6 skal alt være fantastisk, men jeg føler at hun ikke har gitt utrykk for at noe ikke holdt nivå til en sekser. Hun avslutter heller ikke med å si hvorfor hun ikke skulle ha gitt en sekser. Det ensete hun kritiserte var måten stykket ble fremført til tider, noe som jeg syntes hadde vært en helt gyldig grunn for å ikke gi sekseren, dersom det hadde vært på en vanlig forestilling, men dette var jo på generalprøven, så det kan 1/5
NOR0214 - ELEVTEKST D forventes at denne feilen rettes. Men basert på at hun måtte gi en ærlig anmeldelse av det hun så, syntes jeg at terningkast 5 virker rimelig. Terningkast 6 er veldig høyt så hvis det er problemer med at publikum ikke kan oppfatte hva skuespillerne sier, da skal de ikke få en sekser. For å gjøre seg fortjent til det må det være helt perfekt mener jeg. Oppgave A2 Teateromtalen i VG kan være vanskelig å forstå, fordi den først og fremst har et veldig avansert ordforråd. Ord som «Badeanstalt», «åle-sleske» og «idealismen» er ord som ved første øyekast kan være vanskelige å forstå. Mange av disse ordene er avgjørende for å forstå deler av teksten, så hvis en ikke klarer å forstå disse ordene, blir det vanskelig å forstå hva Maaland vil frem til. Hvis man også bestemmer seg for å lese gjennom teksten fort risikerer man å ikke få med seg alt innholdet, og forstå sentrale ord og formuleringer. En annen ting som kanskje kan være litt vanskelig å forstå er sammenligningen i siste avsnitt, hvor Maaland sammenligner Stockmann med Brand, som også er en karakter fra et av Ibsens stykker. Hun sier at Stockmann har «Idealismen og trassen til Ibsens Brand». For de som har kjennskap til stykket «Brand» vil dette være en veldig fin sammenligning, og kan gi et kjapt inntrykk av hvordan hovedpersonen er, men for de som ikke har kjennskap til stykket. Gir denne sammenligningen lite mening. De vet jo ikke noe om trassen og idealismen til Brand. Hvordan jeg angrep teksten på var at jeg først leste igjennom en gang. Etter jeg hadde lest igjennom, tok jeg en markør og begynte å lese igjennom en gang til. Etter å ha lest den en gang fikk jeg en grei forståelse av hva Borghild mente om stykket, men jeg vil vite hva hun mente med de ulike formuleringene sine, og hva de vanskelige ordene betydde. Jeg markerte de ordene og formuleringene jeg ikke forstod første gang. Jeg så derved på hvilken sammenheng ordene var skrevet i, og hva de kunne bety. Åle-sleske var det jeg hadde størst vanskeligheter med å forstå. Jeg tenkte meg til at det kanskje kunne være de som prøver å holde det giftige bassenget skjult for allmenheten, men jeg er ikke sikker. Det at åle-sleske blir nevnt i overskriften sendte i alle fall meg på ville veier, fordi det er et utrykk jeg aldri har hørt før. 2/5
NOR0214 - ELEVTEKST D Oppgave B3 Tale eller tie? Er det alltid lurt å si ifra? Eller lønner det seg i noen tilfeller å tie for ditt eget beste? I bildet «den triste skjebnen til varslere» av Patrick Chappatte, er tre personer avbildet. Bradley Manning (Chelsea Manning), Julian Assange skaperen av «Wikileaks», og Edward Snowden. Disse personene har lekket hemmelig informasjon til allmenheten. USA er ute etter alle tre, men det er bare Manning som har blitt fengslet. Han fikk en fengselsstraff på 35år som han må sone i et militært fengsel. Edward Snowden er siktet i USA for spionasje og tyveri av statlig eiendom, og Julian Assange har siden 2010 vært under etterforskning i USA. Snowden er etterlyst internasjonalt, og har siden 2013 vært i Moskva på midlertidig asyl. Assange har siden 2012 oppholdt seg i Ecuadors ambassade i London. Staten frykter at informasjonen kan i noen tilfeller brukes til å rekruttere terrorister, men det kan også være for å redde sitt eget rykte. Disse tre personene er da eksempler på mennesker som valgte å tale istedenfor å tie. Bildet viser til hvordan staten tar vekk muligheten deres til å ytre seg, ved å straffe dem. De blir tatt fra muligheten til å si hva de mener om det som skjer, høre om det som skjer, og se det som skjer. De har gått fra å være inkludert i samfunnet, til å bli utestengt, fordi de har sagt til allmenheten, det staten ikke ønsker at allmenheten skal vite. Det som har skjedd med disse tre personene er at de enten har vært nødt til å flykte, eller så har de blitt fengslet. Staten gjør disse tre personene til eksempler på hva som skjer hvis du trosser dem, slik at andre ikke skal gjøre som de tre. De vil at man skal tie om visse sannheter, som resten av folket ikke skal få vite. Målet med bildet, tror jeg er å få frem hvordan staten får talerne til å tie, altså med makt. USA har blitt sterkt kritisert for måten de har behandlet Mannings etter han ble fengslet. I 2015 risikerte hun isolasjon på ubestemt tid, fordi hun hadde «ulovlige gjenstander» i cellen sin. Dette inkluderte blant annet en utgave av Vanity Fair med Caitlyn Jenner på forsiden, en utgave av Cosmopolitan hvor hun selv var intervjuet i, og Malala Yousafazais biografi. Hun 3/5
NOR0214 - ELEVTEKST D ble også siktet for misbruk av medisiner, da hadde fangevokterne funnet en tube med tannkrem som hadde gått ut på dato. Dessverre er det slik at mange velger å tie fremfor å tale. Det tror jeg skjer fordi folk er redde for konsekvensene det kan ha. Man kan bli straffet av staten slik som Manning, eller man kan sette seg selv i et dårlig lys dersom man taler. En bok som skildrer dette problemet veldig fint er «veslebror ser deg» av Cory Doctorow. Handlingen er om en tenåringsgutt, Marcus Yallow. Han blir beskyldt for å være terrorist, og tatt i fangenskap. Han blir torturert, men blir sluppet ut etter hvert. De truer med at han vil bli tatt tilbake hvis han sier noe om hendelsen til noen. I starten var Marcus skremt, og turte ikke fortelle noen, men senere i handlingen begynner han å gjøre opprør, og fortelle folk om hendelsene. Marcus var i dette tilfellet redd for hva som skulle skje dersom han sa ifra, og nølte derfor veldig. Denne boken får veldig fint frem hvordan mennesker blir skremt til å tie av staten, og velger å ikke tale fordi de er redde for hva som kommer til å skje med dem. I hverdags livet er det veldig vanlig å tie fremfor å tale. Vanligvis har det ikke alvorlige følger om man velger å tie, men i noen tilfeller kan det få alvorlige følger. La oss si at det er en gutt som blir mobbet. Det er flere som går sammen mot denne personen. Da kan man enten gripe inn på stedet, eller si ifra om hendelsen. De fleste velger nok dessverre å ikke gjøre noe, fordi de er redde for at gjengen med mobbere skal komme etter dem. Da risikerer de selv å bli et mobbeoffer. Hvis ingen velger å si ifra kan dette få alvorlige følger, og i verste fall kan det ende med at offeret tar sitt eget liv. Det er dessverre alt for mange som velger å tie fremfor å tale. Det kan få alvorlige følger dersom man velger å tie, men hvis man taler kan det også få dårlige følger. Det klareste eksempelet på det vil jeg si at er Chelsea Manning, som endte med 35år i fengsel for å tale om krigsforbrytelsene begått av den amerikanske hæren. Grunnen til at staten er redd for slik informasjonen kommer ut, er at den kan bli brukt av terrorister til å rekruttere folk, men det kan jo også være fordi de ikke ønsker å sette seg selv i dårlig lys. 4/5
NOR0214 - ELEVTEKST D Kilder: Oda Leran Skjetne (2015) Chelsea Manning risikerer å bli satt i isolat på ubestemt tid, på grunn av gammel tannkrem og Vanity Fair http://www.dagbladet.no/2015/08/14/nyheter/utenriks/nsa/chelsea_manning/wikileaks/406123 27/ https://snl.no/julian_assange https://snl.no/edward_snowden «Veslebror ser deg» Cory Doctorrow (oversatt av Øystein Vidnes) 5/5
Tekst D (karakteren 5) NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn. Eksamen våren 2016. Målform: bokmål Kriterier Hvilken kompetanse har eleven vist? Innhold og kildebruk Tekstoppbygging Språkbruk Formelle ferdigheter Eksamenssvaret har et innhold som gir relevante og selvstendige svar på oppgavene. A1-svaret viser nøyaktig lesing av tekstvedlegget, med svært gode refleksjoner rundt de mange observasjonene. Eleven har brukt eksempler fra teksten på en svært god måte. A2-svaret har gode forklaringer på hvorfor teateromtalen kan være vanskelig å forstå (avansert ordforråd og sammenlikning med et for mange ukjent teaterstykke). A2-svaret har også gode tips om å lese teksten flere ganger og studere hele setninger for å forstå enkeltord bedre. Svaret kunne ha vært enda mer utdypet med faglig kunnskap om lesing og lesestrategier. B3-svaret, «Tale eller tie?», inneholder mange momenter og overbevisende kjennskap til de tre varslerne på tegningen som fulgte med oppgaven. Informasjonen om de tre varslerne er presentert på en ryddig og lett forståelig måte. A1-svaret er bygd opp på en meget god måte, men det blir brukt mange ord for å få fram poengene i det siste avsnittet. Også A2-svaret har en god struktur. Hele eksamenssvaret er preget av meget/svært godt oppbygde avsnitt. B3-svaret er gjennomarbeidet og inneholder flere gode eksempler fra nyhetsbildet de siste årene. Eksemplene fra litteratur og hverdagsliv er også relevante, men koblingen mellom de ulike eksempelområdene er ikke helt overbevisende. Ordbruken er svært variert, og de tre tekstene inneholder mange sterke formuleringer. Litt for mange steder er det likevel slik at ordene ikke henger godt sammen i setninger, for eksempel her: «Hvordan jeg angrep teksten på var at jeg først leste igjennom en gang.» Eksamenssvaret viser forholdsvis komplekse tanker og sammenhenger framstilt på en klar måte. Eleven har underveis vekslet mellom ulike skrivemåter på en hensiktsmessig måte. Kommabruken er noe usikker. Eksamenssvaret viser eksempler på både underforbruk og overforbruk av kommategnet. Et par steder er det også brukt punktum der et kommategn hadde vært riktig. Rettskrivningen framstår som overbevisende, selv om et finnes eksempler på gal avskrift («stirrende» for «sitrende»), særskrivingsfeil («hverdags livet» for «hverdagslivet») og liten bokstav først i boktittel («veslebror ser deg»). Eksamenssvaret viser korrekt bruk av reglene i formverket. Kildelisten etter B3-svaret er noe mangelfull. Oppsummering Deler av eksamenssvaret har svært godt innhold, for eksempel A1-svaret og den delen av B3- svaret som knytter seg til Snowden, Assange og Manning. I A2-svaret blir det gitt gode råd om hvordan man kan forstå teksten bedre, men teksten er ikke rettet mot en medelev slik det er bedt om i oppgaven. Generelt sett er språkbruken på et høyt nivå, med stor variasjon i ordbruk og setningstyper. Det finnes likevel språklig rusk som trekker helhetsinntrykket noe nedover.
NOR0214 - ELEVTEKST E Del A A1 Oppgåve A1 Borghild Maaland frå VG var til stades under generalprøven til framsyninga «En folkefiende» på Den Nationale scene. Maaland fortel om opplevinga si av «Den engasjerte folkefienden», som ho og vel å bruke som overskrift. Ho vel å gi framsyninga terningkast fem, men er dette på sin plass? Eg meiner at Maaland sitt terningkast var rett, i og med at ho rosar og skryt av framsyninga og der er berre små pirk som gjer at det trekk ned. Seksaren heng høgt, og med bakgrunn av meldinga til Maaland synast eg at den ikkje fortjente toppkarakter. Samtidig så hadde framsyninga vore for sterk til ein firar, så at ho landa på ein femmar synast eg er korrekt. Heilt i frå start er det klart at dette var ei framsyning som engasjerte. Skodespelarane var engasjerte og ivrig i det dei haldt på med, og dei greidde å få med seg publikum på ein god måte. Maaland både introduserer og avsluttar teksten med ei form av ordet engasjert. I overskrifta skriv ho «Den engasjerte folkefienden», og ho avsluttar teksten med at framsyninga både har engasjement og temperatur. Maaland brukar i tillegg ei rekkje andre positive ord og sterke ord. Dei sterke orda tolkar eg som om at dei ei brukt på ein god og positiv måte. Eit eksempel på at ho brukar positive ord er at ho omtalar framsyninga som språkleg godt og at eit sentralt element i handlinga er det elegante bassenget på hotellet. Stig Amdam blir omtalt som ein skodespelar som torar, rasar og gløder av engasjement, noko eg tolkar som svært positivt og at han har gjort ein god figur som doktor Stockmann. Noko anna som Maaland trekkjer fram som positivt, er det at framsyninga er modernisert. Dette skal nok Øyvind Berg ha ein del av æra for, sidan det er han som står for språkomarbeidinga. Maaland trekkjer særleg fram scena der doktor Stockmann held tale til folkemøtet. Denne scena er blitt modernisert slik at det er blitt ein pressekonferanse, der publikum er tilhøyrarane. Sjølv om språket i talen er langt utover Ibsen sine ord, meiner Maaland at dette berre styrkar framsyninga. Utan å ha sett framsyninga sjølv, så trur eg at eg hadde sagt meg einig med Maaland. Det at stykket er modernisert gjer det kanskje lettare for ungdom å følgje med og vise større interesse. Om du er opptatt at alt skal vere originalt slik som Ibsen skreiv det, vil det at stykket er modernisert nok trekke ned på vurderinga. Men Side 1 av 7
NOR0214 - ELEVTEKST E sidan eg meiner at modernisering kan vere bra, vil dette nok heller styrke framsyninga i mine auger. Det einaste Maaland trekkjer ned på, er det replikkraske tempoet. Dette skriv Maaland om i det siste avsnittet. Der peikar ho også på at dette gjorde at det somme gongar var vanskeleg å høyre replikkane ut i salen. Men som ho også påpeikar, dette var generalprøva, så alt kan endre seg den verkelege framsyninga. Alt i alt er eg einig med Borghild Maaland. Det at ho trekkjer ned på grunn av eit replikkraskt tempo synast eg er bra, for det er viktig at replikkane kjem godt fram. At replikkane kom ut i eit litt for raskt tempo, får vi håpe rettar seg til rette framsyninga. Uansett har skodespelarane lagt ned ein utruleg flott jobb, og eg trur at dei som kjem for å sjå framsyninga vil like henne. A2 Oppgåve A2 Har du lese teksten «Den engasjerte folkefienden» og ikkje forstått kva den handlar om? I tilfelle ja, fortvil ikkje der finst ei løysing. Teksten kan nemleg vere vanskeleg å forstå, så kanskje skjønar du den ikkje første gong du les den. Kva skal du gjere då? Skal du gjere som Bøygen sei og gå utan om, eller skal du ta tak i teksten å prøve å forstå teksten? Eg vil råde deg til å gjere det siste, og eg vil gi deg nokre tips til korleis du kan gjere det. Først så vil eg berre presisere at teksten kan vere vanskeleg å forstå. For det første så startar den litt tungt med mange vanskelege ord, og Borghild Maaland, som har skrive teksten, held fram med å bruke avanserte ord vidare i teksten. I tillegg så handlar teksten om eit verk av Henrik Ibsen, nemleg verket «En Folkefiende», så om du ikkje har høyrt om han og særleg verket før kan det vere vanskeleg å skjøne. Så no sit du der og har lese teksten ein gong, kanskje har du berre skumlest den? Uansett, same kor langt du er komen vil eg starte heilt frå byrjinga. Det første du kan gjere er å bruke BISON. Der du først ser på bilete og bilettekstar, deretter på innleiinga og siste avsnitt. Etter kvart steg kan du stoppe å tenke kva informasjon fekk eg vite no, blei eg noko klokare. Dei to siste stega er overskrifter og ord som skil seg ut. Etter å ha brukt BISON-metoden har du nok meir kjennskap til teksten, og veit at den handlar om ei framsyning av «En Folkefiende». Side 2 av 7
NOR0214 - ELEVTEKST E Før du set i gang med sjølve teksten, kan det vere greitt at du har litt kjennskap til handlinga i «En Folkefiende». For å få dette kan lese avsnittet under mellomoverskrifta «Bearbeidet Ibsen». Der fortel Maaland kort om kva stykket handlar om. Vil du vite meir kan du for eksempel gå på internett og lese litt fakta om Henrik Ibsen eller lese samandrag av «En Folkefiende». No har du sikkert nok bakgrunnskunnskap og kan ta fatt på sjølve teksten. I og med at teksten inneheld ein del vanskelege ord, kan det vere greitt å ha noko å notere med og på. Så når du møter ord du ikkje skjønar kan du notere dei ned, og bruke framandordbok eller internett til å finne ut kva dei tyder. I det du no har tatt fatt på å skjøne teksten er det viktig at du ikkje rasar gjennom teksten og skumles, men at du tar deg tida og nærles. Eit tips er at du stoppar opp etter kvart avsnitt og tenkjer over kva det var som stod her. Slik jobbar du deg gradvis igjennom teksten. Etter at du har jobba deg igjennom heile teksten kan du tenke over teksten som ei heilheit. Kanskje kan det vere lurt å snakke med andre om kva teksten handlar om. Måten du gjekk fram for å skjøne denne teksten, kan du og bruke på andre tekstar. Kanskje merka du at dette her fungerte spesielt godt for meg, eller at dette trur eg ikkje fungerte. Uansett har du tatt med deg noko vidare, og kanskje får du bruk for det ein annan gong. Del B B1 Lenge leve klassiske forfattarar Henrik Ibsen, Amalie Skram og Knut Hamsun har satt store spor med sine verk. Sjølv om det er både over 100 år sidan Ibsen og Skram døydde, og over 60 år sidan Hamsun døydde, er deira liv og verk framleis pensum i den norske skulen. Så det store spørsmålet er om kanskje desse gamle klassikarane rett og slett har blitt for gamle? Eg meiner at dei heilt klart ikkje har blitt for gamle. Tema som dei skreiv om er framleis høgt aktuelle den dag i dag. Kanskje har synsvinkelen eller graden av problem utvikla seg, men dei eksisterer framleis. Ibsen skreiv om kjønnsroller, Skram om arv og miljø og Hamsun om den forbodne kjærleik. Dette er tema som du kan kjenne igjen i dagens samfunn. Så kanskje er det ikkje verka som er blitt for gamle, men måten det blir formidla på? Side 3 av 7
NOR0214 - ELEVTEKST E Henrik Ibsen Henrik Ibsen (1828-1906) blir rekna som ein av dei fire store innan norsk litteraturhistorie, og har skrive fleire verk med sterke innhald og tema. Det spesielle er at tema som han skreiv om er like aktuelle i dag, over hundre år seinare. Eit eksempel på dette er verket hans frå 1879, «Et Dukkehjem». «Et Dukkehjem» handlar om ekteparet Nora og Torvald Helmer, der Nora har forfalska eit lånebrev. Alt dette har ho gjort berre for mannen sitt beste, men problemet er at ho har haldt det skjult. Då det kjem fram i lyset, blir ikkje Torvald glad. Han kjeftar på henne, og skjønar ikkje at ho berre har gjort det for hans skuld. Etter at Torvald har reagert slik, skjønar Nora at ho ikkje har blitt behandla rettferdig. Ho pakkar dermed sakene sine og forlèt Torvald. Tema i dette stykket er kjønnsroller og likestilling, to tema som framleis er på moten den dag i dag. Kvinner hadde på den tida Ibsen skreiv, nesten ikkje nokon rettigheiter. Dei var styrt etter mannen, og kunne ikkje klare seg sjølv. Det var absolutt ikkje likestilling, og kvinnene var undertrykte. Heldigvis har dette betra seg med åra som har gått. I 1913 fekk kvinner stemmerett ved stortingsval, på lik linje med menn. Men det gjekk ytterligare ni år før Karen Platou blei den første kvinnelege representanten på Stortinget, og den første kvinnelege statsministeren kom ikkje før 1981, ved Gro Harlem Brundtland. Eit anna viktig årstall innan likestilling, er 1978. For 9.juni 1978 blei likestillingslova underteikna, og den skal sikre at menn og kvinner blir behandla likt. Same kva for eit kjønn ein har skal ein ha same rettigheitar nå det gjeld arbeid, val av utdanning og utvikling. Det vil blant anna bety at alle skal ha lik lønn, ved same arbeid av same verdi. Men framleis er det område som er meir kjønnsdominerande. For å ta eit eksempel så gjeld det innanfor yrke. Kvinner dominerer framleis i omsorgsyrker, medan menn har fleirtal når det gjeld leiaryrke. Kvifor er det slik? Ein av grunnane til at omsorgsyrker er kvinne dominert, er at det henger igjen frå fortida. For før var det slik at kvinnene skulle syte for hus og heim, medan mennene skulle styre på ute. Heldigvis er ikkje kvinnene like dominerande som før, og ein finn stadig fleire menn som legar og hjelpepleiarar. Dette er nok berre positivt for kanskje synast gutar eller menn at det er lettare å snakke med ein mann. Ein anna positiv ting er at menn kanskje har andre idear, tankar og måtar å gjere ting på. Side 4 av 7
NOR0214 - ELEVTEKST E Så til det dominerande mannsyrke, leiarrolla. For statistikk frå Statistisk sentralbyrå viser at i 2015 var 203 000 sysselsette i leiarrolla, og av desse var det 130 000 som var menn. Kvifor det er slik finst det ikkje noko klart svar på. Men også her kan det stamme frå fortida. For før var det alltid menn i leiarstillingar. Andre grunnar kan vere at kvinner ikkje har lyst eller tørr, eller fordi det er mykje jobb med ei leiarstilling. Sjølv om der framleis er kjønns dominerte område, er det viktigaste at likestillingslova kom og at likestillinga har blitt betre. Amalie Skram Amalie Skram(1846-1905) er ein kjent forfattar frå naturalismen. Det typiske for naturalismen var at menneska var styrt av arv og miljø. Var du først fødd i ein fattig familie, så kom du til å bli det resten av livet. Dette med arv ser vi igjen i dagens samfunn, blant anna i for hald til statistikk som viser oversikt over kven som droppar ut og kven som fullfører vidaregåande. Der viser statistikk nemleg det at jo høgare utdanning foreldra til elevane har, jo fleire fullfører. 87% av elevane med foreldre som har lang høgare utdanning fullfører vidaregåande opplæring, medan berre 46% av elevane med foreldre som bere har grunnskuleutdanning fullfører. Sjølvsagt finst der elevar med høgt utdanna foreldre som droppar ut, og elevar med lågt utdanna foreldre som fullfører med glans, men poenget er at det oftast går i arv. Det som skil dagens samfunn og det som blei skrive om i naturalismen, er i den grad du kan bestemme utfallet sjølv. Under naturalismen hadde ikkje menneska moglegheit til å endre situasjonen sin. Det meiner eg at ein i stor grad kan gjere noko med i dag. Om ein ikkje kan endre situasjonen åleine, kan ein få hjelp av andre. Knut Hamsun «Victoria» skrive av Knut Hamsun (1859-1952), handlar om forboden og håplaus kjærleik. Den håplause kjærleiken er mellom møllarsonen Johannes og Victoria frå Herregarden. Dei kan ikkje få kvarandre, fordi Johannes er fattig og Victoria er rik. I boka følgjer vi dei heilt til Victoria døyr. Før ho døydde skreiv ho eit brev til Johannes, der fortel ho kor høgt ho elska han og kvifor det ikkje kunne bli dei to. Håplaus kjærleik er det nok mange som kjenner seg igjen i. Eit eksempel på dette kan vere den håplause kjærleiken til ein kjendis. Innerst inne veit ein at ein ikkje kan få personen, men lar ikkje håpet gli forbi. Ein av kjendisane som har vore populær blant jentene er Justin Bieber. Sjølv om jentene veit at dei ikkje kan få han, er dei villige til å gjere alt for at det skal Side 5 av 7